Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en 2 år gammel hund (4 kg) som ofte halter når vi er ute på tur. Vi har vært hos veterinær og tatt røntgenbilder av knærne, uten å finne noe. Veterinæren sa at patella-lukasjon var lite sannsynlig, og om det er det, så er det i en så tidlig fase at det ikke er så mye man får gjort med det.

Det virker ikke som om han har vondt, og det er svært sjeldent at han halter inne. Han er riktignok ikke så veldig glad i å gå på tur, og trives best i hagen eller i sofakroken. 

Kan det være at han halter fordi han mistrives, og at det ikke nødvendigvis er noe patologisk? 

Skrevet (endret)
Just now, bobleplast_ said:

 

Kan det være at han halter fordi han mistrives, og at det ikke nødvendigvis er noe patologisk? 

Det synes jeg høres veldig usannsynlig ut. Kanskje med mindre du gjentatte ganger har latt hunden få viljen sin ved halting, men de første gangene måtte jo hunden uansett ha haltet for en grunn isåfall.

Det er samme fot/føtter hunden halter på? Ville fått det ordentlig undersøkt, også selve poten, og prøvd å se om det var et mønster, halter hunden mer når det er skikkelig kaldt, når dere har gått på hardt underlag, mer etter løping etc. 

Endret av Stjerneskinn
Skrevet

Det er vanskelig å si ut fra et innlegg på nett. Men jeg tenker at jeg ville sett litt på turvanene deres. Har han alltid haltet? Er det lenge siden det startet? Har dere hatt noe endring i rutine?

"Hvordan" går dere tur? Det vil si, når på dagen, sele eller halsbånd, påkledning, hva slags bånd, hvor langt, hva slags omgivelser?

Jeg ville sett på dette og kanskje prøvd å variere eller endre noe på det. Bruk sele, så hunden ikke får ubehag i nakke/rygg pga. trekking i halsbånd. Ikke bruk fleksi, men et langt nok bånd til at hunden får rørt på seg, gjerne en kort langline (5m line fungerer utmerket for min på 10 kg).

Pass på at hunden er varm nok om vinteren, og det er gjerne viktig at dekken/genser dekker bakparten så den ikke blir kald og stiv.

Om hunden ikke er glad i å gå tur, prøv å "krydre" turen litt med godbitsøk og triks underveis.

Det er ikke sikkert noe av dette hjelper, men det skader definitivt ikke.

Skrevet
Akkurat nå, Stjerneskinn skrev:

Det synes jeg hører veldig usannsynlig ut. Kanskje med mindre du gjentatte ganger har latt hunden få viljen sin ved halting, men de første gangene måtte jo hunden uansett ha haltet for en grunn isåfall.

Det er samme fot/føtter hunden halter på? Ville fått det ordentlig undersøkt, også selve poten, og prøvd å se om det var et mønster, halter hunden mer når det er skikkelig kaldt, når dere har gått på hardt underlag, mer etter løping etc. 

Det syns for såvidt jeg også.. 

Han er en omplasseringshund, så hvorvidt han ble løftet opp hver gang han løftet litt på beinet vet jeg ikke. Han blir hvertfall aldri løftet opp på tur med meg, så det er ingen grunn til at han skal forbinde halting med å bli løftet opp (når han er med meg, riktignok). 

Det er samme fot, og han halter (dvs. trekker til seg foten og går på tre labber) mer når det er kaldt. Han halter ikke mer etter løping såvidt jeg har sett.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Det er vanskelig å si ut fra et innlegg på nett. Men jeg tenker at jeg ville sett litt på turvanene deres. Har han alltid haltet? Er det lenge siden det startet? Har dere hatt noe endring i rutine?

"Hvordan" går dere tur? Det vil si, når på dagen, sele eller halsbånd, påkledning, hva slags bånd, hvor langt, hva slags omgivelser?

Jeg ville sett på dette og kanskje prøvd å variere eller endre noe på det. Bruk sele, så hunden ikke får ubehag i nakke/rygg pga. trekking i halsbånd. Ikke bruk fleksi, men et langt nok bånd til at hunden får rørt på seg, gjerne en kort langline (5m line fungerer utmerket for min på 10 kg).

Pass på at hunden er varm nok om vinteren, og det er gjerne viktig at dekken/genser dekker bakparten så den ikke blir kald og stiv.

Om hunden ikke er glad i å gå tur, prøv å "krydre" turen litt med godbitsøk og triks underveis.

Det er ikke sikkert noe av dette hjelper, men det skader definitivt ikke.

Han har haltet mer eller mindre fra han var rundt 1.5 år. Det var ca et halvt år etter at han ble omplassert til meg. 

Vi går en lengre tur midt på dagen, rundt 15-16. Han har alltid sele og genser/dekken (om været tilsier det), og vi bruker et kort kobbel eller langline. 

Jeg har alltid med godbiter på tur, men han er lite mottakelig for noe annet enn å lystre navnet sitt når vi er ute da han er veldig nervøs. Han er som sagt en omplasseringshund som hadde blitt dårlig sosialisert, så det er kanskje er utfordringen ligger? At han er utrygg når vi går på tur? 

Skrevet

Det virker ikke veldig sannsynlig,  men jeg ville uansett for hundens del jobbet med selvtilliten dens. Start med lette søk og triks innendørs i et rom der han føler seg trygg, og ta det gradvis ut på skjermede steder ute. Jobb med å bygge opp tillit mellom deg og han.

Går dere mye i terreng? Som med mennesker er det veldig sunt for hunder og en god måte å bygge litt muskulatur på. Og apropos muskler så kan det jo være noe muskulært, ta en tur til en hundefysio? Om du bor i Oslo-området eller nordover kan jeg anbefale Lanis hundefysio, som kommer hjem til deg. Hun behandler begge mine regelmessig (pga. alder).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...