Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en 2 år gammel hund (4 kg) som ofte halter når vi er ute på tur. Vi har vært hos veterinær og tatt røntgenbilder av knærne, uten å finne noe. Veterinæren sa at patella-lukasjon var lite sannsynlig, og om det er det, så er det i en så tidlig fase at det ikke er så mye man får gjort med det.

Det virker ikke som om han har vondt, og det er svært sjeldent at han halter inne. Han er riktignok ikke så veldig glad i å gå på tur, og trives best i hagen eller i sofakroken. 

Kan det være at han halter fordi han mistrives, og at det ikke nødvendigvis er noe patologisk? 

Skrevet (endret)
Just now, bobleplast_ said:

 

Kan det være at han halter fordi han mistrives, og at det ikke nødvendigvis er noe patologisk? 

Det synes jeg høres veldig usannsynlig ut. Kanskje med mindre du gjentatte ganger har latt hunden få viljen sin ved halting, men de første gangene måtte jo hunden uansett ha haltet for en grunn isåfall.

Det er samme fot/føtter hunden halter på? Ville fått det ordentlig undersøkt, også selve poten, og prøvd å se om det var et mønster, halter hunden mer når det er skikkelig kaldt, når dere har gått på hardt underlag, mer etter løping etc. 

Endret av Stjerneskinn
Skrevet

Det er vanskelig å si ut fra et innlegg på nett. Men jeg tenker at jeg ville sett litt på turvanene deres. Har han alltid haltet? Er det lenge siden det startet? Har dere hatt noe endring i rutine?

"Hvordan" går dere tur? Det vil si, når på dagen, sele eller halsbånd, påkledning, hva slags bånd, hvor langt, hva slags omgivelser?

Jeg ville sett på dette og kanskje prøvd å variere eller endre noe på det. Bruk sele, så hunden ikke får ubehag i nakke/rygg pga. trekking i halsbånd. Ikke bruk fleksi, men et langt nok bånd til at hunden får rørt på seg, gjerne en kort langline (5m line fungerer utmerket for min på 10 kg).

Pass på at hunden er varm nok om vinteren, og det er gjerne viktig at dekken/genser dekker bakparten så den ikke blir kald og stiv.

Om hunden ikke er glad i å gå tur, prøv å "krydre" turen litt med godbitsøk og triks underveis.

Det er ikke sikkert noe av dette hjelper, men det skader definitivt ikke.

Skrevet
Akkurat nå, Stjerneskinn skrev:

Det synes jeg hører veldig usannsynlig ut. Kanskje med mindre du gjentatte ganger har latt hunden få viljen sin ved halting, men de første gangene måtte jo hunden uansett ha haltet for en grunn isåfall.

Det er samme fot/føtter hunden halter på? Ville fått det ordentlig undersøkt, også selve poten, og prøvd å se om det var et mønster, halter hunden mer når det er skikkelig kaldt, når dere har gått på hardt underlag, mer etter løping etc. 

Det syns for såvidt jeg også.. 

Han er en omplasseringshund, så hvorvidt han ble løftet opp hver gang han løftet litt på beinet vet jeg ikke. Han blir hvertfall aldri løftet opp på tur med meg, så det er ingen grunn til at han skal forbinde halting med å bli løftet opp (når han er med meg, riktignok). 

Det er samme fot, og han halter (dvs. trekker til seg foten og går på tre labber) mer når det er kaldt. Han halter ikke mer etter løping såvidt jeg har sett.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Det er vanskelig å si ut fra et innlegg på nett. Men jeg tenker at jeg ville sett litt på turvanene deres. Har han alltid haltet? Er det lenge siden det startet? Har dere hatt noe endring i rutine?

"Hvordan" går dere tur? Det vil si, når på dagen, sele eller halsbånd, påkledning, hva slags bånd, hvor langt, hva slags omgivelser?

Jeg ville sett på dette og kanskje prøvd å variere eller endre noe på det. Bruk sele, så hunden ikke får ubehag i nakke/rygg pga. trekking i halsbånd. Ikke bruk fleksi, men et langt nok bånd til at hunden får rørt på seg, gjerne en kort langline (5m line fungerer utmerket for min på 10 kg).

Pass på at hunden er varm nok om vinteren, og det er gjerne viktig at dekken/genser dekker bakparten så den ikke blir kald og stiv.

Om hunden ikke er glad i å gå tur, prøv å "krydre" turen litt med godbitsøk og triks underveis.

Det er ikke sikkert noe av dette hjelper, men det skader definitivt ikke.

Han har haltet mer eller mindre fra han var rundt 1.5 år. Det var ca et halvt år etter at han ble omplassert til meg. 

Vi går en lengre tur midt på dagen, rundt 15-16. Han har alltid sele og genser/dekken (om været tilsier det), og vi bruker et kort kobbel eller langline. 

Jeg har alltid med godbiter på tur, men han er lite mottakelig for noe annet enn å lystre navnet sitt når vi er ute da han er veldig nervøs. Han er som sagt en omplasseringshund som hadde blitt dårlig sosialisert, så det er kanskje er utfordringen ligger? At han er utrygg når vi går på tur? 

Skrevet

Det virker ikke veldig sannsynlig,  men jeg ville uansett for hundens del jobbet med selvtilliten dens. Start med lette søk og triks innendørs i et rom der han føler seg trygg, og ta det gradvis ut på skjermede steder ute. Jobb med å bygge opp tillit mellom deg og han.

Går dere mye i terreng? Som med mennesker er det veldig sunt for hunder og en god måte å bygge litt muskulatur på. Og apropos muskler så kan det jo være noe muskulært, ta en tur til en hundefysio? Om du bor i Oslo-området eller nordover kan jeg anbefale Lanis hundefysio, som kommer hjem til deg. Hun behandler begge mine regelmessig (pga. alder).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...