Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset valp


Goldengull
 Share

Recommended Posts

Hei,

jeg har en golden-valp på straks ni uker, og jeg tror han er skikkelig stresset. Han napper seg i bena og slikker seg voldsomt, jager hale, og sliter med å falle til ro - kan virre i evigheter. Prøvd både kong, bein å gnage på og øvelser i form av sitt etc. Det virker som alt dette jager ham mer opp. Ignorerer jeg ham blir han destruktiv, og har siden i går begynt å slenge seg under sofaen og ligge der og bjeffe. 

Han har hatt noen skikkelige raptuser på kvelden hvor han biter til og blir ordentlig ufin, og hvis jeg da snur meg bort biter han likevel bak på knærne etc. 

Ute er han veldig kavete og spiser småstein og jeg må være på ham hele tida. Tror det stresser ham enda mer. 

Er livredd for å ødelegge denne lille tassen ved å gjøre noe feil. Han er for ung for valpekurs ennå, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke for ung til et valpekurs som er tilrettelagt for valper, så sjekk ut det.

Hvordan er dagligsituasjonen hans? Er det mye aktivitet, stor familie, mye folk inn og ut i huset? Har du trent noe på ro, i stedet for å prøve å aktivisere ham mer? Holde ham i kort bånd og sitte ved siden av sengen hans en liten stund for eksempel, kanskje kose eller massere litt.

Særlig etter tur og aktivitet ville jeg tatt ham med bort til senga og trent på at han skal ligge rolig der, så får han etterhvert en fin rutine på å slappe av etter/mellom aktiviteter.

Når han ligger under sofaen og bjeffer, hvor lenge greier du å ignorere ham? Jeg ville prøvd å bare gå ut av rommet.

Når han bare raptuser og nekter å roe seg kan du prøve en timeout bak en grind, slik at han ikke kommer til deg.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer virkelig @simira angående dette med grind og valpekurs! Når jeg fikk min valp og han fikk totalt raptus så puttet jeg han i grinden. Har et kompostgjerde foran kjøkkenet. I starten måtte jeg sitte å høre på bjeffing, piping og syting en stund. Det var tydelig at han ikke var redd, men protesterte. Etterhvert ble det mindre syting fordi jeg slapp han kun ut når han var rolig. Hvis jeg slapp han ut og han fortsatte med raptus, var det rett i grinden igjen. 

Noe som også hjalp meg var å holde han fast via «ryggsekken». Når han la seg ned så slapp jeg opp - fortsatt han med villmannraptus holdt jeg fast igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, simira skrev:

Han er ikke for ung til et valpekurs som er tilrettelagt for valper, så sjekk ut det.

Hvordan er dagligsituasjonen hans? Er det mye aktivitet, stor familie, mye folk inn og ut i huset? Har du trent noe på ro, i stedet for å prøve å aktivisere ham mer? Holde ham i kort bånd og sitte ved siden av sengen hans en liten stund for eksempel, kanskje kose eller massere litt.

Særlig etter tur og aktivitet ville jeg tatt ham med bort til senga og trent på at han skal ligge rolig der, så får han etterhvert en fin rutine på å slappe av etter/mellom aktiviteter.

Når han ligger under sofaen og bjeffer, hvor lenge greier du å ignorere ham? Jeg ville prøvd å bare gå ut av rommet.

Når han bare raptuser og nekter å roe seg kan du prøve en timeout bak en grind, slik at han ikke kommer til deg.

 

 

Akkurat nå, Miloficent skrev:

Signerer virkelig @simira angående dette med grind og valpekurs! Når jeg fikk min valp og han fikk totalt raptus så puttet jeg han i grinden. Har et kompostgjerde foran kjøkkenet. I starten måtte jeg sitte å høre på bjeffing, piping og syting en stund. Det var tydelig at han ikke var redd, men protesterte. Etterhvert ble det mindre syting fordi jeg slapp han kun ut når han var rolig. Hvis jeg slapp han ut og han fortsatte med raptus, var det rett i grinden igjen. 

Noe som også hjalp meg var å holde han fast via «ryggsekken». Når han la seg ned så slapp jeg opp - fortsatt han med villmannraptus holdt jeg fast igjen.

Jeg prøvde å sette ham bak grind i går kveld, da hadde han gangen og kjøkkenet, men ikke tilgang til stue. Jeg satt i sofaen og han kunne se meg. Da ble han helt vill. Var også da han begynte å gjemme seg under sofaen og knurre og bjeffe. Redd jeg gjorde vondt verre, derfor stoppet jeg, som kanskje var dumt. 

 

Hjemme er det kun han og jeg på dagtid, og ettermiddag kommer datteren min hjem fra skolen. Da kan han ofte(re) legge seg til i et annet rom og ignorere lyder og sove dypt, men når det bare er meg hjemme så våkner han så fort jeg rører på meg eller forlater rommet. Sånn sett får han ikke den gode roen med mindre jeg også legger meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Men stakkar, 9 uker - ikke steng ham ute , han må vel akkurat ha flyttet hjemmefra ? 

Stenger ham ikke ute, men gjør meg utilgjengelig for å bli bitt selv om jeg ignorerer ham. Han tar skikkelig tak og gir seg ikke. Må virkelig jobbe for å løsne grepet hans. Vil jo helst ikke lukke ham av, selv om han kan se meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe fatt i det når han ikke vil ha leke og/eller jager seg opp hvis han får tyggebein eller lignende. Jeg er åpen for råd her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker å holde valpen rolig fast på fanget til den slapper av fremfor å bruke grind, spesielt når de er så unge.

Ellers vil jeg si at det er ikke alltid så lett for en nybegynner å se forskjell på en stresset/redd/usikker/protesterende valp. Men valpekurs kan løse mye av det her og der kan du også få råd av noen som ser valpen. Jo før jo bedre synes jeg ?

Lykke til, det går nok helt fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Milius skrev:

Jeg foretrekker å holde valpen rolig fast på fanget til den slapper av fremfor å bruke grind, spesielt når de er så unge.

Ellers vil jeg si at det er ikke alltid så lett for en nybegynner å se forskjell på en stresset/redd/usikker/protesterende valp. Men valpekurs kan løse mye av det her og der kan du også få råd av noen som ser valpen. Jo før jo bedre synes jeg ?

Lykke til, det går nok helt fint!

Holder jeg han på fanget blir han bare enda villere av at jeg holder ham fast, altså begynner å bite mer, uansett hvor mye jeg prøver. Har satt meg opp på privattimer er i huset så jeg kan lære en til en, og håper det kan komme i gang fort. Vil ikke ødelegge stakkaren med stress!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst tenker jeg at hunden er 9 uker gammel. 9 uker! Dernest tenker jeg at dere dro den vekk fra mor og det eneste livet den har kjent til for en ukes tid siden.

Fortsett å gi hunden trygge, forutsigbare rammer, så går det seg nok til. Forsøk å stresse ned selv, is i magen, og om det er det å få en hundetrener på besøk for å gi dere tips som skal til for at dere skal bli tryggere på det dere gjør så er det helt supert.

Min falt ikke til ro før det hadde gått flere uker. Spiste nesten ikke. Bjeffing og annen overdreven oppmerksomhetssøkende adferd tok jeg knekken på ved å gå bestemt på badet, lukke døren og bli der et minutt før jeg gikk tilbake og fortsatte med mitt. Gjenta ved behov. Bur, grind eller andre forsøk på å begrense frihet var fullstendig fånyttes. Hun ble fullstendig rabiat og jeg var redd hun skulle skade seg selv.

Kong er kjempefint, men dekker ikke nødvendigvis et tyggebehov, og bein er vanskelig å virkelig få til å maltraktere. Noe de elsker. Min likte å maltraktere dorullkjerner, det bør vel være relativt trygt. 

Men at valper biter, herjer, jager hale og får raptuser er helt normalt. Så man må finne en balansegang. Alt skal ikke slås ned på.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i følelsen av å være livredd for å ødelegge valpen! Det gjør dere ikke så lenge dere har et normalt hundehold - i en relativt vid forstand av begrepet. Og alt fungerer ikke på alle. Jeg opplevde at å gi mer slipp enten det var bevegelsesrestriksjoner, min angst for alt som kunne gå galt eller noe av det jeg hadde sett for meg og planlagt i forkant, gav en roligere hund. Alt fra å få hunden til å tisse ute (om det tar 3 eller 7 måneder er ikke såååå nøye), gå pent i bånd, raptuser ... Det går seg til og alt til sin tid. Nå skal hunden bare bli trygg hos dere. 

Endret av tillien
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/9/2020 at 12:23 PM, Nybegynner2020 skrev:

Stenger ham ikke ute, men gjør meg utilgjengelig for å bli bitt selv om jeg ignorerer ham. Han tar skikkelig tak og gir seg ikke. Må virkelig jobbe for å løsne grepet hans. Vil jo helst ikke lukke ham av, selv om han kan se meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe fatt i det når han ikke vil ha leke og/eller jager seg opp hvis han får tyggebein eller lignende. Jeg er åpen for råd her!

Men det er jo bare en liten tass som akkurat har herjet rundt slik med sine søsken, sikkert i timesvis og ikke vet noe annet.. Er du sikker på at det er stress og ikke bare valp? Akkurat nå er den vel så liten at den bare skal herje, leke og sove når det passer den selv og gradvis venne seg til et liv med mennesker. Det er bare noen få mnd siden valpen her var 11 uker og jeg husker det var som å ha en kattunge :D Ikke ignorer ham men prøve å leke med ham kanskje? Det han jo hende at det tar litt tid før han skjønner sånt som kong og leker . Det går seg nok til

Endret av yurij
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fått masse gode tips her angående det meste, angående utendørs hvor han spiser småstein og du føler du må være på valpen hele tiden; heeeelt normalt. Den er 9 uker gammel, og er i en fase hvor alt er nytt og spennende. Det er som en liten baby som skal smake på absolutt alt. 

Så anbefaler jeg og valpekurs på det aller sterkeste. Det er mye enklere for noen å hjelpe dere når de får se valpen i selve situasjonen, og vise øvelser i praksis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at det er viktig med nok søvn. Valper skal ha rundt 20 timersøvn i døgnet. Lite søvn gjør det vanskeligere å falle til ro og gjør at de blir enda "villere". Som nevnt, hold han i fanget til han roer seg. Er han rolig i 2 sekunder, slipp han litt ned før du tar han opp igjen. Da vil han se at det lønner seg å være rolig. Går det ikke, så har jeg begynt å gå og "busse" på valpen. Kveldsraptus kommer av for lite søvn og mye inntrykk.

I begynnelsen er det viktigste å få han trygg. Hunder er og samsovere. Sover han med deg? Vi sov i stua med valpen den første tiden for å få han trygg, og for å passe på at han fikk nok søvn. Når han først sover, så må du bare være klar for å bli sittende.

Husk at valper skal ikke gå tur, bare være ute og oppleve verden ? 

Endret av Miffen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mine valper så prøver jeg å være flink til å veksle mellom aktivitet og ro igjennom hele dagen. Aktivitet må til for å få utløp for energi, men uten ro kan dem bli overstimulert og umulige ? Så søvn og ro, og å lære seg å slappe av, er viktig.   Aktivitet for en ni uker gammel valp trenger ikke være mer enn å surre rundt ti-femten minutter løs i skogen, kanskje leke litt, så inn og slappe av. Men noe aktivitet må dem ha.
 

Min siste valp måtte jeg «tvangskose» med for å få roa ned flere ganger. Hvis du vet at valpen har vært ute og i aktivitet så ville jeg prøvd å roe han ned ved å sitte på gulvet og kose feks. Blir han veldig bitete, så gi han noe alternativt og bite i. 

Endret av jma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Vår valp hadde mye av det samme på denne alderen. Bet en god del også, vi pleide å ha den på rygg i fanget og bare kose når den var rolig, ja vår bet også mer til tider, men til slutt fant hun ut at det å roe seg hjalp. Nå som hun er 14 uker er hun helt annerledes, nesten ikke biting på hender og bein lengre. Det hjalp ikke å ignorere henne, men å avlede med leke funket til en viss grad. Men synes det å ha hun på rygg i fanget og stryke henne på brystet funket best for oss :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...