Gå til innhold
Hundesonen.no

Rolig familiehund/turkamerat mellomstor/stor


AnneMAA
 Share

Recommended Posts

Hei

Vi er en familie med tre barn som har tenkt lenge på å få oss hund. Barna er 11, 9 og 3. Bor i et boligområde i utkanten av en by, med kort vei til sti og fjell. Vi er en aktiv familie som liker å gå og løpe i fjell og skog, men ser at hverdagene ofte kan bli hektiske, slik at vi ikke kan ha en hund som krever timesvis mosjon hver dag. Den må kunne tåle om noen dager blir litt mindre tur enn vanlig.

Vil ikke bruke hunden til noe «spesielt», vi går ikke på jakt og vil ikke drive med utstilling. Vi vil selvfølgelig aktivisere hunden i tillegg til å gå tur, men er turkamerat/ familiehund vi ser etter. 

Vi jobber begge to, så hunden vil måtte være hjemme alene, ikke hver dag, men flere dager i uken, opp til 6-7 timer.

Min mann vil helst ha litt størrelse på hunden, jeg synes det holder med en mellomstor hund. Argumentet til min mann er at den må kunne være med på skiturer om vinteren, men det kan vel mellomstore hunder og. Min mann har vokst opp med hunder, jeg har ikke hatt hund.

Den rasen vi har snakket mest om i det siste er golden retriever. Er det noen som har minuser med denne rasen i forhold til våre kriterier? Jeg kunne egentlig tenkt meg en noe mindre hund, men ellers synes jeg den høres bra ut for oss. Ønsker en litt «rolig» rase.

Har snakket litt om settere og, men de synes jeg virker litt «vimsete», og bør kanskje ikke ha en sånn hund når vi ikke skal bruke den til jakt?

Engelsk springer spaniel er en annen hund jeg har sett litt på, men her står det at de ikke kan være mye alene. Hvordan passer det med å være alene på dagtid?

Et annet kriterie jeg har er at den helst ikke må bjeffe for mye. Så på finsk lapphund, men de er generelt litt lyd i?

Er det andre hunderaser som kan passe for oss? Evt plusser og minuser med de jeg har nevnt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo som familie- og turhund golden har blitt populær, så i utgangspunktet bør det passe bra. Det er imidlertid i utgangspunktet aktive hunder som fortjener å få brukt seg. Både kropp og hode. De elsker å finne og hente ting - apportere - og det synes jeg bør være en del av aktiviseringen, og gjerne litt mer «avansert» (dog overhodet ikke vanskelig, spesielt når det bare er for gøy) enn å bare stå å hamre ut en ball om og om igjen til hunden er så giret at den dirrer.

Golden er i utgangspunktet veldig tilpassningsdyktige hunder. Det gir en viss fleksibilitet og de tåler rolige dager. Men pass nå bare på at det ikke blir en hvilepute - dette er i utgangspunktet jakthunder som elsker å bruke seg. Det betyr ikke flere timer med tur/aktivisering hver dag, men at man bør belage seg på rundt en times tur/aktivisering som hovedtur daglig er vel et greit utgangspunkt. En og annen dag blir det kanskje litt mindre, andre mer. Og om dere ønsker det så tåler de veldig mye mer også, selvsagt. Dette gjelder forsåvidt for de fleste hunder, i min bok.

Og dette er hunder man vanskelig kan plassere i en krok og ta fram ved «behov». De er ekstremt nysgjerrige og mange blir skikkelige rævdiltere :D De elsker å være med «sine» uansett hva som foregår. Det gjør også at de ofte egner seg til å gå løs når det høver seg. Det er normalt sett enkle hunder å ha med å gjøre. Sosiale og normalt sett glade i både folk og andre hunder. Noen vil si vel glade i andre folk. Det er myke hunder som trenger en vennlig oppdragelse - det betyr ikke at det ikke kan være klare grenser altså.

Sjekk med oppdretter/andre eiere av hund fra samme oppdretter rundt dette med separasjonsangst og det å være alene hjemme før dere velger oppdretter, men i utgangspunktet bør det gå fint. Det er jo slik de fleste hunder lever, og tror ikke golden er spesielt utsatt.

Når det gjelder snø så har pelsen til golden en tendens til at snø fester seg og lager snø/iskuler under buk og på faner om føret er «rett». Dette gjelder nok veldig mange raser, og tror ikke springer er noe bedre der. Men man kan både stusse pelsen litt eller kle på hunden noe. De er også kjent for å være noen røytemonstre i perioder. Heldigvis er det snakk om veldig sympatiske hår - setter seg ikke fast. Og om man venter en dag for mye med å støvsuge så ruller de seg høflig opp i små baller som bare kan plukkes opp :D Nesten... Av andre ting verdt å nevne så kan golden være, som retrievere ellers, veldig aktive som valp og unghund. Ville vært oppmerksom på hofter og hudproblematikk i valg av oppdretter. Det er også noe kjent øyeproblematikk som oppdretter bør ha testet for.

Springer spaniel har nok en del til felles med golden, det er hunder som ble avlet fram i samme område og til lignende bruk og det er vel også litt spaniel i golden. Kan nok også passe bra. Finsk lapphund kjenner jeg ikke godt, men det er jo en helt annen type hund så dere bør kanskje treffe eksemplarer av rasene først for å finne ut om det er noe der som gjør at dere foretrekker det ene eller andre. Ikke alle som «bryr» seg så mye om slike forskjeller, hund er hund liksom, mens for andre så er det bare én rase som gjelder. Personlig mener jeg dere bare skal glemme setter. Foruten at de bør få brukt seg som jakthunder, så kommer det en del ulemper med det jaktinstinktet som vanskelig kan forsvares i en familiehund når man ikke også høster fruktene av det instinktet.

Uansett hvilken rase dere faller ned på så er det aller viktigste å finne rett oppdretter. Gjør hjemmeleksa deres skikkelig der, og dere kan spare dere for mange bekymringer senere. Ha is i magen og ikke kjøp noe dere ellers ikke ville kjøpt bare fordi dere blir utålmodige eller helst skulle hatt valpen i hus før sommerferien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar!

Ja, tenker også at rundt en time hovedtur for dagen bør vi klare, og skjønner at de krever aktivisering av både kropp og hode. Men ønsker at hunden er noenlunde rolig innendørs og ikke går på veggene om det plutselig en dag må bli litt kortere tur enn vanlig.

Har skjønt at det er viktig å finne rett oppdretter. Synes det er vanskelig å vite hva vi skal se etter, men så har vi bare så vidt begynt å lete litt, så vi finner vel ut av det. Vi har ingen hast, kan gjerne bruke hele året på å finne riktig hund:-)

Toller er en hund jeg har sett på og liker veldig godt av utseende og størrelse, men når jeg har lest om den har jeg tenkt at den kanskje ikke passer så godt som familiehund? I hvertfall ikke første hunden? Mener jeg har lest at den kan være litt krevende, og at den ihvertfall trenger mer trening og aktivisering enn for eksempel golden?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, AnneMAA said:

Ja, tenker og at rundt en time hovedtur for dagen bør vi klare, og skjønner at de krever aktivisering av både kropp og hode. Men ønsker at hunden er noenlunde rolig innendørs og ikke går på veggene om det plutselig en dag må bli litt kortere tur enn vanlig.

Golden er generelt kjent for å ha en god av-knapp inne, og de tåler normalt sett både en og tre rolige dager. Og mer. Så ikke tenk på unntakene, tenk på hva dere normalt sett kan tilby. Og det høres ut som dere har nok å tilby der.

Just now, AnneMAA said:

Har skjønt at det er viktig å finne rett oppdretter. Synes det er vanskelig å vite hva vi skal se etter, men så har vi bare så vidt begynt å lete litt, så vi finner vel ut av det. Vi har ingen hast, kan gjerne bruke hele året på å finne riktig hund:-)

Ja, det er ikke bare, bare å orientere seg i den jungelen.

Først og fremst mener jeg det er greit at det formelle er på plass. At opphavet er registrert i NKK, at valpene registreres der, at oppdretter er godkjent av Retrieverklubben og evt at valpene er på Retrieverklubbens valpeliste (eller tilsvarende for andre raser). Om de står på valpelista er de to foregående punktene oppfylt. Merk at det er ikke alltid oppdretter gidder å annonsere i valpelista, og ofte så er jo kullene planlagt lenge før de havner der så å kontakte oppdrettere før kull er annonsert er lurt.

Dernest bør man ta en titt på hva slags hunder oppdretter avler. Er det en gjennomtenkt kombinasjon? Både når de kommer til egenskaper og helse. Kan selvsagt være vanskelig å bedømme for folk flest, men man kan uansett få en følelse av om det hele virker gjennomtenkt. Hvilken type hunder avler de, og passer det overens med deres bruk? Noen fokuserer på utstilling (og vil kanskje krever at dere stiller ut noen ganger), andre på bruksegenskaper, noen tar sikte på å avle først og fremst gode familiehunder osv... Det ene utelukker ikke det andre, dog.

Så bør man se på andre deler av oppdrettet. Har oppdretter ryddige prosedyrer for depositum og salg? Skrives det salgskontrakt (det bør det), og er evt tillegg til kontrakten rimelige for dere? Hvordan vil evt tilbakelevering bli håndtert? Virker oppdretter genuint interessert i å hjelpe dere hele hundens levetid? Hvordan fordeles valpene? Her er det mange praksiser. Fra første mann til mølla kommer øverst og får velge valp først til at alle interessenter er på liste helt til valpene er født, så bestemmer oppdretter seg for hvem som skal få og bestemmer hvilken valp som skal gå hvor. Og sikkert alt i mellom. Personlig mener jeg at det er et kvalitetstegn at oppdretter vil være med å fordele valpene - det er oppdretter som kjenner valpene og best mulig kan fordele dem mellom kjøperene. Og så bør jo kjemien stemme mellom dere og oppdretter.

Røde flagg er for meg (bortsett fra manglende stamtavle/registrering) er om oppdretter produserer veldig mange kull hvert år, om oppdretter ikke kan eller vil svare på grunnleggende spørsmål om helse eller kombinasjonen eller om oppdretter ikke virker spesielt gira på at dere skal få møte opphavet.

Mulig det høres voldsomt ut alt dette (og det er sikkert mye mer som kan sies), men det er ikke så ille. Det aller viktigste er at det formelle er på plass - da er det alt gjort en utsiling av useriøse oppdrettere. Med litt sunn fornuft, kritisk sans og grei kjemi med oppdretter i tillegg så kommer dere langt.

27 minutes ago, AnneMAA said:

Toller er en hund jeg har sett på og liker veldig godt av utseende og størrelse, men når jeg har lest om den har jeg tenkt at den kanskje ikke passer så godt som familiehund? I hvertfall ikke første hunden? Mener jeg har lest at den kan være litt krevende, og at den ihvertfall trenger mer trening og aktivisering enn for eksempel golden?

Jeg må alltid være litt forsiktig når jeg uttaler meg om toller, for jeg er nok farget av de jeg har truffet. Og der har det vært en del rart. Så om det er det som farger magefølelsen min vet jeg ikke, men jeg får en følelse av at kanskje en typisk toller er litt mer «hektisk» enn det dere ser etter. Men her kan sikkert andre med en nærere forhold til rasen komme med noe mer vettugt. Dere kan jo uansett forsøke å treffe en, så kanskje dere faller pladask!

Steder å treffe hunder og evt få informasjon eller anbefalinger om oppdrettere kan være raseklubber, utstillinger, hundeklubber eller ymse konkurranser. Det er også facebookgrupper (for golden er det minst 3 store). Og så går det jo an å spørre her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to tollere og har tidligere hatt en omplasserings golden. 

Som Tilien sier så er jeg enig at det er mye rart hos rasen. Jeg vet om mange som fungerer supert som familiehunder, men har inntrykk av at tolleren har mer stress i seg enn golden.

Min eldste er veldig tilpasningsdyktig, egentlig den perfekte familiehund som bare vil være med på alt som skjer, men hun kan fort tippe over fra glede til stress. Rett og slett fordi hun blir alt for lykkelig av alt som skjer. Unghunden min er en hormonell tenåring om dagen, så han har jeg ikke så mye godt å si om ? Han trenger mye mental stimuli og rotrening om dagen, men er dritkul å trene. Jeg skaffet meg toller fordi jeg ville ha en hund med litt trøkk i til trening og konkurranse. Jeg sliter litt med å anbefale tolleren til folk som familiehunder, rett og slett fordi de kan være en håndfull å håndtere ? 

Goldenen jeg hadde var verdens lykkeligste hund, til tross for litt bagasje. Det tippet aldri over for hun uansett hvor glad hun var. Nå hadde jo ikke jeg henne fra hun var valp og vet ikke hvor mye arbeid forrige eier la i hun, men hun hadde en veldig god av-knapp og tok det med ro uansett. Hun var alltid superlykkelig for å gå på tur, men var fornøyd med rolige dager også. Det er forsåvidt tollerne mine også, men jeg har vært veldig bevist på å trene de på at det ikke alltid må skje så mye ?

Jeg har tenkt mye på hvordan hund jeg skulle hatt om jeg ikke vil være så aktiv med hundetrening lengre. Jeg er veldig glad i retrieverne, og hadde nok selv kanskje gått for golden, flat eller labrador. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vel signere de over her. Ellers så kan de fleste springer spanielene jeg kjenner være alene hjemme en vanlig arbeidsdag, så jeg ville ikke bekymret meg veldig for det. Det er et godt alternativ til de andre nevnte. Jeg tenker at toller kanskje heller er litt "mye" hund, ville ihvertfall valgt springer fremfor det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden høres ut som et fint alternativ for dere, så lenge dere mener utstillingsvarianten og ikke jaktgolden :)

Toller hadde jeg aldri giddet å ha om jeg ikke skulle bruke ham til mye ? Vi har toller og eurasier, og det er ingen tvil om hvem av dem som er mest jobb! Vår toller er veldig stabil, vennlig mot andre hunder og er helt fantastisk, men han trenger å få en jobb, eller så finner han seg en ;) Som passer meg veldig bra, siden jeg ville ha en aktiv hund til forskjellige hundesporter. Ville aldri i verden hatt ham som kun turhund, da hadde det klikka for meg. 

Eurasieren vår er mye mer rolig familiehund, men ikke kjøp det :P I den rasen er det en god del dårlig mentalitet. Vi har fått en som er stabil for rasen, og han er redd for mye rart. Trist :( Kommer ikke til å kjøpe eurasier igjen. Men der får du lite lyd stort sett og ikke det største aktivitetsbehovet. Men det kan også være joggeturer blir vanskelig, vår vil i alle fall mye heller gå i veldig bedagelig tempo og snuse! Finsk lapphund kan nok bli i overkant mye lyd for dere, men ellers har jeg inntrykk av at de er mer stabile i hodet enn eurasiere, og kanskje litt mer futt også? Bortsett fra det med bjeffing syns jeg finsk lapphund virker som et fint alternativ. 

Men hva med puddel, kunne det vært noe? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk oss golden i ca samme familiesituasjon som dere, jeg var vel 12. Gikk grunnleggende hundekurs men ellers var den "bare" familiehund, med alt det innebar. Var med på sommeravslutninger på fotballen, hytteturer, og alle hverdagsturene. For oss var det en perfekt familiehund, og en lett hund å trene så også vi barna synes det var gøy med kurs osv. Venninna mi fikk seg engelsk springer i samme situasjon og den er også en super familiehund! Kan anbefale begge rasene 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎1‎/‎9‎/‎2020 at 12:30 AM, tillien skrev:

Golden er generelt kjent for å ha en god av-knapp inne, og de tåler normalt sett både en og tre rolige dager. Og mer. Så ikke tenk på unntakene, tenk på hva dere normalt sett kan tilby. Og det høres ut som dere har nok å tilby der.

Ja, det er ikke bare, bare å orientere seg i den jungelen.

Først og fremst mener jeg det er greit at det formelle er på plass. At opphavet er registrert i NKK, at valpene registreres der, at oppdretter er godkjent av Retrieverklubben og evt at valpene er på Retrieverklubbens valpeliste (eller tilsvarende for andre raser). Om de står på valpelista er de to foregående punktene oppfylt. Merk at det er ikke alltid oppdretter gidder å annonsere i valpelista, og ofte så er jo kullene planlagt lenge før de havner der så å kontakte oppdrettere før kull er annonsert er lurt.

Dernest bør man ta en titt på hva slags hunder oppdretter avler. Er det en gjennomtenkt kombinasjon? Både når de kommer til egenskaper og helse. Kan selvsagt være vanskelig å bedømme for folk flest, men man kan uansett få en følelse av om det hele virker gjennomtenkt. Hvilken type hunder avler de, og passer det overens med deres bruk? Noen fokuserer på utstilling (og vil kanskje krever at dere stiller ut noen ganger), andre på bruksegenskaper, noen tar sikte på å avle først og fremst gode familiehunder osv... Det ene utelukker ikke det andre, dog.

Så bør man se på andre deler av oppdrettet. Har oppdretter ryddige prosedyrer for depositum og salg? Skrives det salgskontrakt (det bør det), og er evt tillegg til kontrakten rimelige for dere? Hvordan vil evt tilbakelevering bli håndtert? Virker oppdretter genuint interessert i å hjelpe dere hele hundens levetid? Hvordan fordeles valpene? Her er det mange praksiser. Fra første mann til mølla kommer øverst og får velge valp først til at alle interessenter er på liste helt til valpene er født, så bestemmer oppdretter seg for hvem som skal få og bestemmer hvilken valp som skal gå hvor. Og sikkert alt i mellom. Personlig mener jeg at det er et kvalitetstegn at oppdretter vil være med å fordele valpene - det er oppdretter som kjenner valpene og best mulig kan fordele dem mellom kjøperene. Og så bør jo kjemien stemme mellom dere og oppdretter.

Røde flagg er for meg (bortsett fra manglende stamtavle/registrering) er om oppdretter produserer veldig mange kull hvert år, om oppdretter ikke kan eller vil svare på grunnleggende spørsmål om helse eller kombinasjonen eller om oppdretter ikke virker spesielt gira på at dere skal få møte opphavet.

Mulig det høres voldsomt ut alt dette (og det er sikkert mye mer som kan sies), men det er ikke så ille. Det aller viktigste er at det formelle er på plass - da er det alt gjort en utsiling av useriøse oppdrettere. Med litt sunn fornuft, kritisk sans og grei kjemi med oppdretter i tillegg så kommer dere langt.

Jeg må alltid være litt forsiktig når jeg uttaler meg om toller, for jeg er nok farget av de jeg har truffet. Og der har det vært en del rart. Så om det er det som farger magefølelsen min vet jeg ikke, men jeg får en følelse av at kanskje en typisk toller er litt mer «hektisk» enn det dere ser etter. Men her kan sikkert andre med en nærere forhold til rasen komme med noe mer vettugt. Dere kan jo uansett forsøke å treffe en, så kanskje dere faller pladask!

Steder å treffe hunder og evt få informasjon eller anbefalinger om oppdrettere kan være raseklubber, utstillinger, hundeklubber eller ymse konkurranser. Det er også facebookgrupper (for golden er det minst 3 store). Og så går det jo an å spørre her.

Takk igjen for konkrete tips til valg av oppdretter! Nå vet jeg litt mer om hva jeg bør passe på:-) Kanskje vi skal ta oss noen turer til forskjellige hundeklubber ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎1‎/‎9‎/‎2020 at 2:36 AM, litchi skrev:

Jeg har to tollere og har tidligere hatt en omplasserings golden. 

Som Tilien sier så er jeg enig at det er mye rart hos rasen. Jeg vet om mange som fungerer supert som familiehunder, men har inntrykk av at tolleren har mer stress i seg enn golden.

Min eldste er veldig tilpasningsdyktig, egentlig den perfekte familiehund som bare vil være med på alt som skjer, men hun kan fort tippe over fra glede til stress. Rett og slett fordi hun blir alt for lykkelig av alt som skjer. Unghunden min er en hormonell tenåring om dagen, så han har jeg ikke så mye godt å si om ? Han trenger mye mental stimuli og rotrening om dagen, men er dritkul å trene. Jeg skaffet meg toller fordi jeg ville ha en hund med litt trøkk i til trening og konkurranse. Jeg sliter litt med å anbefale tolleren til folk som familiehunder, rett og slett fordi de kan være en håndfull å håndtere ? 

Goldenen jeg hadde var verdens lykkeligste hund, til tross for litt bagasje. Det tippet aldri over for hun uansett hvor glad hun var. Nå hadde jo ikke jeg henne fra hun var valp og vet ikke hvor mye arbeid forrige eier la i hun, men hun hadde en veldig god av-knapp og tok det med ro uansett. Hun var alltid superlykkelig for å gå på tur, men var fornøyd med rolige dager også. Det er forsåvidt tollerne mine også, men jeg har vært veldig bevist på å trene de på at det ikke alltid må skje så mye ?

Jeg har tenkt mye på hvordan hund jeg skulle hatt om jeg ikke vil være så aktiv med hundetrening lengre. Jeg er veldig glad i retrieverne, og hadde nok selv kanskje gått for golden, flat eller labrador. 

Ja, det er det jeg har lest andre steder og, at de kan være fine familiehunder, men at det kan være mer stress eller "mye rart" hos rasen. Så tror egentlig golden passer bedre til oss. Var mest størrelsen jeg likte hos tolleren:-) Hvordan er labrador i forhold til golden? Flat er vel mer aktiv og energisk enn golden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎1‎/‎9‎/‎2020 at 4:27 PM, Thea skrev:

Golden høres ut som et fint alternativ for dere, så lenge dere mener utstillingsvarianten og ikke jaktgolden :)

Toller hadde jeg aldri giddet å ha om jeg ikke skulle bruke ham til mye ? Vi har toller og eurasier, og det er ingen tvil om hvem av dem som er mest jobb! Vår toller er veldig stabil, vennlig mot andre hunder og er helt fantastisk, men han trenger å få en jobb, eller så finner han seg en ;) Som passer meg veldig bra, siden jeg ville ha en aktiv hund til forskjellige hundesporter. Ville aldri i verden hatt ham som kun turhund, da hadde det klikka for meg. 

Eurasieren vår er mye mer rolig familiehund, men ikke kjøp det :P I den rasen er det en god del dårlig mentalitet. Vi har fått en som er stabil for rasen, og han er redd for mye rart. Trist :( Kommer ikke til å kjøpe eurasier igjen. Men der får du lite lyd stort sett og ikke det største aktivitetsbehovet. Men det kan også være joggeturer blir vanskelig, vår vil i alle fall mye heller gå i veldig bedagelig tempo og snuse! Finsk lapphund kan nok bli i overkant mye lyd for dere, men ellers har jeg inntrykk av at de er mer stabile i hodet enn eurasiere, og kanskje litt mer futt også? Bortsett fra det med bjeffing syns jeg finsk lapphund virker som et fint alternativ. 

Men hva med puddel, kunne det vært noe? 

Ja, tenkte utstillingvarianten og ikke jakt, selv om jeg synes jaktgolden er mye finere:-)

Eurasier har jeg også sett på, synes de var veldig fine! Men leste også at de kunne være mye rart med den rasen og, så slo den fra meg.

Puddel har jeg ikke vurdert en gang. Hvordan er de som familiehund? Trodde det var endel pelsstell med de, men er kanskje overkommelig? Blir vel mindre, eller ikke noe? røyting, og det er en fordel:-)

Endret av AnneMAA
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til med søken etter ny familehund.

Jeg håper virkelig at dere går for vanlig golden, og ikke jaktvarianten. I mine øyne er det dypt urettferdig mot en slik "rase".

Puddel er en rase jeg vurderer selv, men det er veldig mye ymse dere ute. Jeg har møtt mye jeg ikke liker hverkan av arbeidsmoral eller treningsvillighet. Og det er mye pels..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...