Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker mer fart i lydighetstreninga, men..


jma
 Share

Recommended Posts

Jeg ønsker å få litt mer fart på øvelsene i lydighetstreninga, men så fort jeg prøver å gjøre ting for å få mer fart og intensitet, så kommer det også mer lyd (Og litt mer stress, det henger vel fort sammen ?). Jeg regner med at lyden kanskje vil bli bedre med alderen ( hun er nå 10 måneder og har ikke hatt løpetid). Men jeg tar allikevel ikke sjansen på å bruke en treningsmetode som gir mer lyd, og risikere at det blir en vane eller at jeg forsterker lyden. 

Så noen tips til noe jeg kan gjøre med dette? Skulle feks gjerne hatt mer fart i «sitt» og «ligg». 
 

Jeg har også brukt mye godbiter da mye bruk av leke gir høyere intensitet, men også litt mer slurv i øvelsene. Og i sitten feks låser hun seg fort i en halvveis sitt om hun er høy i drift. Derfor bruker jeg kun leke innimellom og jeg må alltid ha leka gjømt (ellers blir det enda verre). Noen tips til hvordan jeg kan bruke mer leke som belønning uten at hun «mister hodet»? Da vil hun jo sikkert også få mer fart? ? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, jma skrev:

Noen tips til hvordan jeg kan bruke mer leke som belønning uten at hun «mister hodet»? Da vil hun jo sikkert også få mer fart? ?

 

 

 

Nå har jeg ikke lyd på min, men har en som mister hodet ved lek (spesielt hvis det involerer kast av tennisball). Jeg kan holde den skjult, men hvis jeg leker en gang med den vet han at jeg har den. Sååå jeg har trent litt omvendt lokking/doggie zen/avstandsbelønning (yes all of the above?) på ball. Kaster den ut, gjør øvelsen(e) så får han værsågod. Det har ført til at han ikke slurver så mye og heller ikke er helt oppi skyene. Kanskje det kan funke? Med mindre hun fyrer seg enda mer opp ved at leken ligger tilgjengelig. Det gjorde forøvrig min også, men etter litt øvelse så tok han hintet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så veldig mye peiling, men vet at mange som har høy intens rase trener MYE på at de skal tåle at leken er synlig. De SKAL jobbe selv om de ser den, selv om de kan låse seg så bruker de den tiden det tar på å få de til å slippe leken med tankene.
Hørt mange si at de ikke kan belønne med ditt og belønne med datt fordi hunden blir så gira- men tenker at det er feil- da må man bare omprogrammere hunden til å skjønne at først gjør du A- så får du leken, Så må du gjøre A+B= leke. OSV

Man gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å ikke trene på det fra dag en liksom :D
Og jeg vil tro det tar TID og finne ut hvordan man løser det på best måte. 

 

Endret av AussieAllTheWay
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer til å følge med denne tråden, for lyd er noe vi også får masse trekk for i LP. (Men fart har han nok av)

Min hund er en bjeffe-rase. Han er intens og rask. Så han greier liksom ikke holde munn for alt er bare SÅ fantastisk spennende ? Spessielt i øvelser hvor han skal løpe, f.eks innkalling og fremmadsending. 
Jeg syns det er vanskelig å bryte øvelsen fordi han lager lyd, for han gjør gjerne øvelsene knallbra. 
Jeg tenker at jeg sikkert bør være roligere når han belønnes; «her er en pølsebit» mer enn «tjo-og-hei her kastes baller i hytt og pine». Men samtidig vil jeg at han skal like treningene våre, jeg elsker de brå momentene hans, hans iver. 

Det har kanskje blitt mindre lyd med alderen, og jeg legger merke til at det er mye mer lyd i rally hvor det skjer noe nytt hele tiden. I LP-konkurranser blir det mindre lyd etterhvert ut i konkurransen. Vi får gjerne 10 på avstand (=siste øvelse) for da har han gitt opp å lage lyd ?

Håper noen har gode tips. Men jeg vet at jeg ikke kan trene vekk instinktene hans. Tross alt har forfedrene hans brukt stemmen sin aktiv både i gjetning og vokting 

Endret av Rufs
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Miloficent skrev:

Nå har jeg ikke lyd på min, men har en som mister hodet ved lek (spesielt hvis det involerer kast av tennisball). Jeg kan holde den skjult, men hvis jeg leker en gang med den vet han at jeg har den. Sååå jeg har trent litt omvendt lokking/doggie zen/avstandsbelønning (yes all of the above?) på ball. Kaster den ut, gjør øvelsen(e) så får han værsågod. Det har ført til at han ikke slurver så mye og heller ikke er helt oppi skyene. Kanskje det kan funke? Med mindre hun fyrer seg enda mer opp ved at leken ligger tilgjengelig. Det gjorde forøvrig min også, men etter litt øvelse så tok han hintet. 

Vi har gjort det bitte litt på helt enkle øvelser, kanskje jeg skal prøve å gjøre litt mer av det. :) Hun fyrer seg mer opp, men så lenge jeg har holdt meg til helt basic enkle ting, så har det forsåvidt gått greit. Takk for tips! 

16 timer siden, AussieAllTheWay skrev:

Har ikke så veldig mye peiling, men vet at mange som har høy intens rase trener MYE på at de skal tåle at leken er synlig. De SKAL jobbe selv om de ser den, selv om de kan låse seg så bruker de den tiden det tar på å få de til å slippe leken med tankene.
Hørt mange si at de ikke kan belønne med ditt og belønne med datt fordi hunden blir så gira- men tenker at det er feil- da må man bare omprogrammere hunden til å skjønne at først gjør du A- så får du leken, Så må du gjøre A+B= leke. OSV

Man gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å ikke trene på det fra dag en liksom :D
Og jeg vil tro det tar TID og finne ut hvordan man løser det på best måte. 

 

Problemet er å få trent på dette uten at det blir negativt. Uten å få mer stress, frustrasjon og lyd. Vi driver jo nå med innlæring av momenter, og hun er "bare" 10 måneder, så jeg ønsker at treninga skal være så positiv som mulig. Derfor prøver jeg alltid å gjøre det lett for henne, og å gjøre ting på en måte som gjør at hun lykkes og ikke blir for frustrert. Jeg ønsker å ha så lite frustrasjon som mulig. Hun jobber selv om jeg har synlig leke, men noen av øvelsene blir veldig slurvete og feil, pga høyere driv og dermed høyere frustrasjon/stress (snakker ikke skyhøyt stress her i det hele tatt asså, men såpass at det merkbart forandrer hunden). Og ja, hun låser seg litt i feks halvveis sitt, og det som er problemet da er at jeg må korrigere/ dobbelt kommandere/bryte øvelsen,  noe som kanskje fører til enda mer frustrasjon hos hunden, og mer lyd, fordi den ikke får det den ønsker (leka). Så spørsmålet er om det bare er noe man må igjennom og takle på best mulig måte, eller om det finnes no hemmelig triks. :D 

Har opplevd det et par ganger på fellestreninger, at hun er litt for høy, gjør en feil, og belønninga uteblir, og det da blir enda mer frustrasjon og feil. Også har vi en ond sirkel vi må bryte på et vis. Så det er ikke alltid så lett å omprogrammere hunden som du sier, til å skjønne at A og B fører til leke, uten at det fort kan blir mye krøll og negativitet i treninga. Jeg vil heller ha en hund som har det gøy, har ro i øvelsene og godt fokus, og som kanskje er bitte litt treig i noen momenter, enn å ha en hund som er veldig rask, men er høyere i stress og har mer lyd. Men jeg vil jo helst ha godt fokus, lite stress og lyd, OG fart som jeg sier, om det er mulig. :) Det er målet. 

Det er absolutt ikke sånn at vi bare trener med godbiter asså, vi bruker mye leke og, men jeg har den nesten alltid i lomma i øvelser som fvf. Men da hun var valp og vi drev med enklere ting brukte jeg veldig mye synlig leke, og lek. Og vi har også  hatt noe enkel lydighet i de siste øktene med figurantarbied, og det har faktisk gått overraskende bra. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ett tips som jeg glemte å si angående lyd:

Avogtil har min hund også kommet med litt lyd i FriVedFot (/lineføring). Heldigvis ikke et stort problem, men jeg må fjerne lyd der jeg kan gjøre det. Dette har virket veldig bra på min hund:

Akkurat i det han lager lyd, bryter jeg øvelsen og helt rolig ber han legge seg. Er helt rolig, ingen hard kommandering, jeg ønsker ikke straffe han. Bare «legg deg», og så går jeg litt fra han, venter noen sekunder, og så «da prøver vi igjen»

Det har virket utrolig bra. Men jeg må gjenta det av og til.

Endret av Rufs
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omvendt lokking. ? At det er litt vanskelig og frustrerende gjør ikke noe, det gjelder jo igrunn alt nytt, det som er viktig er at du ikke skrur opp mer enn du må og at du rolig guider henne gjennom. Da forsvinner lyden igjen og den kommer ikke til å være der så lenge at det blir noen uvane. Det er jo som du sier bare frustrasjonen/"utryggheten" i øvelsen, når hun skjønner hva hun skal og poletten faller ned så forsvinner lyden. ? Så kan du øke vanskelighetsgraden litt og evt balansere det opp igjen om du må før dere går enda et steg videre. 

At hun låser seg og får dårlige sitter kan bli bedre når hun blir rene og mindre stresset, men en del hunder låser seg i byttedrift og får aldri bra sitt om det er leke inne i bildet, iallefall synlig. Der må du nok bare velge din kamp, dropp sitt når du trener sånn, sett tydelige kriterier og tving de igjennom eller se om du finner en måte som funker selv om det er leke fremme.

Akkurat sitt til slike hunder kan handle om mer enn påvenning/innlæring/trening, da det rett og slett er en medfødt svakhet de har. Ubalanse mellom drift, veksling og handteringsevne. Men alt det andre er i prinsippet så enkelt. Biter hun etter leken så bare vær helt passiv å evt bare si et feilsignal uten noe som helst korrigering bak det, som regel tar de seg i det selv når hjernen tar igjen impulsen. Bare la henne jobbe igjennom det til hun får det til og så tar det ikke mange ganger før det sitter. Start enkelt og øk gradvis. Man kan jo til og med gjøre det samme med godis først så alt er kjent. Vanskeligere blir det selvsagt med leke fremme, men det tilpasser de seg raskt. Bruk bånd eller hva som helst som gjør det lett for deg å kontrollere situasjonen så mye som mulig uten noe mer enn å bare hindre henne i a gjøre andre ting. Trenger ikke korrigere, trenger ikke si så mye, la henne gjøre feil, bare overse det og fortsett til hun tilbyr det du vil ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Malamuten skrev:

Omvendt lokking. ? At det er litt vanskelig og frustrerende gjør ikke noe, det gjelder jo igrunn alt nytt, det som er viktig er at du ikke skrur opp mer enn du må og at du rolig guider henne gjennom. Da forsvinner lyden igjen og den kommer ikke til å være der så lenge at det blir noen uvane. Det er jo som du sier bare frustrasjonen/"utryggheten" i øvelsen, når hun skjønner hva hun skal og poletten faller ned så forsvinner lyden. ? Så kan du øke vanskelighetsgraden litt og evt balansere det opp igjen om du må før dere går enda et steg videre. 

At hun låser seg og får dårlige sitter kan bli bedre når hun blir rene og mindre stresset, men en del hunder låser seg i byttedrift og får aldri bra sitt om det er leke inne i bildet, iallefall synlig. Der må du nok bare velge din kamp, dropp sitt når du trener sånn, sett tydelige kriterier og tving de igjennom eller se om du finner en måte som funker selv om det er leke fremme.

Akkurat sitt til slike hunder kan handle om mer enn påvenning/innlæring/trening, da det rett og slett er en medfødt svakhet de har. Ubalanse mellom drift, veksling og handteringsevne. Men alt det andre er i prinsippet så enkelt. Biter hun etter leken så bare vær helt passiv å evt bare si et feilsignal uten noe som helst korrigering bak det, som regel tar de seg i det selv når hjernen tar igjen impulsen. Bare la henne jobbe igjennom det til hun får det til og så tar det ikke mange ganger før det sitter. Start enkelt og øk gradvis. Man kan jo til og med gjøre det samme med godis først så alt er kjent. Vanskeligere blir det selvsagt med leke fremme, men det tilpasser de seg raskt. Bruk bånd eller hva som helst som gjør det lett for deg å kontrollere situasjonen så mye som mulig uten noe mer enn å bare hindre henne i a gjøre andre ting. Trenger ikke korrigere, trenger ikke si så mye, la henne gjøre feil, bare overse dt og fortsett til hun tilbyr det du vil ?

Jeg har vel egentlig trent litt omvendt lokking med henne tidligere med godbiter og litt med leke, da hun var mindre. Så hun kjenner til konseptet. Det høres logisk ut at pipingen og frustrasjonen forsvinner når hun skjønner hva som er forventet, så lenge jeg er rolig, så jeg skal definitivt prøve det! Som du sier kan jeg jo justere vanskelighetsgraden en del og med bruk av den metoden. Jeg får prøve det og gjøre det så enkelt som mulig i begynnelsen. ? 
 

Jeg har jobba en del med sitten hennes og prøver å aldri belønne før hun har rumpa helt i bakken (selv om jeg sikkert gjør feil noen ganger), og det har hjulpet mye. Hun er fremdeles litt treg til å sette seg helt ned,  men det er absolutt verst når leka er synlig. Det er sikkert en ting jeg alltid må være obs på. ?  

Men når hun gjør feil, ville du starta hele øvelsen på nytt, eller latt henne korrigere seg selv med dobbeltkommando? 
 

Tusen takk for svar! ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, jma said:

Men når hun gjør feil, ville du starta hele øvelsen på nytt, eller latt henne korrigere seg selv med dobbeltkommando? 

 

Det kommer kanskje litt an på, men i det store og hele så bruker jeg å overse /rette på /vente ut alt ettersom hva som er feil(altså lar de få en sjanse til å gjøre rett å få belønning istedet for å avbryte å starte på nytt), der og da, også prøver jeg heller å sørge for at det blir helt rett de neste gangene. Så ved treg sitt ville jeg ventet, belønning kommer ikke før rompa er nedpå. Fart kan man jobbe opp etter hvert. Om hunden min tjuvstarter på innkalling, men fart er bra osv så belønner jeg også kommanderer jeg heller bare en ekstra bli neste gang eller noe. Blir det helt kaos,. Feks på fr3mmadsending eller noe så kaller jeg inn å starter om 

Endret av Malamuten
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...