Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden hyler i glede når jeg kommer hjem


Lovi
 Share

Recommended Posts

Første posten min her på forumet.? Jeg har en dvergpinscher på snart 2 år. Hun har siden hun var liten valp slitt med angst, inkludert mild seperasjonsangst, men dette har vi jobbet mye med og hun har over lang tid nå taklet veldig fint å være alene hjemme. 

Men nå de siste ukene har hun begynt å hyle i glede hver gang jeg kommer hjem fra jobb/skole, i tillegg til å bjeffe på meg for å få kos og oppmerksomhet fra meg, men det er altså gledeshylingen jeg trenger mest hjelp med.

Det begynte litt forsiktig, bare et kort gledeshyl eller to, men har bare blitt mer og mer høylytt og langvarig for hver dag som går, uavhengig av hvor lenge jeg har vært borte. Det kan være 8 minutter eller 8 timer, og hun blir like glad og hysterisk hver gang jeg kommer hjem uansett.

Hun er den første hunden jeg har hatt selv, så er ganske fersk hundeeier, så det jeg lurer på er om noen av dere har noen tips for hvordan å roe henne fort ned når hun blir så glad. Jeg prøver å ikke gjøre noe stort nummer ut av at jeg kommer hjem, sier bare «Hei», snakker rolig med henne mens jeg tar på båndet, og så rett ut på luftetur uten masse mas. Dette fungerte til å begynne med, men nå holder hun på med å hoppe og logre og hyle selv etter at vi har gått ut, noe som har ført til noen blikk fra naboene, så begynner å bli litt flaut ? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ignorert henne 100% helt til hun var rolig. Ville ikke sagt hei, ingenting. Hopper hun opp på deg ville jeg are snudd ryggen til Og når hun er rolig, så kan du ta på båndet og gå ut :) Begynner hun igjen, så ignorer igjen. Kan hende at lufteturen øker forventingen/gleden/stresset, og gjør det litt verre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, jma skrev:

Jeg hadde ignorert henne 100% helt til hun var rolig. Ville ikke sagt hei, ingenting. Hopper hun opp på deg ville jeg are snudd ryggen til Og når hun er rolig, så kan du ta på båndet og gå ut :) Begynner hun igjen, så ignorer igjen. Kan hende at lufteturen øker forventingen/gleden/stresset, og gjør det litt verre. 

Takk for svar! Det skal jeg prøve ut! ??

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

På 12/12/2019 at 5:30 PM, jma skrev:

Jeg hadde ignorert henne 100% helt til hun var rolig. Ville ikke sagt hei, ingenting. Hopper hun opp på deg ville jeg are snudd ryggen til Og når hun er rolig, så kan du ta på båndet og gå ut :) Begynner hun igjen, så ignorer igjen. Kan hende at lufteturen øker forventingen/gleden/stresset, og gjør det litt verre. 

Bare husk at det kan bli litt værre før hun skjønner at det å la det være er tingen. Så hold ut om adferden øker den første tiden. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12/20/2019 at 8:22 AM, Lovi skrev:

Går bedre og bedre? Hun bruker fortsatt lang tid på å roe seg, men hun hyler hvertfall ikke ute på tur mer! Så ingen flere dømmende blikk fra naboene ??

Så bra! ? Dette er sikkert noe du må jobbe konsekvent med lenge. Får satse på at det går raskere etter hvert ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tidligere hund var også en som bjeffet mye av glede når vi kom hjem, vi løste det med å tilby han en bamse han var veldig glad i med det samme, så bar han denne i munnen som altså hindret han i å bjeffe, samt vi tok han alltid rett ut for å få tankene over på noe annet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
På 12/22/2019 at 7:35 PM, Stjerneskinn skrev:

Min tidligere hund var også en som bjeffet mye av glede når vi kom hjem, vi løste det med å tilby han en bamse han var veldig glad i med det samme, så bar han denne i munnen som altså hindret han i å bjeffe, samt vi tok han alltid rett ut for å få tankene over på noe annet.

Det hørtes lurt ut! Har en tyggebamse fra Kong hun er veldig glad i og som jeg har klart å stoppe henne fra å tygge i stykker (enn så lenge, hun har sterk kjeve til å veie 5 kg ?), jeg skal prøve å gi henne den neste gang jeg kommer hjem ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
×
×
  • Opprett ny...