Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For en uke siden var hunden min under sedasjon da hun skulle behandle en øreinfeksjon hos veterinær. Sedasjonen varte lenger enn normalt, grunnet tilstanden i ørene. Dette førte mest sannsynlig til senket immunforsvar, og at hun plukket opp et virus eller en bakterie som har ført til magesjau. Første tegn var natt til lørdag, da kastet hun opp kl 6 og måtte deretter ut og hadde diaré ute. Ikke bare bløt mage altså, men helt tyntflytende. Dette vedvarte utover lørdagen. Jeg fôret henne på kokt ris og noen gulrotpellets som jeg fikk med i valpepakka da hun var liten. Disse vannet jeg ut og de ble til en slags gulrotgrøt. Dette gjorde at magen stabiliserte seg raskt. Vi var litt lite gjennomtenkte og tenkte søndagen at nå var hun frisk, fordi hun hadde bedre konsistens på avføringen. Derfor gikk vi rett tilbake til vanlig fôr søndagen. 

Mandag ettermiddag ble hun dårlig igjen. Hun var ekstremt luftig i magen, og når vi gikk ut hadde hun plutselig løs mage igjen. Ikke helt diaré, men på grensa. Vi skulle da på kontroll hos veterinær den kvelden, og informerte om situasjonen. Vi fikk da med oss en kilo av Eukanuba intestials spesialfôr for dårlig mage og en tube med Promax (lignende Zoolac) for å opprettholde de sunne tarmbakteriene.

Mandag kveld - natt til tirsdag var helt grusom. På kveldsturen kl 10 var diareen tilbake, og etter vi hadde lagt oss måtte hun ut annenhver time, henholdsvis kl 12, 2, 4 og 6 for å gå på do. Helt tyntflytende og ikke noe godt for henne. Hun kastet også opp to ganger denne natten. Diareen vedvarte tirsdagen, og i natt måtte vekte hun oss to ganger og måtte ut. Ca kl 2 og kl 4. Hun har fremdeles diaré nå, men har ikke kastet opp på en stund. Vi har siden mandag kveld bare fôret med spesialfôret, og vi har brukt opp tuben med Promax. Vi har i tillegg brukt opp gulrotpelletsene. Disse var det eneste jeg følte hjalp en del, da det bandt opp mer av avføringen hennes slik det fikk en bedre konsistens. Hun klarte også å holde seg lenger når hun hadde dette. Nå er det tomt og jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre. Jeg har aldri sett slike i butikk før, og vet ikke om det er mulig å få tak i. Vil kokt gulrot ha samme effekt? Fôret og promaxen ser ikke ut til å hjelpe sånn veldig ennå.

Disse to siste dagene har jeg vært hjemme fra jobb med henne, rett og slitt fordi jeg er utslitt selv av å ha sovet så lite de siste nettene, men jeg tror jeg er nødt å dra på jobb i morgen. Hva gjør jeg da når hun har magesjau? Legge ut en avis til henne så hun kan gå på do? 

Andre som har gode tips til hva man gjør med slike ting? Må man bare la det gå over av seg selv? Skal for øvrig på ny kontroll hos veterinær på mandag, så om det ikke er bedre før den tid må vi vel kanskje få noe mer medisiner.

Skrevet

Overkokt ris og biola er vel typiske råd. Jeg har heldigvis ikke noe erfaring med det. Zoolac får du kjøpt på apotek uten resept.

Jeg tror at godt kokt gulrot også kan funke fint.

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Canikur (tyggetabletter) har jeg veldig god erfaring med. Stopper løs mage omtrent umiddelbart på min. Gir en tablett morgen og kveld 4-5 dager, i tillegg til Zoolac.

Kjøper du Canikur hos veterinær? Har allerede fått en tube med Promax som tilsvarer Zoolac. Kan de ha flere tuber på rad om det ikke går over?

Skrevet
Just now, Sunnivamb said:

Kjøper du Canikur hos veterinær? Har allerede fått en tube med Promax som tilsvarer Zoolac. Kan de ha flere tuber på rad om det ikke går over?

Mener Canikur fås kjøpt både hos veterinær, på apotek og i dyrebutikk. Jeg handler det på nett (mye billigere) og har alltid noen pakker liggende i skapet for sikkerhets skyld. Zoolac og lignende kan fint gis i lengre perioder hvis det er behov for det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...