Gå til innhold
Hundesonen.no

Innbilt svangerskap med melk.. Avl og sterilisering.


Skrullings
 Share

Recommended Posts

Hei!

Tispa vår på 19 måneder hadde sin andre løpetid for et par måneder siden. Nå har hun fått innbilt svangerskap, men jeg synes hele greia er litt rar. 

Jeg har ikke hatt tispe før, men jeg har gjort mye research og funnet ut at hundene kan forandre seg veldig under innbilt svangerskap. Hun prøver å grave ned maten sin litt, men har ikke forandret seg noe ellers. Under løpetid blir hun litt slapp og giddeløs, men trodde de skulle forandre seg mye mer hvis de får innbilt svangerskap? Jeg merket at pattene ble store, og vi dro til veterinær. Der oppdaget de at hun har masse melk og anbefalte galastop. Hun har gått på det 6 dager, men melken har ikke forsvunnet. ( jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klemme for å se, de har minsket litt, men ikke til normalt.) Vi fikk anbefalt å fortsette 6 dager til og evt komme ned hvis det ikke blir borte. 

Er det ikke rart at hun har innbilt svangerskap i form av melk, men ingen adferdsendring? Jeg er veldig obs på humøret hennes, men hun er helt seg selv. Hun har vel hatt melk i 2 uker nå. Er det riktig å sette henne på galastop selv om hun ikke har andre symptomer? Vi vil jo ikke at det skal komme etter hvert heller.. Veterinæren begynte å snakke om å kanskje sterilisere henne hvis hun får innbilt hver gang, og at det kan utvikle seg mer etter hver løpetid. Kjente jeg ble litt satt ut av det :( Er det noen som har erfaring med dette? Vi vil helst ikke sterilisere da jeg kanskje har lyst til å bruke henne i avl senere hvis hun er fri på øyelysning og patella (utrolig godt gemytt og gode utstillingsresultater). Burde man unngå å avle på henne hvis hun sliter med innbilt? Har forhørt meg med andre i rasemiljøet, og det virker som det er ganske vanlig at tispene har det, mor har også hatt det en del. Men da er det mest snakk om forandring i adferd og ikke nødvendigvis melk..

Ble litt bekymret, jeg vil jo så gjerne at hun skal ha det bra og ikke slite med innbilt svangerskap etter hver løpetid :( Vil jo ikke avle på henne hvis dette er noe som er veldig arvelig heller.. Heldigvis er hun glad og sprudlene, men det med melken bekymrer meg. Og jeg stusser litt på at det og litt graving ved maten er de eneste symptomene. ( jeg er kanskje overnervøs og bekymret..?)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ei tispe nå som er svært plaget med innbilt, hun skulle bli avlshåpet mitt, men dette ønsker jeg ikke å føre videre. Hun er knallfin og alt annet er rett, men dette ønsker jeg ikke som sagt og føre videre til evt andre hunder som må plages med dette.. :(

Vår setter melk, blir nervøs, sulten, og er et troll med de andre hundene i disse periodene, og kan ellers også være veldig variabel i humøret. Så både vi og vetrinær er enige i at dette er det rette for oss. ?Vi har også gjort "alt" etter boka, galastop, lite mat, mer trim, mer hodetrim, ingen leker osv osv, men det er ingen verdens ting som hjelper. Det eneste er at galastopen stopper melken. 

 

Vår tispe skal steriliseres nå før jul, da hun endrer adferd drastisk hver gang. Jeg tror også det er litt opp til hver enkelt tispe hvordan de forandrer seg, noen sulter ihjel og tar til seg både leker, Pledd og ligger bare og surver, andre slutter og spise, bruker leker som barn, men er seg selv etc.

Jeg må si jeg gleder meg, og håper at hun kan få et normalt og godt liv etter sterilisering ❤️

 

Er dere HELT sikre på at det ikke er valper der? Virker jo litt snodig at melken ikke forsvinner ? hvis du er i tvil, ville jeg absolutt snakket med en annen vetrinær om hva du tenker ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Skrullings said:

Hei!

Tispa vår på 19 måneder hadde sin andre løpetid for et par måneder siden. Nå har hun fått innbilt svangerskap, men jeg synes hele greia er litt rar. 

Jeg har ikke hatt tispe før, men jeg har gjort mye research og funnet ut at hundene kan forandre seg veldig under innbilt svangerskap. Hun prøver å grave ned maten sin litt, men har ikke forandret seg noe ellers. Under løpetid blir hun litt slapp og giddeløs, men trodde de skulle forandre seg mye mer hvis de får innbilt svangerskap? Jeg merket at pattene ble store, og vi dro til veterinær. Der oppdaget de at hun har masse melk og anbefalte galastop. Hun har gått på det 6 dager, men melken har ikke forsvunnet. ( jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klemme for å se, de har minsket litt, men ikke til normalt.) Vi fikk anbefalt å fortsette 6 dager til og evt komme ned hvis det ikke blir borte. 

Er det ikke rart at hun har innbilt svangerskap i form av melk, men ingen adferdsendring? Jeg er veldig obs på humøret hennes, men hun er helt seg selv. Hun har vel hatt melk i 2 uker nå. Er det riktig å sette henne på galastop selv om hun ikke har andre symptomer? Vi vil jo ikke at det skal komme etter hvert heller.. Veterinæren begynte å snakke om å kanskje sterilisere henne hvis hun får innbilt hver gang, og at det kan utvikle seg mer etter hver løpetid. Kjente jeg ble litt satt ut av det :( Er det noen som har erfaring med dette? Vi vil helst ikke sterilisere da jeg kanskje har lyst til å bruke henne i avl senere hvis hun er fri på øyelysning og patella (utrolig godt gemytt og gode utstillingsresultater). Burde man unngå å avle på henne hvis hun sliter med innbilt? Har forhørt meg med andre i rasemiljøet, og det virker som det er ganske vanlig at tispene har det, mor har også hatt det en del. Men da er det mest snakk om forandring i adferd og ikke nødvendigvis melk..

Ble litt bekymret, jeg vil jo så gjerne at hun skal ha det bra og ikke slite med innbilt svangerskap etter hver løpetid :( Vil jo ikke avle på henne hvis dette er noe som er veldig arvelig heller.. Heldigvis er hun glad og sprudlene, men det med melken bekymrer meg. Og jeg stusser litt på at det og litt graving ved maten er de eneste symptomene. ( jeg er kanskje overnervøs og bekymret..?)

Det sies vel at "alle" tisper får innbilt i større eller mindre grad, noen merkes det knapt på mens andre sliter veldig. En annen ting å tenke på er at det faktisk ikke er lov å kastrere/sterilisere hunder med mindre det ligger svært gode medisinske/dyrevelferdsmessige årsaker bak, og det du beskriver synes jeg ikke hører hjemme i det kategorien. At veterinæren foreslår noe sånt for ei tispe som ikke fremstår som særlig plaget av innbilt synes jeg er veldig betenkelig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om veterinæren din gjør et stort problem ut av noe som egentlig er helt naturlig og uproblematisk? Hunden vår får innbilt med melk etter hver løpetid, hun blir også roligere og graver litt i senger og slikt. Veterinæren sa at det ikke er nødvendig å gi galastop med mindre vi eller hunden opplever det som veldig plagsomt, så vi bare fjerner leker hun kan tenkes å "adoptere" og gjør ikke noe mer med det. Som Wilhelmina sier, er vel dette noe alle tisper får i større eller mindre grad, så det virker som en kraftig overreaksjon fra veterinærens side å foreslå kastrering basert på symptomene til hunden din.

Hvis det er slik at alle tisper får innbilt svangerskap, gir det jo heller ikke mening å utelukke hunden fra avl bare på grunn av dette. Med mindre det er i en slik grad at hund og eier opplever det som plagsomt, slik LinsorCollie beskriver. 

@LinsorCollie Hvilken av dine er det som er så plaget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg kan sende deg PM ? 

Her er vi såpass plaget, at det går utover livskvaliteten til tispa, hvor hun har store hormonelle svingninger. Derfor velger vi og sterilisere henne, og ikke avle på dette. Hun skulle jo egentlig brukes, men iom at dette er så plagsomt, så vil jeg ikke ha dette videre. 

 

Galastop hjelper jo, men man kan ikke gi galastop etter hver gang, det kan fremkalle kreft evt noe annet som ikke er bra (jeg husker rett og slett ikke i farta) 

 

 

Men det er jo som dere sier, forskjell fra hund til hund, jeg har snakket med flere som er lite/ikke plaget, og de som er som denne tispa, helt på bærtur hele året rundt nesten pga hormonene. ?

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt melk og ingen atferdsendring er ikke noe jeg ville tatt galastop for, og ihvertfall ikke operert for. Man kan jo være obs, selvfølgelig, og ihvertfall se an de neste løpetidene før dere eventuelt avler videre. Hvordan var moren, f.eks.? Var hennes første løpetider som din tispes har vært til nå, og så ble de gradvis verre? Jeg er enig i at tisper som sliter med innbilt svangerskap ikke bør avles på, men dette høres foreløpig ganske normalt ut. Jeg ville vel heller vurdert å se meg om etter en annen veterinær - hvis det er sånn at han/hun begynner å pushe på med unødvendige og dyre prosedyrer. At de nevner at noe kan forverre seg er helt innafor, altså, det gjør jo at man som eier følger litt ekstra med. Men hvis det er sånn at personen kaster galastop etter dere, som jo kan ha en del alvorlige langtidsbivirkninger og gjerne vil operere så snart som mulig ville jeg vært litt skeptisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Skrullings skrev:

Hei!

Tispa vår på 19 måneder hadde sin andre løpetid for et par måneder siden. Nå har hun fått innbilt svangerskap, men jeg synes hele greia er litt rar. 

Jeg har ikke hatt tispe før, men jeg har gjort mye research og funnet ut at hundene kan forandre seg veldig under innbilt svangerskap. Hun prøver å grave ned maten sin litt, men har ikke forandret seg noe ellers. Under løpetid blir hun litt slapp og giddeløs, men trodde de skulle forandre seg mye mer hvis de får innbilt svangerskap? Jeg merket at pattene ble store, og vi dro til veterinær. Der oppdaget de at hun har masse melk og anbefalte galastop. Hun har gått på det 6 dager, men melken har ikke forsvunnet. ( jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klemme for å se, de har minsket litt, men ikke til normalt.) Vi fikk anbefalt å fortsette 6 dager til og evt komme ned hvis det ikke blir borte. 

Er det ikke rart at hun har innbilt svangerskap i form av melk, men ingen adferdsendring? Jeg er veldig obs på humøret hennes, men hun er helt seg selv. Hun har vel hatt melk i 2 uker nå. Er det riktig å sette henne på galastop selv om hun ikke har andre symptomer? Vi vil jo ikke at det skal komme etter hvert heller.. Veterinæren begynte å snakke om å kanskje sterilisere henne hvis hun får innbilt hver gang, og at det kan utvikle seg mer etter hver løpetid. Kjente jeg ble litt satt ut av det :( Er det noen som har erfaring med dette? Vi vil helst ikke sterilisere da jeg kanskje har lyst til å bruke henne i avl senere hvis hun er fri på øyelysning og patella (utrolig godt gemytt og gode utstillingsresultater). Burde man unngå å avle på henne hvis hun sliter med innbilt? Har forhørt meg med andre i rasemiljøet, og det virker som det er ganske vanlig at tispene har det, mor har også hatt det en del. Men da er det mest snakk om forandring i adferd og ikke nødvendigvis melk..

Ble litt bekymret, jeg vil jo så gjerne at hun skal ha det bra og ikke slite med innbilt svangerskap etter hver løpetid :( Vil jo ikke avle på henne hvis dette er noe som er veldig arvelig heller.. Heldigvis er hun glad og sprudlene, men det med melken bekymrer meg. Og jeg stusser litt på at det og litt graving ved maten er de eneste symptomene. ( jeg er kanskje overnervøs og bekymret..?)

 

 

Jeg syns ikke det er så rart at veterinæren snakker om å kastrere henne (det er jo helt opp til eier om hun faktisk skal bli det!). Med tanke på at en så ung hund har melk i flere uker. Det er jo smertefullt, og vil tro det øker sjansen for jurbetennelse. Av de som jeg kjenner som har tisper som er plaget med innbildthet, så blir det verre med årene. Har aldri hørt snakk om at de blir bedre dess eldre de blir. De blir også verre etter valpekull. Jeg vil aldri kjøpe en tispevalp etter en tispe som har store problemer med innbilt. Det er noe styr som trolig er arvelig. Jeg valgte å kastrere min tispe pga det. Og til tross for at jeg er veldig glad for at hun ble kastrert, så er det ikke noe jeg ønsker å gjøre med alle mine hunder. Det beste er jo at de ikke har særlige plager etter løpetid.

Bruk av galastop to ganger i året i resten av sitt liv er jo heller ikke heldig. Det er jo medisin med bivirkninger. Så at en veterinær snakker om andre løsninger er i mine øyne helt riktig. Det har absolutt også mye med dyrevelferd å gjøre. Melkesprengte jur er skrekkelig vondt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/27/2019 at 3:11 AM, LinsorCollie skrev:

Er dere HELT sikre på at det ikke er valper der? Virker jo litt snodig at melken ikke forsvinner ? hvis du er i tvil, ville jeg absolutt snakket med en annen vetrinær om hva du tenker ? 

Så leit å høre om tispa di ❤️ Jeg er enig med deg at hun helt sikkert får et bedre liv etter sterilisering. Valper er det nok ikke der, det hadde i så fall vært et julemirakel ?

 

På 11/27/2019 at 11:40 AM, Rufs skrev:

Jeg syns ikke det er så rart at veterinæren snakker om å kastrere henne (det er jo helt opp til eier om hun faktisk skal bli det!). Med tanke på at en så ung hund har melk i flere uker. Det er jo smertefullt, og vil tro det øker sjansen for jurbetennelse. Av de som jeg kjenner som har tisper som er plaget med innbildthet, så blir det verre med årene. Har aldri hørt snakk om at de blir bedre dess eldre de blir. De blir også verre etter valpekull. Jeg vil aldri kjøpe en tispevalp etter en tispe som har store problemer med innbilt. Det er noe styr som trolig er arvelig. Jeg valgte å kastrere min tispe pga det. Og til tross for at jeg er veldig glad for at hun ble kastrert, så er det ikke noe jeg ønsker å gjøre med alle mine hunder. Det beste er jo at de ikke har særlige plager etter løpetid.

Bruk av galastop to ganger i året i resten av sitt liv er jo heller ikke heldig. Det er jo medisin med bivirkninger. Så at en veterinær snakker om andre løsninger er i mine øyne helt riktig. Det har absolutt også mye med dyrevelferd å gjøre. Melkesprengte jur er skrekkelig vondt.

Ja, jeg har også tenkt at det må være vondt.. Og de nevnte risiko for jurbetennelse, noe derfor de sikkert ville prøve galastop. Jeg håper så inderlig at det ikke blir verre med årene. Hun virker ikke plaget i det hele tatt nå, selv om hun sikkert må ha hatt det litt vondt. Mye vondt tror (håper) jeg ikke hun har hatt, hun har ikke slikket eller oppført seg noe rart. Vil fortsatt ha magekos og bli gredd på magen selv om hun ikke blir det nå pga melkeproduksjon. 

Til alle dere andre; jeg blir litt roligere når jeg leser at det er ganske vanlig. Og jeg tror vi stopper med galastop i dag på dag 6+4. Hun graver fortsatt litt rundt maten før hun spiser, men det har hun egentlig holdt på med litt før hun fikk innbilt også.. Hva kan det komme av? 

Jeg kommer nok til å se an fremtidige løpetider, og jeg krysser fingrene for at det ikke bir verre. Plages hun veldig etter hvert så kommer vi ikke til å avle på henne, og da blir nok sterilisering vurdert. Ser flere skriver at galastop har bivirkninger som kan komme etter lang tids bruk, det ble jeg ikke informert om. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...