Fryktaggressiv valp.

[Tins]

Nå er jeg lei av å sitte å gruble og fundere for meg selv, so here we go. 
Hentet valp første uka i november, og jeg elsker jo den lille dotten allerede. Han er en tervhann på nå 11 uker. 
En flott valp, veldig glad i folk, miljøsterk og passe opptatt av meg. Er ganske mye vakt i ham, men det er jo tross alt en belger- og vaktinga er egentlig ikke noe stort problem. Problemet er at han er fryktaggressiv mot andre hunder. Har merket det litt her og der helt siden jeg fikk ham, og nå har det bare blitt verre og verre, og jeg har ligget flere netter med en klump i magen og nesten kjempa for å ikke helt sammenbrudd. Nå er jo dette min første valp, og jeg har jo mye planer for oss- men føler aggressjonen hans hans har satt en brems for alt. Nå er jo jeg ganske overtenkende fra før, men har virkelig gjort mitt beste for å holde hodet kaldt og ikke gjøre situasjonen verre enn hva den er. Nå er jo jeg ganske overfølsom da, så jeg har jo gått lenge å tenkt på hvordan dette skal gå, rett og slett blitt litt deppa. Og dette merker jo sikkert den lille. 

Jeg både jobber og bor på hundesenter, men har prøvd å balansere sosialiseringen. Kvalitet over kvantitet, og ikke overøst ham med noe nytt hele tiden. Så jeg har brukt mye tid med ham alene sånn at bare vi skal få litt tid sammen, utforske verden og drive med litt trening. Han har møtt en del mennesker fram til nå, og annet enn en person i kjeledress (skummelt!) så har det ikke vært noe problem eller skepsis. Har også bare latt ham møtt trygge, selvsikre og språksikre hunder som bor her fra før, og som han kommer til å bruke mye tid med. Det er da 3 maller, 2 som er sjefen sine og 1 som bor her i vente på omplassering. 

Valpis går inne i kennelen med mye bråkete hunder rundt seg uten noen stor reaksjon. Bare nysjerrighet. Samme når vi er ute og han løper forbi hundene som står i luftegårdene, han enser de ikke engang. En sjelden gang er han tilogmed bortom og hilser litt. Første gangen han møtte de 3 mallene som allerede bor her, reagerte han med frykt og sinne. Et veldig sinne. Det var i rolige omgivelser, og han møtte alle 3 hver for seg, men det hjalp ikke. Han har blitt ganske fortrolig med alle tre nå da, men han er en skikkelig pitbullterje når han leker, og han napper, biter og leker veldig voldsomt. 

Hadde det bare vært lekinga som hadde vært så voldsom, så hadde jeg ikke tenkt så mye over det. Han er litt bøllefrø, og han er vokal. Noen valper er jo bare sånn. 
Men han blir veldig fort redd, og reagerer da med å gå i forsvar, med et alvorlig sinne. Han hyler og knurrer og blir helt fra seg. Har aldri sett sånn oppførsel fra en så liten valp før. Jeg har fulgt med han som en hauk siden han kom, og han har aldri hatt noe ekle opplevelser med verken folk eller fe her. Oppdretter sier han har vært en leken, glad og "normal" valp hos de også, hvor han lekte fint og ryddig med sine brødre. Hun sier også at ingen av brødrene hans har dette problemet. 

Han fikk hilse på en veldig tålmodig og flink schæfertispe for et par dager siden, som bestandig har vært flink med andre hunder og valper, og jeg hadde jo trua. Han fløy på henne, og var illsint. Gikk rett i angrep, flere ganger, med flerrede tenner. Det satt en støkk i meg, og jeg klarer liksom ikke å finne ut av jeg kan gjøre oppi alt. Det er ikke noe mål, ei heller realistisk at han kommer til å bli sosial med andre hunder, men aggressjon.. det går ikke, spesielt siden jeg har den jobben og boplassen jeg har. 

Så, hva er lurt å gjøre? Og evt ikke gjøre? Råd, tips og erfaringer mottas med et stort takk. 
Mvh supersliten valpeeier

 

Endret 24. November 2019 av Tins

[Rufs]

Jeg har dessverre ingen gode råd og tips til deg. Jeg har selv en hund som overhodet ikke klarer andre hunder, så jeg har ikke funnet noen god løsning på problemet. Da min hund var liten valp kunne han ikke engang hilse på andre kjempesnille hunder vi traff på tur, for han klikket fullstendig. Hundeklubben arrangerer miljøtreningsturer hver uke. Jeg gikk der i ukesvis, men han fikk ingenting igjen for det. Han ble stresset, bjeffet, og klikket fullstendig. Selv om jeg holdt god avstand til andre hunder. 
Dette er et mareritt for det bor hundrevis av hunder her jeg bor, de er overalt. Umulig å unngå. Og hvordan skulle det gå på konkurranser? Det er jo andre hunder der også. Forferdelig situasjon. Det er ikke sånn man vil ha det når man får ny valp i huset.

Nå er «monsteret» mitt blitt voksen, og hvordan er dette gale dyret mitt nå?: Han har ca 10 gode hundevenner som han elsker å gå på turer med. Han har veldig godt språk, og oppfører seg akkurat som han skal med vennene sine. Men kan være voldsom i lek. Han går ofte løs på tur i skogen for dukker det opp andre hunder, så kommer han løpende tilbake til meg. Han har aldri vært i slåsskamp, han har aldri blitt angrepet av andre hunder. (Men så hilser jo han aldri på andre fremmede hunder heller) Han har egentlig aldri hatt noen negative erfaringer med andre hunder som forklarer oppførselen hans. Han bjeffer fremdeles masse når han ser andre hunder, men drar heldigvis aldri i båndet mot dem. Han vil ikke ha nærkontakt med dem ?

Jeg prøver å gi han god avstand til andre hunder, og da går det greit nok.

I konkurranser går det greit. Han har ingen problemer med fellesøvelser i lydighet, men hater å måtte gå gjennom en flokk med andre hunder for å komme inn i ringen. Og han (og jeg) liker ikke at BC sitter utenfor ringen og stirrer...

Min hund blir trolig ikke normal i sin oppførsel mot andre fremmede hunder, men jeg får masse skryt fordi han har blitt mye så bedre med alderen, erfaringer og trening. 
Kan også nevne at min hund ble verre da han kom i puberteten, så han ble raskt kastrert (først kjemisk). Da fikk vi kontakt med han igjen og treningen kunne fortsette.
 

Vil ønske deg lykke til, håper du får masse gode råd

 

Endret 24. November 2019 av Rufs

[Tins]

Just now, Rufs said:

Jeg har dessverre ingen gode råd og tips til deg. Jeg har selv en hund som overhodet ikke klarer andre hunder, så jeg har ikke funnet noen god løsning på problemet. Da min hund var liten valp kunne han ikke engang hilse på andre kjempesnille hunder vi traff på tur, for han klikket fullstendig. Hundeklubben arrangerer miljøtreningsturer hver uke. Jeg gikk der i ukesvis, men han fikk ingenting igjen for det. Han ble stresset, bjeffet, og klikket fullstendig. Selv om jeg holdt god avstand til andre hunder. 
Dette er et mareritt for det bor hundrevis av hunder her jeg bor, de er overalt. Umulig å unngå. Og hvordan skulle det gå på konkurranser? Det er jo andre hunder der også. Forferdelig situasjon. Det er ikke sånn man vil ha det når man får ny valp i huset.

Nå er «monsteret» mitt blitt voksen, og hvordan er dette gale dyret mitt nå?: Han har ca 10 gode hundevenner som han elsker å gå på turer med. Han har veldig godt språk, og oppfører seg akkurat som han skal med vennene sine. Men kan være voldsom i lek. Han går ofte løs på tur i skogen for dukker det opp andre hunder, så kommer han løpende tilbake til meg. Han har aldri vært i slåsskamp, han har aldri blitt angrepet av andre hunder. (Men så hilser jo han aldri på andre fremmede hunder heller) Han har egentlig aldri hatt noen negative erfaringer med andre hunder som forklarer oppførselen hans. Han bjeffer fremdeles masse når han ser andre hunder, men drar heldigvis aldri i båndet mot dem. Han vil ikke ha nærkontakt med dem ?

Jeg prøver å gi han god avstand til andre hunder, og da går det greit nok.

I konkurranser går det greit. Han har ingen problemer med fellesøvelser i lydighet, men hater å måtte gå gjennom en flokk med andre hunder for å komme inn i ringen. Og han (og jeg) liker ikke at BC sitter utenfor ringen og stirrer...

Min hund blir trolig ikke normal i sin oppførsel mot andre fremmede hunder, men jeg får masse skryt fordi han har blitt mye så bedre med alderen, erfaringer og trening. 
Kan også nevne at min hund ble verre da han kom i puberteten, så han ble raskt kastrert (først kjemisk). Da fikk vi kontakt med han igjen og treningen kunne fortsette.
 

Vil ønske deg lykke til, håper du får masse gode råd

 

Først og fremst, tusen takk for et langt og godt svar. Misforstå meg rett, men det er betryggende og høre flere i samme situasjon- og svaret ditt ga meg håp. 

Jeg kjenner meg igjen der. Som sagt, jobber jo med hunder døgnet rundt, så å skjerme ham fullstendig er bare ikke mulig.. sliter litt med å få kabalen til å gå opp. 

Godt å høre at din har noen få utvalgte, og at han er blitt såpass selvsikker at han ikke provoserer eller går rett i frontalangrep, men løper tilbake til deg- er dette jeg også håper på, men jeg ser at vi har masse å jobbe med. 

Tusen takk 

[Milius]

Behavior adjustment training handler om å endre reaksjonsmønsteret til hunden, spesielt de med fryktaggresjon. Vil tro det er stor sjanse for å lykkes med en så liten valp ? Jeg har denne boken, men det er nok mulig å lese om på nettet også.

[PixinaCollie]

Jeg har selv jobbet på kennel, og det blir helt hinsides mye for en liten baby, og det kan hende det bare blir litt mye der. Så kanskje du kunne prøvd og ha han hjemme med noen en periode? Slik at du kan jobbe med dette på avstand? 

Det at du sosialiserer med så trygge og gode voksne er altså så vanvittig GULL!

 

 

Reagerer han på avstand på andre hunder? Reagerer han på kjente/ukjente? Hvordan reagerer han? Hvor tidlig reagerer han? Hvordan reagere han? Reagerer han når han kommer nært og får snuse, eller reagerer han allerede på lang avstand? Hva gjør du? Hvordan er ting rundt han? Er det mye bråk, hunder, folk etc etc ? 

 

Dette synes jeg er kjempespennende, jeg er litt redd jeg kanskje ikke kan komme med noe fornuftig til deg, men jeg vil gjerne høre og følge med på alt det folk her ikke skriver, plutselig får du en løsning eller aha opplevelse fra noen, eller så løser du det selv med å trykke på de rette knappene, det er kjempespennende! 

 

#AdferdsnerdLine ?

[Tins]

10 hours ago, LinsorCollie said:

Jeg har selv jobbet på kennel, og det blir helt hinsides mye for en liten baby, og det kan hende det bare blir litt mye der. Så kanskje du kunne prøvd og ha han hjemme med noen en periode? Slik at du kan jobbe med dette på avstand? 

Det at du sosialiserer med så trygge og gode voksne er altså så vanvittig GULL!

 

 

Reagerer han på avstand på andre hunder? Reagerer han på kjente/ukjente? Hvordan reagerer han? Hvor tidlig reagerer han? Hvordan reagere han? Reagerer han når han kommer nært og får snuse, eller reagerer han allerede på lang avstand? Hva gjør du? Hvordan er ting rundt han? Er det mye bråk, hunder, folk etc etc ? 

 

Dette synes jeg er kjempespennende, jeg er litt redd jeg kanskje ikke kan komme med noe fornuftig til deg, men jeg vil gjerne høre og følge med på alt det folk her ikke skriver, plutselig får du en løsning eller aha opplevelse fra noen, eller så løser du det selv med å trykke på de rette knappene, det er kjempespennende! 

 

#AdferdsnerdLine ?

#AtferdsnerdLineforthewin! 

Ja, det er ganske mye, men har gjort masse for å skjerme ham. Har flyttet inn i en hytte nedfor kennelen hvor vi har en del «alenetid» og jeg tar ham aldri inn i kennelen med mindre han går dit selv. Alt i hans tempo. Utearealet er også ganske stort, så vi har god mulighet til å ikke være rundt andre hunder hele tiden. Det med å jobbe med det fra avstand er en god idé, men dessverre ikke en mulighet jeg har. 
Han reagerer med bjeffing og knurring når han først ser nye hunder fra avstand, og hvis de ikke bryr seg om ham, så løper han etter å napper og knurrer. Så etter tid og stunder gir han seg. Har enda ikke latt ham møtt hunder som jeg ikke kjenner, og som jeg ikke vet hvordan vil reagere. 

Han går i vaktmodus med en gang han ser hunder fra avstand. Samme med folk, ser han noen som er et stykke unna- så bjeffer og knurrer han. Sånn var det med ene mallen her, hun bryr seg ikke i det hele tatt om ham- så nå er det aldri noe tull rundt henne. Han knurrer ikke, glefser ikke og er ikke usikker. Bare rolig. 

Mtp møtesituasjoner med andre hunder- jeg er rolig, og lar han får sjekke det ut i eget tempo. Hvis han begynner å kødde skikkelig, fjerner jeg ham. Tar han i fanget til han roer seg, eller setter ham på kjøkkenet med ene mallen her, som er blitt forbilde og bestevenn. 
Ting rundt ham er av og til ganske bråkete (spørs hvor vi er) og av og til kunder/ukjente mennesker her, og jeg har ikke skjermet ham så veldig mye fra det, da han er veldig trygg og avslappa rundt nye mennesker, lyder og miljøer. Men som du sier, han er jo bare en baby, så jeg har balansert det litt, og vi har gått til hytta en del i løpet av dagene bare så det ikke skal bli for mye av det gode. Er ikke hver dag det er hektisk her, da sitter vi for det meste på stua alene, er litt rundtom på kennelen eller er i hytta. 
 

I teorien synes jeg også det er spennende, og håper virkelig vi klarer å jobbe oss gjennom det. Jeg har tatt det ganske tungt, mens ho jeg jobber med fnyser litt og sier at det skal gå fint, og at det bare handler om eksponering, at han må lære at andre hunder ikke er skumle. som jo er sant, jeg må bare finne ut hvor grensa går. Er redd for å gjøre vondt verre, og jeg er jo, som tidligere nevnt, en kronisk overtenker. 
 

Takk for svar! 

Endret 25. November 2019 av Tins

[PixinaCollie]

Akkurat nå, Tins skrev:

#AtferdsnerdLineforthewin! 

Ja, det er ganske mye, men har gjort masse for å skjerme ham. Har flyttet inn i en hytte nedfor kennelen hvor vi har en del «alenetid» og jeg tar ham aldri inn i kennelen med mindre han går dit selv. Alt i hans tempo. Utearealet er også ganske stort, så vi har god mulighet til å ikke være rundt andre hunder hele tiden. Det med å jobbe med det fra avstand er en god idé, men dessverre ikke en mulighet jeg har. 
Han reagerer med bjeffing og knurring når han først ser nye hunder fra avstand, og hvis de ikke bryr seg om ham, så løper han etter å napper og knurrer. Så etter tid og stunder gir han seg. Har enda ikke latt ham møtt hunder som jeg ikke kjenner, og som jeg ikke vet hvordan vil reagere. 

Han går i vaktmodus med en gang han ser hunder fra avstand. Samme med folk, ser han noen som er et stykke unna- så bjeffer og knurrer han. Sånn var det med ene mallen her, hun bryr seg ikke i det hele tatt om ham- så nå er det aldri noe tull rundt henne. Han knurrer ikke, glefser ikke og er ikke usikker. Bare rolig. 

Mtp møtesituasjoner med andre hunder- jeg er rolig, og lar han får sjekke det ut i eget tempo. Hvis han begynner å kødde skikkelig, fjerner jeg ham. Tar han i fanget til han roer seg, eller setter ham på kjøkkenet med ene mallen her, som er blitt forbilde og bestevenn. 
Ting rundt ham er av og til ganske bråkete (spørs hvor vi er) og av og til kunder/ukjente mennesker her, og jeg har ikke skjermet ham så veldig mye fra det, da han er veldig trygg og avslappa rundt nye mennesker, lyder og miljøer. Men som du sier, han er jo bare en baby, så jeg har balansert det litt, og vi har gått til hytta en del i løpet av dagene bare så det ikke skal bli for mye av det gode. Er ikke hver dag det er hektisk her, da sitter vi for det meste på stua alene, er litt rundtom på kennelen eller er i hytta. 
 

I teorien synes jeg også det er spennende, og håper virkelig vi klarer å jobbe oss gjennom det. Jeg har tatt det ganske tungt, mens ho jeg jobber med fnyser litt og sier at det skal gå fint, og at det bare handler om eksponering, at han må lære at andre hunder ikke er skumle. som jo er sant, jeg må bare finne ut hvor grensa går. Er redd for å gjøre vondt verre, og jeg er jo, som tidligere nevnt, en kronisk overtenker. 
 

Takk for svar! 

Det høres jo heldigvis ut som du er klar over hva du gjør, og det ELSKER jeg ❤️ Du vurderer og planlegger og det er genialt ❤️

 

Valpene henger jo gjerne med oss, og det er jo desverre ikke alltid de vet sitt beste, og vil av og til bare dundre på og utforske-selv om ting egentlig er for mye. 

 

Jeg tenker jo litt høyt, uten og ha sett han (hvor bor du? Skulle gjerne sett dere in action! Mye enklere å hjelpe! ?) at du kanskje bør øke avstanden til det han reagerer på, og holde deg der, ikke gå nærmere før han synes det er greit, at han er avslappet og avbalansert iforhold til det han reagerer på, først da ville jeg gått nærmere. 

 

Har du noen gang kjent på det og ha skikkelig angst? Eller å være redd for f. Eks edderkopper/slanger? Tenk deg at du hver eneste dag, skal møte sin største frykt, og den du verdsetter mest enten en kjæreste eller foreldre bare pusher deg ut, og sier at dette går fint bare vi gjør dette hver dag. Eller tok deg med på et stort kjøpesenter tjukt av mennesker, personlig vil jeg heller være med de jeg kjenner, enn og bli stående alene på utsiden, og det er litt dette jeg tenker valper/hundene også utsetter seg selv for. Derfor tenker jeg også at om du ikke har muligheten til og skape avstand, så LAG muligheten til og skape avstand fra dere - til det han reagerer på. ❤️

 

Jeg har absolutt troa på at dere klarer og jobbe dere gjennom dette, enten på den ene eller andre veien, du må finne ut hva DU ønsker, hvordan du vil jobbe med dette og hva som blir rett for dere. Mange ville kanskje bare latt det skure og gå, personlig ville jeg begynt og jobbe med dette med engang. For jo lengre det får sitte og bygge seg opp, jo værre blir det å bli kvitt tenker jeg. 

 

Man kan forøvrig alltid lære at andre hunder ikke er skumle, men vi er alle forskjellige individer, noen elsker mennesker, de elsker å være sosiale, gå på fester, kino, kafé etc. Og så har man de menneskene som har en håndfull mennesker de er glad i, de sosialiserer seg med de man liker, og er ute og handler, og gjør sitt. Men omgås ikke med alt og alle, for dette mennesket har ikke behov for det. Og slik er det jo med hundene og, de MÅ Ikke være supersosiale, elske alt og alle av mennesker og hunder. Kanskje han synes andre hunder ikke er noe særlig, og liker de få han liker og sånn er det bare ? jeg har ei slik, hun kan ikke fordra fremmede hunder, og hun liker ikke alle vi har her under tak, men de få hun liker, de liker hun veldig godt, og kan gjerne ligge inntil og leke med etc. ❤️ 

 

Herregud nå skravler jeg meg bort, men dette er såå gøy! Jeg håper du oppdaterer her jevnlig, eller om jeg kan stalke deg på instagram/her via Pm, for jeg synes dette er genuint interessant og brenner for at vi skal gjøre livet til våre 4-beinte så best vi kan, og jeg opplever at du også vil det og da er det ekstra gøy! 

[Tins]

2 hours ago, LinsorCollie said:

Det høres jo heldigvis ut som du er klar over hva du gjør, og det ELSKER jeg ❤️ Du vurderer og planlegger og det er genialt ❤️

 

Valpene henger jo gjerne med oss, og det er jo desverre ikke alltid de vet sitt beste, og vil av og til bare dundre på og utforske-selv om ting egentlig er for mye. 

 

Jeg tenker jo litt høyt, uten og ha sett han (hvor bor du? Skulle gjerne sett dere in action! Mye enklere å hjelpe! ?) at du kanskje bør øke avstanden til det han reagerer på, og holde deg der, ikke gå nærmere før han synes det er greit, at han er avslappet og avbalansert iforhold til det han reagerer på, først da ville jeg gått nærmere. 

 

Har du noen gang kjent på det og ha skikkelig angst? Eller å være redd for f. Eks edderkopper/slanger? Tenk deg at du hver eneste dag, skal møte sin største frykt, og den du verdsetter mest enten en kjæreste eller foreldre bare pusher deg ut, og sier at dette går fint bare vi gjør dette hver dag. Eller tok deg med på et stort kjøpesenter tjukt av mennesker, personlig vil jeg heller være med de jeg kjenner, enn og bli stående alene på utsiden, og det er litt dette jeg tenker valper/hundene også utsetter seg selv for. Derfor tenker jeg også at om du ikke har muligheten til og skape avstand, så LAG muligheten til og skape avstand fra dere - til det han reagerer på. ❤️

 

Jeg har absolutt troa på at dere klarer og jobbe dere gjennom dette, enten på den ene eller andre veien, du må finne ut hva DU ønsker, hvordan du vil jobbe med dette og hva som blir rett for dere. Mange ville kanskje bare latt det skure og gå, personlig ville jeg begynt og jobbe med dette med engang. For jo lengre det får sitte og bygge seg opp, jo værre blir det å bli kvitt tenker jeg. 

 

Man kan forøvrig alltid lære at andre hunder ikke er skumle, men vi er alle forskjellige individer, noen elsker mennesker, de elsker å være sosiale, gå på fester, kino, kafé etc. Og så har man de menneskene som har en håndfull mennesker de er glad i, de sosialiserer seg med de man liker, og er ute og handler, og gjør sitt. Men omgås ikke med alt og alle, for dette mennesket har ikke behov for det. Og slik er det jo med hundene og, de MÅ Ikke være supersosiale, elske alt og alle av mennesker og hunder. Kanskje han synes andre hunder ikke er noe særlig, og liker de få han liker og sånn er det bare ? jeg har ei slik, hun kan ikke fordra fremmede hunder, og hun liker ikke alle vi har her under tak, men de få hun liker, de liker hun veldig godt, og kan gjerne ligge inntil og leke med etc. ❤️ 

 

Herregud nå skravler jeg meg bort, men dette er såå gøy! Jeg håper du oppdaterer her jevnlig, eller om jeg kan stalke deg på instagram/her via Pm, for jeg synes dette er genuint interessant og brenner for at vi skal gjøre livet til våre 4-beinte så best vi kan, og jeg opplever at du også vil det og da er det ekstra gøy! 

Det er godt å høre, har gjort mitt beste. Først og fremst, tusen takk (igjen) for super tilbakemelding, og for at du engasjerer deg. Har følt meg litt alene, spesielt mtp medarbeider sin reaksjon og at jeg ikke fant noe spesielt om det når jeg søkte her på forumet, så dette ga meg en skikkelig opptur. 

Jeg bor på Tunge Hundesenter! Og vi heter @belgerfjas på insta, kan prøve å være litt flinkere til å oppdatere der.. jeg sender gjerne videoer av ham «in action» til deg på insta, hvis du vil se? Vil gjerne vite hva du tror og tenker. 

God metafor! Vi skal prøve å la alle møtesituasjoner skje på god avstand. 
Det er ingen tvil, jeg vil ikke la det skure og gå, men jobbe aktivt for at han skal bli trygg på seg selv i møte med andre hunder. Jeg bare vet ikke hva som er en god idé og hva som er «over the top» alltid, om du skjønner. Men jeg tenker så lenge at han er nogenlunde komfortabel, ikke tvinges inn i situasjoner og får møte greie hunder, så er vi sånn nogenlunde på rett vei. 
 

Det er forholdet hans til andre hunder jeg får litt ambivalente følelser til. For de fleste valpene og hundene har han jo elska med en gang han har blitt komfortabel med de, det bare virker som han er usikker på om de vil ham noe vondt, han klarer ikke å lese språket, og da reagerer han med sinne eller voldsom knurring. Og selv om han leker og koser seg fortsetter han med knurringa.. forstår det ikke helt. Eneste unntaket fram til nå er jo schæfertispa jeg nevnte i hovedinnlegget, der bare gikk han rett på- uten noe provokasjon fra henne. 
 

Som sagt, er langt i fra noe krav at han må like eller være sosial med alle, men han må tolerere, og ikke være aggressiv. Det kan jeg bare ikke ha noe av, mtp livsstil, boplass.. tja, alt egentlig. Men det tilsier jo bare at her må vi stå på, og jobbe masse. Og det skal vi! 
 

Synes forresten det er fint at du skravler ivei jeg, blir veldig glad for så mye tilbakemelding og engasjement 
 

[Tyttebæra]

Har du mulighet til å filme en eller flere av disse episodene? Trenger ikke å legge dem ut åpent på forumet om du ikke ønsker det, du kan evt. sende dem videre til dem du vil. Tror det hadde vært enklere å komme med noen tanker og råd om man kan analysere valpen litt ut fra film i tillegg til det du skriver, for det du beskriver er ganske spesielt hos en så ung valp.

Ser du noen andre tegn på at valpen er redd eller ber de andre hundene om avstand? Unngåelsesadferd, stiv kroppsholdning, bust, blikk, hodebevegelser ol.?

[trill]

Har ikke erfaring med dette selv, men tror kanskje @simira har mye å bidra med her? 

[Milius]

5 minutter siden, Tins skrev:

Jeg bare vet ikke hva som er en god idé og hva som er «over the top» alltid, om du skjønner. Men jeg tenker så lenge at han er nogenlunde komfortabel, ikke tvinges inn i situasjoner og får møte greie hunder, så er vi sånn nogenlunde på rett vei.

Jeg ville prøvd å la han bestemme hva som er for mye for han og unngå alle situasjoner han ikke takler. Blir han aggressiv så er det alt for skummelt for han og det vil ikke være godt for treningen. 

Jeg har god erfaring på dette med min hund, men hun var voksen så det kan være litt annerledes med en liten valp.

Men det kan nok være lurt å få hjelp av noen proffe som kan se valpen og lage et treningsprogram. Det har dere kanskje på hundesenteret?

[simira]

Kan du filme lekinga? Noen valper leker veldig heftig, enten fordi de har vært tøffest i kullet og ikke har blitt dempet av noen andre, eller det kan være aggresjon/usikkerhet som slår ut.

Det at han ikke reagerer inne på kennelen og når det er masse hunder rundt kan være rett og slett fordi det blir for mye for ham. Flooding er en dessverre mye brukt teknikk mot frykt og usikkerhet, og kan gjøre like mye skade som nytte.

Jeg ville fått noen som er god på adferd til å se på oppførselen i møte med andre hunder. Slik som med den schæfertispa. Hva sa eieren? Hva sier de andre på kennelen?

Til du har fått evaluert noe av dette ville jeg ihvertfall kuttet all kontakt, eventuelt med unntak av et par som du er 100% sikker på at han er trygg på. Gå gjerne på tur i bånd sammen med andre hunder, med så lang avstand at han ikke føler han må interagere med de andre, og belønn all kontakt med deg. Hvis dette bunner i usikkerhet så er det beste du kan lære ham at han ikke trenger å forholde seg til de andre hundene, det er din jobb å skjerme ham for det.

Ellers vil jeg på det sterkeste anbefale bøkene BAT2.0 (som nevnes lengre opp her) av Grisha Stewart, og Control Unleashed av Leslie McDevitt. Det er supernyttige verktøy som alle kan ha godt av å ha i sekken uansett hund, og enda mer nyttig for hunder med utfordringer. De to bøkene har mer eller mindre reddet hundeholdet mitt.

Jeg ville også kuttet ned på aktivitet og kontakt med masse mennesker og sånt. Sosialisering er viktig og greit, men det høres ut for meg som han kanskje får litt mye stimuli.

Jeg ser du er på Tunge, der er det jo folk som har masse erfaring og kunnskap om hund og adferd, bruk dem!

 

[Tins]

37 minutes ago, Tyttebæra said:

Har du mulighet til å filme en eller flere av disse episodene? Trenger ikke å legge dem ut åpent på forumet om du ikke ønsker det, du kan evt. sende dem videre til dem du vil. Tror det hadde vært enklere å komme med noen tanker og råd om man kan analysere valpen litt ut fra film i tillegg til det du skriver, for det du beskriver er ganske spesielt hos en så ung valp.

Ser du noen andre tegn på at valpen er redd eller ber de andre hundene om avstand? Unngåelsesadferd, stiv kroppsholdning, bust, blikk, hodebevegelser ol.?

Kan legge ut de jeg har. 
 

Litt bust, vidåpne øyne, anspent holdning.

[Tins]

33 minutes ago, Milius said:

Jeg ville prøvd å la han bestemme hva som er for mye for han og unngå alle situasjoner han ikke takler. Blir han aggressiv så er det alt for skummelt for han og det vil ikke være godt for treningen. 

Jeg har god erfaring på dette med min hund, men hun var voksen så det kan være litt annerledes med en liten valp.

Men det kan nok være lurt å få hjelp av noen proffe som kan se valpen og lage et treningsprogram. Det har dere kanskje på hundesenteret?

Er enig, er derfor jeg har fjernet ham fra situasjonen når han reagerer med sinne. Ja, sjefen her jeg jobber er hundetrener, men hun har vært veldig travel- så har ikke fått snakket med henne. Men er også interessert i flere meninger og erfaringer, er derfor jeg spør her 

[Tins]

16 minutes ago, simira said:

Kan du filme lekinga? Noen valper leker veldig heftig, enten fordi de har vært tøffest i kullet og ikke har blitt dempet av noen andre, eller det kan være aggresjon/usikkerhet som slår ut.

Det at han ikke reagerer inne på kennelen og når det er masse hunder rundt kan være rett og slett fordi det blir for mye for ham. Flooding er en dessverre mye brukt teknikk mot frykt og usikkerhet, og kan gjøre like mye skade som nytte.

Jeg ville fått noen som er god på adferd til å se på oppførselen i møte med andre hunder. Slik som med den schæfertispa. Hva sa eieren? Hva sier de andre på kennelen?

Til du har fått evaluert noe av dette ville jeg ihvertfall kuttet all kontakt, eventuelt med unntak av et par som du er 100% sikker på at han er trygg på. Gå gjerne på tur i bånd sammen med andre hunder, med så lang avstand at han ikke føler han må interagere med de andre, og belønn all kontakt med deg. Hvis dette bunner i usikkerhet så er det beste du kan lære ham at han ikke trenger å forholde seg til de andre hundene, det er din jobb å skjerme ham for det.

Ellers vil jeg på det sterkeste anbefale bøkene BAT2.0 (som nevnes lengre opp her) av Grisha Stewart, og Control Unleashed av Leslie McDevitt. Det er supernyttige verktøy som alle kan ha godt av å ha i sekken uansett hund, og enda mer nyttig for hunder med utfordringer. De to bøkene har mer eller mindre reddet hundeholdet mitt.

Jeg ville også kuttet ned på aktivitet og kontakt med masse mennesker og sånt. Sosialisering er viktig og greit, men det høres ut for meg som han kanskje får litt mye stimuli.

Jeg ser du er på Tunge, der er det jo folk som har masse erfaring og kunnskap om hund og adferd, bruk dem!

 

Ja, kan legge med filmene jeg har tatt. De er ganske korte, og han er på langt fra sitt verste her, men der ser dere jo litt. 

Ja, det samme tenker jeg skjer når jeg tok han med til treningshallen og så på agiltytrening. Det ble for mye som skjedde og da sovna han i fanget mitt etter 15 min. Null tegn til stress eller ubehag, bare observasjon. Men dette er da nødvendigvis ikke positivt- altså flooding? 

Og det er her det blir vanskelig. Jeg takker for tips, men min gode mentor og sjef her på Tunge oppfordrer jo til nesten det motsatte- hun synes at han bør få møte andre hunder, under kontrollerte former. Eksponering, og la ham få skape assosiasjonen andre hunder= moro og hygge, ikke redsel og sinne. 
 

Men å jobbe fra avstand har vi allerede begynt med. I kveld hadde vi en kunde inn til trening, og Dex lå rolig å så på. Hunden brydde seg ikke om han, og tilslutt sovna han på gulvet, 2 meter unna den andre. Å gå tur uten å forholde oss til den andre hunden som går 1-2 meter foran, det er nå på gjørelista vår  

Vet ikke om det hørtes voldsomt ut i forrige innlegg, men masse kontakt med mennesker har det ikke vært, synes vi har hatt en fin balanse der, spesielt ettersom vi har lagt så mye vekt på å trekke oss tilbake og bare vært oss ila dagen. Men kaaanskje det jeg anser som «en fin balanse» er for mye, spesielt siden har er så liten, og dette er en plass med mye styr og folk? 

Og ja, Torhild har kommet tilbake etter mye travle dager og avtaler, så vi har kommet fram til en aldri så liten slagplan! 
Tusen takk for svar  

[Tins]

Forresten, hvordan legger man ut videoer? Går bare an å legge ut JPEG ?

[simira]

1 hour ago, Milius said:

Jeg ville prøvd å la han bestemme hva som er for mye for han og unngå alle situasjoner han ikke takler. Blir han aggressiv så er det alt for skummelt for han og det vil ikke være godt for treningen. 

 

Jeg ville ikke latt ham bestemme hva han er for mye for ham. Når han begynner å bli aggressiv er han allerede forbi der han burde være, og han er en valp uten vurderingsmulighet. Særlig ikke for hva som er viktig for oss mennesker.

 

Just now, Tins said:

Ja, det samme tenker jeg skjer når jeg tok han med til treningshallen og så på agiltytrening. Det ble for mye som skjedde og da sovna han i fanget mitt etter 15 min. Null tegn til stress eller ubehag, bare observasjon. Men dette er da nødvendigvis ikke positivt- altså flooding? 

Og det er her det blir vanskelig. Jeg takker for tips, men min gode mentor og sjef her på Tunge oppfordrer jo til nesten det motsatte- hun synes at han bør få møte andre hunder, under kontrollerte former. Eksponering, og la ham få skape assosiasjonen andre hunder= moro og hygge, ikke redsel og sinne. 

Forresten, hvordan legger man ut videoer? Går bare an å legge ut JPEG ?

Du må antageligvis laste opp på vimeo eller noe slikt, og legge lenke her.

Hvor positivt inntrykk sitter du igjen med hvis du har vært med på noe som har gjort deg fullstendig utslitt? Noen ganger er det selvfølgelig deilig, å jobbe hardt eller ha det kjempegøy i timesvis for så å stupe og sove i et døgn eller noe. Men når du selv ikke har kontroll over situasjonen, det er noe helt nytt for deg, så kan det fort bli for mye, og du sitter igjen med at "dette var altfor slitsomt å forholde seg til, og ikke noe gøy".

Jeg er i utgangspunktet enig med Toril (?), kontrollerte møter og eksponering er bra. Men når han er kommet dit han er ville jeg tatt et langt steg tilbake, og holdt ham innenfor trygge rammer. Både Control Unleashed og BAT snakker om "treshold", som er den grensen som hunden må holdes innenfor for å ikke få en negativ opplevelse eller utsettes for mye for det den er utrygg på. Når hunden utagerer er den langt forbi denne grensen, og det er opp til oss mennesker å lære oss hvor den går (og du vil definitivt feile mange ganger, men lære etterhvert å holde dere på den sikre siden). OG han bør møte trygge hunder i kontrollerte former, men ikke så mange som mulig eller så ofte som mulig. Ha noen hundefrie dager i uka, og ellers sammen med et fåtall trygge hunder han takler, på den avstanden han takler.

Alt dette skriver jeg selvfølgelig i antagelsen om at det er frykt/usikkerhet som ligger bak oppførselen hans, noe det er vanskelig å si uten å ha sett hunden. Eller om det er overreaksjon på for mye inntrykk, det spiller forsåvidt ingen rolle. Det kan være han er tøff av natur og ikke noe å bekymre seg for.

[Milius]

24 minutter siden, Tins skrev:

Er enig, er derfor jeg har fjernet ham fra situasjonen når han reagerer med sinne.

Det er greit å fjerne han om det går for langt, men det beste er om man stopper lenge før han syns det er ubehagelig. Viktig at hunden kan stole på at du tar ansvar sånn at han slipper ?

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg ville ikke latt ham bestemme hva han er for mye for ham. Når han begynner å bli aggressiv er han allerede forbi der han burde være, og han er en valp uten vurderingsmulighet.

Det var det jeg mente, veldig kronglete skrevet ser jeg nå?

Endret 25. November 2019 av Milius

[Tins]

Just now, simira said:

Jeg ville ikke latt ham bestemme hva han er for mye for ham. Når han begynner å bli aggressiv er han allerede forbi der han burde være, og han er en valp uten vurderingsmulighet. Særlig ikke for hva som er viktig for oss mennesker.

 

Du må antageligvis laste opp på vimeo eller noe slikt, og legge lenke her.

Hvor positivt inntrykk sitter du igjen med hvis du har vært med på noe som har gjort deg fullstendig utslitt? Noen ganger er det selvfølgelig deilig, å jobbe hardt eller ha det kjempegøy i timesvis for så å stupe og sove i et døgn eller noe. Men når du selv ikke har kontroll over situasjonen, det er noe helt nytt for deg, så kan det fort bli for mye, og du sitter igjen med at "dette var altfor slitsomt å forholde seg til, og ikke noe gøy".

Jeg er i utgangspunktet enig med Toril (?), kontrollerte møter og eksponering er bra. Men når han er kommet dit han er ville jeg tatt et langt steg tilbake, og holdt ham innenfor trygge rammer. Både Control Unleashed og BAT snakker om "treshold", som er den grensen som hunden må holdes innenfor for å ikke få en negativ opplevelse eller utsettes for mye for det den er utrygg på. Når hunden utagerer er den langt forbi denne grensen, og det er opp til oss mennesker å lære oss hvor den går (og du vil definitivt feile mange ganger, men lære etterhvert å holde dere på den sikre siden). OG han bør møte trygge hunder i kontrollerte former, men ikke så mange som mulig eller så ofte som mulig. Ha noen hundefrie dager i uka, og ellers sammen med et fåtall trygge hunder han takler, på den avstanden han takler.

Alt dette skriver jeg selvfølgelig i antagelsen om at det er frykt/usikkerhet som ligger bak oppførselen hans, noe det er vanskelig å si uten å ha sett hunden. Eller om det er overreaksjon på for mye inntrykk, det spiller forsåvidt ingen rolle. Det kan være han er tøff av natur og ikke noe å bekymre seg for.

Skjønner hva du mener, og mulig det har vært ignorant av meg- men trodde det var en fin sosialiseringsmulighet. Hadde jeg merket det minste tegn til ubehag eller stress, så hadde vi forlatt hallen med én gang, og jeg tok det som et godt tegn at han etter hvert slappa av og sovna. Hvis det er det du referer til? 
Skal prøve å få tak i «Control Unleashed» og så skal jeg få kjøpt den e-boka som er linket over her, så jeg får fått inn litt teori. 
 

Og igjen, skjønner hva du mener- men dette er ikke en konsekvens av at jeg har pusha for hardt. Han har vært sånn siden første møte med første hund. Har vært veldig forsiktig med hvem han har fått møtt her (altså f2f)  Det har bare vært kjente hunder under kontrollerte former. Har også hatt han med på «valpetreff» med noen få utpå tunet her, det gikk veldig fint. Hunder han kjente fra før, og som han hadde blitt kompis med. 
Litt voldsom leking noen ganger, men da har vi tatt time-out. Men det er ikke noe tradisjon vi har, da jeg tror det hadde blitt for mye for ham. Og på det lille selv-arrangerte treffet så elska han livet. Herja rundt og lekte, men roa seg fort og jeg fikk god kontakt med ham, så helt distrahert ble han faktisk ikke (til min store glede) 
 

Noen hundefri dager i uka er en veldig god idé, som vi skal innføre. Tror han har hatt godt av det. Jeg tror det, men jeg tror også at han er en tøffing som liker å leke røft, attpåtil. Han er en veldig vokal og voldsom hund i det meste han foretar seg, egentlig. 

[simira]

Jeg tror ikke nødvendigvis du har gjort så mye feil, men at valpen ikke har "lest oppskriften" helt. Valper og hunder er forskjellige, og man går alltid inn med visse forventninger, og det er lett å glemme å "justere" etter hva man har planlagt.

Det er som sagt vanskelig å si uten å ha sett hunden, men i hovedsak gjelder det å lære å lese ham og forutse situasjonen. Hvis du tenker at du nå bør være forberedt på at det kan smelle snart, så bør du ta ham bort fra situasjonen før det skjer, ikke etter det har skjedd. På den måten kan han også lære å justere seg selv og gi seg "mens leken er god".

[Tins]

Just now, simira said:

Jeg tror ikke nødvendigvis du har gjort så mye feil, men at valpen ikke har "lest oppskriften" helt. Valper og hunder er forskjellige, og man går alltid inn med visse forventninger, og det er lett å glemme å "justere" etter hva man har planlagt.

Det er som sagt vanskelig å si uten å ha sett hunden, men i hovedsak gjelder det å lære å lese ham og forutse situasjonen. Hvis du tenker at du nå bør være forberedt på at det kan smelle snart, så bør du ta ham bort fra situasjonen før det skjer, ikke etter det har skjedd. På den måten kan han også lære å justere seg selv og gi seg "mens leken er god".

Den med å justere forventninger.. den var treffsikker iallefall ? Ja, og å forutse situasjoner er noe jeg må bli bedre på, men jeg tenker det blir lettere etterhvert. Her må jeg også lære meg å bli mer observant, å vite hva jeg skal se etter. 

[Tins]

Hei igjen. Nå er det gått noen måneder, og jeg har holdt på som bare det. Tatt gode tips og råd av den tråden her, samt en oppdretter av samme rase som jeg har, som er kommet med supre råd.

Jeg har trent masse med hunden, og prøvd å gjort alt «riktig» og sliter veldig nå. Jeg tror underbevisstheten min har skjermet ham for alt ukjent, for å så i en periode trodd han har blitt bedre. Vel, nå er han blitt verre, og har begynt å utagere mot folk. Og før noen sier noe: ja, han er en tervhann midt oppi drittungealderen. 7 mnd. Kanskje det er bare jeg som er uerfaren, men jeg vet ikke om det er sånn «det skal være» og om jeg bare bør vente det ut, og stå på videre med samme treninga. Har en ganske lunken følelse. 

Han angreip uprovosert hund som gjerne allerede ligger på rygg. Flekker tenner og snerrer.. uten tegn til noe på forhånd. Og nå har han begynt å fly mot folk som kommer inn, helt bananas. Han har ikke bitt eller angrepet noen, men har en voldsom måte å gå mot gjester og/eller ukjente. 

Burde vel nevnes at når han ikke får sjangsen til å se at folk kommer inn eller at det er noen han kjenner fra før- så er alt greit. 
Samme når han ser folk uttafor bilen, da er det full pitbullterje. Jeg har blitt så uendelig glad i ham, og når vi to er sammen, bare oss, så er han super! Noen som har noen fornuftige tanker?

Endret 24. April 2020 av Tins

[simira]

For det første så vil dette gå opp og ned fram til hunden er voksen, nesten uansett hva du gjør. Det krever iherdig arbeid og trening med en slik hund, og det er ingen garantier for at han noen gang vil fungere bra med andre hunder. Du har mye bra kompetanse rundt deg på jobb, hva sier de? Jeg tviler på at mange her kan gi bedre råd enn erfarne hundefolk som også kjenner hunden?

Du skriver at han angriper hunder som ligger nede, jeg tenker umiddelbart "hvordan har han fått anledning til det?"

Du synes du har skjermet mye, men bare av det lille du skriver så tenker jeg at du kanskje ikke har skjermet nok. Og ihvertfall ikke lenge nok. Da vi slet som verst med Odin gikk vi i over et år uten nærkontakt med andre hunder, og da var han forbi den verste unghundtiden.

Jeg kan si rimelig sikkert at du aldri vil få en trygg, miljøsterk hund som fungerer med alt og alle. Hvis hunden er så ille som det høres ut så er han bare ikke sterk i hodet. Men med nok arbeid og tilpassing vil du kunne få en hund som fungerer med litt tilrettelegging, kanskje med enkelte hunder og i de fleste miljøer. Jeg tror ikke et hundesenter er det beste stedet for ham å bo, samtidig som det kanskje gir deg muligheten til mer tilrettelegging og hjelp. Men du må være forberedt på at dette er en hund du alltid ville måtte være obs på, og alltid skjerme til en viss grad. Og det vil være gode og dårlige perioder hele livet hans.

Og dette med at han har begynt å angripe folk er enda mer skummelt. Jeg synes det er utrolig vanskelig å vurdere uten å ha sett hunden, jeg synes du skal gå noen som har GOD kompetanse på adferd og språk (gjerne en mentaltester?) til å vurdere hunden. Hvis denne hunden er så svak mentalt at han reagerer slik på grunn av frykt så ville jeg faktisk vurdert å la ham slippe, da har han det ikke bra. Eller du kan flytte til et sted langt uti skogen uten kontakt med andre folk og hunder resten av livet hans...

---

Du jobber på et hundesenter, og har sett og jobbet med mange ulike hunder. Om noen hadde kommet til deg og bedt om råd med samme beskrivelse, hva ville du tenkt og sagt da?

[jma]

Ang at han utagerer mot folk, sørg for at alle han møter eller er i samme rom som totalt ignorerer han, og ikke gir han noe som helt type oppmerksomhet så lenge han utagerer eller er veldig usikker. Når han roer seg ned og «lander» kan du eventuelt få personen det gjelder til å sette seg på huk med siden mot hunden (fronten mot hunden er mer truende og skummelt). Personen kan da feks gi han en godbit ved å strekke ut hånden fremdeles uten å se på han eller prøve å ta på han. Jeg vet ikke om det er når folk kommer inn hjemme hos deg du mener, men om det er det er det jo ganske lett å kontrollere hva de besøkende gjør. På denne måten vinner han ikke med den negative adferden, situasjonen blir ikke verre for han, og om han tar godbiten ender det positivt. 
 

Andre hunder, altså, jeg hadde kuttet ut all nærkontakt med andre hunder. Ikke lag en situasjon hvor han får mulighet til å være urettferdig og teit med andre hunder. Da er det ti ganger bedre at han klarer seg uten hundevenner frem til han eventuelt blir bedre. Tenk om en hund tar han skikkelig, da blir problemene mye verre. Jeg lar så og si aldri mine hunder hilse på fremmede hunder. Jeg synes det er mye bedre at de har et par andre hunder som jeg stoler på som de kan leke med innimellom. Men som sagt, med din hadde jeg kuttet ut all kontakt med andre hunder. Med mindre du har hunder du VET han går fint med, og som ikke kan finne på å bli sinna tilbake om han blir sinna. Men det er jo hunder, så det er veldig vanskelig å vite sånt 100% sikkert. 
 

Det i bilen tviler jeg på du får gjort så mye med. Kanskje det hjelper å begrense innsyn. 
 

Jeg ville trent masse på kontakt og passering av andre hunder og mennesker på steder med god plass, hvor du kan være såpas langt unna ting at han lykkes med å konsentrere seg om deg. Så kan du gradvis øke vanskelighetsgraden og trene nærmere andre.