Gå til innhold
Hundesonen.no

Mareritt og skriking om nettene


Frenchie1412
 Share

Recommended Posts

Har en hund på 4 år som de siste månedene har bråvåknet og begynt å skrike, altså skrike høyt, som et barn kombinert med uling, vi må prøve å roe ham ned og "snappe" ham ut av det. Han sover i senga med oss, så det er ganske forstyrrende.

Den siste tiden har dette skjedd cirka 1-2 ganger i uka, og det er utrolig stressende fordi vi voksne også bråvåkner og får forstyrret søvn.

Har lest at dette kan være mareritt, f.eks. vanlig hos omplasseringshunder og hunder som har blitt mishandlet osv, men det har jo ikke vår hund. Han har dog hatt noen dårlige opplevelser hos veterinærer, kan det være dette han drømmer om?

Han er frisk og rask ellers, så tror ikke det skyldes smerter, det virker mer som om han bråvåkner og blir redd.

Noen som har erfart noe lignende? Synes det er vanskelig å finne info om dette på nett.

Endret av Frenchie1412
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt en sjekk hos veterinær. Når en frisk, voksen hund får plutselige adferdsendringer så er det noe de reagerer på. De kan også ha smerter som ikke vises så godt i det daglige, men som kanskje dukker opp når han ubevisst beveger seg i søvne, for eksempel.

Har det vært noen endringer i livet hans i det siste? Bor dere i leilighet, fått nye naboer, pusset opp, eller noe annet kanskje?

Endret av simira
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også dratt til veterinær, bare for å ta en sjekk. Ellers, hvordan er pusten hans? Hvis det er en fransk bulldog kan det hende at han ikke får puste ordentlig om natta (man puster generelt dårligere når man sover), og blir skremt av det. Jeg har sett flere kortsnutede hunder som våkner av at de ikke får puste. Det kan jo hende at han blir skremt av det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle og takk for svar så langt.

Han bråvåknet og skrek igjen i natt, skjer vanligvis i 5-6 tiden. Vi lurer på om det kan være at de er helt mørkt på soverommet? Skal prøve å ha på en liten lampe, se om det hjelper...

Vi måtte dessverre gjøre en BOAS-operasjon noen år tilbake pga dårlig pust, så nå er pusten veldig god. Så det er nok ikke den. Han snorker ikke og peser heller ikke. 

Tar en tur innom vet for sikkerhets skyld.

@Debbie hvor ofte skriker den?

 

Endret av Frenchie1412
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Frenchie1412 skrev:

Hei alle og takk for svar så langt.

Han bråvåknet og skrek igjen i natt, skjer vanligvis i 5-6 tiden. Vi lurer på om det kan være at de er helt mørkt på soverommet? Skal prøve å ha på en liten lampe, se om det hjelper...

Vi måtte dessverre gjøre en BOAS-operasjon noen år tilbake pga dårlig pust, så nå er pusten veldig god. Så det er nok ikke den. Han snorker ikke og peser heller ikke. 

Tar en tur innom vet for sikkerhets skyld.

@Debbie hvor ofte skriker den?

 

Det varierer veldig. Men gjerne fire eller flere ganger i uka. Synes godt det kan øke litt på hvis hun har opplevd mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min knurrer, bjeffer (men det høres mer ut som klynk), piper, uler, flekker tenner, slikker og løper i drømme en gang i mellom. Noe som er helt vanlig. Men jeg har aldri merket eller i det hele tatt hørt om at det skjer etter at hunden våkner. Noe som får meg til å stusse. Så jeg ville også tatt en tur til veterinær. 

Endret av tillien
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund drømmer også veldig når han sover om natten. Det er så og si hver natt. Hjelper å snakke rolig til han heldigvis. Har hendt ett par ganger at han hopper opp og bjeffer. Han våkner av at han bjeffer i søvne tror jeg, og er helt rar når han ser rundt seg. Skremte meg skikkelig en natt her for noen uker siden.

Det rare er at han aldri bjeffer ellers, har boffet ett par ganger om han hører fremmede i gangen (kan telle på en hånd) Men aldri bjeffet sånn som når han sover. Sikker på at han vekker hele bygget en natt her ?

Han er jo både omplasserings hund, og vet han var veldig mye alene før. Viste aldri hvem eller når noen kom for å lufte han stakkars. Vet det gikk lang tid i mellom til tider ?

Han hadde litt separasjons problemer første tiden, men har begynt å forstå at vi kommer tilbake. Å han er sjelden alene mer enn noen få timer nå, da jeg jobber dag og typen kveld/natt. 

Men tror faktisk han drømmer om ting han opplever i løpet av dagen. Merker det spesielt de dagene som det hender mye eller nye ting. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...