Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase skal man velge? Kom med forslag..


FredrikF
 Share

Recommended Posts

Jeg spør her i håp om å få litt hjelp/innspill til hvilken rase vi bør kikke på. 

Vi er en familie på 4, (far 34, mor 35, barn 5&9år) + katt 5år. Vi har aldri før hatt hund, men jeg (far) er vokst opp med hund. 

Tiden passer for hund, både jobb og privat, så letingen etter den perfekte rasen er igang. 
Ønsket er en mellomstor hund, litt sånn som Jack russel, cocker spaniel el. Størrelsen er fin der fordi den tar ikke så mye plass i bil og på tur. Vi skal ha en hund som kan være med oss på tur i alle årstider, både snaufjell og sko, sommer og vinter, fotballcup og bading. I uke dagene skal den kunne trenes opp til å være noe alene hjemme, med være med mye på jobb da det er andre hunder der. 
Jeg ønsker en hund som man kan ha gående rundt uten bånd å ikke være redd for at skal stikke av, selvfølgelig skal båndtvang følges, men i sommer lånte vi en beagle, det var bånd hund. 
Har som sagt kikket mye på Jack, men også DSG og Podengo, men er dette familie hunder til å ha med på tur? Møtte en samojed? i helgen, den bare gravde seg ned i snøen å hadde det helt topp, det gjør ikke en DSG. 

Hvilken rase ville dere her inne anbefalt til en familie som ønsker seg en hund som kan passe litt til alt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dsg kan nok passe fint. Den er litt mykere enn jack russel, selv om dere uansett må være nøye på oppdretter at de har stødige, trygge hunder. Det kan være en del jakt i dsg, og selv om de fleste holder seg i nærheten så er det vanskelig å få god nok innkalling på dem til at de kan gå løse "overalt".

Hvis dere vil ha hunder som lettere holder seg i nærheten er det nok bedre å se på selskapshunder, gjeterhunder eller jakthundtyper som er avlet for å samarbeide med fører. Cocker spaniel er jo et klassisk eksempel, og jeg synes rasen har blitt mye bedre de siste årene. Det er en del pelsstell, og om vinteren må de ofte kles på for å unngå snøballer i pelsen. Men veldig fine familiehunder som godt kan passe til det du beskriver.

Om dere tåler litt bjeffing så kan kanskje sheltie (shetland sheepdog) eller finsk lapphund være gode alternativer? Sheltien er mer førerorientert og lettere å trene, mens lapphunden kanskje er litt mer robust, men også mer selvstendig.

Noen andre enkle familiehunder er bichon frisé/havanaise. Cavalier er også fine, men mye sykdom så da ville jeg nok heller valgt cocker eller springer spaniel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har omtrent samme ønskeliste som dere når det kommer til hund. I tillegg til rasene du nevner har vi kikket nærmere på puddel, cavalier og welsh terrier. Har nå dvergschnauzer og de kan også passe godt til listen deres. Mange andre  terrier som Norfolk og Cairn kan kanskje også være aktuelle? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, puddel burde selvfølgelig vært med. Når det gjelder terriere og schnauzere så har de ofte en del jakt, og er ikke nødvendigvis så enkle å ha løse. De er også ofte vanskeligere/særere å trene generelt sett. Om man liker typen og er klar for det så absolutt, men ikke noe om man vil "safe" på enkel familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere en hundeklubb i nærheten dere kan ta kontakt med? Der vil dere få muligheten til og kanskje møte opp, og snakke med forskjellige hundeeiere, De lokale dyrlegekontorene kan kanskje også sette opp en samtale om dere spør? ?

 

Det er jo viktig og finne ut hva dere vil ha i en hund, vil dere ha en hund som er lagd for og jobbe eller vil dere ha en hund som tar livet litt mer med ro? Stor og liten, mye eller lite pelsstell ?

Samme med om man ønsker og ha en hund som kan være løs, så er det jo veldig individuelt, og det kan jo ofte kreve endel jobb med hunden, samme når den skal være med på ting, så må det jo vennes til ?

Jeg er jo veldig glad i korthåret Collie, de er allsidige og blir gjerne med på tur, samtidig som de kan ta det rolig. Våre blir gjerne med på alt, og to av dem elsker mennesker og barn over alt på jord, mens den siste helst ikke vil ha noe med mennesker og barn og gjøre annet enn oss i huset. ? 

 

Jo flere raser du oppsøker/hilser på, jo fler muligheter vil du se på hva du liker og ikke, om dere er i nærheten av Bodø må dere gjerne komme innom og hilse på våre Kortiser. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Avani said:

Jeg tenker at en Nuffe(Newfoundlandshund) eller Landseer kan være midt i blinken, robuste rolige hunder. Kan for det meste gå løse og vil jeg tro.

Uh, du leste det med størrelseskravet, ikke sant? Hvis ikke er det jo en god del flere aktuelle raser ja. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 1 month later...

Takk for gode svar alle sammen! 
Desember, jul og mye jobb fikk meg til å glemme å følge opp tilbakemeldinger her, men kan nå melde at det blir Podengo ? Minste typen i kort/glatthåret versjon! Nå er det bare å finne navn, noe som har visst seg å være vanskeligere enn å finne navn til barna våre ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/10/2019 at 10:00 PM, simira skrev:

Ja, puddel burde selvfølgelig vært med. Når det gjelder terriere og schnauzere så har de ofte en del jakt, og er ikke nødvendigvis så enkle å ha løse. De er også ofte vanskeligere/særere å trene generelt sett. Om man liker typen og er klar for det så absolutt, men ikke noe om man vil "safe" på enkel familiehund.

Tror nok at terriere har mer jakt enn schnauzer generelt sett, selvom instinkter hos hund er veldig individuelt. Schnauzeren min har stukket av en eneste gang på 6,5år. Holder seg alltid i nærheten, veldig grei hund å ha løs. Det er ikke en hund jeg vil anbefale om man ikke tåler bjeffing, vokting og pelsstell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/26/2020 at 12:51 AM, Seibbo skrev:

Så spennende! Hvilket oppdrett kommer den fra? Tispe eller hannhund? ?

Hannhund fra Elisabeth Lærum, Kennel Lulubelle i Andebu ? Var i kontakt med andre også, men bor i Tønsberg så det føltes veldig riktig å velge fra henne for å kunne ha muligheten til å få ta litt del i valpe tiden ? Foreldrene er flotte hunder så vi gleder oss veldig til reisen videre! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...