Gå til innhold
Hundesonen.no

Toller


connie_canine
 Share

Recommended Posts

Hei hundefolk! 

Vurderer toller som neste hund. Har nå en schnauzer, men ønsker en annen rase som egner seg bedre til apportering/rypejakt og som er litt mer sosial og glad i folk. 

Fordeler og ulemper med rasen? 

Hunden skal brukes til rallylydighet, agility og jakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutes ago, CJA said:

Hei hundefolk! 

Vurderer toller som neste hund. Har nå en schnauzer, men ønsker en annen rase som egner seg bedre til apportering/rypejakt og som er litt mer sosial og glad i folk. 

Fordeler og ulemper med rasen? 

Hunden skal brukes til rallylydighet, agility og jakt. 

Til den bruken du beskriver, så vil selvsagt en god toller egne seg godt. Et lite minus kan være størrelsen med tanke på agility da - om jeg skjønner det rett - den har en litt ukurant størrelse med tanke på klasseinndeling. Hvor mye det betyr i praksis vet jeg ikke, men det kan sikkert noen agilityfolk her inne si noe om. Det er vel muligens først og fremst et argument om man har svært høye ambisjoner.

Nå er jeg generelt glad i retrievere. Tolleren opplever jeg imidlertid som minst "retrieversk" av de fire vanligste retrieverene. Jeg opplever de oftere som relativt uinteressert i folk, noen sågar skeptisk (det siste skal de ikke være, men det har vært en del dårlig avl på dem en periode, mulig det begynner å bli bedre). Jeg har også møtt en del illsinte individer (mot andre hunder) - flere enn hos de andre retrieverene. Slik skal det selvsagt ikke være heller, så sjekk grundig når du evt velger oppdretter. Det gjelder jo uansett rase.

Er det noen klare grunner til at du tenker toller og ikke golden, labrador eller flat? Du har i alle fall mer å velge i om du kunne vurdere noen av disse også. Evt jaktvariantene av disse. Men det er jo, som jeg har vært inne på noen forskjeller både i størrelse (som kan være en fordel eller en ulempe avhengig av kontekst) og lynne (da tenker jeg ikke på de som ikke virker, bare generelt).

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Betty har et par og er ganske aktiv med sine, og kjenner miljøet en del.

Jeg liker rasen selv. Den er nok mer reservert enn en andre retrieverene, og det er litt rusk på dem mentalt, men hvis man er nøye med oppdretter så skal det gå an å finne en god en. Ser mange fine i rallyringen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, tillien skrev:

Til den bruken du beskriver, så vil selvsagt en god toller egne seg godt. Et lite minus kan være størrelsen med tanke på agility da - om jeg skjønner det rett - den har en litt ukurant størrelse med tanke på klasseinndeling. Hvor mye det betyr i praksis vet jeg ikke, men det kan sikkert noen agilityfolk her inne si noe om. Det er vel muligens først og fremst et argument om man har svært høye ambisjoner.

Nå er jeg generelt glad i retrievere. Tolleren opplever jeg imidlertid som minst "retrieversk" av de fire vanligste retrieverene. Jeg opplever de oftere som relativt uinteressert i folk, noen sågar skeptisk (det siste skal de ikke være, men det har vært en del dårlig avl på dem en periode, mulig det begynner å bli bedre). Jeg har også møtt en del illsinte individer (mot andre hunder) - flere enn hos de andre retrieverene. Slik skal det selvsagt ikke være heller, så sjekk grundig når du evt velger oppdretter. Det gjelder jo uansett rase.

Er det noen klare grunner til at du tenker toller og ikke golden, labrador eller flat? Du har i alle fall mer å velge i om du kunne vurdere noen av disse også. Evt jaktvariantene av disse. Men det er jo, som jeg har vært inne på noen forskjeller både i størrelse (som kan være en fordel eller en ulempe avhengig av kontekst) og lynne (da tenker jeg ikke på de som ikke virker, bare generelt).

 

 

Takk for utfyllende svar. 

Størrelses messig angående agility blir tolleren en liten hund i klasse stor. Har konkurert i klasse 2 (stor) med schnauzeren min, det er går greit med en hund som er i god form, men jeg har et lite håp om at den dagen jeg har en toller som er startklar i agility er det kommet flere størrelsesklasser slik som i sverige! Har ingen ambisjoner om store mesterskap, blir nok små stevner i nærområdet slik jeg har konkurert med min nåværende hund. 

Hunden jeg har nå er meget skeptisk og redd fremmede folk så det er noe jeg ikke ønsker. Er veldig bevist på god sosialisering på neste hund. De tollerne jeg har møtt har virket som veldig greie hunder både mot folk og dyr. 

Har vært inne på jaktlabrator, men er redd den blir for stor. Synes mellomstore hunder opp til 18-20kg er en fin størrelse. Også kunne jeg tenkt meg en hund med mer pels mtp fjell, jakt og hytteturer og soving i telt. 

Har sett mange gode tollere både i agility og rallyringen, og det har vekket interessen. 

Jeg og kjæresten går på rypejakt så en hund som kan hente skutt fugl hadde vært perfekt. Han har også veldig lyst på toller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, CJA said:

Hunden jeg har nå er meget skeptisk og redd fremmede folk så det er noe jeg ikke ønsker. Er veldig bevist på god sosialisering på neste hund. De tollerne jeg har møtt har virket som veldig greie hunder både mot folk og dyr. 

De tollerne jeg har møtt har ikke vært så trivelige, spesielt ikke mot andre hunder. Synes det virker som om det er en del svak mentalitet på rasen, så jeg ville i alle fall vært veldig obs på det i valg av oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

De tollerne jeg har møtt har ikke vært så trivelige, spesielt ikke mot andre hunder. Synes det virker som om det er en del svak mentalitet på rasen, så jeg ville i alle fall vært veldig obs på det i valg av oppdretter.

Takk, det skal jeg ha i bakhodet ?? Klarer ikke en til hund som ikke liker folk.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/2/2019 at 4:09 PM, CJA skrev:

Hei hundefolk! 

Vurderer toller som neste hund. Har nå en schnauzer, men ønsker en annen rase som egner seg bedre til apportering/rypejakt og som er litt mer sosial og glad i folk. 

Fordeler og ulemper med rasen? 

Hunden skal brukes til rallylydighet, agility og jakt. 

Hei!
Jeg har to tollere. En på 8,5 og en på 1,5 år. Begge har stor apporteringslyst og er veldig glad i å trene og jobbe. Jeg har konkurrert mye med den eldste i rally-lydighet, noe vi begge digger. Jakt der i mot tror jeg hadde blitt vanskelig med henne, fordi hun har mye lyd. Han yngste har jeg trent en del jakt med også, så han er mer vant til det, men det kan nok forekomme litt lyd hos han også. 


Jeg synes det er litt vanskelig å liste opp fordeler og ulemper, da jeg aldri har eid noen annen rase over lang tid. Men jeg kan jo nevne det vi sliter med. Mine er litt oversosiale med folk, og kan være litt mye i møte med andre. Han yngste bruker ganske lang tid på å lande når det skjer noe spennende og har en del stress. Han er rolig og grei inne, men ute så alt så spennende å følge med på og han girer seg lett opp. Vi jobber jo selvfølgelig med det, og han er jo veldig glad i å trene, så det kommer seg nok. Hun eldste min har blitt litt sær mot andre hunder med alderen, mens han yngste er så glad i andre at han tar helt av til tider.. ?

Jeg er egentlig ganske fornøyd med rasen, og tenker at det er bedre at de litt gira og med enn at de er daffe og ikke vil trene, men de til tider være en håndfull å håndtere ? Jeg tenker selv litt på agility med den yngste, men tar det litt med ro mtp. stresset hans, vil gjerne at han skal roe seg litt før jeg begynner med så mye hopp og sprett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren er en fin hund hvis den får en fin grunnutdannelse, og man får en "vanlig" skruddsammen hund. Jeg vil oppfordre dere til å kjøpe fra en oppdretter som driver aktivt med jakt selv, og som har jaktmeritterte hunder. Da vil dere også sannsynligvis få mye god hjelp og tips til trening den første tiden, og større sjangs for at det er en hund med en grunnpakke som "tåler" jakt litt bedre. 

Nå som tollingjaktprøver har blitt mer vanlig, vil det nok være enklere å sortere å finne jaktoppdrettere :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...