Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenne hunden til bur i voksen alder


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Vår Lagotto er nå 1,5 år gammel. Hjemme har hun fri tilgang i leiligheten, men når hun er hjemme alene lukker vi kjøkkenet med en grind. Sånn sett er hun også vant til å være på begrensete områder. Hun er vant til bur i bilen, men kvier seg for å gå inn i buret. Når hun først kommer inn er hun rolig og klager ikke.

Nå tenker vi på å kjøpe et større bur til innendørs bruk og venne henne til dette. Særlig til det formål dersom vi er på besøk hos andre, og de er skeptiske til å ha hunden fremme. Hvis vi bare lukker henne inn på et rom blir hun utrygg og piper og skraper på døra, så jeg ønsker at buret blir et sted hun kan legge seg rolig ned uansett hvor vi er. Målet er julaften - da kommer min svoger med familie der de alle tre er skeptiske for hund. Vi tenker at Ceres enten kan ligge i bur på soverommet, eller i bur i stua for å «være med».

Spørsmålet blir da - hvordan går vi frem for å venne henne til buret nå? At det blir en fin plass å være, og at bur = sove/slappe av?

Tar gjerne imot tips til størrelse og hvor jeg bør kjøpe bur.

Endret av Sunnivamb
Skrevet
14 minutter siden, Sunnivamb skrev:

Vår Lagotto er nå 1,5 år gammel. Hjemme har hun fri tilgang i leiligheten, men når hun er hjemme alene lukker vi kjøkkenet med en grind. Sånn sett er hun også vant til å være på begrensete områder. Hun er vant til bur i bilen, men kvier seg for å gå inn i buret. Når hun først kommer inn er hun rolig og klager ikke.

Nå tenker vi på å kjøpe et større bur til innendørs bruk og venne henne til dette. Særlig til det formål dersom vi er på besøk hos andre, og de er skeptiske til å ha hunden fremme. Hvis vi bare lukker henne inn på et rom blir hun utrygg og piper og skraper på døra, så jeg ønsker at buret blir et sted hun kan legge seg rolig ned uansett hvor vi er. Målet er julaften - da kommer min svoger med familie der de alle tre er skeptiske for hund. Vi tenker at Ceres enten kan ligge i bur på soverommet, eller i bur i stua for å «være med».

Spørsmålet blir da - hvordan går vi frem for å venne henne til buret nå? At det blir en fin plass å være, og at bur = sove/slappe av?

Tar gjerne imot tips til størrelse og hvor jeg bør kjøpe bur.

Da jeg hadde valp lærte vi henne å være i bur, vi overtok et bur fra noen som hadde Berner Sennen, det var svært. Jeg anbefaler egentlig å kjøpe et så stort bur som mulig, hunden må ha mulighet for å ligge på flere plasser, og ha plass til vannskål. Et annet alternativ er kanskje å flytte grinda fra kjøkkenet til et annet rom, sånn at hun kan ligge et sted hvor familien ikke går, uten helt å bli stengt bort på et annet rom med døra igjen. 

Har du sett på crate games av Susan Garrett eller lignende? Hun viser en måte å trene inn det å være i bur på en grei måte. Ellers kan du prøve å gi henne ekstra gode tyggeting (spiserør feks) eller til og med middagen i bur, sånn at hun blir vant til å være der og at det går greit. Problemet kan bli når hun er ferdig med maten og døra er igjen, da kan det være lurt å sitte klar med godbiter (gjerne tørrfôr som du tok ut av middagen), og kaste de inn når hun er rolig, før hun begynner å skrape på døra eller pipe. I begynnelsen bør hun fort få komme ut, og øk gradvis tiden hun er i buret. 

Vær obs på at hun kan sette fast/ødelegge tenner hvis hun får panikk. Min valp gapte over for mange sprinkler og satte seg fast, hun ble tatt løs av oss med en gang, men det kunne gått veldig galt om vi ikke fulgte med. Onkelen min sin hund fikk panikk i bur, en gang bet han seg ut og knakk tre av hjørnetennene pluss noen andre tenner. Det er veldig viktig at buret er trygt, og jeg går ikke fra hunder i bur lenger. Så lenge dere er hjemme og holder et øye med henne går det nok helt fint :) 

Skrevet

Nyttig tråd! Jeg bruker tøybur til min hund i slike situasjoner du beskriver, som ble vendt til bur i voksen alder. Han takler fint buret, men klarer ikke «falle til ro» med mindre han feks har en oksemuskel han spiser. Da legger han seg ned å spiser dette. Etterpå setter han seg opp, og der kan han bli sittende? Vi har gjerne topplokket til buret oppe slik jeg kan se på han og kose med han - men vil bare ikke legge seg. Har nok noe med trygghet å gjør, selvom han alltid får snacks i buret.. Håper du får noen gode tips, jeg trenger de også?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...