Gå til innhold
Hundesonen.no

Dømmer du folk etter utseendet?


Djervekvinnen

Recommended Posts

hehe. Sånn når man føler at noen er penere og mer populær enn deg selv. Men ikke negativt. Er det mer negativt føler man seg mer truet. :P Det var bare et komplimang :P

Hehe, spurte fordi jeg lurte ikke fordi jeg tok det negativt! Men tusen takk, det var utrolig hygg da...! :)

Men du har da ingen grunn til å føle deg "truet" du da!!! ;):P:P Du er jo kjempe søt!!! :D

(Og se hvem av oss som er singel da...........) :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg dømmer folk :) prøver å la være, men er søren ikke lett når det går ei blond ei og vrikker noe sinnsykt på rompa å ser hovent på alle og enhver, et sånt blikk og uttrykk som sier at de er bedre enn alle andre. *kremt* bimbo. Men har i bakhodet at det kan hende at hu ikke er så bimbo som hu ser ut til. Men allikevel. (dette var på ingen måte ment som negativt på blondiner altså kun et eksempel :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vanligvis ikke. Men når jeg ser på mennesker, så kan jeg ofte se litt av personligheten dems (ikke om noen er slem/bitchy/overlegen osv, men om noen går og smiler og ler hele tiden, så kan jeg tenke "hun der er sikker koselig" osv).

Jeg går aldri og jeg tenker "hu der gidder jeg jeg ikke snakke med, for hun ser sånn og sånn ut selv om jeg ikke kjenner henne" :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både nei og ja. Jeg leser mennesker veldig fort, men det er ikke det samme som å forhåndsdømme folk. Jeg kan for eksempel tenke "hun der har nok jobbet litt for lenge i den butikken" eller "han er sikkert typen som besøker bestemoren sin en gang i uka". Utseendet avslører mye om hva slags person som befinner seg under maska, og mange er lett å gjennsomskue.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg konsentrerer meg om vesenet...og dommen faller på det.

Enkelt og greit fordi det lyser igjennom uansett hvordan du er kledd eller ser ut sånn ellers.

Folk har sikkert veldig lett for å dømme meg,men jeg er klar over det og later som om jeg ikke merker de målende blikkene som eventuelt måtte komme.Fordi folk er forskjellige.

Jeg er typen som snakker med uteliggere og alt mulig som er snillt og ser snillt ut.

Tar gjerne en tur innom Frelsesarmeen på en kaffekopp og hilser på alle de menneskene som kan se ekle og skitne ut,men som ofte sprudler av liv og latter i sitt eget lille miljø.(litt ot kanskje)

Må innrømme at de jeg dømte litt i den sammenhengen var de snurpete damene som serverte kaffe og matrasjoner til løsfuglene.Jeg tenkte på hvordan de klarte å være så på avstand og ikke minst klare å la være å le av disse raringene med alle de merkelige uttalelsene og påfunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.... Jeg må indrømme at det er noe jeg ikke tenker på så mye.. hehe

Når jeg begynner å snakke med vedkommende så prøver jeg å skjønne litt av de da.. for å liksom tenke åå ja hun er en sånn person...

Men utseende messig så bryr jeg meg ikke..

Siden jeg ikke er så veldig selv digger selv.. så bryr jeg meg rett å slett ikke om det.

:thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, om hund og eier virker sæææres stereotype, på den ene eller den andre måten , så tenker jeg jo mitt..

En skal jo ikke se bort ifra at noen individer går rundt med intensjonen å ville skape et inntrykk også, med klær frisyre og kroppsspråk. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, tror ikke jeg dømmer så fort. Eneste jeg kommer på nå er for noen uker siden når jeg var i sentrum kom det gående en mann (rundt 30 år kanskje) med laang svart jakke helt ned til skoene, som forøvrig var sorte skinnstøvler. Han hadde et skikkelig skummelt uttrykk :D Ble helt ærlig redd jeg - så jo ut som han morderen i en skrekkfilm jeg så for en stund siden :P Det er det skumleste jeg har sett på Leknes til nå, haha :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, kan vel ikke komme bort fra det tror jeg. Jeg kan jo tenke mitt, men jeg lar det aldri gå ut over noen. Jeg er i alle fall like åpen for dem for det, hvis ikke finner jeg jo aldri ut hvordan de er. Jeg prøver i alle fall så godt jeg kan :) Det er ikke alltid like lett da. De som er mest utsatt hos meg er bimboer ala big brother i år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...