Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan er det når det er en handler som skal stille to forskjellige hunderaser på utstilling? Er det vanskelig? Det er umulig å vite programmet på forhånd sånn at jeg ikke vet hvilke raser som stiller klokka 09.00 og hvilke raser som stiller klokka 10.00. Da hadde det vært mye lettere. Litt dumt om begge rasene er klokka 09.00. Hva gjør man da om man kun er en handler?

Noen som har stilt ut sånn?

Eller er det egentlig best å bare glemme det hele å heller melde bare på en hunderase per dag? Om det blir for mye stress og mas og slit. Selv om jeg vil stille begge hunderasene. Hva gjør dere? 

Skrevet

Jeg har stilt to raser flere ganger. Jeg har vært heldig, og rasene har blitt dømt i samme ring eller en ring i nærheten, så det hsr gått bra. Det har vært travelt mellom rasene et par ganger. 

Nå til helga skal jeg stille en i hver av de to rasene. Begge har oppmøte kl 11, og de er ikke så langt fra hverandre i hvilke nr hunden er i ringen totalt sett. Jeg har alliert meg med en venninne som kan gå med den ene i tilfelle det kolliderer helt, men håper å få rekt begge selv. 

Jeg melder på i begge raser om jeg tror mine hunder kan ha noe å hente, så håper jeg at det går greit ?

  • Like 1
Skrevet

Når jeg melder på begge rasene mine så sender jeg ofte en forespørsel til utst.arrangøren og ber de være så snille og legge møtetidene slik at jeg kan få stilt begge. Forbausende nok så er NKK, DKK og SKK flinkere på å få dette til enn de mindre utstillingene... Det har jo selvsagt  "kræsjet" noen ganger men da har jeg fått tak i en annen handler til en av dem.

?

  • Like 1
Skrevet

Er det stor sannsynlighet at det kræsjer?

På 8/2/2019 at 11:47 PM, SusanneL skrev:

Når jeg melder på begge rasene mine så sender jeg ofte en forespørsel til utst.arrangøren og ber de være så snille og legge møtetidene slik at jeg kan få stilt begge. Forbausende nok så er NKK, DKK og SKK flinkere på å få dette til enn de mindre utstillingene... Det har jo selvsagt  "kræsjet" noen ganger men da har jeg fått tak i en annen handler til en av dem.

?

 

Skrevet

Som regel gjør det merkelig nok ikke det, men så har jeg jo fått hjelp av de som setter opp tidsskjemaet mange ganger også, da. Særlig nå det siste 10-året hvor begge rasene mine til og med begynner på en B (enklest for de som setter opp møtetiden å gjøre det alfabetisk, da det er det datasystemet foreslår).

Men joda, det har også skjedd endel ganger at man har fått noen andre til å stille den ene hunden (alltid en av boston terrierne, da de ikke krever sælig annet enn en hyggelig person og noen godbiter - lol). Og det er ikke så sjelden at man må gjøre seg ferdig med den ene rasen for så å bare "løpe" bort til neste ring og stille en av de andre. Så jeg foretrekker absolutt at de stiller på forskjellige dager, ja. Det sosiale lider jo av det også - et av "rasefolket" får man jo sjeldent snakke med, da man oftest har sin "base" (andre hunder, bur, etc) stående ved den andre rasen/ringen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...