Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpebiting med knurring, normal adferd?


Hanne på landet
 Share

Recommended Posts

Vi hentet vår DSG-valp for snart en uke siden (han er nå drøyt 9 uker). Han virker som en trygg valp, mye energi, nysgjerrig, virker ikke særlig redd for lyder som gressklipper, støvsuger osv., kontaktsøkende og glad mot hele familien (to voksne, tre barn på 4, 9 og 11). Han vil være med på det som skjer, og må av og til ha litt hjelp til å roe helt ned og finne søvn på dagtid (noe han da får hjelp til). På natten sover han ganske godt. Han fikk gode skussmål mht mentalitet fra oppdretter.

Hunden har bitt mye, som valper gjør, helt fra vi hentet ham. Forsåvidt ikke noe uventet. Vi har laget klynkelyder og snudd oss bort fra den om den har bitt litt hardt, og bitingen har raskt tilpasset seg, og det er ikke vondt, vanligvis. 

Men om den blir litt for oppglødd, stresset, løper ute, et barn beveger seg for raskt osv, eller uten tilsynelatende grunn, så går den over i krokodillemodus og begynner å hoppe opp og bite etter klærne våre, men da med en helt annen bittstyrke, og det eskalerer raskt til at den holder fast og knurrer, selv om vi beholder roen. Ofte er jo ikke huden vår så langt unna klærne, og det kan gjøre vondt. Om den gjør dette på barna blir særlig minstemann redd, og kan begynne å gråte (kanskje skremmende, eller en trigger for valpen). Hunden er ikke lett å roe når han allerede har kommet i krokodillemodus, og han kan bli værende litt lenge der, med gjentatte angrep på klærne våre. Dette skjer flere ganger daglig. 

Vi har i utgangspunktet ganske rolige barn, men minstemann kan gjøre noen hopp, danse litt osv. som antakelig valpen kan oppleve som invitasjon til lek. Men han har egentlig lite med valpen å gjøre. Han har nok blitt litt skremt, og prater bare forsiktig til valpen når den er helt rolig. Ingen av barna leker noe særlig med valpen, siden vi raskt så at valpen ble for vilter da, men de to eldste liker å kose med ham når han er rolig, og kanskje ha litt kontakttrening med ham.

Ved disse krokodilleutbruddene (altså ikke rolig, lett biting) har vi satt valpen i en grind en kort stund, og håpet at den skulle bli roligere, mens vi har holdt oss i nærheten. Jeg er litt usikker på effekten av dette, annet enn at barna da rekker å gå unna, om det er de som er bitemålet. 

Jeg har nå lest i boken Hverdagslydighet fra valp til voksen, og funnet råd der som jeg håper kan hjelpe. Men det jeg egentlig lurer på, er om denne adferden hos valpen vår er normal, og at valpen er såkalt livlig, eller om dette er en vill valp, som vi bør få proff hjelp med (uttrykkene "livlig" og "vill" er hentet fra den nevnte boken). Kanskje ikke lett å svare på uten å ha møtt valpen, men håper noen har noen tanker om dette ut fra beskrivelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt normalt. Prøv om det hjelper å ha en tauknute tilgjengelig, når han starter å krokodille så er det bare å finne den frem og "stappe" den i kjeften på ham, og kanskje ha litt dralek. Kanskje en liten nok tauknute til at minstemann kan ha den i lomma?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når han er helt i hundre, som han blir ganske raskt, er det ikke lett å distrahere ham. Han må ofte løsnes fra det han biter i, før han er klar for noe annet. Vi har en tauknute han liker å ta knekken på. Jeg skal lage en liten en som minstemann kan ha med seg. Godt tips :) 

Tanken på at vi skal ha det sånn som dette til han er ferdig med tannfelling (?), og at han enda ikke har nådd den verste biteperioden gjør meg litt motløs, det må jeg innrømme. Barna går rundt nesten på tå. Heldigvis er han fortsatt for liten til å klare å komme opp i sofaen på egenhånd, så de får fred der, når han er krokodille som mest.

Men han er veldig god og fin og elskverdig når han er noen hakk roligere altså, så vi er absolutt fans!  Det gleder meg at dere mener at dette er normalt. Jeg så for meg daglige øvelser med adferdskonsulent nå :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var også sånn. Prøvde alle triks i boka, ingenting hjalp. Enhver form for oppmerksomhet ble hun bare enda mer gira av, og hun hang fast i leggen min fra jeg fikk henne til hun var ferdig med tannfellinga. Det er nok en mager trøst, men det er i alle fall helt normalt ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trenger ikke vare så lenge da. Det å sette ham bak en grind er helt ok, så både han og ungene får litt fri. Det kan også være godt å legge fuktig klut eller tauknute i fryseren og la ham få den frossen, det demper kløinga i tennene litt.

Dere kan også øve dere på å lese og forutse når disse riene kommer. Rett etter mat kanskje? Eller etter han har våknet og strukket litt på seg? Begynner han å snuse og småtøyse litt før det tar helt av? Kan dere forebygge med å rusle en tur ut, gi ham noe å tygge på, eller ta ham i bånd/bak grind FØR han begynner? Hvis dere etterhvert greier det så blir det nok enklere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt hende at det kan bli mer håndterbart ved at vi klarer bedre å forutse når det kommer, etter hvert som vi blir bedre kjent med ham. Etter oppdretters anvisning skulle valpen ha fri tilgang på mat, da dette er en rase som ikke spiser for mye, så det spises litt nå og litt da. Jeg skal prøve å se om det er andre mønstre i bitingen. Det er nok ihvertfall noen sekunder som jeg ser nå, der han girer seg opp før det tar av. Håper jeg etterhvert klarer å se det tidlig nok til å sette inn tiltak før det tipper over.

Takk for gode råd, og deling av erfaringer, dere flinke mennesker :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke at fri tilgang på mat hjelper noe på spisingen til hunden. Faste måltider gjør det lettere for dere å se hvor mye hunden spiser, og gjør det i tillegg lettere i forhold til bruk av godbiter til trening (både å regulere matmengde ift godbitbruk, men også at han ikke plutselig har spist masse rett før dere skal trene, eller på tur for den del). Odin var også småspist som unghund, men aldri for tynn. Jeg vil anbefale faste måltider heller enn fri tilgang. Det gjør det også mer praktisk om han skal passes i hus med andre hunder for eksempel.

Håper du lager en egen tråd med presentasjon og bilder!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at atferd endrer seg pga konsekvensene.  Og ved uønsket atferd, slik som du beskriver her, gir jeg valpen en negativ konsekvens.  Da lærer valpen at det ikke lønner seg for den å bite i meg.  Gir den selvsagt også et alternativ, dvs. noe som er lov å bite i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Wilhelmina skrev:

Min var også sånn. Prøvde alle triks i boka, ingenting hjalp. Enhver form for oppmerksomhet ble hun bare enda mer gira av, og hun hang fast i leggen min fra jeg fikk henne til hun var ferdig med tannfellinga. Det er nok en mager trøst, men det er i alle fall helt normalt ;) 

Min også, hjelpes så slitsomt det var. Vi hadde delt av stua med grinder for å hindre tilgang til diverse, det som hjalp var at vi hoppet over der :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Gammel tråd, men jeg hadde lyst til å oppdatere hvordan det har gått med krokodillen vår. Siden vi har en valp som var ca 30% hund, og 70% krokodille/piraja, så vil jeg bare si til andre med samme blanding at det finnes håp, selv om det synes håpløst!! 

Valpen vår er nå drøyt fem måneder, og han har mistet alle tennene, tror jeg, og de nye har kommet opp, eller har ihvertfall brutt igjennom tannkjøttet. Men tror nok det fortsatt klør litt bakerst i jekslene. 

Men uansett, plutselig var det ikke vondt når han bet oss lenger, ingen reaksjon fra oss, og da ikke særlig morsomt å bite. Behovet for å bite ble også mindre, og nå har vi kommet dit at vi kan avlede den lille bitingen som er igjen med tyggeleker.

Og det kjennes så bra?

Han er fortsatt en valp med mye energi, men ikke hele tiden. Og ikke like ukontrollert. Han kan ta ut sine dype "sladdesvinger" på løse stuetepper på ettermiddagene, før han får seg skikkelig tur eller hjernetrim. Men dette kjennes håndterbart. Blir han altfor vill, og åpenbare behov hos ham er dekket, så holder vi ham fast på fanget til han er rolig (uten at det er hardt eller vondt for ham, mens vi snakker med myk stemme). Nå slapper han av nesten med en gang vi gjør dette. 

Så nå ser vi lyst på framtida med hund, selv om vi fortsatt har MYE igjen å lære! Og vi gleder oss over en veldig lærevillig hund, som garantert er på når vi ønsker det, og villig til å jobbe for godbit?

Takk for gode råd og oppmuntringer underveis!! 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...