Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytting og hund


Miloficent
 Share

Recommended Posts

Hvor belastende er det for en hund å flytte flere ganger i løpet av livet sitt? Eller er det i det hele tatt en utfordring eller en belastning med det? Hvordan takler deres hunder det? Nå tenker jeg på flytting sammen med samme eier, ikke som et nytt hjem/omplassering. 

Vi har nå flyttet 2-3 ganger og det virker egentlig ikke som han tar det noe stress. Tilvenning av nye lyder i hjemmet og en rolig tilnærming til å være hjemme alene trengs - men ellers så virker det som han kjapt forstår «nå bor vi her» foruten litt forvirret i starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok veldig an på hunden. De fleste voksne, stabile hunder vil takle det helt fint. Odin har bodd korte perioder hos mine foreldre og er like mye hjemme der som her. Vi var også et år i England, og har både hatt pass og vært ulike steder uten problemer. Mens nå som han er gammel og sliter med syn og hørsel blir han mye mer utolig på fremmede steder, og vi må planlegge og tilrettelegge mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå måtte jeg telle, og Mayah (8 år), har bodd 5-6 steder i sitt liv. Vi har altså flytta endel etter vi fikk henne. De andre hundene vi har nå har flytta en gang (i tillegg til at 2 av dem er omplasseringshunder) eller voks opp her vi bor nå. Tidligere hunder har også flytta litt rundt. Jeg har aldri opplevd noen problemer knytta til flytting på de hundene vi har/har hatt ? De er fornøyde så lenge de får være med flokken sin har jeg inntrykk av. 

Jeg vil vel tro at noen hunder kan slite litt mer med det enn andre. Vi har jo flere hunder, så da er det kanskje enklere enn å kun ha en. Alene hjemme-trening kan vel i noen tilfeller være nødvendig når man flytter til et nytt sted. Spesielt om man har en hund som er litt usikker i utgangspunktet. 

Endret av Heidihj
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine håndterte flytting uten problemer! Merka det egentlig ikke noe særlig på dem, bare litt mer bjeffing på nye fremmede lyder første tiden! :) 

Jeg har en veldig trygg og selvsikker voksen hannhund og en voksen, men veldig nervøs og ikke like selvsikker hannhund med sep.angst! De taklet det helt likt egentlig! :) 

Men nå skal det sies at gutta mine tar seg til rette hvor enn vi er, om så bare borte på besøk :lol: Så de undersøkte litt kjapt og så var det deres hjem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har flyttet to ganger i sitt liv. Hun er en litt usikker hund som ikke takler nye ting så godt, men begge gangene gikk over all forventning. Hun var litt var for lyder den første uken eller så, lot henne ikke være hjemme alene i den tiden siden jeg hadde mulighet til det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å høre deres erfaringer! Blir nok ikke siste gangen vi flytter, men må si nå at tredje gangen vi flyttet (altså den siste nå) har gått helt supert. Ikke noe problem med å være hjemme alene, noe som har vært litt utfordrende tidligere. Har vært nødt til å ta det veldig rolig med han, men nå etter å ha flyttet litt virker det som han rett og slett bare er tryggere på seg selv! Det lover godt? Reiser jo eller flytter ingensteds uten han så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gått fint med de fleste av hundene mine. Utenom yngstemann, så har alle hundene mine vært med på 2-3 flyttelass. Kun en blandingstispe jeg hadde tidligere slet etterhvert med flytting. Hun utviklet til slutt seperasjonsangst, men nå var hun veldig usikker på livet generelt, så det var nok ikke bare flyttingen som gjorde det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...