Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpeliste


Hanne9200
 Share

Recommended Posts

Det beste er vel å vise fram foreldrene på utstillinger og konkurranser, og annonsere kullet hos raseklubben (raseklubbene mine setter opp planlagte kull, vet ikke hvordan belgerklubben er der) og i rasegrupper. Det er vel der folk flest vil se etter valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan i alle fall si hva jeg ser etter når jeg vurderer oppdrettere. Nå har jeg bare kjøpt en gang og har ingen planer om fler, men jeg titter når rundt og tenker mitt. Jeg tar utgangspunkt i at du er en fornuftig, ærlig oppdretter som har et hjerte for rasen og ønsker at ditt oppdrett skal bidra positivt for rasen som helhet. Jeg tar også utgangspunkt i at du ikke ønsker hvem som helst på lista, men ønsker folk som vet hvilken hund de får og er opplyste hundeeiere. 

1. Alt begynner med genmaterialet. Du må vise at kombinasjonen du velger er fornuftig. Dette innebærer at mor og far er utstilt og/eller har konkurrert eller gått prøver som viser at de har egenskaper som er ønsket for rasen. For belgere, som er brukshunder, ville jeg aldri tenkt på å kjøpe hund hos noen som ikke har et eller annet å vise til av resultater innen hundesport/bruks/redning. Det må ikke være toppresultater på elitenivå. MH-test er en fordel, spesielt fra oppdrettere som har lite å vise til fra før. Hundene er selvsagt røntget fri for HD og AD og du har gjort alle andre tester som raseklubben anbefaler. Dersom raseklubben har en slik ordning, så er kombinasjonen godkjent av dem. Jeg ville aldri kjøpt hund hos noen som ikke oppfyller NKK og raseklubbens retningslinjer (Vel, det er en sannhet med modifikasjoner. Noen få raser er så delt at brukslinjene kan slite voldsomt med å få god nok bedømming i utstilling. Da ser jeg mellom fingrene med det. Hvordan det er for terv vet jeg ikke, men hvis det fremdeles er en uniform rase så er det avgjørende). 

2. En ryddig og grei nettside. Der presenterer du deg selv og oppdrettet ditt og den aktuelle komboen (aller helst før paring, men så tidlig som mulig) samt annet relevant. Resten av punktene dreier seg om det

3. Hva du forventer av valpene, hvorfor du valgte den kombinasjonen, hva du tror de vil egne seg til og for hvem. Du blir avslørt av gode hundekjøpere om du smører for tykt på. Vær ærlig. Det gjelder også alle helsetestene og resultater ellers. Vis hva du har gjort og tenkt på! Dersom noe er litt avvikende (feks C-hofter på den ene forelderen) så må du ha gode argumenter for hvorfor du likevel mener komboen bør gjennomføres.

4. Din plan for de 8 ukene du skal ha hundene. Hvordan du vil begynne sosialisering og miljøtrening. Mennesker - spesielt barn, mange slags miljøer (by, skog, fjell, vann, strand) inkludert hjemlige lyder og aktiviteter som støvsuging, dusjing og bilkjøring.

5. Hva du forventer av valpekjøpere? Personlig skyr jeg oppdrettere med direkte krav som pesten, og det er unødig å skremme folk bort med krav som i praksis aldri kan tvinges igjennom. De første du skremmer bort er de med mest samvittighet, resten kan like gjerne lyge. Jeg synes imidlertid det er ryddig med klare ønsker (og jeg vil aldri kjøpe hund hos noen hvor jeg mener ønskene ikke kan oppfylles). Unntaket er det som anses som normal helsetesting så som HD og AD, kan vel være noe raseavhengig.

6. En ryddig og rettferdig plan for hvordan valpene fordeles. Personlig mener jeg at "første mann til mølla" - prinsippet er kjennetegnet på en dårlig oppdretter. Ut over det er det mange måter å gjøre det på, men at oppdretter har et ord med i laget på hvilken hund som går hvor er i mine øyne et kvalitetstegn og vil øke sjansen for at jeg vil kjøpe der.

7. En fair pris. Har raseklubben en anbefalt pris, så bruk denne. Ellers så legger du deg i nedre sjikt dersom du forventer at det kan bli vanskelig. Vær klokkeklar på depositum - størrelse og betingelser for tilbakebetaling. Ikke vær for rigid - dersom du har nok gode kjøpere på lista og du ikke har noen utgifter så er det jo ikke noe problem om noen trekker seg. Vær på tilbudssiden og ha et genuint ønske om å hjelpe og følge valpene og eiere livet ut om valpekjøper ønsker det. Dette inkluderer en plan for å håndtere tilbakelevering (og hvor mye som tilbakebetales) innen rimelig tid og evt hjelp til omplassering senere i hundenes liv.

8. Åpne hjemmet ditt for potensielle valpekjøpere. Fortell at du vil møte dem, og at du vil de skal møte både foreldrene (begge hvis mulig) og etterhvert valpene. Det bygger tillit begge veier.

9. Ærlighet, ærlighet, ærlighet. Jeg stusser alltid hvis oppdrettere angir at foreldrene er totalt fri for lyter. Dette trenger man kanskje ikke skrive i krigstyper på nettsiden, men svar ærlig om det ved annen kontakt. Om du er relativt fersk, så si det som det er, og vis gjennom alt det andre at du er kunnskapsrik og seriøs. 

Oppsummert: Kunnskap om rase og avl, gjennomtenkt kombinasjon, ryddighet og ærlighet presentert på en nettside er det som fanger min interesse i alle fall.

Dersom du er redd for å ikke få nok kjøpere: ikke avgrens kundegruppen for mye ved å kreve at det stilles ut eller konkurreres på høyt nivå - det kan du gjøre den dagen du har 80 stykker å velge i på lista di. Selv brukshunder kan ha utmerkede liv som ren familiehund hos den rette familien. Det er bedre å få fatt på disse så tidlig som mulig i prosessen enn å desperat lete etter et hjem med valper på billigsalg når det har gått 10 uker. Da kan det dukke opp mye rart.

Ellers: Annonser på FINN før valpene er født(kort annonse med lenke til nettsida). Det samme med raseklubben valpeliste og passende facebookgrupper (hundeklubb, raseklubb). I godt tid før valpene kommer.

Det var nå bare mine tanker, ta det for det det er. 

 

 

 

Endret av tillien
  • Like 10
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, tillien said:

5. Hva du forventer av valpekjøpere? Personlig skyr jeg oppdrettere med direkte krav som pesten, og det er unødig å skremme folk bort med krav som i praksis aldri kan tvinges igjennom. De første du skremmer bort er de med mest samvittighet, resten kan like gjerne lyge. Jeg synes imidlertid det er ryddig med klare ønsker (og jeg vil aldri kjøpe hund hos noen hvor jeg mener ønskene ikke kan oppfylles). Unntaket er det som anses som normal helsetesting så som HD og AD, kan vel være noe raseavhengig.

Enig i det meste, bortsett fra dette. Utstilling, mentalbeskrivelse, helsetest osv. gir verdifull kunnskap om resultatet av en gitt kombinasjon, og det burde være i oppdretters interesse å få denne type informasjon på flest mulig avkom for videre avlsarbeid. Hvordan man utformer dette "kravet" kan jo diskuteres, men hadde jeg vært oppdretter ville jeg prioritert valpekjøpere som er såpass interessert i rasens fremtid at de ønsker å f.eks. helseteste helt uavhengig av om det settes frem som et "krav".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Wilhelmina said:

Enig i det meste, bortsett fra dette. Utstilling, mentalbeskrivelse, helsetest osv. gir verdifull kunnskap om resultatet av en gitt kombinasjon, og det burde være i oppdretters interesse å få denne type informasjon på flest mulig avkom for videre avlsarbeid. Hvordan man utformer dette "kravet" kan jo diskuteres, men hadde jeg vært oppdretter ville jeg prioritert valpekjøpere som er såpass interessert i rasens fremtid at de ønsker å f.eks. helseteste helt uavhengig av om det settes frem som et "krav".

Om jeg forstår deg rett, så er vi også enige om at krav generelt ikke er noen nødvendig løsning. At målet må være å få de valpekjøperne som ser på det naturlig å hjelpe både oppdretter og rasen uten at det blir framsatt som krav, enig der også.

Når jeg skrev det jeg skrev så var det mest fordi det er så vanlig med spesielt HD/AD-krav (bokstavelig) at man nesten ikke har noen å velge i om man skal utelukke alle oppdrettere bare pga ordvalg rundt det. Så som råd til hva trådstarter skulle formidle for å få flest mulig på valpelista, så ble det vel egentlig litt irrelevant. Ble vel mer et råd for valpekjøpere. 

Hovedpoenget mitt var i alle fall at jeg tror å framsette en rekke mer elle mindre forståelige krav ikke er den beste måten å sikre seg gode valpekjøpere. Man må heller oppnå en felles forståelse. Og jo høyere og mer spesifikt man legger lista på kravene (sånn veldig satt på spissen: "Det kreves at hunden trenes mot eliteklassen, B-prøve for retriever og at dette oppnås før fylte 3 år" ) jo færre får man å velge i, og de som er igjen er ikke nødvendigvis de som er ærlige eller kan gi hunden et best mulig liv. Og at kanskje, dersom man er redd for å ikke få nok kjøpere, så er det greit å ikke skremme bort alle som ikke har noen interesse av feks utstilling, men som ellers kan gi hundene et flott liv. Så kan man inngå færre kompromisser etterhvert som oppdrettet har noe å vise til og interesselista er overfylt. 

Endret av tillien
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer jo an på hvem du vil rette deg mot, men generelt sett så handler det jo om markedsføring. Du må jo kunne vise frem hva foreldredyra har å by på, både individuelt og linjene de kommer fra (lynne, aktivitetsnivå, eksteriør, helse, arbeidskapasitet m.m) og hva du forventer av denne kombinasjonen. Det er nok ofte en fordel å kunne underbygge påstandene med offisielle resultater, videoer m.m. også bør man være ærlig med seg selv om hvor på treet hundene ligger og hvilken gruppe eiere de tiltaler og rett fokus mot dem istedet for å prøve å selge hardbarka brukslinjer til familien som rusler en time i nabolaget eller hunder i nedre halvdel av skalaen til de som satser på bruk/sport/tjeneste og kanskje vil ha noe annet, samme hva man selv måtte føle at de duger til. Man lurer bare seg selv ellers, alle varianter av hund er greit, de har vær sine styrker og svakheter og vi eiere har like mange preferanser som det finnes hunder. Ved å prøve å selge noe annet enn det man har ender man bare opp med lite interesse og evt misfornøyde kjøpere(og dårlig reklame) om noen føler seg lurt. 

Har du fått kull tidligere, spesielt om denne tispa har hatt kull før så kan man med fordel dra frem disse avkommene som eksempel på hva man avler ?

Deretter må ordet ut til folk selvsagt, annonsering, vise frem tispa og evt andre hunder fra ditt oppdrett i sport, utstilling eller hva nå dere evt interesserer dere for, så folk hører navnet og fatter interesse. Kanskje må du belage deg på å teste eller meritter noe om dere ikke har gjort slikt, kanskje går det bra uten, det kommer jo litt an på hvilke hunder og hvilken gruppe du sikter deg inn på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...