Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltien Mattis


Nordlyset
 Share

Recommended Posts

Nå er jeg så mye på foraet at jeg synes Mattis fortjener en litt skikkelig presentasjon! 

Mattis er en shetland sheepdog hann 14 mnd med noen cm ekstra og et kreativt hode ?
I løpet av hans 14 mnd med meg har vi gjort mye forskjellig, men hovedsakelig levd studentlivet i sentrum av Kongsberg i kollektiv med to gode venninner. Dette har bydd på utfordringer for alle involverte og jeg tror vi alle sammen har lært mye på denne tiden. Akkurat nå bor vi hjemme hos min familie (mor/far/2xsøsken/2xkatt) og det er veldig tydelig at han trives i den travle familiehverdagen. Ellers har vi endelig fått begynt med litt agility og har holdt på siden mars, ellers har vi uoffisielle planer om å prøve oss litt på alt ila året, litt mer spesifikt så ønsker jeg å få tatt bronsemerket, kanskje få meldt oss på et rallylydighetskurs og ellers holde agilitytreningene gående. 

Jeg har aldri hatt hund før Mattis(noe jeg tror han merker) så litt prøving og feiling har det jo blitt, men alt i alt så synes jeg han er en hund som er til å leve med ! Merker veldig godt på ham at agilityen er bra for ham og, da jeg ikke var i stand til å slite ham ut slik han er nå tidligere, selv med triksetrening, lange turer, godbitsøk osv. så vi er veldig glad for å ha funnet så gode muligheter til å få utviklet det videre. 

Hiver med et bilde av godgutten, så får vi se hva sommeren bringer!

20190302_104123.thumb.jpeg.70348aa06124e6217a886dced8a0c8ec.jpeg

 

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 4 months later...

Ojsann, her glemte jeg helt at denne siden eksisterte en liten stund ! 

Mine favorittsprell er nok åpning av dører når han er hjemme alene, stjeling av ved og åpning av skyvedørsgarderober ?

Nå skal det sies at siden sist vi var aktiv her har en del endret seg; han har blitt litt mer ungdom og er teit på helt nye måter nå. Hjemme har han kommet i en hverdag med litt mer aktivitet og dermed litt mindre kreative sprell. Vi trener nå aktivt agility noe jeg også føler har gjort mye for aktiviteten ellers, han er noe helt annet å jobbe med nå enn tidligere. Noen dager er selvsagt pyton fortsatt, men mindre av disse og masse masse arbeidsvilje og glede ! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Da har han faktisk blitt to år ! Som tiden har flydd altså. 

20200302_144325.thumb.jpg.06666f10565672dbf2e2ed05cf0949a2.jpg

Fortsatt like lærevillig og på; bare litt roligere og med litt mindre av den barnslige intensiteten som det meste ble gjennomført med tidligere. Han har virkelig funnet seg til rette i hverdagen vi har havnet i og virker å være veldig fornøyd. Lite fantestreker nå for tiden vil jeg påstå, en del trening både av agility og litt annet. Blir veldig spennende å se fremover hva vi ender opp med av grener ! Vi vant faktisk klassen vår på ene blåbærstevnet vi startet på, det var veldig gøy og motiverende ! 

 20200302_144151.thumb.jpg.0099619cf9bc0e0799d241b2770bce71.jpg

Han sjarmerer fortsatt de fleste han møter og klarer nå å arbeide i vanskeligere situasjoner enn tidligere, noe som er veldig deilig. Gleder meg masse til fortsettelsen ! 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...