Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltien Mattis


Nordlyset
 Share

Recommended Posts

Nå er jeg så mye på foraet at jeg synes Mattis fortjener en litt skikkelig presentasjon! 

Mattis er en shetland sheepdog hann 14 mnd med noen cm ekstra og et kreativt hode ?
I løpet av hans 14 mnd med meg har vi gjort mye forskjellig, men hovedsakelig levd studentlivet i sentrum av Kongsberg i kollektiv med to gode venninner. Dette har bydd på utfordringer for alle involverte og jeg tror vi alle sammen har lært mye på denne tiden. Akkurat nå bor vi hjemme hos min familie (mor/far/2xsøsken/2xkatt) og det er veldig tydelig at han trives i den travle familiehverdagen. Ellers har vi endelig fått begynt med litt agility og har holdt på siden mars, ellers har vi uoffisielle planer om å prøve oss litt på alt ila året, litt mer spesifikt så ønsker jeg å få tatt bronsemerket, kanskje få meldt oss på et rallylydighetskurs og ellers holde agilitytreningene gående. 

Jeg har aldri hatt hund før Mattis(noe jeg tror han merker) så litt prøving og feiling har det jo blitt, men alt i alt så synes jeg han er en hund som er til å leve med ! Merker veldig godt på ham at agilityen er bra for ham og, da jeg ikke var i stand til å slite ham ut slik han er nå tidligere, selv med triksetrening, lange turer, godbitsøk osv. så vi er veldig glad for å ha funnet så gode muligheter til å få utviklet det videre. 

Hiver med et bilde av godgutten, så får vi se hva sommeren bringer!

20190302_104123.thumb.jpeg.70348aa06124e6217a886dced8a0c8ec.jpeg

 

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 4 months later...

Ojsann, her glemte jeg helt at denne siden eksisterte en liten stund ! 

Mine favorittsprell er nok åpning av dører når han er hjemme alene, stjeling av ved og åpning av skyvedørsgarderober ?

Nå skal det sies at siden sist vi var aktiv her har en del endret seg; han har blitt litt mer ungdom og er teit på helt nye måter nå. Hjemme har han kommet i en hverdag med litt mer aktivitet og dermed litt mindre kreative sprell. Vi trener nå aktivt agility noe jeg også føler har gjort mye for aktiviteten ellers, han er noe helt annet å jobbe med nå enn tidligere. Noen dager er selvsagt pyton fortsatt, men mindre av disse og masse masse arbeidsvilje og glede ! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Da har han faktisk blitt to år ! Som tiden har flydd altså. 

20200302_144325.thumb.jpg.06666f10565672dbf2e2ed05cf0949a2.jpg

Fortsatt like lærevillig og på; bare litt roligere og med litt mindre av den barnslige intensiteten som det meste ble gjennomført med tidligere. Han har virkelig funnet seg til rette i hverdagen vi har havnet i og virker å være veldig fornøyd. Lite fantestreker nå for tiden vil jeg påstå, en del trening både av agility og litt annet. Blir veldig spennende å se fremover hva vi ender opp med av grener ! Vi vant faktisk klassen vår på ene blåbærstevnet vi startet på, det var veldig gøy og motiverende ! 

 20200302_144151.thumb.jpg.0099619cf9bc0e0799d241b2770bce71.jpg

Han sjarmerer fortsatt de fleste han møter og klarer nå å arbeide i vanskeligere situasjoner enn tidligere, noe som er veldig deilig. Gleder meg masse til fortsettelsen ! 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...