Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Er det flere som har opplevd tilbakegang i lydigheten på hunden sin?

Mynte er voksen og har alltid har grei innkalling og hørt etter generelt sett. Nå syns jeg hun blir mer og mer "sta". Jeg ber henne om å komme til meg inne i huset, men da overser hun meg og later som hun ikke hører. Når vi skal gå ut, så går hun bort fra meg og stiller seg å ser ut av vinduet, eller legger seg på plassen sin, og kommer ikke når jeg roper.  Hun vil liksom komme når hun selv vil. Jeg må mer og mer heve stemmen til henne noe jeg syns er tungvindt og unødig.  Også utendørs er ikke innkallingen like bra lengere. Hun er treig, kommer ikke før etter mange rop,  kan løpe lengere unna enn før, også her overser hun meg syns jeg.   Før kunne jeg avbryte uønskede ting med stemmen, feks når hun graver i sengen sin. Nå "bryr" hun seg ikke og jeg må enten gå bort til henne eller skrike høyt.   Jeg kan be henne legge seg på plass og hun bare setter seg der og blir sittende uten å høre på meg.?

(Og jeg er helt sikker på at hun ikke har blitt døv! Og hun kan også kommandoene jeg ber om, som kom her, legg seg osv ).

Jeg lurer på hvorfor hun har blitt sånn. og hvordan kan jeg gå frem for å ta tilbake lydigheten. I mine øyne tester hun meg og mine grenser, men syns også det er litt rart at hun har  behov for det siden hun er voksen, men samtidig må man vel "kreve sin plass" hele tiden for å holde det ved like. Ihvertfall med noen typer  hunder. Min andre hund har funnet sin plass for leeenge siden og bare er der og fornøyd med det. Mens Mynte har alltid vært en sjefete hund og vil kontrollere og bestemme det meste. Hun har vel tatt opp igjen kampen med sjefs tispa :P

Endret av Djervekvinnen
Skrevet
Akkurat nå, Djervekvinnen skrev:

Er det flere som har opplevd tilbakegang i lydigheten på hunden sin?

Mynte er voksen og har alltid har grei innkalling og hørt etter generelt sett. Nå syns jeg hun blir mer og mer "sta". Jeg ber henne om å komme til meg inne i huset, men da overser hun meg og later som hun ikke hører. Når vi skal gå ut, så går hun bort fra meg og stiller seg å ser ut av vinduet, eller legger seg på plassen sin, og kommer ikke når jeg roper.  Hun vil liksom komme når hun selv vil. Jeg må mer og mer heve stemmen til henne noe jeg syns er tungvindt og unødig.  Også utendørs er ikke innkallingen like bra lengere. Hun er treig, kommer ikke før etter mange rop,  kan løpe lengere unna enn før, også her overser hun meg syns jeg.   Før kunne jeg avbryte uønskede ting med stemmen, feks når hun graver i sengen sin. Nå "bryr" hun seg ikke og jeg må enten gå bort til henne eller skrike høyt.   Jeg kan be henne legge seg på plass og hun bare setter seg der og blir sittende uten å høre på meg.?

(Og jeg er helt sikker på at hun ikke har blitt døv! Og hun kan også kommandoene jeg ber om, som kom her, legg seg osv ).

Jeg lurer på hvorfor hun har blitt sånn. og hvordan kan jeg gå frem for å ta tilbake lydigheten. I mine øyne tester hun meg og mine grenser, men syns også det er litt rart at hun har  behov for det siden hun er voksen, men samtidig må man vel "kreve sin plass" hele tiden for å holde det ved like. Ihvertfall med noen typer  hunder. Min andre hund har funnet sin plass for leeenge siden og bare er der og fornøyd med det. Mens Mynte har alltid vært en sjefete hund og vil kontrollere og bestemme det meste. Hun har vel tatt opp igjen kampen med sjefs tispa :P

Det er helt vanlig. Det handler derimot ikke om å teste grenser eller lignende, men om at hunder gjør det som lønner seg. Ofte tenker man at nå kan hunden en kommando/et signal, og så slutter man å belønne. Eventuelt begynner man å straffe/kjefte når hunden ikke gjør som man sier. Du sa ikke om du belønner henne for å komme, men spesielt utendørs er det vanvittig mye som er spennede for en hund, så det å komme til deg ligger langt nede på lista, med mindre du har verdens kuleste belønning. Ingen hund har lyst til å komme nært en eier som kjefter heller. En hund har ikke et preinstallert program for å gjøre som mennesker sier, de gjør det som lønner seg. Alltid. 

Det kan lønne seg å undersøke hvorfor hun ikke kommer når du skal ut. Har hun vondt noe sted? Er det for kaldt/varmt ute? Er hun redd for noe? Eller har hun kanskje bare ikke lyst til å gå ut? Hva med å la henne si nei, og gå uten henne. Alle har godt av å få muligheten til å velge selv. Kanskje hun skjønner at du ikke kommer til å mase på henne, og at hun blir mer gira på å bli med ut. 

  • Like 1
Skrevet

Don't get me started. Gutta her er nå 9 og 13, og jeg lurer på om de har gått i unghund-alderen igjen...

Jeg tipper det er flere årsaker. En årsak kan være sviktende syn, hørsel eller andre fysiske plager. En annen er litt det du sier om at hun "alltid har hatt grei innkalling" - har du vedlikeholdt den? Vi har jo jobbet mye med passering og ymse annet smårusk, og da de for et par år siden ble verre på passeringer igjen så gikk det opp for meg at jeg ikke hadde belønnet kontakt ved passering på veldig lenge (type minst et år, kanskje mer). Jeg har blitt så vant til hvor greie de er på en del ting at jeg rett og slett har glemt å belønne det iblant. En annen årsak tenker jeg rett og slett kan være alder og endrede behov, for mer/mindre tur og/eller mental aktivisering.

Foreløpig er ihvertfall mitt tips at oppussing av hverdagslydigheten kan hjelpe.

Skrevet

Ja jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært sløv med å vedlikeholde! Man glemmer det litt av etterhvert som tiden går.  Tror også at man oppmuntre mer generellt, enn å kreve. Sikkert lettere for hunden å forholde seg til.  Hun må jo vike endel til fordel for Nitro, så kanskje hun gjør opprør :P  Mannen jobber borte 2 uker av gangen så da har jeg vært endel alene med dem det siste halve året, og det gjør at hun aldri får noe spesielt med alene tid og ekstra omsorg.  Hun trenger nok sikkert det!  Har fokusert mye på gamle hunden, og det ser hun sikkert.

Skrevet (endret)

Min gamle-hund hører faktisk alltid på meg når det gjelder innkalling. Det er som før, selv om hun nå er 12 år gammel (og hører sikkert godt nok)

Hun har alltid, gjennom alle år, fått belønning når hun kommer. Og hun er så glad i mat, at selv en liten Frolic-bit er verd turen inn til meg når jeg roper på henne ?

Endret av Rufs
Skrevet

Har samme problemet ja. Min er 6. Vårt problem er hovedsakelig løs ute. Nå hører min riktignok dårlig, men ikke SÅ dårlig. Hun har alltid hatt relativt god innkalling på tur, men fra ene perioden uten båndtvang til den neste så gikk hun fra å komme hver gang til "skal bare nett...". Vet ikke hvorfor, hun har alltid fått belønning, og jeg ser at hun hører meg. Så da ble det båndtvang hele året gitt.. 

  • Like 1
Skrevet

Vedlikehold er viktig uansett hvor mye man tenker at hunden kan det. Om hun nå har erfart at du blir irritert og bare krever at hun skal komme så er det klart at det ikke frister noe særlig og at hun blir treig. Belønn, belønn, belønn! Gjør det moro å komme inn til deg og bare rop henne inn når du ser at hun faktisk har tenkt å komme. Nå vet jeg at mynder ikke alltid bryr seg så mye om belønning i form av leker o.l, men om hun er glad i mat må du frem med noe som er ekstra godt. 

Når det kommer til at hun ikke vil komme når du skal ut, kan det være hun har vondt noe sted? Eller begynner å synes at noen turer er kjedelige/ikke verdt det? Hvor gammel er hun? Felix vil ikke være med på så mange turer lengre og han er sjekket for vondter uten at vi fant noe. Nå går han fast på smertestillende også, men fremdeles kan det virke som at det ikke er like stas lenger å være med ut hver dag. 

  • Like 2
Skrevet

Esther sin innkalling må hele tiden bli vedlikeholdt. Dersom det går 3-4 uker uten belønning så slutter hun å komme. Også må jeg alltid ha ekstra gode godbiter i lommene, vanlig tørrfôr eller "kjedelige" godbiter er ikke verdt å komme inn til. Hurra for sta greyhound. :innocent:

Skrevet

Hun er et matvrak så det skal gå fint å bruke hva som helst :P   Må ta med godis i lomma heretter.  Hun elsker å være med ut, og være utendørs, så tror ikke hun ikke har lyst.  Hun er snart 6 år, så hun er ikke blitt gammel enda.  Men det er mye med en hund man ikke har noen anelse om. Om de har vondt noen steder feks.  Skulle ønske de kunne si ifra :P

Skrevet

Det der høres egentlig ut som alle tispene jeg har kjent som har blitt gamle/voksne? Maja har begynt tidlig, da. Hun er bare fire og har de tendensene der allerede. Hannhundene derimot, de har vært litt "dummere"? det kan selvsagt være helserelatert osv,  men som regel tenker jeg at det handler om at vi må gjøre det litt mer attraktivt å gjøre den der kjedelige hverdagslydiheten også (den som ofte avbryter andre interessante ting man holder på med)....

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...