Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Er det flere som har opplevd tilbakegang i lydigheten på hunden sin?

Mynte er voksen og har alltid har grei innkalling og hørt etter generelt sett. Nå syns jeg hun blir mer og mer "sta". Jeg ber henne om å komme til meg inne i huset, men da overser hun meg og later som hun ikke hører. Når vi skal gå ut, så går hun bort fra meg og stiller seg å ser ut av vinduet, eller legger seg på plassen sin, og kommer ikke når jeg roper.  Hun vil liksom komme når hun selv vil. Jeg må mer og mer heve stemmen til henne noe jeg syns er tungvindt og unødig.  Også utendørs er ikke innkallingen like bra lengere. Hun er treig, kommer ikke før etter mange rop,  kan løpe lengere unna enn før, også her overser hun meg syns jeg.   Før kunne jeg avbryte uønskede ting med stemmen, feks når hun graver i sengen sin. Nå "bryr" hun seg ikke og jeg må enten gå bort til henne eller skrike høyt.   Jeg kan be henne legge seg på plass og hun bare setter seg der og blir sittende uten å høre på meg.?

(Og jeg er helt sikker på at hun ikke har blitt døv! Og hun kan også kommandoene jeg ber om, som kom her, legg seg osv ).

Jeg lurer på hvorfor hun har blitt sånn. og hvordan kan jeg gå frem for å ta tilbake lydigheten. I mine øyne tester hun meg og mine grenser, men syns også det er litt rart at hun har  behov for det siden hun er voksen, men samtidig må man vel "kreve sin plass" hele tiden for å holde det ved like. Ihvertfall med noen typer  hunder. Min andre hund har funnet sin plass for leeenge siden og bare er der og fornøyd med det. Mens Mynte har alltid vært en sjefete hund og vil kontrollere og bestemme det meste. Hun har vel tatt opp igjen kampen med sjefs tispa :P

Endret av Djervekvinnen
Skrevet
Akkurat nå, Djervekvinnen skrev:

Er det flere som har opplevd tilbakegang i lydigheten på hunden sin?

Mynte er voksen og har alltid har grei innkalling og hørt etter generelt sett. Nå syns jeg hun blir mer og mer "sta". Jeg ber henne om å komme til meg inne i huset, men da overser hun meg og later som hun ikke hører. Når vi skal gå ut, så går hun bort fra meg og stiller seg å ser ut av vinduet, eller legger seg på plassen sin, og kommer ikke når jeg roper.  Hun vil liksom komme når hun selv vil. Jeg må mer og mer heve stemmen til henne noe jeg syns er tungvindt og unødig.  Også utendørs er ikke innkallingen like bra lengere. Hun er treig, kommer ikke før etter mange rop,  kan løpe lengere unna enn før, også her overser hun meg syns jeg.   Før kunne jeg avbryte uønskede ting med stemmen, feks når hun graver i sengen sin. Nå "bryr" hun seg ikke og jeg må enten gå bort til henne eller skrike høyt.   Jeg kan be henne legge seg på plass og hun bare setter seg der og blir sittende uten å høre på meg.?

(Og jeg er helt sikker på at hun ikke har blitt døv! Og hun kan også kommandoene jeg ber om, som kom her, legg seg osv ).

Jeg lurer på hvorfor hun har blitt sånn. og hvordan kan jeg gå frem for å ta tilbake lydigheten. I mine øyne tester hun meg og mine grenser, men syns også det er litt rart at hun har  behov for det siden hun er voksen, men samtidig må man vel "kreve sin plass" hele tiden for å holde det ved like. Ihvertfall med noen typer  hunder. Min andre hund har funnet sin plass for leeenge siden og bare er der og fornøyd med det. Mens Mynte har alltid vært en sjefete hund og vil kontrollere og bestemme det meste. Hun har vel tatt opp igjen kampen med sjefs tispa :P

Det er helt vanlig. Det handler derimot ikke om å teste grenser eller lignende, men om at hunder gjør det som lønner seg. Ofte tenker man at nå kan hunden en kommando/et signal, og så slutter man å belønne. Eventuelt begynner man å straffe/kjefte når hunden ikke gjør som man sier. Du sa ikke om du belønner henne for å komme, men spesielt utendørs er det vanvittig mye som er spennede for en hund, så det å komme til deg ligger langt nede på lista, med mindre du har verdens kuleste belønning. Ingen hund har lyst til å komme nært en eier som kjefter heller. En hund har ikke et preinstallert program for å gjøre som mennesker sier, de gjør det som lønner seg. Alltid. 

Det kan lønne seg å undersøke hvorfor hun ikke kommer når du skal ut. Har hun vondt noe sted? Er det for kaldt/varmt ute? Er hun redd for noe? Eller har hun kanskje bare ikke lyst til å gå ut? Hva med å la henne si nei, og gå uten henne. Alle har godt av å få muligheten til å velge selv. Kanskje hun skjønner at du ikke kommer til å mase på henne, og at hun blir mer gira på å bli med ut. 

  • Like 1
Skrevet

Don't get me started. Gutta her er nå 9 og 13, og jeg lurer på om de har gått i unghund-alderen igjen...

Jeg tipper det er flere årsaker. En årsak kan være sviktende syn, hørsel eller andre fysiske plager. En annen er litt det du sier om at hun "alltid har hatt grei innkalling" - har du vedlikeholdt den? Vi har jo jobbet mye med passering og ymse annet smårusk, og da de for et par år siden ble verre på passeringer igjen så gikk det opp for meg at jeg ikke hadde belønnet kontakt ved passering på veldig lenge (type minst et år, kanskje mer). Jeg har blitt så vant til hvor greie de er på en del ting at jeg rett og slett har glemt å belønne det iblant. En annen årsak tenker jeg rett og slett kan være alder og endrede behov, for mer/mindre tur og/eller mental aktivisering.

Foreløpig er ihvertfall mitt tips at oppussing av hverdagslydigheten kan hjelpe.

Skrevet

Ja jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært sløv med å vedlikeholde! Man glemmer det litt av etterhvert som tiden går.  Tror også at man oppmuntre mer generellt, enn å kreve. Sikkert lettere for hunden å forholde seg til.  Hun må jo vike endel til fordel for Nitro, så kanskje hun gjør opprør :P  Mannen jobber borte 2 uker av gangen så da har jeg vært endel alene med dem det siste halve året, og det gjør at hun aldri får noe spesielt med alene tid og ekstra omsorg.  Hun trenger nok sikkert det!  Har fokusert mye på gamle hunden, og det ser hun sikkert.

Skrevet (endret)

Min gamle-hund hører faktisk alltid på meg når det gjelder innkalling. Det er som før, selv om hun nå er 12 år gammel (og hører sikkert godt nok)

Hun har alltid, gjennom alle år, fått belønning når hun kommer. Og hun er så glad i mat, at selv en liten Frolic-bit er verd turen inn til meg når jeg roper på henne ?

Endret av Rufs
Skrevet

Har samme problemet ja. Min er 6. Vårt problem er hovedsakelig løs ute. Nå hører min riktignok dårlig, men ikke SÅ dårlig. Hun har alltid hatt relativt god innkalling på tur, men fra ene perioden uten båndtvang til den neste så gikk hun fra å komme hver gang til "skal bare nett...". Vet ikke hvorfor, hun har alltid fått belønning, og jeg ser at hun hører meg. Så da ble det båndtvang hele året gitt.. 

  • Like 1
Skrevet

Vedlikehold er viktig uansett hvor mye man tenker at hunden kan det. Om hun nå har erfart at du blir irritert og bare krever at hun skal komme så er det klart at det ikke frister noe særlig og at hun blir treig. Belønn, belønn, belønn! Gjør det moro å komme inn til deg og bare rop henne inn når du ser at hun faktisk har tenkt å komme. Nå vet jeg at mynder ikke alltid bryr seg så mye om belønning i form av leker o.l, men om hun er glad i mat må du frem med noe som er ekstra godt. 

Når det kommer til at hun ikke vil komme når du skal ut, kan det være hun har vondt noe sted? Eller begynner å synes at noen turer er kjedelige/ikke verdt det? Hvor gammel er hun? Felix vil ikke være med på så mange turer lengre og han er sjekket for vondter uten at vi fant noe. Nå går han fast på smertestillende også, men fremdeles kan det virke som at det ikke er like stas lenger å være med ut hver dag. 

  • Like 2
Skrevet

Esther sin innkalling må hele tiden bli vedlikeholdt. Dersom det går 3-4 uker uten belønning så slutter hun å komme. Også må jeg alltid ha ekstra gode godbiter i lommene, vanlig tørrfôr eller "kjedelige" godbiter er ikke verdt å komme inn til. Hurra for sta greyhound. :innocent:

Skrevet

Hun er et matvrak så det skal gå fint å bruke hva som helst :P   Må ta med godis i lomma heretter.  Hun elsker å være med ut, og være utendørs, så tror ikke hun ikke har lyst.  Hun er snart 6 år, så hun er ikke blitt gammel enda.  Men det er mye med en hund man ikke har noen anelse om. Om de har vondt noen steder feks.  Skulle ønske de kunne si ifra :P

Skrevet

Det der høres egentlig ut som alle tispene jeg har kjent som har blitt gamle/voksne? Maja har begynt tidlig, da. Hun er bare fire og har de tendensene der allerede. Hannhundene derimot, de har vært litt "dummere"? det kan selvsagt være helserelatert osv,  men som regel tenker jeg at det handler om at vi må gjøre det litt mer attraktivt å gjøre den der kjedelige hverdagslydiheten også (den som ofte avbryter andre interessante ting man holder på med)....

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...