Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene på at hunden ikke skal spise ting på bakken?


Sunnivamb
 Share

Recommended Posts

En ting vi ikke klarer å avvenne hunden vår er å spise ting hun finner på bakken. Enten det er pinner, bæsj, mat eller bein. I dag tidlig fant hun et ben hun gnagde på, og i mitt forsøk på å grave det ut av munnen hennes, fikk jo fingeren min et lite tygg den også. Jeg tenker samtidig at ved at jeg fjerner disse tingene med makt, så vil det kanskje underbygge et ressursforsvar? Ikke vet jeg... Men hun nekter å lystre slipp-kommando, og det funker heller ikke å bytte med godbiter eller leker når disse tingene er bedre enn det jeg kan tilby. Så er det en annen måte vi kan trene på at hun ikke skal spise ting hun finner? Eller må vi bare la henne forsyne seg hvis vi ikke har klart å fjerne henne fra tingen først? Er det dumt å ta det ut med makt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er også notorisk på det der, men jeg tar aldri noe fra henne med mindre det kan være dødelig (beinrester i områder der det foregår mye grilling, for eksempel). Ressursforsvar er så klart noe å tenke på, men jeg ser også på det som et overtramp på det tillitsforholdet vi har hvis jeg skal drive og grave ting ut av munnen hennes hele tiden (her er det snakk om hver dag hele dagen omtrent - hun gjør ikke annet enn å gå med nesa på og lete etter noe spiselig når vi er ute). Prøver så godt jeg kan å være i forkant, og jeg skal innrømme at det har vært perioder der jeg har vurdert munnkurv...  Ellers er egentlig den største bekymringen min at hun skal legge på seg av alle godsakene hun finner :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hun ikke har mye ressursforsvar i utgangspunktet så ville jeg ikke vært redd for å trigge det med å fjerne ting hun spiser. Men jeg ville nok ikke giddet heller, om det ikke er ting som kan være farlige.

Er det noe hun ikke spiser? Hundebæsj, for eksempel?

Dette blir nok ganske tynt for mange, men jeg lærte faktisk Odin å ikke spise ting ved å si "æsj" hver gang han snuste på hundebæsj langs veien (som han snuste etter, men aldri spiste). Etterhvert, når han da var på vei mot fristende ting kunne jeg si "æsj", og han droppet det. Faktisk. Men det skal sies at det ikke hjalp mot kattebæsj og veldig fristende mat da. Jeg tenker at det også vil kunne funke om du har noe hun ikke liker, kaster det slik at hun blir interessert og snuser på det, og legge inn kommando "æsj", "ikke" osv. når hun snur seg bort. Jeg tror ikke dette er noe som vil funke for hvem som helst, eller spesielt matfokuserte hunder kanskje, men det skader jo ikke å prøve.

Ellers er det jo det samme som med mye annet, jobbe inn en knallgod kontaktkommando og avbryte i forkant.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok dette beste er å være i forkant, det der går. Ser man at nesen begynner å gånlitt ekstra eller de trekker veldig i mot noe så hank de inn å gå rundt, gjerne med en belønning for at fokuset skifter mot deg. Hjernevask på slipp i alle situasjoner med god belønning, det gir ingen garantier, men øker sannsynligheten for at hunden slipper på refleks også om den har noe godt. Ta det du må ta, om det er farlig, du ikke er sikker på hva det er eller om det er farlig og du føler du må ta det og ellers må man bare tenke at spist er spist om man ikke greier å stoppe dem før de får tak i ting man ikke vil de skal spise, for å begrense konflikten. Er det veldig problematisk er nok munnkurv sikreste alternativ.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår elsker bæsj. Virkelig elsker det. Vi må være i forkant, rett og slett. Kjenne igjen tegnene på at hun har fått ferten av noe og avbryte. I snøsmeltingesesongen har vi henne alltid i bånd. Den ene gangen hvert år hvor vi tenker "hun blir jo så glad, vi lar henne gå løs i to minutter akkurat her" så finner hun ei ruke som hun sluker før vi rekker å huke tak i henne. Og, ja. Det har hendt at jeg har både huket tak i sela og tvunget henne til å spytte ut. Pedagogisk? Absolutt ikke. Så jeg anbefaler bånd og/eller haukeblikk samtidig som hunden er fysisk nær dere. Da vår først flytta til oss hadde jeg noen våkenetter hvor jeg løp inn og ut fire-fem ganger i løpet av natta. Nå bor vi i fjerde etasje. Jeg orker ikke det opplegget der hvis jeg kan unngå det.

Hvis hun spiser mye bæsj og annet ræl som har ligget og råtnet kan jeg også tipse om å snakke med dyrlege og eventuelt ta relativt jevnlige markkurer. Oppskrift på å få i seg uhumskheter...

Red: Ser at dette ikke akkurat var et treningstips, men hvis din er like glade i møkk som min så er jeg usikker på hvor lett det er å trene inn en bunnsolid kommando.

Endret av Nimbus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt godt å se at så mange har det samme problemet :teehe:Det verste er at min akkurat som @Nimbus sin elsker bæsj, og sånn bortsett fra det åpenbart ekle ved det er jeg bekymret for smitte av et eller annet. Hun har også nå funnet ut at det lønner seg å sluke det så raskt som mulig, for hun vet at jeg ikke liker det. Så jeg prøver å være i forkant, men hun får hver dag i seg noe. Hun er alltid på jakt etter noe å spise. Jeg ser på henne når hun får ferten av noe og klarer å hindre noe. Går heller ikke i konflikt med henne, gjør så lite som mulig ut av det hvis hun først har fått tak i noe og jeg ikke vurderer det som farlig. Har også vurdert munnkurv til tider :teehe:Så å være i forkant, gjerne med en la-det-være-kommando og ha en skikkelig god slipp-kommando er nok det beste (sier jeg mens jeg ser på hunden min og ler :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På en måte en lettelse at mange sliter med dette, samtidig betyr det kanskje at det ikke finnes så mange gode løsninger for å få bukt med det. Liker tankegangen til @simira med å prøve å få inn "æsj". Vi har allerede fått til dette delvis på papir og søppel på bakken, så det er mulig vi kan jobbe med å overføre det til andre ting.

Ellers er jo dette en litt ond sirkel, der hver gang jeg fjerner det hun spiser med "makt" vil hun bare i ennå større grad stikke av eller sluke det på raskest mulig vis. Så sånn sett bør vi kanskje bare la bæsj og mat være om hun finner det ute og vi ikke klarer å være i forkant. Bein og andre ting synes jeg er skumlere, selv om det nok som oftest går bra med det også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min var mindre spiste hun absolutt alt. I kludert stein og spiker. Det ekleste var nok bæsj. Husker enda hvordan jeg bokstavelig talt måtte grave ut en stor deilig, saftig kuruke ut av munnen hennes.

Bæsj ville jeg ikke ha noe av og man vil jo ikke at hunden skal spise noe farlig. Så jeg jobbet knallhardt i flere måneder og var i forkant og sa "nei" om hun prøvde seg. Nei var allerede godt innarbeid ved omvendt lokking med mat - så hun tok fort at det gjald noe inn i munnen.

Hvor mye som skyldtes trening og hvor mye hun rett og slett vokste av seg, det vet jeg ikke. Har en følelse av at småstein og spiker og slikt har hun vokst av seg. Mens en del matkilder så som fiskeretter som måsen har sluppet fra seg, bein osv det har hun åpenbart lært seg. Er det et tvilstilfelle så stopper hun opp og ser på meg og venter på ok eller nei, selv om hun er 40 meter unna.

Men hun har da sitt hun også. Tørket bæsj fra elg og rein kommer i veldig fine posjonskuler. Disse tar hun ikke når jeg er i nærheten, men hun kan snike til seg en og annen kule innimellom om. Uten at jeg mister nattesøvnen av den grunn. Og kjøpemat er mat uansett. Jeg må fremdeles være i forkant når vi nærmer oss bålplasser og slikt. Pølsebiter, av og til hele pølser! Bølsebrød er også knall! Hun respekterer nei der, men hun gjør sitt ytterste for å komme meg i forkjøpet. Pinner har jeg imidlertid fullstendig gitt opp. Hun bærer dem, hun makulerer dem og hun kommer til meg med dem. Hun ELSKER dem. Og jeg lar det gå og til og med leker med innimellom. Hun er en retriever og elsker å finne ting hun kan bære på. Det er ikke et instinkt jeg vil fjerne eller koble til negative følelser. Jeg holder et øye med hvilken type pinne det er snakk om - det skal være uprosessert, ikke planker, lister osv. De er harde og kan nærmest bli som pilspisser. Vanlige kvister, helst litt ferske, river hun bare lange fiber av. Ellers bærer hun på halvstore steiner (hun er veldig forsiktig og løper aldri med dem) og skjell, men gnager aldri på dem.

Oppsummert: Noe vokser dem av seg (vet ikke hvor gammel din er). Tren inn nei med omvendt lokking med mat så kan du avvenne noe mer ved å være i forkant (Belønn når hun lystrer nei i slike tilfeller). Hjernevask slipp-kommandoen, så har du et våpen til selv om det ikke er noen garanti alltid. Pass på å belønn rikelig når hun begynner å lystre ute i det fri. Og sist men ikke minst velg dine kamper. Hunden har behov og instinkter. Det enkleste for eier er jo om den oppfører seg som en robot, da slipper vi som eiere å bekymre oss. Men er det rett mot hunden? Lagotto er vel opprinnelig en apporterende vannhund, den skal like å bruke munnen sin. Så ikke gjør dette til unødvendig stress, kjeft og ubehag - evt nødprosedyrer får spares til de gangene man er oppriktig redd for hundens helse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Piglet said:

Litt godt å se at så mange har det samme problemet :teehe:Det verste er at min akkurat som @Nimbus sin elsker bæsj, og sånn bortsett fra det åpenbart ekle ved det er jeg bekymret for smitte av et eller annet.

Ja, det er min bekymring også! Og vi har som sagt hatt et par runder her hvor hun har blitt skikkelig dårlig. Vi kjører jevnlige ormekurer og ellers så er jeg på vakt.

Når jeg ser hun får ferten av noe så kremter jeg, rett og slett, det funker når jeg er litt i forkant av henne. Hvis det er noe som lukter sjukt digg og hun er litt for langt unna, så holder det ikke. Så jeg holder utkikk, sørger for at hun alltid er nære (hun har uansett naturlig liten radius) og går med bånd i utsatte perioder/områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, simira skrev:

 

Dette blir nok ganske tynt for mange, men jeg lærte faktisk Odin å ikke spise ting ved å si "æsj" hver gang han snuste på hundebæsj langs veien (som han snuste etter, men aldri spiste).

 

Jeg bruker også æsj, og det funker , som oftest her og. 

Minien finner de ekleste ting, som brukte tamponger, og til og med kondomer... ikke om jeg har lyst å grave de ut av munnen hans. Har jobbet mye med slipp, og det funker, spesielt når han vet at jeg har lekre godbiter i lommen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...