Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sliter med en hund som vekker meg før vekkerklokka ringer - og ikke fordi hun må på do. Hun begynte med det i 6-7 mnd alder (startet da "klokka" snudde for vintertid) og har ikke sluttet med det nå som hun er 1 år.

Her er det jeg har gjort:

1. Ignorert henne fullstendig. Dette var mitt første tiltak. Hun vekka meg med å putte snuten i trynet på meg, jeg reagerte ikke, hun biter meg i nesa, jeg reagerte ikke. Da går hun å legger seg igjen. Men det varer bare 5 min så er det på 'an igjen, og når hun etterhvert ikke får reaksjon hos meg, forsøker hun å finne ut hvordan hun kan få en reaksjon. Hoppe opp i sengen, f. eks, for da er jeg nødt å få henne ned (hun har ikke lov å være der). Bite på sengen. Gnage på parkettgulvet. Dette er ting som virkelig for meg til å sprette opp fort...

2. Vekkerklokkemetoden. Jeg forsøkte å sette vekkerklokka til et tidspunkt som var garantert før hun vekket meg. For så å gradvis øke det med 5 min hver dag. Tanken var at vekkerklokka ringer = vi står opp.  Hun vekket meg bare tidligere. 

3. "Vi skal ikke sove bort kvelden"-metoden. Jeg gikk en lengre kveldstur (30 min) før vi la oss (vanligvis rusler jeg bare en runde rundt bygget). Hadde ingenting å si. 

4. "Nå er det endelig sommertid igjen"-metoden. Når klokka "snudde" tilbake til sommertid sov hun en time lenger, altså helt til kl 7 når vekkerklokka ringte. I 3 dager. Så var det på 'an igjen.

5. "Jeg står ikke opp med mindre du ligger og slapper av"-metoden. Mitt nåværende tiltak. De siste månedene har jeg alltid våknet av meg selv før hun vekker meg - jeg våkner gjerne av at hun ligger i hundesenga og slikker seg selv / smatter. Jeg har forsøkt så godt det lar seg gjøre å stå opp mens hun ligger å slapper av i senga. Hvis jeg ikke gjør det, venter jeg til hun er ferdig med å romstere og legger seg igjen, teller til 10, og så står opp mens hun er rolig. Dette lærer henne ikke å sove lenger, men det unngår at hun får øvelse i å være dust.

Det hender en sjelden gang i blant at hun våkner om natta fordi hun må på do - og da hører jeg forskjellen. Jeg tar henne med ut, lar henne gjøre sitt, og rett inn igjen, uten at det er noe artig som skjer langs veien, og hun går rett å legger seg etterpå. 

Hun vil opp tidlig, og det er også en utfordring at hun må på do når hun våkner. Hadde hun ville sovet lenger, hadde hun fint kunne holdt seg, men etterhvert som hun romsterer innser hun at dette er noe hun vil, og traver frem og tilbake og piper. 

Googler jeg dette, eller ser i gamle forumposter, får jeg bare tips om å ignorere henne (tiltak 1, som ikke funker) og, fra alle engelske sider, å putte hunden i bur.  Syntes en hel natt er drøyt lenge i bur.  

Det blir kanskje bedre med alderen, men vil gjerne høre noen tips.

Skrevet

En kombinasjon av nr.5 og nr. 1 er nok den beste.  DU skal bestemme nårtid du skal stå opp, ikke hunden. Og da må hunden lære seg tålmodighet.  Det beste er da å ikke ha hunden i senga, i den perioden, fordi da vil hunden kunne forstyrre og styre mer.  Jeg har alltid hatt mine hunden i bur den første tiden, for at det lærer de å være i ro om natta. Så har de etterhvert sluttet med det, og da har fått inn rutinen.  I starten er jo valper og unghunder mer rastløse og man må lære de tålmodighet. Men hvis man ikke finner en metode som fungerer, så kan man få eldre hunder med slike uvaner, samt individer er forskjellige.

Mine hunder kan bli utålmodig i helgene når jeg sover lenge. Da hører jeg at de tusler litt, og kanskje litt piping. jeg har mine hunder i et annet rom enn soverommet. Da kan jeg rope til dem, GÅ å legg deg! så gjør de det. Og så venter jeg alltid litt før jeg da står opp, fordi de ikke skal få "viljen" min med pip=hun står opp.

Ps. jeg hører fort forskjell på om de må veldig på do, kontra kjede seg pip.

Men det er ikke alltid så enkelt dette, men håper du finner en løsning for deg.

  • Thanks 1
Skrevet
11 minutes ago, Wilhelmina said:

Min holder også på sånn, og hun er 8 år nå... Det blir bare verre og verre her, ingenting hjelper og nå for tida starter dagen klokka 5 ?

Uæææ!

10 minutes ago, Djervekvinnen said:

En kombinasjon av nr.5 og nr. 1 er nok den beste.  DU skal bestemme nårtid du skal stå opp, ikke hunden. Og da må hunden lære seg tålmodighet.  Det beste er da å ikke ha hunden i senga, i den perioden, fordi da vil hunden kunne forstyrre og styre mer.  Jeg har alltid hatt mine hunden i bur den første tiden, for at det lærer de å være i ro om natta. Så har de etterhvert sluttet med det, og da har fått inn rutinen.  I starten er jo valper og unghunder mer rastløse og man må lære de tålmodighet. Men hvis man ikke finner en metode som fungerer, så kan man få eldre hunder med slike uvaner, samt individer er forskjellige.

Mine hunder kan bli utålmodig i helgene når jeg sover lenge. Da hører jeg at de tusler litt, og kanskje litt piping. jeg har mine hunder i et annet rom enn soverommet. Da kan jeg rope til dem, GÅ å legg deg! så gjør de det. Og så venter jeg alltid litt før jeg da står opp, fordi de ikke skal få "viljen" min med pip=hun står opp.

Ps. jeg hører fort forskjell på om de må veldig på do, kontra kjede seg pip.

Men det er ikke alltid så enkelt dette, men håper du finner en løsning for deg.

Hunden får ikke være i senga. Hun veksler med å ligge i sin egen hundeseng ved siden av senga, et teppe på gulvet, og sofaen i stua (lar døra stå åpen til stua).

Da fortsetter jeg med kombo av 1 og 5. 

Just now, Artemis said:

Hva med å hive henne ut av soverommet når hun vekker deg, lukke døren og putte i ørepropper? ??

Da romsterer hun i stua i stedet for, og vil finne ut der hva hun kan gjør for å få meg til å stå opp :P Det er flere ting i stua jeg er redd for enn på soverommet, sistnevnte er rommet hun er alene på, så det er "puppy-proof". 

Skrevet

jeg bruker å si ifra jeg det har iallefall funket på alle mine relativt fort. "gå å legg deg", og sørger for at de gjør det. Legger meg igjen. Jeg har ikke så mye tålmodighet om jeg er trøtt så orker ikke så mye tøys så det bruker å gå inn ganske kjapt. Tenker at de får en reaksjon ikke er så nøye så lenge det ikke skjer noe gøy. Viss det bare er et kjedelig "gå å legg deg" også stille igjen så er det liksom ikke så mye de får utav det uansett. 

Alternativer er å feks ha et bur stående,  på rommet eller på stua og putt hunden dit om/når hun begynner å tøyse. Ellers trenger hun jo ikke ligge der. Også greit å drøye det lengre i helger osv for å bryte forventningen med å opp til samme tid. Generell rotrening kan jo å hjelpe om hun har litt å gå på der ellers i døgnet og. 

  • Thanks 1
Skrevet
8 timer siden, Malamuten skrev:

Alternativer er å feks ha et bur stående,  på rommet eller på stua og putt hunden dit om/når hun begynner å tøyse. Ellers trenger hun jo ikke ligge der.

Jeg måtte gjøre dette en liten periode når han min ble veldig rastløs enten midt på natten eller tidlig morgen. Hadde satt sammen en kombo av bur og kompostgrinder så han kunne flytte seg litt rundt, men ikke nok til at han kunne romstere for mye. Det funket greit og han skjønte relativt fort at da var det bare å sove igjen og slik fikk jeg pushet ham til å ihvertfall sove til 8-9.

Jeg har også erfart at en liten tur når han begynner å bli rastløs også gjør susen. I sommer da jeg bodde hjemme hos mine foreldre og hadde ferie når de fortsatt jobbet stod vi opp med dem rundt 7, hilste på dem, gikk fem min i nabolaget også la vi oss igjen. Litt kjipt å måtte stå opp, men da var jeg garantert noen timer til på morningen istedet for å måtte stå opp kl.8 etter en time med romstering 

  • Thanks 1
Skrevet
On 5/2/2019 at 3:27 PM, Malamuten said:

jeg bruker å si ifra jeg det har iallefall funket på alle mine relativt fort. "gå å legg deg", og sørger for at de gjør det. Legger meg igjen. Jeg har ikke så mye tålmodighet om jeg er trøtt så orker ikke så mye tøys så det bruker å gå inn ganske kjapt. Tenker at de får en reaksjon ikke er så nøye så lenge det ikke skjer noe gøy. Viss det bare er et kjedelig "gå å legg deg" også stille igjen så er det liksom ikke så mye de får utav det uansett. 

Alternativer er å feks ha et bur stående,  på rommet eller på stua og putt hunden dit om/når hun begynner å tøyse. Ellers trenger hun jo ikke ligge der. Også greit å drøye det lengre i helger osv for å bryte forventningen med å opp til samme tid. Generell rotrening kan jo å hjelpe om hun har litt å gå på der ellers i døgnet og. 

 

On 5/3/2019 at 12:41 AM, AuroraOgMattis said:

Jeg måtte gjøre dette en liten periode når han min ble veldig rastløs enten midt på natten eller tidlig morgen. Hadde satt sammen en kombo av bur og kompostgrinder så han kunne flytte seg litt rundt, men ikke nok til at han kunne romstere for mye. Det funket greit og han skjønte relativt fort at da var det bare å sove igjen og slik fikk jeg pushet ham til å ihvertfall sove til 8-9.

Jeg har også erfart at en liten tur når han begynner å bli rastløs også gjør susen. I sommer da jeg bodde hjemme hos mine foreldre og hadde ferie når de fortsatt jobbet stod vi opp med dem rundt 7, hilste på dem, gikk fem min i nabolaget også la vi oss igjen. Litt kjipt å måtte stå opp, men da var jeg garantert noen timer til på morningen istedet for å måtte stå opp kl.8 etter en time med romstering 

Jeg har et kort bånd som jeg har funnet ut at jeg kan hekte henne på hvis hun begynner å gjøre ting jeg ikke kan ignorere. Har teppe rett ved så alt hun kan gjøre er å legge seg ned, så slepper jeg henne fri når hun er roligere. 

Jeg har også tenkt på at når jeg står opp tidlig med henne og gått tur, så har jeg alltid gitt mat like etterpå, og gått på jobb tidligere enn tenkt. Nå drøyer jeg når jeg gir henne mat til den tidspunktet jeg ville ha gitt henne mat hvis vi faktisk stod opp til vekkerklokka, slik at hun ikke må på do tidligere bare fordi jeg gikk tur tidligere.

Generell rotrening er vi ikke så gode på, må jeg innrømme ? Jeg prøver litt på det på tur, men det er jammen ikke lenge hun orker å sitte før det pipes om å gå videre. Dette også med at jeg aldri går videre før hun sitter stille. 

Skrevet (endret)

Hampus var sånn i helgene før.

Kom opp og dyttet snuten sin i ansiktene våre.

Kunne sitte og stirre på oss, eller poke oss med labben.

Ignorering hjalp til en viss grad.

Men det som løste det for oss, var å gjøre om på foringsrutinene.

Altså, når vi før ga 2 måltider om dagen, og kvelds ble gitt rundt 19-20 på kvelden, så forer vi tre ganger nå, siste måltidet rundt 23.

Kommer litt an på når vi legger oss.

Fungerer supert, nå kan han sove hur lenge som helst.

Endret av Hampus
Skrevet
16 hours ago, Malamuten said:

@Ederiederi all rotrening hjelper sikkert noe, men tenkte mest på inne. Er hun flink til å slappe av når det ikke skjer noe? Eller er det mye tusling? Lek? Mas? Etc?

Generell ro-trening innendørs har vært det aller vanskeligste for oss.

Etter tur/lek utendørs sliter hun med å falle til ro etterpå, og etter hun har sovet en stund tar det ikke lange tiden før noe MÅ skje. Da begynner hun å tusle. Hun hater å bli ignorert, og vil da finne på det hun kan for å få meg til å sprette opp av stolen. 

Dette er det jeg har gjort så langt:
- Ingen lek innendørs. Aktivitet innendørs er bare tyggeleker, lydighetstrening, kontakt og andre rolige aktiviteter 
- Hvis hun bjeffer om oppmerksomhet, forlater jeg rommet og returnerer etter 5-10 sekunder..
- Rutiner for når det skjer tur og lufting.
- Begrenset tilgang til ting - holder det ryddig, lukker dører, setter opp grinder foran ting jeg ikke vil hun skal hoppe oppå
- Jeg lærte henne "gå og legg deg" uten bruk av godbiter. Hvis hun går vekk fra plassen sin fører jeg henne tilbake. Men dette har blitt en lek for henne, og når hun er overtrøtt, kan hun finne på å bli så enormt bajas. I det jeg går spretter hun til og traver tilbake når jeg kommer tilbake. Jeg ber henne legge seg i sofaen, og da biter hun sofaen. Så setter jeg meg ved siden av for å sørge for at hun ikke kan  løpe vekk, og blokkerer biting, men nå har hun begynt å bite på meg også (da forlater jeg også rommet). Hun blir liggende som en krokodille å vri seg, og jeg tenker dette er et tegn på overstimulering. Det jeg har begynt med nå er å putte henne i bur i stedet for å be henne legge seg. Da kan hun trygt bli ignorert mens hun er bajas, det blir ikke en lek for henne, og da blir hun kun sluppet ut mens hun er rolig. Jeg lar henne ikke ligge stort sett mer enn en time.
- Jeg forsøker å være "føre var" og gi henne aktivitet mens hun ligger rolig og før hun har begynt å tusle. Dette medfører at jeg som regel gir henne aktivitet kort tid etter hun våkner, for hvis ikke blir hun i tuslehumør. Men dette medfører kanskje at hun blir enda mer vandt til at ting skjer hele tiden mens hun er våken?

Det jeg syntes er vanskelig med ro-trening, er hvis hunden ikke har gjort fra seg nylig, og jeg lurer på om all bajas-oppførselen er fordi hun egentlig må ut. Føler meg alltid som den verste når hun hylebjeffer, jeg ignorerer det, og så viste det seg at hun måtte på do...men hun roper ofte ulv, for hun kan like gjerne hylebjeffe fordi hun blir ignorert. Jeg tar henne konsekvent bare ut hvis hun er rolig.

Det andre som er vanskelig er at jeg har hundepass på dagtid 5 dager i uken mens jeg er på jobb. Deres løsning er å gi henne mer aktivitet. Og hvis jeg er konsekvent med alle punktene over er ikke nødvendigvis de det. Jeg har snakket med dem, men det er vanskelig for de å forholde seg til 1 000 regler, og de sliter sånn med å håndtere henne. Alle er vante til at "å, bare jeg sliter ut hunden nok vil den sove", men hun gjør ikke det. Hun blir bare mer bajas :P  

Skrevet (endret)

Under rotrening synes jeg ignorering funker dårlig, iallefall på de som har litt vanskelig for det. Greit nok for de som bare holder på litt også faller til ro innen rimelig tid når de har roet ned litt. 

At det blir en lek gjør ikke så mye, så lenge man er rolig og kjedelig og ikke gir seg så vil det begrense seg hvor lenge det er gøy når det likevel ikke fører til noe og man får det resultatet man vil, til slutt. Men det finnes jo alternativer som er enklere om det først har blitt sånn. Du kan feks ha et bånd ved plassen hennes om det er mulighet for å feste henne der. Eller ha henne ved deg, med eller unten bånd, enklere for deg og enda mindre "lek" for henne. Ville gjort det samme med bjeff og annet mas også alt mas = kjedelig gå  legg deg. Hjelp henne gjerne i ro relativt tidlig etter aktivitet eller før hun har tuslet rundt lenge, det er nok ganske selvforsterkende å styre på sånn. Vær litt sort/hvitt så det blir enkelt for henne å skjønne tegninga. Heldigvis er ro ganske selvforsterkende også så selv om det kan være en kamp i starten så løsner det gjerne relativt raskt når man tar kampen og får noen seiere. Heller noen få og litt mer slitsomme økter ila dagen etterfulgt av lengre hvileperioder enn litt aktivitet "hele" tiden og korte hviler. 

Det er nok mer hennes evne til å roe ned som er problemet enn aktivitetsmengde, så med rotrening vil det nok bli bedre selv om hundepasser er mye ute med hunden. Jeg hadde nok vurdert å gjøre det enkelt for hundepasser, en eller to adskilte runder med tur/trening/aktivitet med en god pause i mellom, om det blir to. Ellers bur/bånd om de ikke kan/vil/orker å gjennomføre "gå å legg deg". Det er begrenset tid, hunden får aktivitet og trenger hvile, så det anser jeg som "innafor" og et bedre alternativ enn å la hunden som trenger hvile holde på å styre inne eller løpe inn og ut mange ganger så hunden ikke får ro. Greit å lufte om hunden må på do selvsagt, men så er det tilbake til avslapping. De greier å slappe av selv om de ikke nettopp har vært ute å slitt seg ut.

 

Endret av Malamuten
  • Thanks 1
Skrevet
2 timer siden, Ederi skrev:

Generell ro-trening innendørs har vært det aller vanskeligste for oss.

Etter tur/lek utendørs sliter hun med å falle til ro etterpå, og etter hun har sovet en stund tar det ikke lange tiden før noe MÅ skje. Da begynner hun å tusle. Hun hater å bli ignorert, og vil da finne på det hun kan for å få meg til å sprette opp av stolen. 

Jeg må bare si at jeg har (hadde?) en slik hund som var mongo etter tur og sov gjerne 1-2 timer så var det på an igjen. Han var ikke typen som bjeffer, men som piper. Hvis jeg ignorerer tasser han bare rundt i en evigheeeet. Det ble bedre med trening og definitivt bedre med alder! Nå blir han 3 år til høsten og er ganske god inne. Med selskap og flere folk på besøk må det øves. Jeg har brukt metoden ved å ha han i bånd og at jeg på forkant har gått tur og han har fått mental stimuli. Kaster aldri ball eller pinner som mosjon fordi det stresser han bare opp.

I tillegg har vi rett og slett øvd oss en periode på å ha 1-2 dager i uken der det skjer absolutt ingenting. Nesten ingen mental stimuli og kortere turer. Det har fått hans forventing ned, samtidig som det lønner seg når jeg feks er syk eller får en skikkelig travel dag. Ved tassing inne så skal han legge seg ned. Først når han slapper helt av og gjerne sover, så kan vi ta litt mental stimuli. Dette fordi jeg vet han har et oppriktig behov for det, men hvis han er ekstra masete så kan jeg vente han ut ganske lenge.

Skrevet
1 hour ago, Malamuten said:

Under rotrening synes jeg ignorering funker dårlig, iallefall på de som har litt vanskelig for det. Greit nok for de som bare holder på litt også faller til ro innen rimelig tid når de har roet ned litt. 

At det blir en lek gjør ikke så mye, så lenge man er rolig og kjedelig og ikke gir seg så vil det begrense seg hvor lenge det er gøy når det likevel ikke fører til noe og man får det resultatet man vil, til slutt. Men det finnes jo alternativer som er enklere om det først har blitt sånn. Du kan feks ha et bånd ved plassen hennes om det er mulighet for å feste henne der. Eller ha henne ved deg, med eller unten bånd, enklere for deg og enda mindre "lek" for henne. Ville gjort det samme med bjeff og annet mas også alt mas = kjedelig gå  legg deg. Hjelp henne gjerne i ro relativt tidlig etter aktivitet eller før hun har tuslet rundt lenge, det er nok ganske selvforsterkende å styre på sånn. Vær litt sort/hvitt så det blir enkelt for henne å skjønne tegninga. Heldigvis er ro ganske selvforsterkende også så selv om det kan være en kamp i starten så løsner det gjerne relativt raskt når man tar kampen og får noen seiere. Heller noen få og litt mer slitsomme økter ila dagen etterfulgt av lengre hvileperioder enn litt aktivitet "hele" tiden og korte hviler. 

Det er nok mer hennes evne til å roe ned som er problemet enn aktivitetsmengde, så med rotrening vil det nok bli bedre selv om hundepasser er mye ute med hunden. Jeg hadde nok vurdert å gjøre det enkelt for hundepasser, en eller to adskilte runder med tur/trening/aktivitet med en god pause i mellom, om det blir to. Ellers bur/bånd om de ikke kan/vil/orker å gjennomføre "gå å legg deg". Det er begrenset tid, hunden får aktivitet og trenger hvile, så det anser jeg som "innafor" og et bedre alternativ enn å la hunden som trenger hvile holde på å styre inne eller løpe inn og ut mange ganger så hunden ikke får ro. Greit å lufte om hunden må på do selvsagt, men så er det tilbake til avslapping. De greier å slappe av selv om de ikke nettopp har vært ute å slitt seg ut.

 

Tusen, tusen takk for dette innlegget! 

På sosialiseringskurs fikk jeg beskjed å ignorere hunden, og jeg har prøvd det hittil. Det du sier om at det er selvforsterkende er egentlig så innlysende men jeg har ikke sett det. I stedet for å gi henne en sjanse og "se først" om hun legger seg, så kan jeg unngå at hun får øvelse i å tusle når hun typisk kommer til å tusle.

Skrevet (endret)
56 minutes ago, Ederi said:

Tusen, tusen takk for dette innlegget! 

På sosialiseringskurs fikk jeg beskjed å ignorere hunden, og jeg har prøvd det hittil. Det du sier om at det er selvforsterkende er egentlig så innlysende men jeg har ikke sett det. I stedet for å gi henne en sjanse og "se først" om hun legger seg, så kan jeg unngå at hun får øvelse i å tusle når hun typisk kommer til å tusle.

Har en sånn selv nå, vi kan ha vært på 15km skitur, men om jeg ikke tar styringa inne kan hun tusle rundt i timesvis etterpå. Som regel blir det stoppet lenge før det, for jeg er litt allergisk mot sånt, men var en gang det fikk skure og gå litt å jeg tror det var gått over 2 timer når jeg merka det skikkelig å tok tak i det. Hun er "rolig", maser ikke på meg og bråker ikke eller noe, men tusler rundt å sjekker alt, legger seg litt så opp igjen etter 10 sekunder, drikker litt, sjekker noe mer, finner seg en leke å tygge litt på etc også går nå tiden.. Når hun først slukner derimot, med eller uten hjelp, da er det en helt annen følelse over det hele. Da er hun borte.

Edit. Selvforsterkende og mindre søvn/hvile er jo også et uromoment som trigger at man er mer på tuppa/stressa/mindre trøtt. 

Endret av Malamuten
  • Thanks 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...