Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden vs. Labrador(evt. jaktvariantene)


yoloomg
 Share

Recommended Posts

Det er mye mer likt enn ulikt. Jeg har vansker for å se at noen som trives med en golden ikke vil trives med en labrador, og motsatt. Det kan være vel så store forskjeller mellom forskjellige linjer innen rasene som mellom disse to rasene.

Om jeg skulle forsøke meg så vil jeg kanskje si at golden er litt større tøyeskopper og klovnete av seg enn labrador, om det gir noen mening. At labrador kan være litt mer samlet og seriøse. Det er KANSKJE litt mer motor i den gjengse labradorene enn i en av dagens typiske showgoldener, men her er det enorme forskjeller i linjer. Blant hannene ser jeg en tendens til at labradorene KAN bli noen skikkelige hormontroll, av typen som du til slutt ser deg nødt til å kastrere, i større grad enn hos golden. Helsemessig vet jeg ikke, men jeg er usikker på om labber kanskje har litt mindre sjanse for allergi/eksem enn golden.

Tar vi jaktvariantene så ser jeg det samme totalbilde mellom golden labbe, men begge har jo motor og energi sammenlignet med standardvariantene. Jeg har imidlertid hørt mer piping hos jaktlabber enn hos jaktgolden, samtidig som at det kanskje koker litt lettere over for jaktgolden enn for jaktlabber slik at det kan bli litt mye armer og bein. Men, og dette kan ikke understrekes nok, her er det store forskjeller i linjer. Jaktvariantene er som regel vesentlig mindre og nettere en standardvariantene, det gjelder begge raser. Det kan heller ikke understrekes nok at det avles i hele spekteret mellom rolige showvarianter og høymotors jakt/bruksvarianter. 

Hadde jeg skulle valgt mellom disse to rasene så ville jeg kun tenkt linjer og oppdretter og ikke rase. Besøkt foreldrene og oppdretter og se om det blir kjemi. Høre hva slekta er brukt til, hva målet med kombinasjonen var og om det passer overens med dine ønsker og behov. Har du tanker om forskjeller i pels og utseende blir det selvsagt andre betraktninger. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mange flere likheter enn ulikheter. Men min personlige erfaring (hadde lab før mens «resten av slekta» hadde Golden) var at det nok var mer futt i labbene de første årene. At labradoren rett og slett var mer vilter og all-over-the-place.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På jaktvarianten er mine erfaringer:

Golden:

mye armer og bein særlig de første årene

kan slite med allergi og pelsproblemer

happygolucky hunder hele tiden

kan ha litt for mye stress

kan ha for mye lyd for jakt

 

labrador:

mer samlet

mindre lyd

dårligere mentalitet, mer nervøsitet

generelt ikke så lett å finne gode individer som på golden

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nok mye forskjellige erfaringer også basert på hva vi har selv og hvilke raser som preger miljøet der en er. Jeg har erfaring med (jakt)labrador, og kan ikke tenke meg noe annet. Synes helt klart de har gjort seg "best" jevnt over på de treninger og prøver jeg har sett. Samtidig er har det vært en betydeligere større andel labber enn goldens på de prøver og treninger jeg har vært på. Så det er kanskje ikke så rart. eg opplever labradoren som mer seriøs og forutsigbar i jaktsammenheng. Med bedre impulskontroll, samarbeidsvillighet og generell "drive". For meg er det mye enklere å finne meg en god labbevalp enn en golden feks. 

Når det kommer til show variantene har jeg ikke så mye, men det deltar endel labber og goldens som ikke er jaktavla på nybgynner kurs og BK prøver, så jeg har jo sett noen. Der har jeg sett tendenser til "mer av alt" hos labrador. Mer fart, mer apporteringslyst, mer svømmevillig, men også kanskje mer egenrådig, mindre impulskontroll, enig i kjønnsdrift hos endel hanner. For show avla labradorer har jeg sett mye egenrådighet og knallapportering ? MEN jeg har også sett vanvittig flotte hunder som hevder seg fint, og som kommer til å hevde seg. Som er samarbeidsvillige, gode apportører som går å dirigere. 
Av show goldens jeg har sett har de virket mer samlet, beina på jorden, roliger, men med mindre fart og arbeidslyst. Men alt jeg skriver må tas med en klype salt. Det er vanskelig å bedømme hunder en ikke har sett i trening over tid. Hva er egenskaper, hva er trening.

Tror valget bør styres av hva du skal bruke hunden til og hva du liker.   Finn en oppdretter som har verdier du setter pris på og snakk med vedkommende. Mange skal/bør klare å si noe om hva de ser for seg er styrkene til et kull, og hva som blir utfordrende. 
 

Lykke til! Uansett hva du velger, så er retriever et godt valg!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutes ago, LinL said:

Vi har nok mye forskjellige erfaringer også basert på hva vi har selv og hvilke raser som preger miljøet der en er. Jeg har erfaring med (jakt)labrador, og kan ikke tenke meg noe annet. Synes helt klart de har gjort seg "best" jevnt over på de treninger og prøver jeg har sett. Samtidig er har det vært en betydeligere større andel labber enn goldens på de prøver og treninger jeg har vært på. Så det er kanskje ikke så rart. eg opplever labradoren som mer seriøs og forutsigbar i jaktsammenheng. Med bedre impulskontroll, samarbeidsvillighet og generell "drive". For meg er det mye enklere å finne meg en god labbevalp enn en golden feks. 

Når det kommer til show variantene har jeg ikke så mye, men det deltar endel labber og goldens som ikke er jaktavla på nybgynner kurs og BK prøver, så jeg har jo sett noen. Der har jeg sett tendenser til "mer av alt" hos labrador. Mer fart, mer apporteringslyst, mer svømmevillig, men også kanskje mer egenrådig, mindre impulskontroll, enig i kjønnsdrift hos endel hanner. For show avla labradorer har jeg sett mye egenrådighet og knallapportering ? MEN jeg har også sett vanvittig flotte hunder som hevder seg fint, og som kommer til å hevde seg. Som er samarbeidsvillige, gode apportører som går å dirigere. 
Av show goldens jeg har sett har de virket mer samlet, beina på jorden, roliger, men med mindre fart og arbeidslyst. Men alt jeg skriver må tas med en klype salt. Det er vanskelig å bedømme hunder en ikke har sett i trening over tid. Hva er egenskaper, hva er trening.

Tror valget bør styres av hva du skal bruke hunden til og hva du liker.   Finn en oppdretter som har verdier du setter pris på og snakk med vedkommende. Mange skal/bør klare å si noe om hva de ser for seg er styrkene til et kull, og hva som blir utfordrende. 
 

Lykke til! Uansett hva du velger, så er retriever et godt valg!

Du nevner det jo litt selv, at aktivitet og hvilket miljø man tilhører kan farge en. Så hvis vi tar høyde for at du (om jeg skjønner deg rett) driver med retrieverjakt så er jeg ikke så sikker på at erfaringene våre er så forskjellige. Det er åpenbart at labrador har vært et førstevalg i mange år der, og derfor kan det godt tenkes det er mye lettere å finne en hund til den bruken blant labbene. Men i fjor var det en golden oppe på pallen igjen i årets jaktretriever (med en labrador foran og bak seg), og jeg synes jeg ser et økende antall golden som deltar i elite.

Jaktgoldenoppdrettere har i større grad fokusert på feks LP, i alle fall i Norge. Ser man feks på retrievermesterskapet for 2018 (lp, rally, agility og bruks) så er det vel knapt en labrador på lista (ok, jeg fant 3), mens alle de andre tre vanligste retrieverene er godt representert (lenke til komplett liste nederst her:https://retrieverklubben.no/retrievermestere-2018/). Nå er det ikke opplyst om det er jaktavlede goldener eller ikke, men etter kennelnavnet så er i alle fall majoriteten det. Det rimer dårlig med at jaktgolden generelt har dårligere samarbeidsevner, feks, men at det er "noe annet" som eventuelt får det til å se slik ut under retrieverjakt. Det KAN være så enkelt som at de mest drevne førerne velger labbe for retrieverjakt, siden de har fått ord på seg for å gjøre det best i retrieverjakt. Det blir et selvoppfyllende profeti. Det KAN også være noe med akkurat jaktsituasjonen som gjør at goldener i større grad koker over og mister fokus, feks (ikke min erfaring, men kan ikke se bort fra det heller). Men det er åpenbart ikke noe man nødvendigvis kan generalisere til andre aktiviteter.

Dette var ikke et forsøk på å motsi deg eller å starte en "hvilken er best" - diskusjon. Jeg ville bare poengtere litt det du sa om at treningsmiljøet kan avgjøre både hva man får muligheten til å se og hvilke briller man har på når man ser det. Og at det man ser i en en gitt situasjon ikke nødvendigvis er direkte overførbart til andre situasjoner. Noe som er viktig å ha i bakhodet siden trådstarter ikke har nevnt hva de skal holde på med. 

Når det kommer til de ikke jaktavlede linjene og retrieverjakt, så er jeg enig i det du beskriver om mer motor i den gjengse labbe enn golden. Jeg har sett noen goldens som er avlet til å åpenbart ikke synes det er gøy en gang, noe som er trist. Men det gjelder ikke alle. Så da sitter man igjen med, som vi jo er helt enige i, at man uansett må kartlegge hva man skal holde på med, hvilket ambisjonsnivå man har og gjøre hjemmeleksa si når man velger oppdretter.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, tillien skrev:

Du nevner det jo litt selv, at aktivitet og hvilket miljø man tilhører kan farge en. Så hvis vi tar høyde for at du (om jeg skjønner deg rett) driver med retrieverjakt så er jeg ikke så sikker på at erfaringene våre er så forskjellige. Det er åpenbart at labrador har vært et førstevalg i mange år der, og derfor kan det godt tenkes det er mye lettere å finne en hund til den bruken blant labbene. Men i fjor var det en golden oppe på pallen igjen i årets jaktretriever (med en labrador foran og bak seg), og jeg synes jeg ser et økende antall golden som deltar i elite.

Jaktgoldenoppdrettere har i større grad fokusert på feks LP, i alle fall i Norge. Ser man feks på retrievermesterskapet for 2018 (lp, rally, agility og bruks) så er det vel knapt en labrador på lista (ok, jeg fant 3), mens alle de andre tre vanligste retrieverene er godt representert (lenke til komplett liste nederst her:https://retrieverklubben.no/retrievermestere-2018/). Nå er det ikke opplyst om det er jaktavlede goldener eller ikke, men etter kennelnavnet så er i alle fall majoriteten det. Det rimer dårlig med at jaktgolden generelt har dårligere samarbeidsevner, feks, men at det er "noe annet" som eventuelt får det til å se slik ut under retrieverjakt. Det KAN være så enkelt som at de mest drevne førerne velger labbe for retrieverjakt, siden de har fått ord på seg for å gjøre det best i retrieverjakt. Det blir et selvoppfyllende profeti. Det KAN også være noe med akkurat jaktsituasjonen som gjør at goldener i større grad koker over og mister fokus, feks (ikke min erfaring, men kan ikke se bort fra det heller). Men det er åpenbart ikke noe man nødvendigvis kan generalisere til andre aktiviteter.

Dette var ikke et forsøk på å motsi deg eller å starte en "hvilken er best" - diskusjon. Jeg ville bare poengtere litt det du sa om at treningsmiljøet kan avgjøre både hva man får muligheten til å se og hvilke briller man har på når man ser det. Og at det man ser i en en gitt situasjon ikke nødvendigvis er direkte overførbart til andre situasjoner. Noe som er viktig å ha i bakhodet siden trådstarter ikke har nevnt hva de skal holde på med. 

Når det kommer til de ikke jaktavlede linjene og retrieverjakt, så er jeg enig i det du beskriver om mer motor i den gjengse labbe enn golden. Jeg har sett noen goldens som er avlet til å åpenbart ikke synes det er gøy en gang, noe som er trist. Men det gjelder ikke alle. Så da sitter man igjen med, som vi jo er helt enige i, at man uansett må kartlegge hva man skal holde på med, hvilket ambisjonsnivå man har og gjøre hjemmeleksa si når man velger oppdretter.

Jeg driver med jakt ja :) 

Jeg tror ikke det er uten grunn at labradoren er overrepresentert i jaktmiljøet, og jeg tror det handler om mer enn ryktet. Uten at jeg kan si det med sikkerhet, så har jeg jo inntrykk av at dette ikke gjelder kun i skandinavia, men også bredt utover landegrenser. Også er du inne på noe interessant. Jakttrening og LP, bruks, AG er veldig forskjellig I jakttrening så jobber man med/mot sterke instinkter hundene har, det er krevende for hundene. Man skal hele tiden kontrollere og ha kontroll på instinkter. I de andre grenene er man på detaljnivå innenfor hvert element, det krever annen konsentrasjon og forståelse.  

Jeg tror kanskje vi kommer til å få se flere goldens fremover, ettersom også jaktprøver har blitt mer konkurranserettet og populært. Det er ikke bare jegerne som viser seg frem på prøver lengre :) 

Jeg har også fått en forståelse av at det er langt flere jaktgoldens i alle de andre konkurransegrenene innenfor hundesport. Så jeg har ingen tanker om at det ikke er gode hunder, for det må det åpenbart være. Ser også at noen oppdrettere avler mer bruksrettet. På den andre siden er det ikke mange jaktlabbe oppdrettere som selger valper som ikke er tiltenkt jakt. Det blir en og annen, men jegere kommer først på lista. Iallefall var det slik for ikke så lenge siden. 

Jeg er enig i at vi er enige om at valget styres av hva man skal holde på med, men også hva man selv har av preferanser. For de har forskjellige væremåter. Så det kommer an på hva man liker tenker jeg. Skal man ha en trenings/konkurranse hund så kommer man et godt stykke uansett om det er en lab eller golden tenker jeg. Hunden skal være trenings/konkurransehund en bitteliten del av døgnet, uka og livet. Resten av tiden henger den på eier som en skygge, man skal bo sammen hunden. Det er viktig å trives med den biten, og jeg synes at dette bør styre valget med mindre man har landslagsplaner og internasjonale mesterskap som fremtidsplaner.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...