Gå til innhold
Hundesonen.no

Rolig og barnevennlig hund


Aselia
 Share

Recommended Posts

Er på utkikk etter en liten/mellomstor hund som er glad i barn, som er relativt fredelig innendørs, men samtidig glad i raske turer. Den må kunne løpes med. Helst lite røyting/pelsstell om mulig. Har tidligere hatt en engelsk cockerspaniel som var usikker/aggressiv mot barn og veldig mye pelsstell var det jo. Samtidig verdens beste turkamerat. Noen erfaringer? Har sjekket ut veldig mange raser, men vil gjerne høre litt erfaringer fra folk med hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er ofte at mengden pelsstell og røyting er motsatt. Hunder som ikke røyter har som oftest pels som krever en del stell. Kan jo f.eks. anbefale mellompuddel, men den må da klippes jevnlig. Men pelsen er ganske grei når den holdes kort.

Korthårede hunder som f.eks. dansk/svensk gårdshund røyter korte hår som setter seg fast "overalt", samtidig er det absolutt null pelsstell (min badet sist for 4 år siden).

Du må nok påregne enten noe røyting eller pelsstell, så spørsmålet er litt hva du foretrekker der? Og det er lettere å anbefale rase om du kan si litt mer om hverdagen deres, hvordan dere tenker at aktiviteten med hunden vil bli (hvor mye tur, hundesport, osv?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foretrekker klipping fremfor røyting. Forrige hunden vår både røyta og måtte klippes jevnlig, det ble litt for mye. Børsting osv er ingen problem. Ift turer, tenker jeg at jeg skal få til en 30-60min gå/løpetur daglig, i tillegg små lufteturer. Har også god plass til at den kan få snuse rundt i hagen. Har to barn på 2 og 4 år, så akkurat nå er dette det jeg kan få til. Jobber turnus og har litt fridager, så noen dager kan turene blir lengre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er du jo nede på de "klassiske allergivennlige rasene" som puddel, lagotto, portugisisk og spansk vannhund osv. Litt usikker på om det er i knappeste laget med opptil en time tur daglig for disse. Husk også at valpetiden krever ekstra mye i form av miljøtrening, oppdragelse, hustrening, alenetrening osv.

Men det er flere her inne som har både puddel og vannhund, og unger, som kan si litt mer om hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddel og portugisisk er nok de "tryggeste" rasene, rent mentalt. Lagottoen og spanjolen (jeg har sistnevnte) er magiske når de er stødige, men hos begge må du bruke litt tid på å finne seriøse oppdrettere. Det har vært mye rusk på den mentale siden. Fine innad i familien uansett, som regel, men kan bli mye vokt og utrygghet i møte med fremmede hunder og mennesker (sistnevnte er det jo gjerne en del av i en småbarnsfamilie). Mitt inntrykk er at det er lettere å sondere oppdretterterrenget hos portis og puddel (men kan ta feil!).

For de fleste spanjoler vil jeg driste meg til å påstå at aktivitetsnivået du skisserer kan være litt underkant, men det viktigste er å sette av tid til mental trening hvis man må prioritere mellom fysisk vs. mental. Man kommer langt med å inkludere dem i hverdagslivet - å få være med familien så mye som mulig - jevnlig god mosjon (30-60 minutter løpetur er jo veldig innafor!) og en grei dose hjernetrim. Det finnes en del tråder som tar opp og sammenligner alle fire rasene eller et par av dem, hvis du søker litt :)

Pelsmessig er spanjolen den enkleste, om du holder den nokså kortklipt. Skal ikke børstes, har ingen frisyre og helklippes med maskin 1-4 ganger i året (avhengig av hvilken pelslengde du foretrekker). Ellers må du kun stusse under poter og nappe ørehår jevnlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlington Terrier er liten og røytefri, og jeg har aldri møtt et individ som var usikker på barn. Tvert imot- de jeg har møtt som har blitt vant til barn fra tidlig alder er veldig barnevennlige, og vår ville beskyttet barna i familien fra hva som helst. 

De har jevnt over få diller og issues, men er gjerne ikke så voldsomt glad i hunder av samme kjønn, da kan de hisse seg opp ganske bra.

Men jevnt over veldig greie fine hunder som takler det meste på strak arm. De er lite nervøse, noe som gjør at barn og hund som regel fungerer veldig bra.

Bedlingtonen må klippes, men absolutt ikke i rasetypisk sveis!

Ellers er pudler et flott alternativ. Vannhundene synes jeg blir veldig uforutsigbare i gemyttet, de er så mye dårlige og nervøse individer ute der (etter min mening).

 

Endret av Woola
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville frarådet deg å kjøpe Lagotto når du har to så små barn. Lagottoen er etter min erfaring en super hund, livlig, morsom, glad i tur og trening og veldig kosete og grei. Men den har utrolig mye energi, og det første året er veldig krevende. Både har jeg opplevd dette selv, og andre som har hatt flere hunderaser sier også at det første året med Lagottoen var mest intenst. 

Det kan selvfølgelig hende det er slik for alle valper, men har liksom fått et inntrykk at det er litt mer hos Lagottoen (kanskje andre vannhunder og?) og jeg husker jeg tenkte at jeg er glad jeg ikke har små barn når vi sto midt oppi det.

Den største utfordringa var vel mer det at vår valp aldri sov i lengre perioder, men veldig rykk og napp. Kunne leke i en halvtime, sove i 20 minutter, leke litt og sove litt mer. Så vi fikk aldri tid til så mye annet enn valpen de første to-tre månedene. Dette bedret seg selvfølgelig etterhvert og med god ro-trening, men det er jo greit at du tar det med i betraktning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...