Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor brukshund


inaboe
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Jeg og kjæresten er i fasen der vi vurderer å skaffe oss hund. Han har ingen tidligere erfaring med hund, men jeg hadde en border collie da jeg var liten. I tillegg til det har jeg alltid hatt en brennende interesse for hunder og lest alt jeg har kommet over av hundebøker om trening ol, prøver alltid å få med meg utstilling/agility hvis det er i område og passer ofte på andres hunder. Nå som jeg ser etter ny hund ser jeg etter en hund som kan være med meg over alt og fylle hverdagen min med morsomme aktiviteter. 

Krav:

  • Kan gå løs
  • Lite lyd
  • Lett å trene
  • Gjerne kunne bli brukt til lydighet og agility
  • Er med på det meste av tur og trening 

I tillegg har jeg sett på litt raser jeg vurderer selv, hadde vært supert hvis andre kunne komme med innspill. ?

Jaktgolden, toller, aussie, bc, finsk lapphund, staff

Endret av inaboe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt lettere å anbefale noe om du forteller litt hva du kan tilby en hund :) Hvor mye tur i det daglige? Mental trening? Hva tenker du om pelsstell?

Rasene du nevner er vel stort sett ganske aktive. Ikke noe problem det om det er det du er på jakt etter. Border collie f.eks krever nok at den får brukt seg, enten via gjetning, lydighet eller på andre måter hvor den må bruke hodet litt. 

Har inntrykk av at finsk lapphund har en del lyd i seg, men virker ellers som fine hunder. Med på det meste og lette å trene (de jeg kjenner til hvertfall). 

På Staff ville jeg vært obs på samkjønnsagressjon. Tror nok ikke de er de mest lettlærte heller, uten at jeg kjenner så godt til rasen. 

 

Retrieverrasene er vel generelt aktive og liker å være med på ting. Krever gjerne endel de første to årene, men synes de virker som enkle og greie hunder når de blir voksne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, laikamor skrev:

Litt lettere å anbefale noe om du forteller litt hva du kan tilby en hund :) Hvor mye tur i det daglige? Mental trening? Hva tenker du om pelsstell?

Rasene du nevner er vel stort sett ganske aktive. Ikke noe problem det om det er det du er på jakt etter. Border collie f.eks krever nok at den får brukt seg, enten via gjetning, lydighet eller på andre måter hvor den må bruke hodet litt. 

Har inntrykk av at finsk lapphund har en del lyd i seg, men virker ellers som fine hunder. Med på det meste og lette å trene (de jeg kjenner til hvertfall). 

På Staff ville jeg vært obs på samkjønnsagressjon. Tror nok ikke de er de mest lettlærte heller, uten at jeg kjenner så godt til rasen. 

 

Retrieverrasene er vel generelt aktive og liker å være med på ting. Krever gjerne endel de første to årene, men synes de virker som enkle og greie hunder når de blir voksne. 

Tusen takk for svar! Jeg er ute etter en aktiv hund, og vil bruke den til både lydighet og gjerne agility hvis den trives med det. Ellers så tenker jeg en langtur på 2 timer i ukedagene er noe som blir null problem for min del (+lufte/tisseturer ellers). Gjerne lengre skogsturer ol. i helgene. Har lyst til å få en hund man kan trene opp til å lære alle mulige triks og en hund jeg generelt kan bruke mye tid å jobbe med. Synes mental trening virker veldig gøy og er virkelig noe jeg synes virker kult å bruke tiden min på. 

Pelsstell er sånn sett ikke noe jeg har krav om, hundene jeg vil ha røyter og null problem for meg. Bare å bruke støvsugeren flittig :)

Endret av inaboe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, inaboe skrev:

Krav:

  • Kan gå løs
  • Lite lyd
  • Lett å trene
  • Er med på det meste av tur og trening 

Det er sikkert andre raser som passer også, men dette beskriver veldig godt en retriever. Akkurat hvilken retriever og om det er en god idé å gå for jaktlinjer av disse kommer litt an på hva dere ser for dere av bruk. Ser du for deg noe organisert trening/aktivitet? Har du evt noen ambisjoner eller bare for gøy? I tillegg til (jakt)golden og toller som du nevner, så bør vel både labrador og flat være aktuelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker alle de du nevner kan passe fint, kanskje utenom staff og lapphund. Staff kan ha samkjønnsaggresjon og ikke nødvendigvis enkle å ha løse overalt. Uansett rase kommer det selvfølgelig an på trening. Om du vil nå langt i agility så tror jeg toller blir for tung ift størrelsesklassen, men til hobbynivå er det helt fint.

Finsk lapphund kan ha en del lyd, særlig under arbeid, og er nok en del tyngre å trene enn de andre du nevner.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Det er sikkert andre raser som passer også, men dette beskriver veldig godt en retriever. Akkurat hvilken retriever og om det er en god idé å gå for jaktlinjer av disse kommer litt an på hva dere ser for dere av bruk. Ser du for deg noe organisert trening/aktivitet? Har du evt noen ambisjoner eller bare for gøy? I tillegg til (jakt)golden og toller som du nevner, så bør vel både labrador og flat være aktuelle.

Ser for meg organisert trening og bruk (ikke jakt), men søker det lille ekstra som jeg føler en vanlig golden mister. Dermed føler jeg en jaktgolden kan gi meg det lille ekstra som jeg digger med brukshunder ❤️ Har ambisjoner om å kunne drive skikkelig med konkurranser og få en hund som når langt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker alle de du nevner kan passe fint, kanskje utenom staff og lapphund. Staff kan ha samkjønnsaggresjon og ikke nødvendigvis enkle å ha løse overalt. Uansett rase kommer det selvfølgelig an på trening. Om du vil nå langt i agility så tror jeg toller blir for tung ift størrelsesklassen, men til hobbynivå er det helt fint.

Finsk lapphund kan ha en del lyd, særlig under arbeid, og er nok en del tyngre å trene enn de andre du nevner.

Da burde nok finsk lapphund kanskje bli krysset ut fra listen. Er veldig redd for å få en litt daffen hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retriever høres ikke dumt ut, men Sunnivas forslag var ikke dumt. Jeg har en portis og det er en veldig morsom hund å trene! For meg som er vandt til en utstillingsgolden som elsket å trene, men ting gikk litt roligere i toppen, er portisen full fart :lol: Veldig snill men mye mer på og koker over innimellom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, inaboe skrev:

Ser for meg organisert trening og bruk (ikke jakt), men søker det lille ekstra som jeg føler en vanlig golden mister. Dermed føler jeg en jaktgolden kan gi meg det lille ekstra som jeg digger med brukshunder ❤️ Har ambisjoner om å kunne drive skikkelig med konkurranser og få en hund som når langt. 

Nå er ikke jeg en av dem som mener man må ha store ambisjoner, konkurrere eller i det hele tatt trene organisert for å anskaffe seg en jaktgolden eller en annen brukshund med mye motor, bare så det er sagt. Høy energi og masse entusiasme i  hverdagen (litt forenklet sagt) - om det er det man ønsker - kan være god nok grunn det, selv om jeg vet mange er uenig. Men man må selvsagt ha en plan for hvordan en slik hund skal få brukt seg på et eller annet vis, og gjennomføre det med lyst og glede hele hundens levetid. Og det har jeg har jeg ingen grunn til å tro du ikke har altså, vil bare nevne det.

Du er kanskje tidlig i prosessen enda, for det blir ikke helt klart for meg hvilke mål du har og hva du ønsker i en hund. Det er langt fra en toller eller jaktgolden til en staff liksom. En ting er at hverken staff eller lapphund er det første man tenker på om man ønsker å «få en hund som når langt» i lydighet eller agility. En annen er at staffer og retrievere er veldig forskjellig typer hunder ellers også (lynne). Hvilken type hund liker du? Er du fast bestemt på lydighet og agility, og hva er evt viktigst? Er det viktigst for deg å oppfylle dine generelle krav (de fire punktene du nevnte over) eller er det å nå langt i en eller annen hundesport? For hvis det er veldig viktig for deg å «få en hund som når langt» så snevres nok utvalget av raser, linjer og oppdrettere ganske mye ned. Men det er mulig vi har en forskjellig definisjon av hva å nå langt er ... hva legger du i det?

Når det gjelder jaktgolden og det å trene lydighet så er det nok et godt valg. I agility vil man sikkert kunne komme langt, men jeg er usikker på om det er førstevalget til de som virkelig satser? Jeg vet for lite om agility. Når det er sagt så vil nok du som nybakt hundefører være den største begrensningen denne gangen. Og hvis du ønsker å prøve andre hundesporter også, så er retrievere gode allroundere. Om man får seg en retriever så vil jeg slå et slag for retrieverjakt - sporten altså, ikke praktisk jakt - det synes de stort sett er vanvittig morsomt. Morsomt for eier også! Og så synes jeg det er noe fint å med å la hundene få holde på med noe av det de i utgangspunktet var men for. Også med tanke på avlsarbeid, det å beholde retrieveren i retrieveren.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, tillien skrev:

Nå er ikke jeg en av dem som mener man må ha store ambisjoner, konkurrere eller i det hele tatt trene organisert for å anskaffe seg en jaktgolden eller en annen brukshund med mye motor, bare så det er sagt. Høy energi og masse entusiasme i  hverdagen (litt forenklet sagt) - om det er det man ønsker - kan være god nok grunn det, selv om jeg vet mange er uenig. Men man må selvsagt ha en plan for hvordan en slik hund skal få brukt seg på et eller annet vis, og gjennomføre det med lyst og glede hele hundens levetid. Og det har jeg har jeg ingen grunn til å tro du ikke har altså, vil bare nevne det.

Du er kanskje tidlig i prosessen enda, for det blir ikke helt klart for meg hvilke mål du har og hva du ønsker i en hund. Det er langt fra en toller eller jaktgolden til en staff liksom. En ting er at hverken staff eller lapphund er det første man tenker på om man ønsker å «få en hund som når langt» i lydighet eller agility. En annen er at staffer og retrievere er veldig forskjellig typer hunder ellers også (lynne). Hvilken type hund liker du? Er du fast bestemt på lydighet og agility, og hva er evt viktigst? Er det viktigst for deg å oppfylle dine generelle krav (de fire punktene du nevnte over) eller er det å nå langt i en eller annen hundesport? For hvis det er veldig viktig for deg å «få en hund som når langt» så snevres nok utvalget av raser, linjer og oppdrettere ganske mye ned. Men det er mulig vi har en forskjellig definisjon av hva å nå langt er ... hva legger du i det?

Når det gjelder jaktgolden og det å trene lydighet så er det nok et godt valg. I agility vil man sikkert kunne komme langt, men jeg er usikker på om det er førstevalget til de som virkelig satser? Jeg vet for lite om agility. Når det er sagt så vil nok du som nybakt hundefører være den største begrensningen denne gangen. Og hvis du ønsker å prøve andre hundesporter også, så er retrievere gode allroundere. Om man får seg en retriever så vil jeg slå et slag for retrieverjakt - sporten altså, ikke praktisk jakt - det synes de stort sett er vanvittig morsomt. Morsomt for eier også! Og så synes jeg det er noe fint å med å la hundene få holde på med noe av det de i utgangspunktet var men for. Også med tanke på avlsarbeid, det å beholde retrieveren i retrieveren.

Staff og finsk lapphund kom mest som ønske fra typen, har skjønt nå at det ikke er noe jeg ønsker. Jeg trenger ikke en hund som akkurat når veeldig langt, men vil ha en hund som elsker å bli brukt og vil jobbe for meg. Det å ha en hund løs er et viktig punkt for meg, men det kommer jo an på treningen man legger ned også. 

Hvordan synes du det er å ha en jaktgolden i hverdagen? Hvor mye og hva bruker du hunden til? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, inaboe skrev:

Staff og finsk lapphund kom mest som ønske fra typen, har skjønt nå at det ikke er noe jeg ønsker. Jeg trenger ikke en hund som akkurat når veeldig langt, men vil ha en hund som elsker å bli brukt og vil jobbe for meg. Det å ha en hund løs er et viktig punkt for meg, men det kommer jo an på treningen man legger ned også. 

Hvordan synes du det er å ha en jaktgolden i hverdagen? Hvor mye og hva bruker du hunden til? 

Aha ... ja det forklarer saken :)

Jaktgolden er ukompliserte hunder i hverdagen. God avknapp inne, glad i mennesker og hunder dyr, går fint løs - men må være oppmerksom der vi kan ventes å brått treffe på folk og andre hunder, førerorientert, ekstremt treningsvillig - i så stor grad at man må passe på å sette grenser. Helsen har vært upåklagelig så langt. Ukomplisert betyr imidlertid ikke at det ikke er en hund som «krever» sitt av aktivitet, kos og oppmerksomhet. Det er en hund som vil være med på alle daglige aktiviteter, veldig nysgjerrig. Den vil overhodet ikke ligge i en krok og vente på å bli tatt fram ved behov. Samtidig er det tilpasningsdyktige hunder og klager ikke om det blir rolige dager, men kjenner man hunden sin så ser man likevel tegn på at om dagene blir mange så savner de å få brukt seg. Aksept er ikke det samme som trivsel. Men jeg har sett et par som har blitt ødelagt av for store krav (for fort), for mye trening, for mye stress - og faktisk ingen som har blitt veldig vanskelig av for lite aktivitet (men det kan de helt sikkert bli, jeg tror bare faren for å ta i for hardt andre veien er større). For hunden kan jobbe til den stuper, og lar man ambisjonene ta overhånd så kan man få en hund som tipper over.

Jeg bruker et par timer på tur/trrening daglig, og trener ellers retrieverjakt i klubb, men har ingen store ambisjoner annet enn å komme meg videre fra nybegynnerstadiet nå i år. Har ellers tatt kurs i smeller (brukes som alternativ trening når det er skitvær, ingen ambisjoner der) og rundering (som jeg vil gå videre med om jeg finner et treningsmiljø). Ellers er det lengre turer i helgene ,når været gir meg lysten, og rypejakt om høsten.

Jeg skal på ingen måte advare deg mot å få deg en jaktgolden, hvor mye futt du ønsker i hverdagen må du finne ut selv, men ut fra det du skriver så vil jeg fremdeles påpeke at i tillegg til jaktgolden og toller, så vil både «vanlig» golden, labrador og flat oppfylle alle dine krav inkludert å elske å bli brukt og å jobbe for deg. Man må bare gjøre hjemmeleksa si og finne ut hva målene til oppdretter er, hva «slekta» er brukt til osv. Du kan jobbe deg langt opp i nivåene med en godt avlet, «vanlig» golden, flat eller labrador og en retriever som er slapp er ikke en godt avlet retriever. Hvorfor maser jeg om dette? Fordi det aldri skader å ha valgmuligheter. Det er ikke bare, bare å få napp på en jaktgolden (eller toller for den saks skyld, men det avles ikke mye jaktgolden i Norge) fra en god oppdretter («min» oppdretter har gjerne hatt mange titalls på blokka til hvert kull ... ETTER de uaktuelle var luket ut) og da er det greit å vite at det finnes gode alternativer.

Endret av tillien
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil trene agility, og på sikt konkurrere, så hadde jeg ikke gått for en "standard" retriever. For da har du allerede satt mange begrensninger i hvor langt dere kan nå, og man kjøper en hund som i utgangspunktet er litt for tung i kroppen for agility. 

Derimot, om du virkelig vil ha en standard retriever, og vil drive med agility (men ikke har noen ambisjoner om VM ol.), så er det ingenting i veien med å drive med agility for en standard retriever :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2/21/2019 at 11:40 AM, tillien skrev:

Nå er ikke jeg en av dem som mener man må ha store ambisjoner, konkurrere eller i det hele tatt trene organisert for å anskaffe seg en jaktgolden eller en annen brukshund med mye motor, bare så det er sagt. Høy energi og masse entusiasme i  hverdagen (litt forenklet sagt) - om det er det man ønsker - kan være god nok grunn det, selv om jeg vet mange er uenig. Men man må selvsagt ha en plan for hvordan en slik hund skal få brukt seg på et eller annet vis, og gjennomføre det med lyst og glede hele hundens levetid. Og det har jeg har jeg ingen grunn til å tro du ikke har altså, vil bare nevne det.

Dette her er jeg så innmari enig i, at jeg bare tenkte jeg ville si det :D 
Vær forberedt, og ønsk å leve sånn! (en annen forenklet måte å si det på) :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...