Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå i jula er familien samla, og alt er fryd og gammen... nesten.

Min niese på 4 år er livredd valpen vår på 8 måneder. Hun går med hjertet i halsen konstant, og vil så vidt se på hunden og være i samme rom som henne. Dette byr jo på utfordringer for julekosen når vi nå skal være sammen de neste 5 dagene.

Det er ingen spesifikk hendelse som har utløst denne frykten, og vi var ikke klar over at hun var redd før vi skaffet oss hund. Men nå er det jo en utfordring hver gang familien samles. Hittil har vi prøvd å gå for en «lettere» eksponering, og tenkt at niesen min kommer til å venne seg til hunden, men det ser ikke ut til å være tilfellet etter et halvt år med hund. 

Nå i jula er jo dette særlig vanskelig, for hunden kan ikke bare ligge for seg selv alene på et rom, men samtidig ønsker vi jo at niesen min skal kunne slappe av og ha en fin jul.

Noen som har noen tips for hva vi kan gjøre for å tilvenne niesen min til hund? Eventuelt ting man kan gjøre for å dempe frykten?

Bør nevnes at hunden vår har vært eksemplarisk. Stort sett ligger hun rolig i senga si eller på sofaen, og gjør ikke mye av seg. Hun oppsøker ikke niesen min. Hun lager lite lyd, men har vel blitt et par bjeff hvis det har ringt på døra.

Skrevet

Går det an å spørre niesen din om hva hun kunne tenke seg å gjøre for å bli kjent med hunden? Eller spørre henne hva det er som gjør at hun er redd for den? Type hvis hun er redd for at den skal hoppe på henne, være forståelsesfull og si at det skal dere passe på at ikke skjer. At hunden kan være i bånd slik at den ikke kommer bort til henne osv.  Nå er jeg ikke så veldig barnevant, så vet ikke om det er mulig da, men. Høres ut som en veldig vanskelig situasjon!

Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Går det an å spørre niesen din om hva hun kunne tenke seg å gjøre for å bli kjent med hunden? Eller spørre henne hva det er som gjør at hun er redd for den? Type hvis hun er redd for at den skal hoppe på henne, være forståelsesfull og si at det skal dere passe på at ikke skjer. At hunden kan være i bånd slik at den ikke kommer bort til henne osv.  Nå er jeg ikke så veldig barnevant, så vet ikke om det er mulig da, men. Høres ut som en veldig vanskelig situasjon!

Jeg skal forsøke. Men utfordringen er nok at hun er for liten til å selv vite helt hva hun er redd for. Det er jo irrasjonelt. Hun kan for eksempel sitte å si at «før var jeg redd for Ceres (hunden), men nå er jeg ikke redd lenger», for så i neste sekund å bryte ut i gråt når hunden reiser seg og går for å drikke vann. 

Kan hende det å ha henne i bånd kan være et godt kompromiss, vi får teste i morgen. Blir nok litt uvant for hunden, for hun er ikke vant til å være i bånd inne. Men vi får bare prøvde!

Skrevet
1 time siden, Sunnivamb skrev:

Jeg skal forsøke. Men utfordringen er nok at hun er for liten til å selv vite helt hva hun er redd for. Det er jo irrasjonelt. Hun kan for eksempel sitte å si at «før var jeg redd for Ceres (hunden), men nå er jeg ikke redd lenger», for så i neste sekund å bryte ut i gråt når hunden reiser seg og går for å drikke vann. 

Kan hende det å ha henne i bånd kan være et godt kompromiss, vi får teste i morgen. Blir nok litt uvant for hunden, for hun er ikke vant til å være i bånd inne. Men vi får bare prøvde!

Ja, kan være hun er for ung enda. Men tenker at om hunden som regel er i ro uansett, så er det ikke sikkert bånd er så big deal for henne, men det kan gjøre at jenta føler seg litt tryggere hvert fall.

Skrevet (endret)

 

Vi løste det med grind når vi hadde livredd treåring på besøk. Han visste at hunden ikke kan hoppe over grinden. 

I tillegg sa jeg ifra hver gang hunden skulle noe, f.eks. «Nå skal han legge seg litt i sofaen på fanget mitt», «nå skal han få mat og må gå forbi her» osv. Også gikk vi tur sammen, det hjalp også. På dag 3 var han overhodet ikke like redd lenger.

Endret av Woola
  • Like 2
Skrevet

Du kan jo også forsøke å la niesen kaste godiser bortover gulvet for å se at hunden går bort og tar dem? Alt. å ta henne med ut når dere går på tur, ser at dere leker med snøballer (hvis dere har snø såklart), fortelle mye om valpen - hun er bare et barn selv, og derfor glad og bare vil leke, etc..

Men ja - bånd er sikkert lurt, sånn at barnet kan bevege seg fritt også gå rundt hjørner så hun ikke engang kan se valpen, la henne nærme seg valpen uten at valpen kan "skremme" henne, etc.
Grinder er også kjekt - så barnet ikke behøver å gå rundt og være redd - det kan neppe være en særlig hyggelig jul for henne.

:-)

  • Like 2
Skrevet

Gode forslag fra Woola her. Fysisk skille eller bare vise tydelig at dere har full kontroll på hunden (lettere med voksne hunder som var vårt tilfelle med redd nevø), slik at hunden ikke kan komme bort til barnet.

Om hun er tilbøyelig så kanskje også trille ball bort til hunden på avstand, sette ned matskåla til hunden mens den sitter på avstand før måltidene og sånt (og gå unna før hunden får værsågod).

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde satt vekk hunden. Enten sperret av med kompostbinger om det er mulig, et stort bur om hunden ikke er så stor, ei barnegrind i en døråpning eller noe sånt hvor hunden ikke er helt avstengt på et eget rom uten kontakt. Ungen legger seg sikkert tidlig og da kan jo bikkja være løs på kvelden også kan man sikkert få inn noen ekstra lufteturer ila dagen, evt et par lange gode turer/økter ute så hunden uansett bare skal sove en del etterpå. Da får man vært med hunden, brutt opp dagen til hunden så det ikke blir så forferdelig mange strekk i innhegning og man har sliten hund som uansett bare skal sove den tiden den er avstengt. 

Om hun jenta er så redd som hun høres ut så kan det nok ta tid å få til noe, selv med en rolig hund. Det beste er gjerne om man får til at den som er redd kan gjøre noe med hunden, Ikke nødvendigvis borti den, men likevel forholde seg til dem på et vis, men høres ikke ut som dere er helt der. Mitt beste forslag da er nok å gå tur sammen så hun jenta bare kan observere litt. Kanskje kaste ball eller noe om du styrer det så hunden kommer til deg med ballen og du har ballen til henne, mens hunden holder avstand. Eller kanskje til og med bare starter med å kaste noen godbiter, få kommandere et triks om hunden kan noen, eller være med å lage klart og sette frem mat til hunden, også si værsågod fra avstand.

Skrevet
13 timer siden, Malamuten skrev:

Jeg hadde satt vekk hunden. Enten sperret av med kompostbinger om det er mulig, et stort bur om hunden ikke er så stor, ei barnegrind i en døråpning eller noe sånt hvor hunden ikke er helt avstengt på et eget rom uten kontakt. Ungen legger seg sikkert tidlig og da kan jo bikkja være løs på kvelden også kan man sikkert få inn noen ekstra lufteturer ila dagen, evt et par lange gode turer/økter ute så hunden uansett bare skal sove en del etterpå. Da får man vært med hunden, brutt opp dagen til hunden så det ikke blir så forferdelig mange strekk i innhegning og man har sliten hund som uansett bare skal sove den tiden den er avstengt. 

Om hun jenta er så redd som hun høres ut så kan det nok ta tid å få til noe, selv med en rolig hund. Det beste er gjerne om man får til at den som er redd kan gjøre noe med hunden, Ikke nødvendigvis borti den, men likevel forholde seg til dem på et vis, men høres ikke ut som dere er helt der. Mitt beste forslag da er nok å gå tur sammen så hun jenta bare kan observere litt. Kanskje kaste ball eller noe om du styrer det så hunden kommer til deg med ballen og du har ballen til henne, mens hunden holder avstand. Eller kanskje til og med bare starter med å kaste noen godbiter, få kommandere et triks om hunden kan noen, eller være med å lage klart og sette frem mat til hunden, også si værsågod fra avstand.

Jeg kan til en viss grad gjøre dette, men samtidig må vi ha litt tid sammen der alle er samlet. Jeg har jo en valp, og selv om hun har godt av å være for seg selv, så må hun jo få litt sosialt samvær med oss i løpet av dagen.

Føler jo også at det å stenge unna hunden vil løse problemet på kort sikt, men ikke lang. Tenker jo at vi på lang sikt må få niesen min til å kunne være i samme rom som hunden. Og da må jo hun erfare at de kan være i samme rom og at det går bra også.

Skrevet
Just now, Sunnivamb said:

Jeg kan til en viss grad gjøre dette, men samtidig må vi ha litt tid sammen der alle er samlet. Jeg har jo en valp, og selv om hun har godt av å være for seg selv, så må hun jo få litt sosialt samvær med oss i løpet av dagen.

Føler jo også at det å stenge unna hunden vil løse problemet på kort sikt, men ikke lang. Tenker jo at vi på lang sikt må få niesen min til å kunne være i samme rom som hunden. Og da må jo hun erfare at de kan være i samme rom og at det går bra også.

Jeg tenker at dersom hunden kan være bak grind/i bur/bånd i samme rom som barnet så kan det godt være at det går seg til etterhvert. Nå er jo julen gjerne litt intens, men "vår" fireåring kom over det på et par runder (kortere besøk, siden vi bor nærmere).

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker at dersom hunden kan være bak grind/i bur/bånd i samme rom som barnet så kan det godt være at det går seg til etterhvert. Nå er jo julen gjerne litt intens, men "vår" fireåring kom over det på et par runder (kortere besøk, siden vi bor nærmere).

Ja, det hadde jo vært supert! Her er egentlig en god planløsning, for at hunden kan være avsperret på kjøkkenet, som er i åpen løsning til stua. Men utfordringa er at vi ikke har en ordentlig grind. Har prøvd å sette litt stoler foran nå, så får se hvor lenge det holder!

Skrevet
Akkurat nå, Sunnivamb skrev:

Ja, det hadde jo vært supert! Her er egentlig en god planløsning, for at hunden kan være avsperret på kjøkkenet, som er i åpen løsning til stua. Men utfordringa er at vi ikke har en ordentlig grind. Har prøvd å sette litt stoler foran nå, så får se hvor lenge det holder!

Nå er det sikkert litt vanskelig å skaffe ordentlig grind dagen før julaften , men jeg ville absolutt kjøpt grind (type 250 kroner fra Ikea), fremfor løsninger som hunden muligens kan forsere. Det kan nemlig gjøre vondt mye verre og få barnet til å ha følelsen at hunden kan komme seg løs når sol helst hvis hun har sett hunden velte eller hoppe over stolene.

Sånn sett er nok bånd bedre. Kort bånd, muligens festet til beinet ditt eller noe, og plasser ungen på andre siden av sofaen. Barnet må føle at det er 100% trygt, og aldri oppleve uhell med at hunden bryter seg løs eller hopper ukontrollert.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Woola skrev:

Nå er det sikkert litt vanskelig å skaffe ordentlig grind dagen før julaften , men jeg ville absolutt kjøpt grind (type 250 kroner fra Ikea), fremfor løsninger som hunden muligens kan forsere. Det kan nemlig gjøre vondt mye verre og få barnet til å ha følelsen at hunden kan komme seg løs når sol helst hvis hun har sett hunden velte eller hoppe over stolene.

Sånn sett er nok bånd bedre. Kort bånd, muligens festet til beinet ditt eller noe, og plasser ungen på andre siden av sofaen. Barnet må føle at det er 100% trygt, og aldri oppleve uhell med at hunden bryter seg løs eller hopper ukontrollert.

Ja, det er gode poenger. Vi må bare prøve det vi får til, og være litt obs. Vi er på ferie på bygda, og her er ikke andre butikker enn matbutikk i nærheten. Må eventuelt få lånt noe. Men i dag har vi gjort det slik at hunden har vært litt på soverommet, så lang tur, og etter det lå hun inne på kjøkkenet. Nå ser vi film, og turte å ta hunden ut og opp i stolen med meg. Så nå ligger de og slapper av/sover i stua begge to! Vet ikke om niesa mi har «glemt» at hunden er her, men går hvertfall greit nå når hun sover. Så vi får bare finne en god balanse på alt, og forhåpentligvis blir de mer og mer vant til hverandre.

Skrevet

Kanskje hun kan gjøre noen "triks" med hunden? Så hun føler at hunden hører etter henne? 

Feks gi henne godbiter og si hun skal si sitt til hunden? Om hunden vil høre etter da :lol:

Kanskje hun blir litt tryggere og føler hunden respekter henne når den hører etter henne? 

 

Skrevet

Tusen takk for mange gode tips og råd her! Tenkte jeg skulle gi en liten oppdatering på hvordan disse dagene gikk.

Vi endte opp med en liten blanding mellom at hunden måtte ligge på soverommet vårt, at hun måtte være i bånd på stua (festet rundt livet mitt) og at hun fikk være løs på kvelden når niesen min sov. 

Det gikk seg veldig fint til etter hvert. Mens vi holdt på slik var vi veldig på å snakke om hundens oppførsel til min niese, og hun fikk innimellom kaste litt mat til henne og sånn. Det gikk egentlig relativt raskt fra en total panikk hvis hunden kom for nærme, til at hun skvatt og gråt litt før hun roet seg. 

Slik var det i tre dager omtrent. Og i går hadde vi store fremskritt! Da lå hunden på sofaen sammen med meg, og niesen min kom selv bort for å se på henne. Når jeg spurte om hun ville klappe, så ville hun gjøre det på rompa. Hun er fremdeles litt redd for at hunden skal se på henne og snuse på henne, fordi hun er redd den skal spise henne opp (noe jeg tolker som redsel for bitt). Så dette tar vi i rolig tempo. 

Nå gjelder det bare at det ikke blir et halvår til neste gang de må være sammen, slik at vi får videreutviklet relasjonen mellom dem og at hun ikke glemmer «hvor tøff» hun var.

 

  • Like 3
Skrevet (endret)

Gjentagelse hjelper, men barn modner også med alderen og mye kan forandre seg over tid, selv uten eksponering for frykten. Og sannsynligvis går det fortere frem neste gang uansett om dere må ta et steg tilbake.

Rompa er trygg og fin, nysgjerrige snuter og tunger kan være mye å håndtere for de små. Fireåringen her ble fortalt at Odin slikker fordi han er så glad når han får besøk, og tar det nå som en positiv ting.

Veldig bra med framgangen!

Endret av simira

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...