Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn som er redd hund


Sunnivamb
 Share

Recommended Posts

Nå i jula er familien samla, og alt er fryd og gammen... nesten.

Min niese på 4 år er livredd valpen vår på 8 måneder. Hun går med hjertet i halsen konstant, og vil så vidt se på hunden og være i samme rom som henne. Dette byr jo på utfordringer for julekosen når vi nå skal være sammen de neste 5 dagene.

Det er ingen spesifikk hendelse som har utløst denne frykten, og vi var ikke klar over at hun var redd før vi skaffet oss hund. Men nå er det jo en utfordring hver gang familien samles. Hittil har vi prøvd å gå for en «lettere» eksponering, og tenkt at niesen min kommer til å venne seg til hunden, men det ser ikke ut til å være tilfellet etter et halvt år med hund. 

Nå i jula er jo dette særlig vanskelig, for hunden kan ikke bare ligge for seg selv alene på et rom, men samtidig ønsker vi jo at niesen min skal kunne slappe av og ha en fin jul.

Noen som har noen tips for hva vi kan gjøre for å tilvenne niesen min til hund? Eventuelt ting man kan gjøre for å dempe frykten?

Bør nevnes at hunden vår har vært eksemplarisk. Stort sett ligger hun rolig i senga si eller på sofaen, og gjør ikke mye av seg. Hun oppsøker ikke niesen min. Hun lager lite lyd, men har vel blitt et par bjeff hvis det har ringt på døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det an å spørre niesen din om hva hun kunne tenke seg å gjøre for å bli kjent med hunden? Eller spørre henne hva det er som gjør at hun er redd for den? Type hvis hun er redd for at den skal hoppe på henne, være forståelsesfull og si at det skal dere passe på at ikke skjer. At hunden kan være i bånd slik at den ikke kommer bort til henne osv.  Nå er jeg ikke så veldig barnevant, så vet ikke om det er mulig da, men. Høres ut som en veldig vanskelig situasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Går det an å spørre niesen din om hva hun kunne tenke seg å gjøre for å bli kjent med hunden? Eller spørre henne hva det er som gjør at hun er redd for den? Type hvis hun er redd for at den skal hoppe på henne, være forståelsesfull og si at det skal dere passe på at ikke skjer. At hunden kan være i bånd slik at den ikke kommer bort til henne osv.  Nå er jeg ikke så veldig barnevant, så vet ikke om det er mulig da, men. Høres ut som en veldig vanskelig situasjon!

Jeg skal forsøke. Men utfordringen er nok at hun er for liten til å selv vite helt hva hun er redd for. Det er jo irrasjonelt. Hun kan for eksempel sitte å si at «før var jeg redd for Ceres (hunden), men nå er jeg ikke redd lenger», for så i neste sekund å bryte ut i gråt når hunden reiser seg og går for å drikke vann. 

Kan hende det å ha henne i bånd kan være et godt kompromiss, vi får teste i morgen. Blir nok litt uvant for hunden, for hun er ikke vant til å være i bånd inne. Men vi får bare prøvde!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sunnivamb skrev:

Jeg skal forsøke. Men utfordringen er nok at hun er for liten til å selv vite helt hva hun er redd for. Det er jo irrasjonelt. Hun kan for eksempel sitte å si at «før var jeg redd for Ceres (hunden), men nå er jeg ikke redd lenger», for så i neste sekund å bryte ut i gråt når hunden reiser seg og går for å drikke vann. 

Kan hende det å ha henne i bånd kan være et godt kompromiss, vi får teste i morgen. Blir nok litt uvant for hunden, for hun er ikke vant til å være i bånd inne. Men vi får bare prøvde!

Ja, kan være hun er for ung enda. Men tenker at om hunden som regel er i ro uansett, så er det ikke sikkert bånd er så big deal for henne, men det kan gjøre at jenta føler seg litt tryggere hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Vi løste det med grind når vi hadde livredd treåring på besøk. Han visste at hunden ikke kan hoppe over grinden. 

I tillegg sa jeg ifra hver gang hunden skulle noe, f.eks. «Nå skal han legge seg litt i sofaen på fanget mitt», «nå skal han få mat og må gå forbi her» osv. Også gikk vi tur sammen, det hjalp også. På dag 3 var han overhodet ikke like redd lenger.

Endret av Woola
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo også forsøke å la niesen kaste godiser bortover gulvet for å se at hunden går bort og tar dem? Alt. å ta henne med ut når dere går på tur, ser at dere leker med snøballer (hvis dere har snø såklart), fortelle mye om valpen - hun er bare et barn selv, og derfor glad og bare vil leke, etc..

Men ja - bånd er sikkert lurt, sånn at barnet kan bevege seg fritt også gå rundt hjørner så hun ikke engang kan se valpen, la henne nærme seg valpen uten at valpen kan "skremme" henne, etc.
Grinder er også kjekt - så barnet ikke behøver å gå rundt og være redd - det kan neppe være en særlig hyggelig jul for henne.

:-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode forslag fra Woola her. Fysisk skille eller bare vise tydelig at dere har full kontroll på hunden (lettere med voksne hunder som var vårt tilfelle med redd nevø), slik at hunden ikke kan komme bort til barnet.

Om hun er tilbøyelig så kanskje også trille ball bort til hunden på avstand, sette ned matskåla til hunden mens den sitter på avstand før måltidene og sånt (og gå unna før hunden får værsågod).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde satt vekk hunden. Enten sperret av med kompostbinger om det er mulig, et stort bur om hunden ikke er så stor, ei barnegrind i en døråpning eller noe sånt hvor hunden ikke er helt avstengt på et eget rom uten kontakt. Ungen legger seg sikkert tidlig og da kan jo bikkja være løs på kvelden også kan man sikkert få inn noen ekstra lufteturer ila dagen, evt et par lange gode turer/økter ute så hunden uansett bare skal sove en del etterpå. Da får man vært med hunden, brutt opp dagen til hunden så det ikke blir så forferdelig mange strekk i innhegning og man har sliten hund som uansett bare skal sove den tiden den er avstengt. 

Om hun jenta er så redd som hun høres ut så kan det nok ta tid å få til noe, selv med en rolig hund. Det beste er gjerne om man får til at den som er redd kan gjøre noe med hunden, Ikke nødvendigvis borti den, men likevel forholde seg til dem på et vis, men høres ikke ut som dere er helt der. Mitt beste forslag da er nok å gå tur sammen så hun jenta bare kan observere litt. Kanskje kaste ball eller noe om du styrer det så hunden kommer til deg med ballen og du har ballen til henne, mens hunden holder avstand. Eller kanskje til og med bare starter med å kaste noen godbiter, få kommandere et triks om hunden kan noen, eller være med å lage klart og sette frem mat til hunden, også si værsågod fra avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Malamuten skrev:

Jeg hadde satt vekk hunden. Enten sperret av med kompostbinger om det er mulig, et stort bur om hunden ikke er så stor, ei barnegrind i en døråpning eller noe sånt hvor hunden ikke er helt avstengt på et eget rom uten kontakt. Ungen legger seg sikkert tidlig og da kan jo bikkja være løs på kvelden også kan man sikkert få inn noen ekstra lufteturer ila dagen, evt et par lange gode turer/økter ute så hunden uansett bare skal sove en del etterpå. Da får man vært med hunden, brutt opp dagen til hunden så det ikke blir så forferdelig mange strekk i innhegning og man har sliten hund som uansett bare skal sove den tiden den er avstengt. 

Om hun jenta er så redd som hun høres ut så kan det nok ta tid å få til noe, selv med en rolig hund. Det beste er gjerne om man får til at den som er redd kan gjøre noe med hunden, Ikke nødvendigvis borti den, men likevel forholde seg til dem på et vis, men høres ikke ut som dere er helt der. Mitt beste forslag da er nok å gå tur sammen så hun jenta bare kan observere litt. Kanskje kaste ball eller noe om du styrer det så hunden kommer til deg med ballen og du har ballen til henne, mens hunden holder avstand. Eller kanskje til og med bare starter med å kaste noen godbiter, få kommandere et triks om hunden kan noen, eller være med å lage klart og sette frem mat til hunden, også si værsågod fra avstand.

Jeg kan til en viss grad gjøre dette, men samtidig må vi ha litt tid sammen der alle er samlet. Jeg har jo en valp, og selv om hun har godt av å være for seg selv, så må hun jo få litt sosialt samvær med oss i løpet av dagen.

Føler jo også at det å stenge unna hunden vil løse problemet på kort sikt, men ikke lang. Tenker jo at vi på lang sikt må få niesen min til å kunne være i samme rom som hunden. Og da må jo hun erfare at de kan være i samme rom og at det går bra også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sunnivamb said:

Jeg kan til en viss grad gjøre dette, men samtidig må vi ha litt tid sammen der alle er samlet. Jeg har jo en valp, og selv om hun har godt av å være for seg selv, så må hun jo få litt sosialt samvær med oss i løpet av dagen.

Føler jo også at det å stenge unna hunden vil løse problemet på kort sikt, men ikke lang. Tenker jo at vi på lang sikt må få niesen min til å kunne være i samme rom som hunden. Og da må jo hun erfare at de kan være i samme rom og at det går bra også.

Jeg tenker at dersom hunden kan være bak grind/i bur/bånd i samme rom som barnet så kan det godt være at det går seg til etterhvert. Nå er jo julen gjerne litt intens, men "vår" fireåring kom over det på et par runder (kortere besøk, siden vi bor nærmere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker at dersom hunden kan være bak grind/i bur/bånd i samme rom som barnet så kan det godt være at det går seg til etterhvert. Nå er jo julen gjerne litt intens, men "vår" fireåring kom over det på et par runder (kortere besøk, siden vi bor nærmere).

Ja, det hadde jo vært supert! Her er egentlig en god planløsning, for at hunden kan være avsperret på kjøkkenet, som er i åpen løsning til stua. Men utfordringa er at vi ikke har en ordentlig grind. Har prøvd å sette litt stoler foran nå, så får se hvor lenge det holder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sunnivamb skrev:

Ja, det hadde jo vært supert! Her er egentlig en god planløsning, for at hunden kan være avsperret på kjøkkenet, som er i åpen løsning til stua. Men utfordringa er at vi ikke har en ordentlig grind. Har prøvd å sette litt stoler foran nå, så får se hvor lenge det holder!

Nå er det sikkert litt vanskelig å skaffe ordentlig grind dagen før julaften , men jeg ville absolutt kjøpt grind (type 250 kroner fra Ikea), fremfor løsninger som hunden muligens kan forsere. Det kan nemlig gjøre vondt mye verre og få barnet til å ha følelsen at hunden kan komme seg løs når sol helst hvis hun har sett hunden velte eller hoppe over stolene.

Sånn sett er nok bånd bedre. Kort bånd, muligens festet til beinet ditt eller noe, og plasser ungen på andre siden av sofaen. Barnet må føle at det er 100% trygt, og aldri oppleve uhell med at hunden bryter seg løs eller hopper ukontrollert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Woola skrev:

Nå er det sikkert litt vanskelig å skaffe ordentlig grind dagen før julaften , men jeg ville absolutt kjøpt grind (type 250 kroner fra Ikea), fremfor løsninger som hunden muligens kan forsere. Det kan nemlig gjøre vondt mye verre og få barnet til å ha følelsen at hunden kan komme seg løs når sol helst hvis hun har sett hunden velte eller hoppe over stolene.

Sånn sett er nok bånd bedre. Kort bånd, muligens festet til beinet ditt eller noe, og plasser ungen på andre siden av sofaen. Barnet må føle at det er 100% trygt, og aldri oppleve uhell med at hunden bryter seg løs eller hopper ukontrollert.

Ja, det er gode poenger. Vi må bare prøve det vi får til, og være litt obs. Vi er på ferie på bygda, og her er ikke andre butikker enn matbutikk i nærheten. Må eventuelt få lånt noe. Men i dag har vi gjort det slik at hunden har vært litt på soverommet, så lang tur, og etter det lå hun inne på kjøkkenet. Nå ser vi film, og turte å ta hunden ut og opp i stolen med meg. Så nå ligger de og slapper av/sover i stua begge to! Vet ikke om niesa mi har «glemt» at hunden er her, men går hvertfall greit nå når hun sover. Så vi får bare finne en god balanse på alt, og forhåpentligvis blir de mer og mer vant til hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode tips og råd her! Tenkte jeg skulle gi en liten oppdatering på hvordan disse dagene gikk.

Vi endte opp med en liten blanding mellom at hunden måtte ligge på soverommet vårt, at hun måtte være i bånd på stua (festet rundt livet mitt) og at hun fikk være løs på kvelden når niesen min sov. 

Det gikk seg veldig fint til etter hvert. Mens vi holdt på slik var vi veldig på å snakke om hundens oppførsel til min niese, og hun fikk innimellom kaste litt mat til henne og sånn. Det gikk egentlig relativt raskt fra en total panikk hvis hunden kom for nærme, til at hun skvatt og gråt litt før hun roet seg. 

Slik var det i tre dager omtrent. Og i går hadde vi store fremskritt! Da lå hunden på sofaen sammen med meg, og niesen min kom selv bort for å se på henne. Når jeg spurte om hun ville klappe, så ville hun gjøre det på rompa. Hun er fremdeles litt redd for at hunden skal se på henne og snuse på henne, fordi hun er redd den skal spise henne opp (noe jeg tolker som redsel for bitt). Så dette tar vi i rolig tempo. 

Nå gjelder det bare at det ikke blir et halvår til neste gang de må være sammen, slik at vi får videreutviklet relasjonen mellom dem og at hun ikke glemmer «hvor tøff» hun var.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjentagelse hjelper, men barn modner også med alderen og mye kan forandre seg over tid, selv uten eksponering for frykten. Og sannsynligvis går det fortere frem neste gang uansett om dere må ta et steg tilbake.

Rompa er trygg og fin, nysgjerrige snuter og tunger kan være mye å håndtere for de små. Fireåringen her ble fortalt at Odin slikker fordi han er så glad når han får besøk, og tar det nå som en positiv ting.

Veldig bra med framgangen!

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...