Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn som er redd hund


Sunnivamb
 Share

Recommended Posts

Nå i jula er familien samla, og alt er fryd og gammen... nesten.

Min niese på 4 år er livredd valpen vår på 8 måneder. Hun går med hjertet i halsen konstant, og vil så vidt se på hunden og være i samme rom som henne. Dette byr jo på utfordringer for julekosen når vi nå skal være sammen de neste 5 dagene.

Det er ingen spesifikk hendelse som har utløst denne frykten, og vi var ikke klar over at hun var redd før vi skaffet oss hund. Men nå er det jo en utfordring hver gang familien samles. Hittil har vi prøvd å gå for en «lettere» eksponering, og tenkt at niesen min kommer til å venne seg til hunden, men det ser ikke ut til å være tilfellet etter et halvt år med hund. 

Nå i jula er jo dette særlig vanskelig, for hunden kan ikke bare ligge for seg selv alene på et rom, men samtidig ønsker vi jo at niesen min skal kunne slappe av og ha en fin jul.

Noen som har noen tips for hva vi kan gjøre for å tilvenne niesen min til hund? Eventuelt ting man kan gjøre for å dempe frykten?

Bør nevnes at hunden vår har vært eksemplarisk. Stort sett ligger hun rolig i senga si eller på sofaen, og gjør ikke mye av seg. Hun oppsøker ikke niesen min. Hun lager lite lyd, men har vel blitt et par bjeff hvis det har ringt på døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det an å spørre niesen din om hva hun kunne tenke seg å gjøre for å bli kjent med hunden? Eller spørre henne hva det er som gjør at hun er redd for den? Type hvis hun er redd for at den skal hoppe på henne, være forståelsesfull og si at det skal dere passe på at ikke skjer. At hunden kan være i bånd slik at den ikke kommer bort til henne osv.  Nå er jeg ikke så veldig barnevant, så vet ikke om det er mulig da, men. Høres ut som en veldig vanskelig situasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Går det an å spørre niesen din om hva hun kunne tenke seg å gjøre for å bli kjent med hunden? Eller spørre henne hva det er som gjør at hun er redd for den? Type hvis hun er redd for at den skal hoppe på henne, være forståelsesfull og si at det skal dere passe på at ikke skjer. At hunden kan være i bånd slik at den ikke kommer bort til henne osv.  Nå er jeg ikke så veldig barnevant, så vet ikke om det er mulig da, men. Høres ut som en veldig vanskelig situasjon!

Jeg skal forsøke. Men utfordringen er nok at hun er for liten til å selv vite helt hva hun er redd for. Det er jo irrasjonelt. Hun kan for eksempel sitte å si at «før var jeg redd for Ceres (hunden), men nå er jeg ikke redd lenger», for så i neste sekund å bryte ut i gråt når hunden reiser seg og går for å drikke vann. 

Kan hende det å ha henne i bånd kan være et godt kompromiss, vi får teste i morgen. Blir nok litt uvant for hunden, for hun er ikke vant til å være i bånd inne. Men vi får bare prøvde!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sunnivamb skrev:

Jeg skal forsøke. Men utfordringen er nok at hun er for liten til å selv vite helt hva hun er redd for. Det er jo irrasjonelt. Hun kan for eksempel sitte å si at «før var jeg redd for Ceres (hunden), men nå er jeg ikke redd lenger», for så i neste sekund å bryte ut i gråt når hunden reiser seg og går for å drikke vann. 

Kan hende det å ha henne i bånd kan være et godt kompromiss, vi får teste i morgen. Blir nok litt uvant for hunden, for hun er ikke vant til å være i bånd inne. Men vi får bare prøvde!

Ja, kan være hun er for ung enda. Men tenker at om hunden som regel er i ro uansett, så er det ikke sikkert bånd er så big deal for henne, men det kan gjøre at jenta føler seg litt tryggere hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Vi løste det med grind når vi hadde livredd treåring på besøk. Han visste at hunden ikke kan hoppe over grinden. 

I tillegg sa jeg ifra hver gang hunden skulle noe, f.eks. «Nå skal han legge seg litt i sofaen på fanget mitt», «nå skal han få mat og må gå forbi her» osv. Også gikk vi tur sammen, det hjalp også. På dag 3 var han overhodet ikke like redd lenger.

Endret av Woola
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo også forsøke å la niesen kaste godiser bortover gulvet for å se at hunden går bort og tar dem? Alt. å ta henne med ut når dere går på tur, ser at dere leker med snøballer (hvis dere har snø såklart), fortelle mye om valpen - hun er bare et barn selv, og derfor glad og bare vil leke, etc..

Men ja - bånd er sikkert lurt, sånn at barnet kan bevege seg fritt også gå rundt hjørner så hun ikke engang kan se valpen, la henne nærme seg valpen uten at valpen kan "skremme" henne, etc.
Grinder er også kjekt - så barnet ikke behøver å gå rundt og være redd - det kan neppe være en særlig hyggelig jul for henne.

:-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode forslag fra Woola her. Fysisk skille eller bare vise tydelig at dere har full kontroll på hunden (lettere med voksne hunder som var vårt tilfelle med redd nevø), slik at hunden ikke kan komme bort til barnet.

Om hun er tilbøyelig så kanskje også trille ball bort til hunden på avstand, sette ned matskåla til hunden mens den sitter på avstand før måltidene og sånt (og gå unna før hunden får værsågod).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde satt vekk hunden. Enten sperret av med kompostbinger om det er mulig, et stort bur om hunden ikke er så stor, ei barnegrind i en døråpning eller noe sånt hvor hunden ikke er helt avstengt på et eget rom uten kontakt. Ungen legger seg sikkert tidlig og da kan jo bikkja være løs på kvelden også kan man sikkert få inn noen ekstra lufteturer ila dagen, evt et par lange gode turer/økter ute så hunden uansett bare skal sove en del etterpå. Da får man vært med hunden, brutt opp dagen til hunden så det ikke blir så forferdelig mange strekk i innhegning og man har sliten hund som uansett bare skal sove den tiden den er avstengt. 

Om hun jenta er så redd som hun høres ut så kan det nok ta tid å få til noe, selv med en rolig hund. Det beste er gjerne om man får til at den som er redd kan gjøre noe med hunden, Ikke nødvendigvis borti den, men likevel forholde seg til dem på et vis, men høres ikke ut som dere er helt der. Mitt beste forslag da er nok å gå tur sammen så hun jenta bare kan observere litt. Kanskje kaste ball eller noe om du styrer det så hunden kommer til deg med ballen og du har ballen til henne, mens hunden holder avstand. Eller kanskje til og med bare starter med å kaste noen godbiter, få kommandere et triks om hunden kan noen, eller være med å lage klart og sette frem mat til hunden, også si værsågod fra avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Malamuten skrev:

Jeg hadde satt vekk hunden. Enten sperret av med kompostbinger om det er mulig, et stort bur om hunden ikke er så stor, ei barnegrind i en døråpning eller noe sånt hvor hunden ikke er helt avstengt på et eget rom uten kontakt. Ungen legger seg sikkert tidlig og da kan jo bikkja være løs på kvelden også kan man sikkert få inn noen ekstra lufteturer ila dagen, evt et par lange gode turer/økter ute så hunden uansett bare skal sove en del etterpå. Da får man vært med hunden, brutt opp dagen til hunden så det ikke blir så forferdelig mange strekk i innhegning og man har sliten hund som uansett bare skal sove den tiden den er avstengt. 

Om hun jenta er så redd som hun høres ut så kan det nok ta tid å få til noe, selv med en rolig hund. Det beste er gjerne om man får til at den som er redd kan gjøre noe med hunden, Ikke nødvendigvis borti den, men likevel forholde seg til dem på et vis, men høres ikke ut som dere er helt der. Mitt beste forslag da er nok å gå tur sammen så hun jenta bare kan observere litt. Kanskje kaste ball eller noe om du styrer det så hunden kommer til deg med ballen og du har ballen til henne, mens hunden holder avstand. Eller kanskje til og med bare starter med å kaste noen godbiter, få kommandere et triks om hunden kan noen, eller være med å lage klart og sette frem mat til hunden, også si værsågod fra avstand.

Jeg kan til en viss grad gjøre dette, men samtidig må vi ha litt tid sammen der alle er samlet. Jeg har jo en valp, og selv om hun har godt av å være for seg selv, så må hun jo få litt sosialt samvær med oss i løpet av dagen.

Føler jo også at det å stenge unna hunden vil løse problemet på kort sikt, men ikke lang. Tenker jo at vi på lang sikt må få niesen min til å kunne være i samme rom som hunden. Og da må jo hun erfare at de kan være i samme rom og at det går bra også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sunnivamb said:

Jeg kan til en viss grad gjøre dette, men samtidig må vi ha litt tid sammen der alle er samlet. Jeg har jo en valp, og selv om hun har godt av å være for seg selv, så må hun jo få litt sosialt samvær med oss i løpet av dagen.

Føler jo også at det å stenge unna hunden vil løse problemet på kort sikt, men ikke lang. Tenker jo at vi på lang sikt må få niesen min til å kunne være i samme rom som hunden. Og da må jo hun erfare at de kan være i samme rom og at det går bra også.

Jeg tenker at dersom hunden kan være bak grind/i bur/bånd i samme rom som barnet så kan det godt være at det går seg til etterhvert. Nå er jo julen gjerne litt intens, men "vår" fireåring kom over det på et par runder (kortere besøk, siden vi bor nærmere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker at dersom hunden kan være bak grind/i bur/bånd i samme rom som barnet så kan det godt være at det går seg til etterhvert. Nå er jo julen gjerne litt intens, men "vår" fireåring kom over det på et par runder (kortere besøk, siden vi bor nærmere).

Ja, det hadde jo vært supert! Her er egentlig en god planløsning, for at hunden kan være avsperret på kjøkkenet, som er i åpen løsning til stua. Men utfordringa er at vi ikke har en ordentlig grind. Har prøvd å sette litt stoler foran nå, så får se hvor lenge det holder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sunnivamb skrev:

Ja, det hadde jo vært supert! Her er egentlig en god planløsning, for at hunden kan være avsperret på kjøkkenet, som er i åpen løsning til stua. Men utfordringa er at vi ikke har en ordentlig grind. Har prøvd å sette litt stoler foran nå, så får se hvor lenge det holder!

Nå er det sikkert litt vanskelig å skaffe ordentlig grind dagen før julaften , men jeg ville absolutt kjøpt grind (type 250 kroner fra Ikea), fremfor løsninger som hunden muligens kan forsere. Det kan nemlig gjøre vondt mye verre og få barnet til å ha følelsen at hunden kan komme seg løs når sol helst hvis hun har sett hunden velte eller hoppe over stolene.

Sånn sett er nok bånd bedre. Kort bånd, muligens festet til beinet ditt eller noe, og plasser ungen på andre siden av sofaen. Barnet må føle at det er 100% trygt, og aldri oppleve uhell med at hunden bryter seg løs eller hopper ukontrollert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Woola skrev:

Nå er det sikkert litt vanskelig å skaffe ordentlig grind dagen før julaften , men jeg ville absolutt kjøpt grind (type 250 kroner fra Ikea), fremfor løsninger som hunden muligens kan forsere. Det kan nemlig gjøre vondt mye verre og få barnet til å ha følelsen at hunden kan komme seg løs når sol helst hvis hun har sett hunden velte eller hoppe over stolene.

Sånn sett er nok bånd bedre. Kort bånd, muligens festet til beinet ditt eller noe, og plasser ungen på andre siden av sofaen. Barnet må føle at det er 100% trygt, og aldri oppleve uhell med at hunden bryter seg løs eller hopper ukontrollert.

Ja, det er gode poenger. Vi må bare prøve det vi får til, og være litt obs. Vi er på ferie på bygda, og her er ikke andre butikker enn matbutikk i nærheten. Må eventuelt få lånt noe. Men i dag har vi gjort det slik at hunden har vært litt på soverommet, så lang tur, og etter det lå hun inne på kjøkkenet. Nå ser vi film, og turte å ta hunden ut og opp i stolen med meg. Så nå ligger de og slapper av/sover i stua begge to! Vet ikke om niesa mi har «glemt» at hunden er her, men går hvertfall greit nå når hun sover. Så vi får bare finne en god balanse på alt, og forhåpentligvis blir de mer og mer vant til hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode tips og råd her! Tenkte jeg skulle gi en liten oppdatering på hvordan disse dagene gikk.

Vi endte opp med en liten blanding mellom at hunden måtte ligge på soverommet vårt, at hun måtte være i bånd på stua (festet rundt livet mitt) og at hun fikk være løs på kvelden når niesen min sov. 

Det gikk seg veldig fint til etter hvert. Mens vi holdt på slik var vi veldig på å snakke om hundens oppførsel til min niese, og hun fikk innimellom kaste litt mat til henne og sånn. Det gikk egentlig relativt raskt fra en total panikk hvis hunden kom for nærme, til at hun skvatt og gråt litt før hun roet seg. 

Slik var det i tre dager omtrent. Og i går hadde vi store fremskritt! Da lå hunden på sofaen sammen med meg, og niesen min kom selv bort for å se på henne. Når jeg spurte om hun ville klappe, så ville hun gjøre det på rompa. Hun er fremdeles litt redd for at hunden skal se på henne og snuse på henne, fordi hun er redd den skal spise henne opp (noe jeg tolker som redsel for bitt). Så dette tar vi i rolig tempo. 

Nå gjelder det bare at det ikke blir et halvår til neste gang de må være sammen, slik at vi får videreutviklet relasjonen mellom dem og at hun ikke glemmer «hvor tøff» hun var.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjentagelse hjelper, men barn modner også med alderen og mye kan forandre seg over tid, selv uten eksponering for frykten. Og sannsynligvis går det fortere frem neste gang uansett om dere må ta et steg tilbake.

Rompa er trygg og fin, nysgjerrige snuter og tunger kan være mye å håndtere for de små. Fireåringen her ble fortalt at Odin slikker fordi han er så glad når han får besøk, og tar det nå som en positiv ting.

Veldig bra med framgangen!

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...