Gå til innhold
Hundesonen.no

Tur og skeptisk veteriner


Recommended Posts

Skrevet

Så, jeg har tenkt heletiden at en valp gjerne kan være med på fysiske aktiviteter så lenge man tar det i valpens tempo og gjerne om valpen er med voksne at man kan ha valpen i bånd nå og da så den ikke springer seg fordervet. 

Uansett jeg var hos vet på 12 ukers vaksine (Men hun er 13 uker) og sa at vi er nå ute og hilser på folk, hunder og barn og selvfølgelig går vi litt tur. Dette reagerte hun veldig på. (Vi begynte gå litt lenger og med de voksne hundene når hun var 11 uker før det bare tisseturer Og båndtrening)

Hun mente valper ikke skal trimmes for det trengs ikke og de burde heller bare få miljø trening og sosialisering. Når jeg da prøvde forklare hva og hvordan var hun veldig sånn "Ja det er jo fint, men det er farlig..." Og det var ikke snakk om litt fysisk aktivitet engang.  Her fikk valper nok inne. 

Er jeg for tidlig ute? Vet mange spørr her inne og lette etter tråd men fant ikke og husker ikke helt hvordan alder valpene var i. 

Vet forresten man ikke skal ta alt veterinæren sier som god fisk, men det er 6 år siden sist valp ?

Skrevet

Nei hjelpes. Valper har godt av å få brukt kroppen de også. Nå er det ikke en helt god sammenligning, men barn har også godt av å klatre, styre og løpe ute, så lenge det ikke fokuset er på prestasjon og treningspress.

Hvorfor var dette farlig, mente hun?

Skrevet

Det finnes noen mennesker, inkludert veterinærer, som mener at valper ikke skal gås turer med før de er minst 6 mnd. Personlig er jeg ikke noen tilhenger av den teorien og tenker med skrekk og gru på hvordan en 6 mnd gammel siberian husky valp hadde vært å ha i hus dersom den ikke ble luftet utenfor hagen... 
Jeg begynner å gå turer med mine som 5-6 uker gamle (de som er født hos oss ved og merke), dvs tar dem med i skogen og lar de løpe. Bruker fryktelig lang tid på noen 100 m i den alderen der :) 
3,5 mnd gamle har jeg hatt de med på 11 km lang fjelltur, men da såklart med roligere dager i etterkant. Men ikke noe problem for valpene :) 

På bildet under er Såga og Orca 3,5 mnd gamle, sammen med mannen (jeg er fotografen). Nå er de 4,5 år gamle og har absolutt ikke tatt skade av det. Orca er også HD rtg med A som resultat, for de som måtte påstå at aktivitet gir HD (ja, de menneskene finnes).
 

Solstien_16aug14p.jpg

  • Like 6
Skrevet

Lurer også på hva denne veterinæren begrunnet påstanden sin med.

I følge et par studier som ble gjort på miljøfaktorer og forekomst av HD, konkluderte de vel med at valper som vokste opp på glatte gulv og vintervalper (som ikke fikk gått mye på terreng/gress) hadde større risiko for å utvikle HD.

Fornuftig mengde aktivitet har ingen uheldige konsekvenser som jeg vet om. Fysisk aktivitet bidrar til å styrke bein, sener, ledd, balanse og kordinasjon. Man legger et grunnlag som forbereder dem på å tåle større belastninger etter hvert. En dårlig hofte vil forøvrig kunne ha stort utbytte av godt utviklede muskler rundt leddet.

Valper bør ikke utsettes for anstrengende og ensidig belastning før de er høvelig utvokst, da de er mer sårbare ved overbelastning i denne perioden. Å få leke, løpe eller gå fritt i eget tempo er derimot ikke belastende aktivitet, ei å rusle rolig i byen.

Skrevet
3 hours ago, simira said:

Nei hjelpes. Valper har godt av å få brukt kroppen de også. Nå er det ikke en helt god sammenligning, men barn har også godt av å klatre, styre og løpe ute, så lenge det ikke fokuset er på prestasjon og treningspress.

Hvorfor var dette farlig, mente hun?

Valper vokser så fort og da blir de skadet av tur. Man kan heller gå/bære de en plass å sitte mens de lukter. 

Skrevet

Nei. Tvert i mot. De trenger å utvikle både muskulatur for å støtte opp og avlyste ledd osv når de vokser og blir tyngre. Det er skadeforebygging og viktig. Det er også viktig for motorisk utvikling osv. Akkurat som menneakebarn så er valper veldig aktive og det skal de være. Bare unngå hardt arbeid og lange monotone turer. La valpen bevege seg mest mulig fritt, la den snuse og utforske, la den leke og utfolde seg og gå tur. Det er bare fint?

  • Like 1
Skrevet

Jeg har gått i skogen med mine fra de er 8-9 uker. Kan godt være lenge ute uten å gå langt! Valper skal ikke overbelastes, men å rusle rundt i lett terreng, klatre og klyve litt, lære balanse og koordinering er uvurderlig for valper. Det som ikke er bra for dem, er å leke med større og tryngre hunder som løper dem ned og harver over dem, det kan lett gi belastningsskader.

 

Skrevet

Høres ut som om veterinæren har lyttet til, evt lyttet til noen som har lyttet til, Turid Rugaas. Jeg har hverken hørt eller lest noe av hennes materiale (bortsett fra noe på nett), men det er i alle fall skapt et eller annet bilde basert på uttalelser hun har hatt om at valper er fryktelig skjøre både fysisk og psykisk. Med forbehold om at Rugaas blir misforstått, så er det i alle fall det som henger igjen.

Er det en ting alle unger av pattedyr har til felles, så er det behov for masse og variert lek og utforsking. Både for deres fysiske og mentale utvikling. At en veterinær, av alle, ikke innser dette er rett og slett utrolig, Man skal selvsagt se opp for om det kan bli for mye, men det er normalt sett ikke noe problem så lenge valpen får styre aktiviteten selv (i motsetning til å presse valpen gjennom masse kurs, trening eller annet «program»). Og man skal selvsagt være obs på underlag/miljøer som kan skade en kjempeivrig  hund i rask vekst så som glatte og harde underlag i form av gulv, asfalt og lignende. Snø, lyng, gress, myr, sand, buskas, tuer ... et bokstavlig talt naturlig miljø å boltre seg i er helt glimrende. Om det skjer 10 minutter eller 2 timer daglig, det får man se an valpen på ...

Jeg tviler på at det forklarer hele uttalelsen til veterinæren her, men i en del tilfeller så tror jeg det kan være snakk om at man har forskjellige definisjoner på sentrale begreper, og at man derfor snakker litt forbi hverandre. Hva er miljøtrening i skogen og hva er tur, feks? Hva er trim og hva er lek, eller - igjen - tur?

Skrevet

Jeg tenker litt som med barn; ut og utforske, utvikle motorikk og balanse etc på barnets premisser. Det er vel ingen som holder barna i ro til de er 18 år fordi det er farlig med mosjon før? Samtidig putter man ikke på barnehagebarna tunge sekker og setter seg som mål å gå 8 km på tur liksom, men går en tur som barnet synes er passe og får utbytte av.

Samtidig synes jeg dette med antall minutter som eks rugaas bruker blir så dumt, fordi det kan inneholde så mye. Husker jeg fikk så øra flagra da jeg nevnte at jeg var ute med Lykke i 1 1/2 time da hun var 10 uker :blink: Sannheten er at vi gikk kanskje 2 km, men plukka blåbær etc og susa rundt og derfor brukte vi lang tid, selv om vi ikke gikk langt. 

Skrevet

Jeg har gått turer med min og latt han utfolde seg fysisk siden jeg fikk han. Jeg har unngått for mye trekk (han er 9 mnd nå), men jeg har gått lange turer med han. Jeg har gradvis økt turlengden og han har mange ganger vært med på turer hvor vi har gått ca 1 mil og vært ute omtrent hele dagen. Trekk og kløv venter jeg med, men ellers får han være med. Mye ulent terreng med ulikt underlag. Har gjort det med andre hunder tidligere og aldri hatt noe problem med det. 

Skrevet
55 minutter siden, Midas skrev:

Jeg har gått turer med min og latt han utfolde seg fysisk siden jeg fikk han. Jeg har unngått for mye trekk (han er 9 mnd nå), men jeg har gått lange turer med han. Jeg har gradvis økt turlengden og han har mange ganger vært med på turer hvor vi har gått ca 1 mil og vært ute omtrent hele dagen. Trekk og kløv venter jeg med, men ellers får han være med. Mye ulent terreng med ulikt underlag. Har gjort det med andre hunder tidligere og aldri hatt noe problem med det. 

Signerer! Jeg har gått skogsturer med alle mine som valper og ser på det som viktig for valper mtp motorisk utvikling ? Alle mine er hd/ad fri så de har tydeligvis ikke tatt skade av det. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg går ikke tur med valper for turen sin del, som i mosjon, men de må jo nødvendigvis bevege seg litt for at man skal kunne sosialisere og miljøtrene. Jeg bryr meg ikke så mye om hvor langt vi går eller hvor lenge vi er ute, det er antall inntrykk som betyr noe. Jeg kunne gjerne være ute en time, der vi gikk noen hundre meter. Lekte, trente og bare utforska nærmiljøet. Vi traff kanskje ikke så mange på denne turen heller. En og annen hund av og til, og kanskje et menneske som ville hilse. Hvis vi f.eks. treffer flere hunder og flere mennesker, kan det være nok med 15 minutter, pga. inntrykkene. Det har variert når jeg har begynt å ta med valpen på "skikkelige" turer, altså turer der vi har gått en tur med mål og mening og ikke bare surre rundt. Det har jeg begynt med alt fra 2,5 mnd. til 3 mnd. alder. Det går fortsatt i valpens tempo og det er fortsatt antall inntrykk som bestemmer lengden i hovedsak, men de begynner å tåle mer før de blir slitne. 

Jeg tror man gjør seg selv en bjørnetjeneste om man skal følge fastsatte regler for hvor lenge man kan være ute med valpen. Valper er individer, og noen tåler mer inntrykk enn andre. Man må se an hver enkelt valp. I tillegg er det viktig å ta med i beregningen at fysisk ufoldelse er viktig for vekst og utvikling. Både fysisk og mentalt. Komme seg over hindringer, bruke hodet for å finne hvordan man skal komme seg hit og dit. Finne ut at det kanskje ikke var så lurt å løpe i hundre ned en bakke med røtter og gresstuer. Jeg begrenser valpene lite når de går på egenhånd. Det er læring i det også. 

I tillegg er det jo litt tullete å kaste bort den perioden av valpens liv der den er mest avhengig av deg og tilbyr helt av seg selv masse gode atferder du vil belønne (komme på innkalling, ta kontakt med deg osv.). 

  • Like 1
Skrevet

Noe av det viktigste jeg gjør med mine valper er å være masse ute i terrenget, skogen og fjellet. Vi kan være ute i mange timer, så lenge det går på valpenes premisser og at de får hvile når de trenger. Det er viktig for valpene å bygge muskler, få god koordinasjon og forståelse for terreng. Mine hunder har et liv med mye tur og fysisk aktivitet, så jeg syns det er veldig viktig å legge et godt grunnlag (jeg har en hund som jeg overtok som voksen. han har ikke grunnlag i det hele tatt.. merker fremdeles etter to år hos oss at han er mye mer klønete i terreng enn de andre). 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...