Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei :)

Er i planleggingsfasen om å få meg stående fuglhund til bruk på skogsfugl og rype.

Lest om ulike raser og vært med på jakt. Hører ofte at linjer og trening ofte har mer å si enn den enkelte rase.

Det jeg er litt uvant med, er hunder som går ganske stort. Er bekymret for å ikke ha kontroll eller oversikt til en hver tid. Vinterstid går det en del rein i jaktområdet her og vil ikke ha en hund som jakter på egenhånd og risikere at den slår over på rein eller annet klovvilt og utenfor mitt synsfelt. Her i området er det aversjonskurs mot sau, men tror ikke det er er så vanlig mot rein her. Og har dere kunnet stole på det, at selv om hunden er  utenfor synsfeltet ditt så går den ikke på annet vilt enn fugl?
Vet om hunder som skjønner forskjell på fjellet og stedet aversjonskurset holdes og går på sua, rein og andre dyr når den kommer på fjellet og ikke har strømhalsbåndet på. Men når den er tilbake på aversjonskurs så er den veldig unnvikende for sau.

Jeg er vant med gjeterhundraser som er innenfor synsvidde til en hver tid. ;)

Er det en treningssak hvor stort hundene går, eller bør jeg se etter rase og linjer der hundene ikke går så bredt ut? 
Så langt er irsk setter den rasen som tilitaler meg mest, og oppdrettere og jaktprøver viser at det er litt ulikt hvor bredt de går. 
Münsterländer er også aktuelt.

Er det mye trekkegenskaper i settere? Jeg er ikke så stor av meg og en sterk hund med mye trekk kan være problematisk (derfor er vorsteh utelukket bl.a.). Vet det kan trenes men hvis hunden har medfødt stor trekklyst, så må det mer trening til. 

Håper noen har erfaringer å dele :)

Skrevet

Av setterne er det gordon som har mest å velge i ift. det du ønsker, selv om det finnes mange gode skogsfuglhunder innen de andre rasene også.

Münster er en kombi-rase som blir brukt til mer enn fugl, bla. som kortdriver på klovvilt. Hvis det primært er fugl du skal jakte, ville jeg valgt en rase som er mer renavlet til det formålet.

  • Like 2
Skrevet

Nå har jeg mest erfaring med engelske settere og pointere, og helt ærlig så får du de som du vil. Jeg bruker å stoppe mine konsekvent som unghunder ved 100m, og som voksne så ser jeg atter de alltid snur rundt 80-90m, hvis deg går 100-110, så har de fugl i nesa, og stopper og står. 

Jeg stoler på mine at de flyr etter fugl, begge mine pointere kan dra opp en hare, men rådyr syns de er litt ekle, samme med annet vilt. Sauer er ingen av de strømma for, da de begge var redde :P Min farfar sine engelske settere er strømma for sau, med stort hell på fjellet :) 

Min erfaring er atter settere/fuglehunder flest gjerne vil trekke, men ikke alle, min yngste pointer er ikke så lysten på å trekke feks, mens min eldste er et rent ******* å få til å gå pent i halsbånd. Så der går det nok mest på huet på hundene generelt :P 

Har noen venniner med irsk setter, så mitt inntrykk av dem er at de er lette og behagelige hunder, ingen av disse trekker så mye så vidt jeg har fått med meg heller så :) 

Skrevet
6 timer siden, Tyttebæra skrev:

Av setterne er det gordon som har mest å velge i ift. det du ønsker, selv om det finnes mange gode skogsfuglhunder innen de andre rasene også.

Münster er en kombi-rase som blir brukt til mer enn fugl, bla. som kortdriver på klovvilt. Hvis det primært er fugl du skal jakte, ville jeg valgt en rase som er mer renavlet til det formålet.

Takk for info. Også hørt fra gordon eiere at de valgte den rasen mye pga av egenskapene på jakt i skog :)

Skrevet
1 time siden, Carro92 skrev:

Nå har jeg mest erfaring med engelske settere og pointere, og helt ærlig så får du de som du vil. Jeg bruker å stoppe mine konsekvent som unghunder ved 100m, og som voksne så ser jeg atter de alltid snur rundt 80-90m, hvis deg går 100-110, så har de fugl i nesa, og stopper og står. 

Jeg stoler på mine at de flyr etter fugl, begge mine pointere kan dra opp en hare, men rådyr syns de er litt ekle, samme med annet vilt. Sauer er ingen av de strømma for, da de begge var redde :P Min farfar sine engelske settere er strømma for sau, med stort hell på fjellet :) 

Min erfaring er atter settere/fuglehunder flest gjerne vil trekke, men ikke alle, min yngste pointer er ikke så lysten på å trekke feks, mens min eldste er et rent ******* å få til å gå pent i halsbånd. Så der går det nok mest på huet på hundene generelt :P 

Har noen venniner med irsk setter, så mitt inntrykk av dem er at de er lette og behagelige hunder, ingen av disse trekker så mye så vidt jeg har fått med meg heller så :) 

Lærer du dem en stopp kommando eller bruker du fløyte? :)
Så bra å høre dine erfaringer. Og at de fokuserer mest på fugl og ikke annet vilt. 

Bra det er litt varierende med trekklyst. Så om man har flere valgmuligheter og hundene som brukes i avl er gode, så kan man kanskje tillate seg å se etter de som ikke har mest trekk akkurat ;) Så lengde de andre egenskapene er brukbare.

Skrevet
På 19.12.2018 at 8:19 PM, Lailakatrin skrev:

Hei :)

Er i planleggingsfasen om å få meg stående fuglhund til bruk på skogsfugl og rype.

Lest om ulike raser og vært med på jakt. Hører ofte at linjer og trening ofte har mer å si enn den enkelte rase.

Det jeg er litt uvant med, er hunder som går ganske stort. Er bekymret for å ikke ha kontroll eller oversikt til en hver tid. Vinterstid går det en del rein i jaktområdet her og vil ikke ha en hund som jakter på egenhånd og risikere at den slår over på rein eller annet klovvilt og utenfor mitt synsfelt. Her i området er det aversjonskurs mot sau, men tror ikke det er er så vanlig mot rein her. Og har dere kunnet stole på det, at selv om hunden er  utenfor synsfeltet ditt så går den ikke på annet vilt enn fugl?
Vet om hunder som skjønner forskjell på fjellet og stedet aversjonskurset holdes og går på sua, rein og andre dyr når den kommer på fjellet og ikke har strømhalsbåndet på. Men når den er tilbake på aversjonskurs så er den veldig unnvikende for sau.

Jeg er vant med gjeterhundraser som er innenfor synsvidde til en hver tid. ;)

Er det en treningssak hvor stort hundene går, eller bør jeg se etter rase og linjer der hundene ikke går så bredt ut? 
Så langt er irsk setter den rasen som tilitaler meg mest, og oppdrettere og jaktprøver viser at det er litt ulikt hvor bredt de går. 
Münsterländer er også aktuelt.

Er det mye trekkegenskaper i settere? Jeg er ikke så stor av meg og en sterk hund med mye trekk kan være problematisk (derfor er vorsteh utelukket bl.a.). Vet det kan trenes men hvis hunden har medfødt stor trekklyst, så må det mer trening til. 

Håper noen har erfaringer å dele :)

Hvis du ønsker kontroll eller oversikt til enhver tid, så er egentlig ingen av de stående fuglehundrasene noe for deg.  Da vil jeg heller anbefale en støtende rase, f. eks. jaktocker eller jaktspringer.  Aversjonsdressur - utført på rett måte - er vanligvis meget effektivt med godt og varig resultat.

Om hunden går stort eller moderat er en kombinasjon av både de nedarvede egenskapene og miljøet (eier).  Man kan helt klart påvirke hundens søk via dressur.

Ja, det er mye fremdrift (trekkegenskaper) i fuglehunder.  Det er vel hovedgrunnen til at de avles inn i Alaska huskyen.  Men det er ikke så veldig vanskelig å lære de å ikke trekke i båndet likevel, samtidig som de liker veldig godt å f. eks. snørekjøre.  Irsk setter har jo blitt brukt nye til trekking.  Kl. Ml. er jo en mye mindre hund, og er kjent for å være lettdresserte.  Hvis du ønsker deg en hund som ikke går så stort er jo Kl. Ml. en utmerket rase.  De fleste IS går mye større.

  • Like 1
Skrevet
14 timer siden, Lailakatrin skrev:

Lærer du dem en stopp kommando eller bruker du fløyte? :)
Så bra å høre dine erfaringer. Og at de fokuserer mest på fugl og ikke annet vilt. 

Bra det er litt varierende med trekklyst. Så om man har flere valgmuligheter og hundene som brukes i avl er gode, så kan man kanskje tillate seg å se etter de som ikke har mest trekk akkurat ;) Så lengde de andre egenskapene er brukbare.

Jeg roper de bare inn konsekvent, bruker lite fløyte da jeg glemmer alltid den ? men har «fløyte» på GPS halsbåndet som også kan brukes, men mest går det på stemmen min ?

  • Like 1
Skrevet
På 21.12.2018 at 10:47 AM, Carro92 skrev:

Jeg roper de bare inn konsekvent, bruker lite fløyte da jeg glemmer alltid den ? men har «fløyte» på GPS halsbåndet som også kan brukes, men mest går det på stemmen min ?

Takk for svar :D

Høres veldig kjekt ut og ikke så uoversiktlig ut som jeg først trodde:) 

Skrevet
På 21.12.2018 at 12:22 AM, spot skrev:

Hvis du ønsker kontroll eller oversikt til enhver tid, så er egentlig ingen av de stående fuglehundrasene noe for deg.  Da vil jeg heller anbefale en støtende rase, f. eks. jaktocker eller jaktspringer.  Aversjonsdressur - utført på rett måte - er vanligvis meget effektivt med godt og varig resultat.

Om hunden går stort eller moderat er en kombinasjon av både de nedarvede egenskapene og miljøet (eier).  Man kan helt klart påvirke hundens søk via dressur.

Ja, det er mye fremdrift (trekkegenskaper) i fuglehunder.  Det er vel hovedgrunnen til at de avles inn i Alaska huskyen.  Men det er ikke så veldig vanskelig å lære de å ikke trekke i båndet likevel, samtidig som de liker veldig godt å f. eks. snørekjøre.  Irsk setter har jo blitt brukt nye til trekking.  Kl. Ml. er jo en mye mindre hund, og er kjent for å være lettdresserte.  Hvis du ønsker deg en hund som ikke går så stort er jo Kl. Ml. en utmerket rase.  De fleste IS går mye større.

Takk for svar :)

Kleiner Münsterländer kan være et alternativ ja. ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...