Gå til innhold
Hundesonen.no

Fuglhund som ikke går så stort


Lailakatrin
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Er i planleggingsfasen om å få meg stående fuglhund til bruk på skogsfugl og rype.

Lest om ulike raser og vært med på jakt. Hører ofte at linjer og trening ofte har mer å si enn den enkelte rase.

Det jeg er litt uvant med, er hunder som går ganske stort. Er bekymret for å ikke ha kontroll eller oversikt til en hver tid. Vinterstid går det en del rein i jaktområdet her og vil ikke ha en hund som jakter på egenhånd og risikere at den slår over på rein eller annet klovvilt og utenfor mitt synsfelt. Her i området er det aversjonskurs mot sau, men tror ikke det er er så vanlig mot rein her. Og har dere kunnet stole på det, at selv om hunden er  utenfor synsfeltet ditt så går den ikke på annet vilt enn fugl?
Vet om hunder som skjønner forskjell på fjellet og stedet aversjonskurset holdes og går på sua, rein og andre dyr når den kommer på fjellet og ikke har strømhalsbåndet på. Men når den er tilbake på aversjonskurs så er den veldig unnvikende for sau.

Jeg er vant med gjeterhundraser som er innenfor synsvidde til en hver tid. ;)

Er det en treningssak hvor stort hundene går, eller bør jeg se etter rase og linjer der hundene ikke går så bredt ut? 
Så langt er irsk setter den rasen som tilitaler meg mest, og oppdrettere og jaktprøver viser at det er litt ulikt hvor bredt de går. 
Münsterländer er også aktuelt.

Er det mye trekkegenskaper i settere? Jeg er ikke så stor av meg og en sterk hund med mye trekk kan være problematisk (derfor er vorsteh utelukket bl.a.). Vet det kan trenes men hvis hunden har medfødt stor trekklyst, så må det mer trening til. 

Håper noen har erfaringer å dele :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av setterne er det gordon som har mest å velge i ift. det du ønsker, selv om det finnes mange gode skogsfuglhunder innen de andre rasene også.

Münster er en kombi-rase som blir brukt til mer enn fugl, bla. som kortdriver på klovvilt. Hvis det primært er fugl du skal jakte, ville jeg valgt en rase som er mer renavlet til det formålet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg mest erfaring med engelske settere og pointere, og helt ærlig så får du de som du vil. Jeg bruker å stoppe mine konsekvent som unghunder ved 100m, og som voksne så ser jeg atter de alltid snur rundt 80-90m, hvis deg går 100-110, så har de fugl i nesa, og stopper og står. 

Jeg stoler på mine at de flyr etter fugl, begge mine pointere kan dra opp en hare, men rådyr syns de er litt ekle, samme med annet vilt. Sauer er ingen av de strømma for, da de begge var redde :P Min farfar sine engelske settere er strømma for sau, med stort hell på fjellet :) 

Min erfaring er atter settere/fuglehunder flest gjerne vil trekke, men ikke alle, min yngste pointer er ikke så lysten på å trekke feks, mens min eldste er et rent ******* å få til å gå pent i halsbånd. Så der går det nok mest på huet på hundene generelt :P 

Har noen venniner med irsk setter, så mitt inntrykk av dem er at de er lette og behagelige hunder, ingen av disse trekker så mye så vidt jeg har fått med meg heller så :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Tyttebæra skrev:

Av setterne er det gordon som har mest å velge i ift. det du ønsker, selv om det finnes mange gode skogsfuglhunder innen de andre rasene også.

Münster er en kombi-rase som blir brukt til mer enn fugl, bla. som kortdriver på klovvilt. Hvis det primært er fugl du skal jakte, ville jeg valgt en rase som er mer renavlet til det formålet.

Takk for info. Også hørt fra gordon eiere at de valgte den rasen mye pga av egenskapene på jakt i skog :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Carro92 skrev:

Nå har jeg mest erfaring med engelske settere og pointere, og helt ærlig så får du de som du vil. Jeg bruker å stoppe mine konsekvent som unghunder ved 100m, og som voksne så ser jeg atter de alltid snur rundt 80-90m, hvis deg går 100-110, så har de fugl i nesa, og stopper og står. 

Jeg stoler på mine at de flyr etter fugl, begge mine pointere kan dra opp en hare, men rådyr syns de er litt ekle, samme med annet vilt. Sauer er ingen av de strømma for, da de begge var redde :P Min farfar sine engelske settere er strømma for sau, med stort hell på fjellet :) 

Min erfaring er atter settere/fuglehunder flest gjerne vil trekke, men ikke alle, min yngste pointer er ikke så lysten på å trekke feks, mens min eldste er et rent ******* å få til å gå pent i halsbånd. Så der går det nok mest på huet på hundene generelt :P 

Har noen venniner med irsk setter, så mitt inntrykk av dem er at de er lette og behagelige hunder, ingen av disse trekker så mye så vidt jeg har fått med meg heller så :) 

Lærer du dem en stopp kommando eller bruker du fløyte? :)
Så bra å høre dine erfaringer. Og at de fokuserer mest på fugl og ikke annet vilt. 

Bra det er litt varierende med trekklyst. Så om man har flere valgmuligheter og hundene som brukes i avl er gode, så kan man kanskje tillate seg å se etter de som ikke har mest trekk akkurat ;) Så lengde de andre egenskapene er brukbare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19.12.2018 at 8:19 PM, Lailakatrin skrev:

Hei :)

Er i planleggingsfasen om å få meg stående fuglhund til bruk på skogsfugl og rype.

Lest om ulike raser og vært med på jakt. Hører ofte at linjer og trening ofte har mer å si enn den enkelte rase.

Det jeg er litt uvant med, er hunder som går ganske stort. Er bekymret for å ikke ha kontroll eller oversikt til en hver tid. Vinterstid går det en del rein i jaktområdet her og vil ikke ha en hund som jakter på egenhånd og risikere at den slår over på rein eller annet klovvilt og utenfor mitt synsfelt. Her i området er det aversjonskurs mot sau, men tror ikke det er er så vanlig mot rein her. Og har dere kunnet stole på det, at selv om hunden er  utenfor synsfeltet ditt så går den ikke på annet vilt enn fugl?
Vet om hunder som skjønner forskjell på fjellet og stedet aversjonskurset holdes og går på sua, rein og andre dyr når den kommer på fjellet og ikke har strømhalsbåndet på. Men når den er tilbake på aversjonskurs så er den veldig unnvikende for sau.

Jeg er vant med gjeterhundraser som er innenfor synsvidde til en hver tid. ;)

Er det en treningssak hvor stort hundene går, eller bør jeg se etter rase og linjer der hundene ikke går så bredt ut? 
Så langt er irsk setter den rasen som tilitaler meg mest, og oppdrettere og jaktprøver viser at det er litt ulikt hvor bredt de går. 
Münsterländer er også aktuelt.

Er det mye trekkegenskaper i settere? Jeg er ikke så stor av meg og en sterk hund med mye trekk kan være problematisk (derfor er vorsteh utelukket bl.a.). Vet det kan trenes men hvis hunden har medfødt stor trekklyst, så må det mer trening til. 

Håper noen har erfaringer å dele :)

Hvis du ønsker kontroll eller oversikt til enhver tid, så er egentlig ingen av de stående fuglehundrasene noe for deg.  Da vil jeg heller anbefale en støtende rase, f. eks. jaktocker eller jaktspringer.  Aversjonsdressur - utført på rett måte - er vanligvis meget effektivt med godt og varig resultat.

Om hunden går stort eller moderat er en kombinasjon av både de nedarvede egenskapene og miljøet (eier).  Man kan helt klart påvirke hundens søk via dressur.

Ja, det er mye fremdrift (trekkegenskaper) i fuglehunder.  Det er vel hovedgrunnen til at de avles inn i Alaska huskyen.  Men det er ikke så veldig vanskelig å lære de å ikke trekke i båndet likevel, samtidig som de liker veldig godt å f. eks. snørekjøre.  Irsk setter har jo blitt brukt nye til trekking.  Kl. Ml. er jo en mye mindre hund, og er kjent for å være lettdresserte.  Hvis du ønsker deg en hund som ikke går så stort er jo Kl. Ml. en utmerket rase.  De fleste IS går mye større.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Lailakatrin skrev:

Lærer du dem en stopp kommando eller bruker du fløyte? :)
Så bra å høre dine erfaringer. Og at de fokuserer mest på fugl og ikke annet vilt. 

Bra det er litt varierende med trekklyst. Så om man har flere valgmuligheter og hundene som brukes i avl er gode, så kan man kanskje tillate seg å se etter de som ikke har mest trekk akkurat ;) Så lengde de andre egenskapene er brukbare.

Jeg roper de bare inn konsekvent, bruker lite fløyte da jeg glemmer alltid den ? men har «fløyte» på GPS halsbåndet som også kan brukes, men mest går det på stemmen min ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.12.2018 at 10:47 AM, Carro92 skrev:

Jeg roper de bare inn konsekvent, bruker lite fløyte da jeg glemmer alltid den ? men har «fløyte» på GPS halsbåndet som også kan brukes, men mest går det på stemmen min ?

Takk for svar :D

Høres veldig kjekt ut og ikke så uoversiktlig ut som jeg først trodde:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.12.2018 at 12:22 AM, spot skrev:

Hvis du ønsker kontroll eller oversikt til enhver tid, så er egentlig ingen av de stående fuglehundrasene noe for deg.  Da vil jeg heller anbefale en støtende rase, f. eks. jaktocker eller jaktspringer.  Aversjonsdressur - utført på rett måte - er vanligvis meget effektivt med godt og varig resultat.

Om hunden går stort eller moderat er en kombinasjon av både de nedarvede egenskapene og miljøet (eier).  Man kan helt klart påvirke hundens søk via dressur.

Ja, det er mye fremdrift (trekkegenskaper) i fuglehunder.  Det er vel hovedgrunnen til at de avles inn i Alaska huskyen.  Men det er ikke så veldig vanskelig å lære de å ikke trekke i båndet likevel, samtidig som de liker veldig godt å f. eks. snørekjøre.  Irsk setter har jo blitt brukt nye til trekking.  Kl. Ml. er jo en mye mindre hund, og er kjent for å være lettdresserte.  Hvis du ønsker deg en hund som ikke går så stort er jo Kl. Ml. en utmerket rase.  De fleste IS går mye større.

Takk for svar :)

Kleiner Münsterländer kan være et alternativ ja. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...