Gå til innhold
Hundesonen.no

Fuglhund som ikke går så stort


Lailakatrin
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Er i planleggingsfasen om å få meg stående fuglhund til bruk på skogsfugl og rype.

Lest om ulike raser og vært med på jakt. Hører ofte at linjer og trening ofte har mer å si enn den enkelte rase.

Det jeg er litt uvant med, er hunder som går ganske stort. Er bekymret for å ikke ha kontroll eller oversikt til en hver tid. Vinterstid går det en del rein i jaktområdet her og vil ikke ha en hund som jakter på egenhånd og risikere at den slår over på rein eller annet klovvilt og utenfor mitt synsfelt. Her i området er det aversjonskurs mot sau, men tror ikke det er er så vanlig mot rein her. Og har dere kunnet stole på det, at selv om hunden er  utenfor synsfeltet ditt så går den ikke på annet vilt enn fugl?
Vet om hunder som skjønner forskjell på fjellet og stedet aversjonskurset holdes og går på sua, rein og andre dyr når den kommer på fjellet og ikke har strømhalsbåndet på. Men når den er tilbake på aversjonskurs så er den veldig unnvikende for sau.

Jeg er vant med gjeterhundraser som er innenfor synsvidde til en hver tid. ;)

Er det en treningssak hvor stort hundene går, eller bør jeg se etter rase og linjer der hundene ikke går så bredt ut? 
Så langt er irsk setter den rasen som tilitaler meg mest, og oppdrettere og jaktprøver viser at det er litt ulikt hvor bredt de går. 
Münsterländer er også aktuelt.

Er det mye trekkegenskaper i settere? Jeg er ikke så stor av meg og en sterk hund med mye trekk kan være problematisk (derfor er vorsteh utelukket bl.a.). Vet det kan trenes men hvis hunden har medfødt stor trekklyst, så må det mer trening til. 

Håper noen har erfaringer å dele :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av setterne er det gordon som har mest å velge i ift. det du ønsker, selv om det finnes mange gode skogsfuglhunder innen de andre rasene også.

Münster er en kombi-rase som blir brukt til mer enn fugl, bla. som kortdriver på klovvilt. Hvis det primært er fugl du skal jakte, ville jeg valgt en rase som er mer renavlet til det formålet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg mest erfaring med engelske settere og pointere, og helt ærlig så får du de som du vil. Jeg bruker å stoppe mine konsekvent som unghunder ved 100m, og som voksne så ser jeg atter de alltid snur rundt 80-90m, hvis deg går 100-110, så har de fugl i nesa, og stopper og står. 

Jeg stoler på mine at de flyr etter fugl, begge mine pointere kan dra opp en hare, men rådyr syns de er litt ekle, samme med annet vilt. Sauer er ingen av de strømma for, da de begge var redde :P Min farfar sine engelske settere er strømma for sau, med stort hell på fjellet :) 

Min erfaring er atter settere/fuglehunder flest gjerne vil trekke, men ikke alle, min yngste pointer er ikke så lysten på å trekke feks, mens min eldste er et rent ******* å få til å gå pent i halsbånd. Så der går det nok mest på huet på hundene generelt :P 

Har noen venniner med irsk setter, så mitt inntrykk av dem er at de er lette og behagelige hunder, ingen av disse trekker så mye så vidt jeg har fått med meg heller så :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Tyttebæra skrev:

Av setterne er det gordon som har mest å velge i ift. det du ønsker, selv om det finnes mange gode skogsfuglhunder innen de andre rasene også.

Münster er en kombi-rase som blir brukt til mer enn fugl, bla. som kortdriver på klovvilt. Hvis det primært er fugl du skal jakte, ville jeg valgt en rase som er mer renavlet til det formålet.

Takk for info. Også hørt fra gordon eiere at de valgte den rasen mye pga av egenskapene på jakt i skog :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Carro92 skrev:

Nå har jeg mest erfaring med engelske settere og pointere, og helt ærlig så får du de som du vil. Jeg bruker å stoppe mine konsekvent som unghunder ved 100m, og som voksne så ser jeg atter de alltid snur rundt 80-90m, hvis deg går 100-110, så har de fugl i nesa, og stopper og står. 

Jeg stoler på mine at de flyr etter fugl, begge mine pointere kan dra opp en hare, men rådyr syns de er litt ekle, samme med annet vilt. Sauer er ingen av de strømma for, da de begge var redde :P Min farfar sine engelske settere er strømma for sau, med stort hell på fjellet :) 

Min erfaring er atter settere/fuglehunder flest gjerne vil trekke, men ikke alle, min yngste pointer er ikke så lysten på å trekke feks, mens min eldste er et rent ******* å få til å gå pent i halsbånd. Så der går det nok mest på huet på hundene generelt :P 

Har noen venniner med irsk setter, så mitt inntrykk av dem er at de er lette og behagelige hunder, ingen av disse trekker så mye så vidt jeg har fått med meg heller så :) 

Lærer du dem en stopp kommando eller bruker du fløyte? :)
Så bra å høre dine erfaringer. Og at de fokuserer mest på fugl og ikke annet vilt. 

Bra det er litt varierende med trekklyst. Så om man har flere valgmuligheter og hundene som brukes i avl er gode, så kan man kanskje tillate seg å se etter de som ikke har mest trekk akkurat ;) Så lengde de andre egenskapene er brukbare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19.12.2018 at 8:19 PM, Lailakatrin skrev:

Hei :)

Er i planleggingsfasen om å få meg stående fuglhund til bruk på skogsfugl og rype.

Lest om ulike raser og vært med på jakt. Hører ofte at linjer og trening ofte har mer å si enn den enkelte rase.

Det jeg er litt uvant med, er hunder som går ganske stort. Er bekymret for å ikke ha kontroll eller oversikt til en hver tid. Vinterstid går det en del rein i jaktområdet her og vil ikke ha en hund som jakter på egenhånd og risikere at den slår over på rein eller annet klovvilt og utenfor mitt synsfelt. Her i området er det aversjonskurs mot sau, men tror ikke det er er så vanlig mot rein her. Og har dere kunnet stole på det, at selv om hunden er  utenfor synsfeltet ditt så går den ikke på annet vilt enn fugl?
Vet om hunder som skjønner forskjell på fjellet og stedet aversjonskurset holdes og går på sua, rein og andre dyr når den kommer på fjellet og ikke har strømhalsbåndet på. Men når den er tilbake på aversjonskurs så er den veldig unnvikende for sau.

Jeg er vant med gjeterhundraser som er innenfor synsvidde til en hver tid. ;)

Er det en treningssak hvor stort hundene går, eller bør jeg se etter rase og linjer der hundene ikke går så bredt ut? 
Så langt er irsk setter den rasen som tilitaler meg mest, og oppdrettere og jaktprøver viser at det er litt ulikt hvor bredt de går. 
Münsterländer er også aktuelt.

Er det mye trekkegenskaper i settere? Jeg er ikke så stor av meg og en sterk hund med mye trekk kan være problematisk (derfor er vorsteh utelukket bl.a.). Vet det kan trenes men hvis hunden har medfødt stor trekklyst, så må det mer trening til. 

Håper noen har erfaringer å dele :)

Hvis du ønsker kontroll eller oversikt til enhver tid, så er egentlig ingen av de stående fuglehundrasene noe for deg.  Da vil jeg heller anbefale en støtende rase, f. eks. jaktocker eller jaktspringer.  Aversjonsdressur - utført på rett måte - er vanligvis meget effektivt med godt og varig resultat.

Om hunden går stort eller moderat er en kombinasjon av både de nedarvede egenskapene og miljøet (eier).  Man kan helt klart påvirke hundens søk via dressur.

Ja, det er mye fremdrift (trekkegenskaper) i fuglehunder.  Det er vel hovedgrunnen til at de avles inn i Alaska huskyen.  Men det er ikke så veldig vanskelig å lære de å ikke trekke i båndet likevel, samtidig som de liker veldig godt å f. eks. snørekjøre.  Irsk setter har jo blitt brukt nye til trekking.  Kl. Ml. er jo en mye mindre hund, og er kjent for å være lettdresserte.  Hvis du ønsker deg en hund som ikke går så stort er jo Kl. Ml. en utmerket rase.  De fleste IS går mye større.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Lailakatrin skrev:

Lærer du dem en stopp kommando eller bruker du fløyte? :)
Så bra å høre dine erfaringer. Og at de fokuserer mest på fugl og ikke annet vilt. 

Bra det er litt varierende med trekklyst. Så om man har flere valgmuligheter og hundene som brukes i avl er gode, så kan man kanskje tillate seg å se etter de som ikke har mest trekk akkurat ;) Så lengde de andre egenskapene er brukbare.

Jeg roper de bare inn konsekvent, bruker lite fløyte da jeg glemmer alltid den ? men har «fløyte» på GPS halsbåndet som også kan brukes, men mest går det på stemmen min ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.12.2018 at 10:47 AM, Carro92 skrev:

Jeg roper de bare inn konsekvent, bruker lite fløyte da jeg glemmer alltid den ? men har «fløyte» på GPS halsbåndet som også kan brukes, men mest går det på stemmen min ?

Takk for svar :D

Høres veldig kjekt ut og ikke så uoversiktlig ut som jeg først trodde:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.12.2018 at 12:22 AM, spot skrev:

Hvis du ønsker kontroll eller oversikt til enhver tid, så er egentlig ingen av de stående fuglehundrasene noe for deg.  Da vil jeg heller anbefale en støtende rase, f. eks. jaktocker eller jaktspringer.  Aversjonsdressur - utført på rett måte - er vanligvis meget effektivt med godt og varig resultat.

Om hunden går stort eller moderat er en kombinasjon av både de nedarvede egenskapene og miljøet (eier).  Man kan helt klart påvirke hundens søk via dressur.

Ja, det er mye fremdrift (trekkegenskaper) i fuglehunder.  Det er vel hovedgrunnen til at de avles inn i Alaska huskyen.  Men det er ikke så veldig vanskelig å lære de å ikke trekke i båndet likevel, samtidig som de liker veldig godt å f. eks. snørekjøre.  Irsk setter har jo blitt brukt nye til trekking.  Kl. Ml. er jo en mye mindre hund, og er kjent for å være lettdresserte.  Hvis du ønsker deg en hund som ikke går så stort er jo Kl. Ml. en utmerket rase.  De fleste IS går mye større.

Takk for svar :)

Kleiner Münsterländer kan være et alternativ ja. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...