Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du en prepper?


julnil
 Share

Recommended Posts

34 minutes ago, Ozzy said:

En halv dag på vinteren uten strøm, så må vi uansett stikke, for her er all varme avhengig av strømmen :lol:

Samme her, og det er det eneste jeg faktisk er litt bekymret for. Vi hadde strømbrudd her engang midt på kaldeste vinteren og da gikk det vel ikke mer enn 3-4 timer før det ble så kaldt at vi måtte evakuere.

Det må da finnes noe slags varmeovn på batteri? Gass gidder jeg ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Tonje said:

Jeg kan tenke meg at folk som er glad i konspirasjonsteorier nå sitter å legger hodene i bløt; hvorfor ber de oss forberede oss nå? Hva skjer? Noen vet noe! Noe er på gang! :shocked::lol:

Føler meg truffet, jeg eelsker konspirasjonsteorier ? Er ikke gått i krisemodus enda da, og ikke prepper jeg heller, men må innrømme at jeg lurte litt første gang jeg hørte om denne beredningslista (som forøvrig ikke er spesielt lenge siden.. Dårlig med sånt i Budapest tydeligvis!) 
Vet ikke helt om jeg er mer eller mindre utsatt her nede i Budapest enn jeg ville vært i Nord-Norge da, dersom det er Russland/USA-konflikt de er redde for...

Snøskred og naturkatastrofe? Mindre utsatt her! Zombieapokalypse? Steindau. Raskt! :lol:

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Samme her, og det er det eneste jeg faktisk er litt bekymret for. Vi hadde strømbrudd her engang midt på kaldeste vinteren og da gikk det vel ikke mer enn 3-4 timer før det ble så kaldt at vi måtte evakuere.

Det må da finnes noe slags varmeovn på batteri? Gass gidder jeg ikke...

Stearinlys avgir en ikke ubetydelig varmeeffekt. Avhengig av størrelse på rommet (man kan jo velge å holde varmen i det minste i en katastrofesituasjon) så tipper jeg 10-20 lys vil gi mer enn nok varme til å ha det greit.

Her er en som har laget en Telys-ovn. Avgir ca 1100W i 4,5 timer.

(Huff ... er vi, sånn litt motvillig, langt på vei inn i prepper-land nå? :o )

Endret av tillien
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mine matallergier ville jeg nok raskt dødd uansett, kan evt. bake haugevis med knekkebrød og tørke kjøtt. Vann er greit å ha i hus uansett, plutselig kokevarsel eller vannavstengning kan skje selv utenom "dommedag". Batterier har jeg men lommelykt mangler, har godt med varme klær. Heldigvis er leiligheten godt isolert, her er også all oppvarming avhengig av elektrisitet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt rustet for en zombieapokalypse. Om det er snakk om atomkrig kan jeg bare krysse fingrene og håpe på at jeg kun ender opp med å lyse i mørket.

Kan være litt mer seriøst da, si. Krisehåndtering har vært en av oppgavene mine gjennom ulike jobber. Er godt kjent med ROS-analyser og har tatt noen forberedelser ovenfor sannsynlige risiki. Da snakker vi mest om naturkatastrofer med potensiale til å ta liv og sannsynlighet for skader på infrastruktur. I praksis begrenser det seg til flom og skogbrann, selv om sistnevnte ikke er veldig reelt siden jeg bor midt i sentrum. Ei heller handler det om innhamstring av mat, men heller å ikke oppbevare eiendeler i kjelleren.

Det er hundreogørten ting som kan inntreffe. Å ta hensyn til alt det er, i beste fall, en deprimerende tilværelse.

*Prøver også begrense tid brukt på kirkegård. Et ****** kjipt sted å være om zombieapokalypsen skulle inntreffe.

Endret av Tommy
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Quack skrev:

Jeg tror helt ærlig ikke at prepperne stiller så mye bedre når SHTF  (shit hits the fan) eller hva det nå er de sier... De har mat i hva, 6 måneder? Og så da? Hvor mange av de kommer til å overleve etter det? Jeg tenker jo at skal du være ordentlig preppet, så må du være selvforsynt.

Jeg tror virkelig de stiller sterkere. Det er mange som har mat vesentlig lengre enn 6 måneder! Og selvforsyning er en stor del av det å være prepper. Alt fra dyrking av mat til å lage redskap til jakt og fiske fra scratch. Alle mulige måter å rense vann på. Nedgravde kjøretøy som kan gå på vedgass slik at drivstoff ikke er noe tema. Produksjon av medisiner. Våpen og eksplosiver for beskyttelse.

Dessuten er dette folk som også prepper mentalt. De har øvelser og har sikkert visualisert alle mulige situasjoner utallige ganger. Noe som er uvurderlig i en panikksituasjon. Legg til at dette ofte er mennesker som helt klart ser seg selv som folk som ikke vil nøle med å drepe andre mennesker. Om ikke annet i selvforsvar. Det er langtfra alle som er i stand til det.

Det som evt taler i mot disse menneskene (i den grad de er en homogen gruppe) tror jeg er at det er en meget spesiell gruppe, med et meget spesielt syn på verden. Hvordan fungerer de i lag i praksis når ting blir virkelig ille? Hvordan forholder grunnleggende paranoide folk seg til andre i gruppen sin og andre grupper? På sikt har jo historien vist at evne til samarbeid er avgjørende for langsiktig overlevelse. Så det er kanskje en fare for at mange av disse miljøene kan implodere av seg selv eller kollapse når «trusler» utenfra melder seg. Her bare filosoferer jeg høyt altså, det er spennende å tenke på!

Og så skal det sies at prepping i Norge nok er noe annet enn prepping i USA. USA har enorme landområder hvor folk kan leve «off grid» allerede i dag. Det er en kultur for å skulle klare seg selv, for å ikke være avhengig av staten. Tvert i mot er det store grupper som ser på staten som fienden. Slik er det jo ikke i Norge. Her vet staten hvor alle bor og folk er klare for å motta hjelp. Norge er ganske oversiktlig. Forutsatt at styre og stell er intakt, dog :o

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, tillien skrev:

Jeg tror virkelig de stiller sterkere. Det er mange som har mat vesentlig lengre enn 6 måneder! Og selvforsyning er en stor del av det å være prepper. Alt fra dyrking av mat til å lage redskap til jakt og fiske fra scratch. Alle mulige måter å rense vann på. Nedgravde kjøretøy som kan gå på vedgass slik at drivstoff ikke er noe tema. Produksjon av medisiner. Våpen og eksplosiver for beskyttelse.

Dessuten er dette folk som også prepper mentalt. De har øvelser og har sikkert visualisert alle mulige situasjoner utallige ganger. Noe som er uvurderlig i en panikksituasjon. Legg til at dette ofte er mennesker som helt klart ser seg selv som folk som ikke vil nøle med å drepe andre mennesker. Om ikke annet i selvforsvar. Det er langtfra alle som er i stand til det.

Det som evt taler i mot disse menneskene (i den grad de er en homogen gruppe) tror jeg er at det er en meget spesiell gruppe, med et meget spesielt syn på verden. Hvordan fungerer de i lag i praksis når ting blir virkelig ille? Hvordan forholder grunnleggende paranoide folk seg til andre i gruppen sin og andre grupper? På sikt har jo historien vist at evne til samarbeid er avgjørende for langsiktig overlevelse. Så det er kanskje en fare for at mange av disse miljøene kan implodere av seg selv eller kollapse når «trusler» utenfra melder seg. Her bare filosoferer jeg høyt altså, det er spennende å tenke på!

Og så skal det sies at prepping i Norge nok er noe annet enn prepping i USA. USA har enorme landområder hvor folk kan leve «off grid» allerede i dag. Det er en kultur for å skulle klare seg selv, for å ikke være avhengig av staten. Tvert i mot er det store grupper som ser på staten som fienden. Slik er det jo ikke i Norge. Her vet staten hvor alle bor og folk er klare for å motta hjelp. Norge er ganske oversiktlig. Forutsatt at styre og stell er intakt, dog :o

 

Jo, for så vidt. Jeg har bare sett så mange preppere som ikke har mulighet til selvforsyning. De har ikke settepotet, korn eller frø, de har ingen dyr eller lignende, og ingen erfaring med å dyrke selv. De vet ikke hvor mye de må så og når for å ha mat nok til alle i familien. Det er jo helt avgjørende for å overleve over lengre tid. 

Jeg tror nok også at mange av øvelsene ikke kan sammenlignes med hvordan det blir på ekte. Det mentale må være på plass på flere måter, man må kunne holde seg kald og ikke få panikk - og det vet jeg ikke egentlig om de er noe bedre til. Altså, noen av prepperne er helt sikkert bedre stilt enn den gjengse nordmann/person generelt, men jeg tror at en majoritet av prepperne ikke kommer til å overleve så veldig lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vedovner i alle husets etasjer. Vi har 4 1000 liters dunker stående med vann og sikkert nok ved til 2090 selv om hele nabolaget får :P  Ingen mat stående klart, men har tenkt flere ganger å ta noen kurs på ulike metoder å konservere mat (ikke fordi jeg tror dommedagen vil komme, men fordi jeg synes det er spennende.) men vi er bønder og samboer er jeger så liker å tro vi hadde klart oss bra. Over en lengre krise måtte vi ha tatt endel av hundene og sluppet kuene fri regner jeg med, men kjekt å ha hest når man til slutt går tom for diesel. Vi har forøvrig egen dieseltank også, og endel aggregater. Ser for meg at vårt største problem ville vært å forsvare alt dette her for alle andre uten noe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så lite forberedt på en krise som jeg kan få blitt jeg. Ikke har vi matlager og ikke vann. Det eneste vi har mye av er ved så vi klarer oss en vinter, eller en halv om det er eneste varmekilde. Vi har varme klær og tepper da, men ellers er vi in deep shit om vi ikke kan handle mat på butikken. Vi har heldigvis en dieselbil i tillegg til elbilen om ulykken skulle være ute. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Quack skrev:

Jo, for så vidt. Jeg har bare sett så mange preppere som ikke har mulighet til selvforsyning. De har ikke settepotet, korn eller frø, de har ingen dyr eller lignende, og ingen erfaring med å dyrke selv. De vet ikke hvor mye de må så og når for å ha mat nok til alle i familien. Det er jo helt avgjørende for å overleve over lengre tid. 

Jeg tror nok også at mange av øvelsene ikke kan sammenlignes med hvordan det blir på ekte. Det mentale må være på plass på flere måter, man må kunne holde seg kald og ikke få panikk - og det vet jeg ikke egentlig om de er noe bedre til. Altså, noen av prepperne er helt sikkert bedre stilt enn den gjengse nordmann/person generelt, men jeg tror at en majoritet av prepperne ikke kommer til å overleve så veldig lenge.

Preppere kommer helt sikker i mange versjoner og er helt sikkert ikke så homogen som jeg forsøker å framstille dem. Miljøet tiltrekker nok helt sikkert en del som ikke er så dønn seriøse som de hardcore-prepperne jeg ser for meg, og da blir det et litt annet regnestykke, ja. Jeg mener at en prepper som ikke vet hvordan man kan produsere mat bare er en wannabe-prepper :D 

Øvelser blir aldri som på ekte. Og de gir aldri noen garanti for hvordan noen reagerer når ting virkelig går galt. Men forskning viser at øvelser og visualisering øker sjansen for rasjonell handling i ekstremsituasjoner betraktelig. Det gjelder til og med for noe så enkelt (men fælt) som et fly i brann hvor man skal komme seg ut nødutgangen så raskt som mulig. Bare det å ha tenkt igjennom hvor man sitter, hvilken nødutgang man skal bruke, hvilken som er backup,  og hvilken vei man skal ta for å komme dit, og så visualisere dette, øker sjansen for at du kommer deg ut med livet i behold. Mens andre står og leter etter bagasjen sin i hattehylla ... fordi automatikken slår inn og da gjør mange det man normalt gjør når man forlater et fly.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen prepper overhodet her, i en real krise så hadde jeg vært en av den som virkelig ikke hadde orket eller klart å kampe for egen tilværelse :lol: 

Eneste vi kan være stilt med er fryser med noe mat, tørrmat, hermetikk, aggregat på låven, ekstra drivstoff og ved/varme i massevis. Vann er det dårlig stilt med. Noen dager skulle vi nok fint ha klart oss her helt alene, men videre enn det i en ordentlig krise.

Det er riktignok mange tanker som kan falle en inn når man tror krisen er der. Vi hadde kraftig lynnedslag ikke så langt fra husveggen nå i høst, helt ut av det blå, tordenskrall som skrek «BOMBE!» i hodet mitt. Strømmen gikk momentant, huset ristet og bang’et fortsatte i nesten et halvminutt. Mye scenarioer og overlevelsestanker som drar gjennom hodet på kort tid, både at man er bedre og dårligere stilt enn man hadde trodd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...