Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
34 minutes ago, Ozzy said:

En halv dag på vinteren uten strøm, så må vi uansett stikke, for her er all varme avhengig av strømmen :lol:

Samme her, og det er det eneste jeg faktisk er litt bekymret for. Vi hadde strømbrudd her engang midt på kaldeste vinteren og da gikk det vel ikke mer enn 3-4 timer før det ble så kaldt at vi måtte evakuere.

Det må da finnes noe slags varmeovn på batteri? Gass gidder jeg ikke...

Skrevet
6 hours ago, Tonje said:

Jeg kan tenke meg at folk som er glad i konspirasjonsteorier nå sitter å legger hodene i bløt; hvorfor ber de oss forberede oss nå? Hva skjer? Noen vet noe! Noe er på gang! :shocked::lol:

Føler meg truffet, jeg eelsker konspirasjonsteorier ? Er ikke gått i krisemodus enda da, og ikke prepper jeg heller, men må innrømme at jeg lurte litt første gang jeg hørte om denne beredningslista (som forøvrig ikke er spesielt lenge siden.. Dårlig med sånt i Budapest tydeligvis!) 
Vet ikke helt om jeg er mer eller mindre utsatt her nede i Budapest enn jeg ville vært i Nord-Norge da, dersom det er Russland/USA-konflikt de er redde for...

Snøskred og naturkatastrofe? Mindre utsatt her! Zombieapokalypse? Steindau. Raskt! :lol:

  • Haha 2
Skrevet (endret)
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Samme her, og det er det eneste jeg faktisk er litt bekymret for. Vi hadde strømbrudd her engang midt på kaldeste vinteren og da gikk det vel ikke mer enn 3-4 timer før det ble så kaldt at vi måtte evakuere.

Det må da finnes noe slags varmeovn på batteri? Gass gidder jeg ikke...

Stearinlys avgir en ikke ubetydelig varmeeffekt. Avhengig av størrelse på rommet (man kan jo velge å holde varmen i det minste i en katastrofesituasjon) så tipper jeg 10-20 lys vil gi mer enn nok varme til å ha det greit.

Her er en som har laget en Telys-ovn. Avgir ca 1100W i 4,5 timer.

(Huff ... er vi, sånn litt motvillig, langt på vei inn i prepper-land nå? :o )

Endret av tillien
Skrevet

Med mine matallergier ville jeg nok raskt dødd uansett, kan evt. bake haugevis med knekkebrød og tørke kjøtt. Vann er greit å ha i hus uansett, plutselig kokevarsel eller vannavstengning kan skje selv utenom "dommedag". Batterier har jeg men lommelykt mangler, har godt med varme klær. Heldigvis er leiligheten godt isolert, her er også all oppvarming avhengig av elektrisitet. 

Skrevet (endret)

Godt rustet for en zombieapokalypse. Om det er snakk om atomkrig kan jeg bare krysse fingrene og håpe på at jeg kun ender opp med å lyse i mørket.

Kan være litt mer seriøst da, si. Krisehåndtering har vært en av oppgavene mine gjennom ulike jobber. Er godt kjent med ROS-analyser og har tatt noen forberedelser ovenfor sannsynlige risiki. Da snakker vi mest om naturkatastrofer med potensiale til å ta liv og sannsynlighet for skader på infrastruktur. I praksis begrenser det seg til flom og skogbrann, selv om sistnevnte ikke er veldig reelt siden jeg bor midt i sentrum. Ei heller handler det om innhamstring av mat, men heller å ikke oppbevare eiendeler i kjelleren.

Det er hundreogørten ting som kan inntreffe. Å ta hensyn til alt det er, i beste fall, en deprimerende tilværelse.

*Prøver også begrense tid brukt på kirkegård. Et ****** kjipt sted å være om zombieapokalypsen skulle inntreffe.

Endret av Tommy
  • Like 3
Skrevet
13 timer siden, Quack skrev:

Jeg tror helt ærlig ikke at prepperne stiller så mye bedre når SHTF  (shit hits the fan) eller hva det nå er de sier... De har mat i hva, 6 måneder? Og så da? Hvor mange av de kommer til å overleve etter det? Jeg tenker jo at skal du være ordentlig preppet, så må du være selvforsynt.

Jeg tror virkelig de stiller sterkere. Det er mange som har mat vesentlig lengre enn 6 måneder! Og selvforsyning er en stor del av det å være prepper. Alt fra dyrking av mat til å lage redskap til jakt og fiske fra scratch. Alle mulige måter å rense vann på. Nedgravde kjøretøy som kan gå på vedgass slik at drivstoff ikke er noe tema. Produksjon av medisiner. Våpen og eksplosiver for beskyttelse.

Dessuten er dette folk som også prepper mentalt. De har øvelser og har sikkert visualisert alle mulige situasjoner utallige ganger. Noe som er uvurderlig i en panikksituasjon. Legg til at dette ofte er mennesker som helt klart ser seg selv som folk som ikke vil nøle med å drepe andre mennesker. Om ikke annet i selvforsvar. Det er langtfra alle som er i stand til det.

Det som evt taler i mot disse menneskene (i den grad de er en homogen gruppe) tror jeg er at det er en meget spesiell gruppe, med et meget spesielt syn på verden. Hvordan fungerer de i lag i praksis når ting blir virkelig ille? Hvordan forholder grunnleggende paranoide folk seg til andre i gruppen sin og andre grupper? På sikt har jo historien vist at evne til samarbeid er avgjørende for langsiktig overlevelse. Så det er kanskje en fare for at mange av disse miljøene kan implodere av seg selv eller kollapse når «trusler» utenfra melder seg. Her bare filosoferer jeg høyt altså, det er spennende å tenke på!

Og så skal det sies at prepping i Norge nok er noe annet enn prepping i USA. USA har enorme landområder hvor folk kan leve «off grid» allerede i dag. Det er en kultur for å skulle klare seg selv, for å ikke være avhengig av staten. Tvert i mot er det store grupper som ser på staten som fienden. Slik er det jo ikke i Norge. Her vet staten hvor alle bor og folk er klare for å motta hjelp. Norge er ganske oversiktlig. Forutsatt at styre og stell er intakt, dog :o

 

Skrevet
6 timer siden, tillien skrev:

Jeg tror virkelig de stiller sterkere. Det er mange som har mat vesentlig lengre enn 6 måneder! Og selvforsyning er en stor del av det å være prepper. Alt fra dyrking av mat til å lage redskap til jakt og fiske fra scratch. Alle mulige måter å rense vann på. Nedgravde kjøretøy som kan gå på vedgass slik at drivstoff ikke er noe tema. Produksjon av medisiner. Våpen og eksplosiver for beskyttelse.

Dessuten er dette folk som også prepper mentalt. De har øvelser og har sikkert visualisert alle mulige situasjoner utallige ganger. Noe som er uvurderlig i en panikksituasjon. Legg til at dette ofte er mennesker som helt klart ser seg selv som folk som ikke vil nøle med å drepe andre mennesker. Om ikke annet i selvforsvar. Det er langtfra alle som er i stand til det.

Det som evt taler i mot disse menneskene (i den grad de er en homogen gruppe) tror jeg er at det er en meget spesiell gruppe, med et meget spesielt syn på verden. Hvordan fungerer de i lag i praksis når ting blir virkelig ille? Hvordan forholder grunnleggende paranoide folk seg til andre i gruppen sin og andre grupper? På sikt har jo historien vist at evne til samarbeid er avgjørende for langsiktig overlevelse. Så det er kanskje en fare for at mange av disse miljøene kan implodere av seg selv eller kollapse når «trusler» utenfra melder seg. Her bare filosoferer jeg høyt altså, det er spennende å tenke på!

Og så skal det sies at prepping i Norge nok er noe annet enn prepping i USA. USA har enorme landområder hvor folk kan leve «off grid» allerede i dag. Det er en kultur for å skulle klare seg selv, for å ikke være avhengig av staten. Tvert i mot er det store grupper som ser på staten som fienden. Slik er det jo ikke i Norge. Her vet staten hvor alle bor og folk er klare for å motta hjelp. Norge er ganske oversiktlig. Forutsatt at styre og stell er intakt, dog :o

 

Jo, for så vidt. Jeg har bare sett så mange preppere som ikke har mulighet til selvforsyning. De har ikke settepotet, korn eller frø, de har ingen dyr eller lignende, og ingen erfaring med å dyrke selv. De vet ikke hvor mye de må så og når for å ha mat nok til alle i familien. Det er jo helt avgjørende for å overleve over lengre tid. 

Jeg tror nok også at mange av øvelsene ikke kan sammenlignes med hvordan det blir på ekte. Det mentale må være på plass på flere måter, man må kunne holde seg kald og ikke få panikk - og det vet jeg ikke egentlig om de er noe bedre til. Altså, noen av prepperne er helt sikkert bedre stilt enn den gjengse nordmann/person generelt, men jeg tror at en majoritet av prepperne ikke kommer til å overleve så veldig lenge.

Skrevet

Vi har vedovner i alle husets etasjer. Vi har 4 1000 liters dunker stående med vann og sikkert nok ved til 2090 selv om hele nabolaget får :P  Ingen mat stående klart, men har tenkt flere ganger å ta noen kurs på ulike metoder å konservere mat (ikke fordi jeg tror dommedagen vil komme, men fordi jeg synes det er spennende.) men vi er bønder og samboer er jeger så liker å tro vi hadde klart oss bra. Over en lengre krise måtte vi ha tatt endel av hundene og sluppet kuene fri regner jeg med, men kjekt å ha hest når man til slutt går tom for diesel. Vi har forøvrig egen dieseltank også, og endel aggregater. Ser for meg at vårt største problem ville vært å forsvare alt dette her for alle andre uten noe :P

Skrevet

Jeg er så lite forberedt på en krise som jeg kan få blitt jeg. Ikke har vi matlager og ikke vann. Det eneste vi har mye av er ved så vi klarer oss en vinter, eller en halv om det er eneste varmekilde. Vi har varme klær og tepper da, men ellers er vi in deep shit om vi ikke kan handle mat på butikken. Vi har heldigvis en dieselbil i tillegg til elbilen om ulykken skulle være ute. 

Skrevet
7 timer siden, Quack skrev:

Jo, for så vidt. Jeg har bare sett så mange preppere som ikke har mulighet til selvforsyning. De har ikke settepotet, korn eller frø, de har ingen dyr eller lignende, og ingen erfaring med å dyrke selv. De vet ikke hvor mye de må så og når for å ha mat nok til alle i familien. Det er jo helt avgjørende for å overleve over lengre tid. 

Jeg tror nok også at mange av øvelsene ikke kan sammenlignes med hvordan det blir på ekte. Det mentale må være på plass på flere måter, man må kunne holde seg kald og ikke få panikk - og det vet jeg ikke egentlig om de er noe bedre til. Altså, noen av prepperne er helt sikkert bedre stilt enn den gjengse nordmann/person generelt, men jeg tror at en majoritet av prepperne ikke kommer til å overleve så veldig lenge.

Preppere kommer helt sikker i mange versjoner og er helt sikkert ikke så homogen som jeg forsøker å framstille dem. Miljøet tiltrekker nok helt sikkert en del som ikke er så dønn seriøse som de hardcore-prepperne jeg ser for meg, og da blir det et litt annet regnestykke, ja. Jeg mener at en prepper som ikke vet hvordan man kan produsere mat bare er en wannabe-prepper :D 

Øvelser blir aldri som på ekte. Og de gir aldri noen garanti for hvordan noen reagerer når ting virkelig går galt. Men forskning viser at øvelser og visualisering øker sjansen for rasjonell handling i ekstremsituasjoner betraktelig. Det gjelder til og med for noe så enkelt (men fælt) som et fly i brann hvor man skal komme seg ut nødutgangen så raskt som mulig. Bare det å ha tenkt igjennom hvor man sitter, hvilken nødutgang man skal bruke, hvilken som er backup,  og hvilken vei man skal ta for å komme dit, og så visualisere dette, øker sjansen for at du kommer deg ut med livet i behold. Mens andre står og leter etter bagasjen sin i hattehylla ... fordi automatikken slår inn og da gjør mange det man normalt gjør når man forlater et fly.

Skrevet

Ingen prepper overhodet her, i en real krise så hadde jeg vært en av den som virkelig ikke hadde orket eller klart å kampe for egen tilværelse :lol: 

Eneste vi kan være stilt med er fryser med noe mat, tørrmat, hermetikk, aggregat på låven, ekstra drivstoff og ved/varme i massevis. Vann er det dårlig stilt med. Noen dager skulle vi nok fint ha klart oss her helt alene, men videre enn det i en ordentlig krise.

Det er riktignok mange tanker som kan falle en inn når man tror krisen er der. Vi hadde kraftig lynnedslag ikke så langt fra husveggen nå i høst, helt ut av det blå, tordenskrall som skrek «BOMBE!» i hodet mitt. Strømmen gikk momentant, huset ristet og bang’et fortsatte i nesten et halvminutt. Mye scenarioer og overlevelsestanker som drar gjennom hodet på kort tid, både at man er bedre og dårligere stilt enn man hadde trodd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...