Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til brukshundrase med "mildt" gemytt


Recommended Posts

Skrevet

Sambo er med tid og stunder på utkikk etter en brukshund. Den blir nok i hovedsak trent i agility, men søk og lydighet er også på lista. Han ønsker at jeg skal hjelpe han med å finne rase. Han ville i utgangspunktet ha en border collie. Jeg for min del er ikke så fryktelig gira på det. Jeg har truffet en del border collier, og sjeldent møtt noe jeg ville hatt selv. Som regel er det ting som svært høyt stressnivå, mye uønsket gjeting og varierende gemytt som ligger til grunn for at jeg vil han skal vurdere andre raser. Jeg tenker som så at det er mulig å finne en god brukshund som fungerer til det han vil, men som ikke har så mye "greier" i tillegg.

Raser vi ser på, men som vi kunne tenkt oss mer informasjon om er:
Jakt golden.
Jakt cocker.
Australsk kelpie.
Shetland sheepdog.
Tervueren.
Groenendael.

Jeg er klar over at de to langhårsbelgerne kan slite med nervøsitet, men har hørt det har blitt tatt tak i og er bedre nå? Ellers går jo de tre siste både som selskapshunder og brukshunder, så det er viktig å evt. finne en oppdretter som lager hunder som kan brukes og ikke bare løpe venstresvinger. Jeg har ikke vært veldig imponert over driven i enkelte av disse hundene jeg har møtt, men det gjelder vel ikke alle?

Han er altså på utkikk etter en rase som har driven til å trenes mot konkurranse, da driv på både mat og lek, samt at det er en forholdsvis enkel hund i hverdagen og at det med litt research skal være mulig å få tak i en hund som er greit sammenskrudd mentalt. En hund som er grei å ha løs og som generelt er sosial ovenfor hunder og folk(trenger ikke være oversosial). 

Skrevet

Synes det er mye diller på belger, men ikke nødvendigvis store greier. De fleste lever fint med seg selv og er ikke nødvendigvis noe som krever masse arbeid eller noe, det bare er noen smågreier der lell som kanskje ikke hadde trengt å vært der. Dog kan man komme langt med valg av oppdretter, noen er flinkere enn andre både ifht mentalitet og bruksegenskaper. 

Jaktgolden, flotte hunder, men når jeg satt og så litt på rasen for noen år siden på vegne av noen andre ble jeg mildt sagt mørkeredd. Det var det dårlig stelt med helsa. Jeg tror ikke jeg fant noen kull hvor ikke størsteparten av kullsøsknene til mor/far hadde et eller annet,  veldig mye hd, noe aa, feilstilte øyehår samt allergi (som gjerne ikke står opplyst).. Det var flere tilfeller hvor avlsdyrene vær de eneste i sitt kull som var fri fra hd og blant søsken så spente det seg helt fra c til e..

Kelpie virker det og som det er en del å plukke på både ifht helse og mentalitet. Hjerte, rygg(ltv), sosial usikkerhet/usikkerhet generelt, variabelt med arbeidskapasitet osv. 

De to siste har jeg ikke så mye greie på. Men, det som slår meg generelt er at det begynner å bli veldig mye på de aller fleste raser. Noen har mye sjukdom, noen sliter veldig mentalt og noen har litt av begge. Også er det noen få raser hvor det virkelig er høy prosentandel som er rammet slik at man nesten ikke kommer unna samme hvor man kjøper eller hvor godt man undersøker og velger oppdretter. Så lenge man styrer unna de verste så tror jeg det øvrige har omtrent lik sannsynlighet for å få et eller annet, så sånn sett så er kanskje ikke helse/mentalitet det man trenger å velge rase etter. Til syvende og sist så er det jo ofte like problematisk og ender i samme utfall enten det er sterk grad hd, sterk allergi eller sterk redsel. Og i mindre alvorlig grad så er det jo gjerne uansett en liten ulempe enten det er det ene eller det andre. Velg den typen dere liker best og legg ned arbeid i å finne rett plass/rett kull å kjøpe hund fra.?

  • Like 2
Skrevet (endret)

Uten å ha bred og vid erfaring med kjempemange individ av begge rasene så kan jeg driste meg til å si at det er ganske stor forskjell på sheltie og kelpie. Da tenker jeg aller mest på det mentale, der jeg tørr påstå at det er mye bedre stilt hos kelpien. Det er mye redsler på sheltie. De testes heller ikke veldig mye (MH), så sånn sett er det lettere å orientere seg på kelpie. 

Det sagt så er det fullt mulig å få en alright sheltie med lekelyst og som vil gjøre det godt i AG, men kelpien har bedre arbeidskapasitet generelt sett. Allikevel er det, som på de fleste raser, ting å være obs på både på den mentale og fysiske biten. 

Hos belgeren er det også varierende, og jeg har fått høre skryt om oppdrettere og kull som jeg senere har sjekket ut nærmere og som jeg aldri ville tatt i om jeg så hadde fått de kasta etter meg, så det er tydelig store variasjoner på hva folk legger i god mentalitet og arbeidslyst.

Endret av Tonje
Skrevet
2 hours ago, Sprettballen said:

Sambo er med tid og stunder på utkikk etter en brukshund. Den blir nok i hovedsak trent i agility, men søk og lydighet er også på lista. Han ønsker at jeg skal hjelpe han med å finne rase. Han ville i utgangspunktet ha en border collie. Jeg for min del er ikke så fryktelig gira på det. Jeg har truffet en del border collier, og sjeldent møtt noe jeg ville hatt selv. Som regel er det ting som svært høyt stressnivå, mye uønsket gjeting og varierende gemytt som ligger til grunn for at jeg vil han skal vurdere andre raser. Jeg tenker som så at det er mulig å finne en god brukshund som fungerer til det han vil, men som ikke har så mye "greier" i tillegg.

Raser vi ser på, men som vi kunne tenkt oss mer informasjon om er:
Jakt golden.
Jakt cocker.
Australsk kelpie.
Shetland sheepdog.
Tervueren.
Groenendael.

Jeg er klar over at de to langhårsbelgerne kan slite med nervøsitet, men har hørt det har blitt tatt tak i og er bedre nå? Ellers går jo de tre siste både som selskapshunder og brukshunder, så det er viktig å evt. finne en oppdretter som lager hunder som kan brukes og ikke bare løpe venstresvinger. Jeg har ikke vært veldig imponert over driven i enkelte av disse hundene jeg har møtt, men det gjelder vel ikke alle?

Han er altså på utkikk etter en rase som har driven til å trenes mot konkurranse, da driv på både mat og lek, samt at det er en forholdsvis enkel hund i hverdagen og at det med litt research skal være mulig å få tak i en hund som er greit sammenskrudd mentalt. En hund som er grei å ha løs og som generelt er sosial ovenfor hunder og folk(trenger ikke være oversosial). 

Av terv og groenendael ville eg ha sett på terv når du ønsker en som kan jobbe. Det er flere oppdrettere blant terv som ønsker seg hunder som kan jobbe enn det er hos groenendael (i vert fall om du vil ha en hund som både kan jobbe og eksteriørt er ok). Belger er ikke det eg generelt vil kalle stødige hunder, de er litt dillete, og handler ofte før de tenker. Forøvrig synes eg stress og manglende mot ofte er mer fremtredende enn mye nerver. Vær også obs på at eg har sett flere belgere som har håpløs hoppteknikk, sånn med tanke på agility. 

Skrevet

Om han vil satse mot agility, og at søk/lydighet er mer på hobby, og vil ha en hund som er "grei", så hadde jeg gått for en sheltie fra riktige linjer :)

De aller fleste sheltier er kjempegreie på det hverdagslige og med andre hunder. Det er en grunn til at man kan slippe 50+ sheltier sammen på et relativt lite område, og det går helt fint. 

Men du må såklart finne riktig oppdretter, som både avler på helse, godt driv og mentalt stabile hunder. Det skal være et godt sheltiekull nå som ble 3 hannhunder, men det kan hende alle er solgt. De er rundt 4-5 uker nå. 

Jeg har de samme inntrykkene og erfaringene av jakt golden, kelpie og belger som Malamuten. 

Jakt cocker kan og bli en knallfin hund i agility/søk/lydighet, men jeg har sett stor variasjon hos individene. Jeg har heller ikke oversikt over helsen, men jeg vet enkelte ikke tester sine hunder før avl... Jeg tenker at da må man ha interesse for "spaniel"-væremåten. Men det blir motsatt igjen hos gjeterhund, man må like væremåten og de positive/negative egenskapene man får med på kjøpet.

Skrevet

Jaktgolden passer i alle fall godt det du beskriver. Vennlige, morsomme hunder - som regel uten issues mot folk og fe. I all hovedsak enkle hunder, men det er ikke en hund du kan plassere i en krok og ta fram ved behov. Den krever sitt av oppmerksomhet og aktivitet i løpet av en dag - men den er ikke vanskelig eller sær på det, om du ser forskjell. Men du kan nok risikere en svært sosial hund (oversosial er et definisjonsspørsmål sier min :D ). Jaktlabrador er jo litt i samme gata, og selv om mye er likt så opplever jeg dem ofte som litt mindre (over)sosiale og litt mindre happy-go-lucky.

Ser Malamuten igjen nevner så mye helseproblemer at man blir mørkredd her lengre opp. Det er overhodet ikke min erfaring. Lite HD (et par C’er - muligens en D). Ikke feilstilte øyehår heller. Jeg har hørt om et individ med mageproblemer av ukjent opphav med svært dårlig utfall. Noen få med litt utslett fra tid til annen. Det er vel det - og jeg har vel oversikten over 2-3 titlals hunder. Jeg prøver ikke å friskmelde alle jaktgoldener, det er helt sikkert både dårlige kull og dårlige linjer. Men like lite som at jeg kan friskmelde «rasen» basert på mine erfaringer, mener jeg man bør sykemelde den basert på andres. Gjør dine egne undersøkelser uansett hvilken rase du faller på - det er det eneste du kan stole på.

 

Skrevet

Takk for alle svar! Vi har litt å tygge her ser jeg. Det er i hovedsak raser jeg selv ikke har satt meg sånn kjempenøye inn i, fordi de aldri har vært spesielt aktuelle for min del, så det er derfor jeg spør. Når det kommer til aktivitetsnivå, så vet vi hva vi går til. Jeg er selv på min bruksschäfer nr. 2, så jeg vet hva det ligger i å ha en aktiv hunderase, og det vet sambo også. Nå har vi fire hunder sammen, og det er ikke sånn at han må ta hele ansvaret alene. Selv om han står som eier på papiret og det vil være hans treningshund, så er jeg jo behjelpelig med både aktivisering, trening og veiledning.

Grunnen til at jeg vil ha en hund med mildt gemytt er fordi han bare har hatt en hund før, så det å jobbe med masse diller vil vi helst slippe. Men klart, garantert er man jo aldri, så man jobber jo med det man får i hendene uansett.

Det som er mest viktig, er at det er forholdvis enkelt å finne en oppdretter som fokuserer på bruksegenskaper og har noe å vise til mtp. bruk av foreldredyr osv. 

Pr. nå ser det ut til at han synes kelpie og jaktgolden er mest aktuelle :) Hvilke helseplager er det viktigste å sjekke ut når det kommer til disse rasene?

Det er forøvrig bare å komme med tips til andre raser som kan passe, hvis dere kommer på noe :)

 

Skrevet
Just now, Djervekvinnen said:

Hva med labrador?  Har inntrykk av at de er supre allround hunder ihvertfall. De finnes jo også i jaktvariant for mer motor.

Du postet akkurat  mens jeg klikket for å skrive akkurat det samme. Selv er jeg av den mening at standard-retrieverene er brukandes til langt det meste om man er litt nøye på oppdrett og ikke overforer dem. Og jeg ville heller valgt lab enn golden. Hva med toller? De har også litt rusk her og der, men ikke mer enn belgerene for eksempel.

 

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, simira said:

Du postet akkurat  mens jeg klikket for å skrive akkurat det samme. Selv er jeg av den mening at standard-retrieverene er brukandes til langt det meste om man er litt nøye på oppdrett og ikke overforer dem. Og jeg ville heller valgt lab enn golden. Hva med toller? De har også litt rusk her og der, men ikke mer enn belgerene for eksempel.

 

Helt enig i det. Standard labrador har mye mer motor enn de fleste tror, og det er mye å ta av om man går for riktige linjer. Litt verre er det jo med tanke på tung kropp og agility, men igjen, om man går etter litt lettere linjer så vil ikke det være veldig problematisk.

Kelpie kan være en veldig god hund om du får riktig individ. De sliter tidvis med en del nervøsiteter.

Samme med belgeren, men om du vil ha en brukandes belger så burde du se på terv heller en gronnis.  Det er etter min erfaring mye mer redsler på de sorte enn brune. Men en god belger er en ufattelig god hund, både til hverdag og bruk.

Har litt samme erfaring som malamuten mtp golden. Har møtt mange som er syke, om det så er allergi, AD eller HD. I tillegg er de for mye "overalt" for meg, mtp at de gjerne hopper opp i ansiktet på folk og buser på som en tanks uten å tenke seg om. Veldig hyggelige hunder ofte, men ikke helt min type.

 

Skrevet
4 timer siden, simira skrev:

Du postet akkurat  mens jeg klikket for å skrive akkurat det samme. Selv er jeg av den mening at standard-retrieverene er brukandes til langt det meste om man er litt nøye på oppdrett og ikke overforer dem.

Jeg er i utgangspunktet enig, men problemet oppstår gjerne når man, som Sprettballen nevner:

5 timer siden, Sprettballen skrev:

Det som er mest viktig, er at det er forholdvis enkelt å finne en oppdretter som fokuserer på bruksegenskaper og har noe å vise til mtp. bruk av foreldredyr osv. 

På retrieverklubbens valpelister er det laaangt mellom hvert kull hvor foreldrene kan vise til å ja vært brukt til noe som helst - om det ikke er snakk om jaktlinjer, da.  Bare utstilling. Videre selges de jo som regel ikke til slik bruk heller, slik at det er umulig å få noen særlig oversikt over hvordan slekta ellers fungerer også.

Skrevet

Å ikke kunne vise til resultater er ikke det samme som å ikke være brukandes - men såklart, det er mye vanskeligere å vite, definitivt. Det er mye urealisert potensiale blant utstillings/familielaber.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tviler sterkt på at det blir en ustillingsvariant av retriever. Jeg synes de har mye pels og er tunge, selv når de holdes slanke. I tillegg så er de fleste jeg treffer ganske daffe og kjedelige når de blir voksne, selv om det er litt sprut i den når de er unge. Jeg synes det blir i overkant av lotto med tanke på driv, spesielt når det omtrent er umulig å undersøke oppdrettere når de ikke har noe å vise til på resultatsiden. 

Toller har jeg inntrykk av er veldig variert, både med bruksegenskaper og gemytt? De jeg har truffet har vært litt tunge å motivere synes jeg. Kan være jeg tar feil der. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg kan skrive litt lenger når jeg har bedre tid, men jeg har min første belger, og jeg er utrolig fornøyd med Ivrig. Han er vakker på utsiden og innsiden, og jeg tenker en som han passer helt perfekt i et hjem som vil ha både familiehund og konkurransehund. Han har en god av og på knapp. Han er veldig stødig og cool, og er enkel og ukomplisert. Ingen diller foreløpig. Han har fått ros av venner som har lånt han på tur og som har vist han i ringen på utstilling, som rett og slett kaller han gentleman og fantastisk, og det er slik jeg opplever han også. Jeg har ikke gjort noe for å få han slik, han bare er sånn. Jeg vet jeg har vært heldig, men jeg har også valgt oppdretter og linjer med omhu. Oppdretter er opptatt av mentalitet og at hundene skal kunne brukes samtidig som de har et godt eksteriør. Jeg hadde vært veldig nøye på hvor jeg hadde kjøpt belger og fra hvilke linjer. Jeg opplever han som en hund med medium til mye motor, dvs det er mer der jeg kan hente ut, men samtidig så er han ingen malle. Men det ønsket jeg heller ikke. Han er snill og vennlig og veldig sosial både med andre hunder og mennesker. Jeg ser han er litt skarpere enn setterne mine, men ikke mye. Han er nok en veldig mild utgave av rasen.

Skrevet

Jeg ville gått for jaktcocker. Kule hunder med mye driv. Garantert mediumhund i Agility, som er en fordel for hunden. Hadde jeg skulle valgt noe annet enn det jeg har så hadde det blitt en sånn en. Happy go lucky hunder, men noen av de har bein i nesen. Stor variasjon i både pelsmengde og trøkk etter min erfaring. Men aldri møtt en jaktcocker som ikke «funker». 

  • Like 1
Skrevet
8 timer siden, Sprettballen skrev:

Pr. nå ser det ut til at han synes kelpie og jaktgolden er mest aktuelle :) Hvilke helseplager er det viktigste å sjekke ut når det kommer til disse rasene?

For golden: HD/AD, iktyose, progressiv retinal atrofi (PRA), hudproblemer/allergier, mageproblemer/allergier. Så ville jeg sett det som et stort pluss at hunden er mentaltestet. Det vil kunne avdekke brister, og om ikke annet sier det noe om at oppdretter er seriøs. Sjekk spesielt skuddredsel - det er litt merkelig når en «gun dog» avles på som skuddredd. Og det skjer, sannsynligvis siden mange avler med tanke på annen aktivitet enn jakt. Ikkje bra. Ellers: Ja, sjekk resultater fra prøver/konkurranser, men ville ikke sett meg blind på det alene. Om feks moren ikke har rukket allverdens ennå, mens resten av slekta - inkludert far - gjør det bra, så ville jeg ikke tenkt mye på det.

  • Like 1
Skrevet
6 minutter siden, tillien skrev:

For golden: HD/AD, iktyose, progressiv retinal atrofi (PRA), hudproblemer/allergier, mageproblemer/allergier. Så ville jeg sett det som et stort pluss at hunden er mentaltestet. Det vil kunne avdekke brister, og om ikke annet sier det noe om at oppdretter er seriøs. Sjekk spesielt skuddredsel - det er litt merkelig når en «gun dog» avles på som skuddredd. Og det skjer, sannsynligvis siden mange avler med tanke på annen aktivitet enn jakt. Ikkje bra. Ellers: Ja, sjekk resultater fra prøver/konkurranser, men ville ikke sett meg blind på det alene. Om feks moren ikke har rukket allverdens ennå, mens resten av slekta - inkludert far - gjør det bra, så ville jeg ikke tenkt mye på det.

Takk for svar! Ja, jeg sjekker både bakover og utover, så om mor ikke har masse å vise til, så ser jeg hva som ligger i slekta uansett. 

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Garp skrev:

Jeg ville gått for jaktcocker. Kule hunder med mye driv. Garantert mediumhund i Agility, som er en fordel for hunden. Hadde jeg skulle valgt noe annet enn det jeg har så hadde det blitt en sånn en. Happy go lucky hunder, men noen av de har bein i nesen. Stor variasjon i både pelsmengde og trøkk etter min erfaring. Men aldri møtt en jaktcocker som ikke «funker». 

Mulig jeg har ekstremvarianten av jaktcocker (og så er han 9 måneder), men det er mye mer til en jaktcocker enn at de bare er happy go lucky. De jeg har møtt inkludert min egen er ganske krevende og voldsomme hunder, det er mye fart og futt døgnet rundt, og de krever MYE. I tillegg har i hvert fall min ganske heftig jaktinnstinkt, og er veldig på fugl ute på tur. Er man redd en BC blir for mye stress er ikke jaktcocker rett hund. Selv om min er kjempekul å jobbe med, og verdens søteste. 

Skrevet
Akkurat nå, Vilje skrev:

Mulig jeg har ekstremvarianten av jaktcocker (og så er han 9 måneder), men det er mye mer til en jaktcocker enn at de bare er happy go lucky. De jeg har møtt inkludert min egen er ganske krevende og voldsomme hunder, det er mye fart og futt døgnet rundt, og de krever MYE. I tillegg har i hvert fall min ganske heftig jaktinnstinkt, og er veldig på fugl ute på tur. Er man redd en BC blir for mye stress er ikke jaktcocker rett hund. Selv om min er kjempekul å jobbe med, og verdens søteste. 

Når jeg sier stress, så mener jeg ikke en aktiv hund. Jeg mener en hund som går i overslagshandlinger på grunn av stress. Jeg vet hva det innebærer å ha en høyaktivitetshund.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Når jeg sier stress, så mener jeg ikke en aktiv hund. Jeg mener en hund som går i overslagshandlinger på grunn av stress. Jeg vet hva det innebærer å ha en høyaktivitetshund.

Det tviler jeg ikke på. :) Var egentlig mer et svar på generelt grunnlag, tror mange faller for jaktcockeren sitt søte utseende og så får seg en heftig overraskelse når de får de i hus. Min er til tider klin kokos. :P Jaktgolden min kan ikke sammenlignes. 

Skrevet
Just now, Sprettballen said:

Når jeg sier stress, så mener jeg ikke en aktiv hund. Jeg mener en hund som går i overslagshandlinger på grunn av stress. Jeg vet hva det innebærer å ha en høyaktivitetshund.

Nå har jeg ikke møtt mange, men inntrykket mitt er at ihvertfall noen individer av jaktspaniel-variantene (cocker og springer) tidvis er så høyt i stress at de sliter med å jobbe og å holde fokus. Men antar det kan ses på linjer og resultater, noe av det.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Nå har jeg ikke møtt mange, men inntrykket mitt er at ihvertfall noen individer av jaktspaniel-variantene (cocker og springer) tidvis er så høyt i stress at de sliter med å jobbe og å holde fokus. Men antar det kan ses på linjer og resultater, noe av det.

Ja, det vil jeg helst unngå. Jeg har ikke truffet mange cockere, men de jeg har truffet virker kule å trene med. Vimsete, jada, men ikke helt "miste hodet". Det går bare litt fort og de vil mye. Er mitt inntrykk hvert fall. 

  • Like 1
Skrevet
12 timer siden, Sprettballen skrev:

 

Pr. nå ser det ut til at han synes kelpie og jaktgolden er mest aktuelle :) Hvilke helseplager er det viktigste å sjekke ut når det kommer til disse rasene?

 

 

Hos kelpie er det greit å sjekke HD/AD (det finnes dog svært lite AD), LTV, hjertelidelse og allergi. Allergi-biten kjenner jeg ikke noe til, men min oppdretter tipset om dette og hun kjenner til flere hunder enn meg så jeg vil anta hun har hørt om noe.

Det er en god del oppdrettere som ikke tar ultralyd av hjertet enda, men det blir flere og flere etterhvert som det dukker opp (gjerne unge) hunder med hjertefeil. LTV-resultat blir ikke registrert i Norge og det er nok en god del som ikke sjekker for dette heller, men det er arvelig og greit å være obs på. 

  • Like 1
Skrevet
18 timer siden, Vilje skrev:

Mulig jeg har ekstremvarianten av jaktcocker (og så er han 9 måneder), men det er mye mer til en jaktcocker enn at de bare er happy go lucky. De jeg har møtt inkludert min egen er ganske krevende og voldsomme hunder, det er mye fart og futt døgnet rundt, og de krever MYE. I tillegg har i hvert fall min ganske heftig jaktinnstinkt, og er veldig på fugl ute på tur. Er man redd en BC blir for mye stress er ikke jaktcocker rett hund. Selv om min er kjempekul å jobbe med, og verdens søteste. 

Er det jeg mener med bein i nesen ;) jeg har svart en person som er vant til brukshunder, så legger meg på linja med å svare henne. Ikke forklare at de ikke er noen ikeabamse osv. 

 

18 timer siden, Sprettballen skrev:

Når jeg sier stress, så mener jeg ikke en aktiv hund. Jeg mener en hund som går i overslagshandlinger på grunn av stress. Jeg vet hva det innebærer å ha en høyaktivitetshund.

Jeg har ikke erfaring med at de bikker over av stress, jeg ser aktive hunder som vil mye og elsker å jobbe.

 

17 timer siden, simira skrev:

Nå har jeg ikke møtt mange, men inntrykket mitt er at ihvertfall noen individer av jaktspaniel-variantene (cocker og springer) tidvis er så høyt i stress at de sliter med å jobbe og å holde fokus. Men antar det kan ses på linjer og resultater, noe av det.

Dette har jeg aldri opplevd, synes de er kule hunder med mye driv.

17 timer siden, Sprettballen skrev:

Ja, det vil jeg helst unngå. Jeg har ikke truffet mange cockere, men de jeg har truffet virker kule å trene med. Vimsete, jada, men ikke helt "miste hodet". Det går bare litt fort og de vil mye. Er mitt inntrykk hvert fall. 

Enig, dette inntrykket har jeg også!

Skrevet
On 12/2/2018 at 11:42 PM, Ingidano said:

Av terv og groenendael ville eg ha sett på terv når du ønsker en som kan jobbe. Det er flere oppdrettere blant terv som ønsker seg hunder som kan jobbe enn det er hos groenendael (i vert fall om du vil ha en hund som både kan jobbe og eksteriørt er ok). Belger er ikke det eg generelt vil kalle stødige hunder, de er litt dillete, og handler ofte før de tenker. Forøvrig synes eg stress og manglende mot ofte er mer fremtredende enn mye nerver. Vær også obs på at eg har sett flere belgere som har håpløs hoppteknikk, sånn med tanke på agility. 

Jeg kan iallefall tipse om Nanduhria/high limit på groendael av brukslinjer av groendael. :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...