Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker jeg basenji?


julnil
 Share

Recommended Posts

Etter at vi mistet den ene hunden vår i sommer, har jeg gått å grublet på å skaffe en ny.
Hunden vi har nå, og den vi mistet, er begge av rasen CCPP
Har vurdert en ny CCPP, da vi trives med rasen, men leser også en del om basenjien, og håper dere her inne kan bidra mer med pro and cons?

Som eier av CCPP så er vi vant til mye av det som går igjen på basenjien:
*hører etter om de selv ønsker det
*lukker ørene når de selv vil
*elsker mat (og stjeler gjerne rett fremfor øynene på deg uten å skjemmes
*Ikke en hund man kjøper om man har ambisjoner innen lydighetstrening eller tilsvarende
*liker ikke dårlig vær, og man blir ikke overrasket over å finne ut av hunden har gått på toalettet inne når det er skikkelig gufsent vær ute

Det jeg er ute etter hos en hund, er ikke lydighetstrening/agility i konkurraneform.
Jeg er fornøyd med normal hverdagslydighet.
Jeg elsker å ha hunden(e) løse når jeg er i stallen her hjemme, eller om jeg rir/går en tur i usjenerte områder (fjæra, fjellet hvor vi er alene)
Hundens viktigste oppgave er å være koseklump og fotvarmer
De må kunne trenes til ikke å jage sau/kyr/hester (som vi har både på eiendommen og rundtom hos naboene)

Hunden vi har nå, er ikke spesielt glad i andre hunder. Skulle selvsagt ønske den var det, men er ikke noe stort problem for oss her vi bor.
Den kan derimot være løs uten å klikke om det passerer folk ute på veien, eller om det kommer folk på besøk. Det setter jeg mye høyere enn hvordan hunden er i møte med andre hunder.
Hunden vi avlivet i sommer, hadde en del usikkerhet mot mennesker den ikke kjente godt, og det kunne gå langt til før den landet om det kom folk på besøk. Det syntes vi var ganske slitsomt.
Den tok også ganske så av om folk gikk forbi på veien, kjenner at det er noe jeg håper vi slipper ved en evt neste hun

De siste 7 årene er det jo røytfrie hunder jeg har hatt, før det var det dalmatiner.
Basenji røyter jo selvsagt, men i hvilke mengder er det snakk om. Har lest noen plasser at de røyter lite, men noe mengde må de jo røyte vil jeg tro?
Har ikke store ønsker om å gå tilbake til dalmis-tilstander :P

Hvordan er raseindividene her i Norge, med tanke på mentalitet og kjente sykdommer?
Hvem er å regne som gode oppdrettere som faktisk avler på hyggelig mentalitet?
Hvordan vil rasen generelt sett møte mine "forventninger"?
Er det stor mentalitetsforskjeller på hannhund og tispe?

Endret av julnil
Legge til flere spm
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjøper ikke basenji om du er avhengig av at den kan gå løs, enkelt og greit. Noen kan, noen kan ikke, men det er ikke noe man kan satse på. Jeg ville heller ikke hatt basenji om jeg trengte å få den saueren/smådyr-ren. Jeg slipper aldri min om det er fare for sau. Omgjengelighet med andre hunder varierer, min liker ikke andre hunder men kan vendes til å gå overens med de fleste og så lenge han ikke har støtte så oppsøker han ikke konflinkt. 

Basenjier er gjevnt over veldig renslige, så den vil heller holde seg i evigheter enn å doe inne pga været. :lol:  Avlen går i riktig rettning når det kommer til folk, så har ikke intrykk av at omgjengelighet med folk er noe stort issue lenger. 

Edit: Jeg sier at min røyter i  to og et halvt minutt to ganger i året. Men han har den ekstremt korte pelsvarianten. Nesten skyldig pels. Wednesday sin Rafiki har en helt annen type pels. 

 

 

Endret av Raksha
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.11.2018 at 9:50 PM, Raksha skrev:



Edit: Jeg sier at min røyter i  to og et halvt minutt to ganger i året. Men han har den ekstremt korte pelsvarianten. Nesten skyldig pels. Wednesday sin Rafiki har en helt annen type pels. 

 

 

Ja, Rafiki har "lang" (til basenji å være) og ganske tett pels, men røyter likevel helt minimalt :) Finner egentlig aldri hår etter han, utenom de 2,5 minuttene hver høst og vår :P Det har vært nok med en dusj og en gjennombørsting på hver "røyteperiode" på alle de tre basenjiene jeg har hatt. 

Rafiki kan gå løs (på utvalgte steder) og liker alle av både folk og hunder. Han er også ekstremt selvsikker og selvstendig. Men jeg hadde aldri stolt på at det gikk an å trene han til å ikke jage sau/hest/ku/annet, for jaktinstinkt er det nok av. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...