Gå til innhold
Hundesonen.no

Første bad


Salka
 Share

Recommended Posts

Med en langhåret hund som er med i stallen hele dagen (jobber og bor i stallen), ser jeg at jeg kommer til å ha behov for å kunne «hive henne» i dusjen uten noe stress og kamp. Vil derfor høre deres beste råd og om dere har noen spesielle tips og triks til å gjøre dusjing til en positiv og hverdagslig greie for valpen. Vi har en veldig åpen og innbydende dusj som hun allerede har hoppet frivillig inn i flere ganger når hun har fått være med inn på badet.

Hvordan starter man - sette i gang vannet mens hun er der inne, la det renne litt vann på henne eller bare kjøre på med full sjamponering første gang? 

Fikk tips om å smøre litt peanøttsmør på veggen i dusjen så hun har noe å drive med i mens, noen tanker om det eller idéer om andre dusjvennlige godbiter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg diller minst mulig :) Tar hunden/valpen inn i dusjen, dusjer gjerne på beina først, før eg tar kroppen og tar på sjampo. . Mine synes det er digg å bli tørket i håndkle etter dusj, så det blir superbelønningen etterpå. De får ingenting mens de er i dusjen. Alle her har godtatt det fint, selv han som var importert fra Ungarn og knapt hadde sett vann før han kom til Norge. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg gjorde(type innen 10 minutter at jeg kom inn døren hjemme :lol: ) etter å ha hentet siste valpen var å dusje ham. Han luktet. :P Jeg hiver valpen i dusjen og setter i gang. Null dilling. Sørger selvsagt for at vannet ikke er kokvarmt eller iskaldt, og det er det. Som Wilhelmina sier, det er den naturligste ting i verden som de bare må finne seg i. Nå har jeg en hund som automatisk går inn i dusjen og venter der når vi har kommet inn fra tur, så jeg tror ikke han tok skade av den brå starten. :lol: 

Har ikke gjort noe spesiell tilvenning for noen av hundene vi har hatt, og det har aldri vært noe problem. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig med alle andre som har svart. Min er ikke superfan av å dusje, og hvis hun aner ugler i mosen så stikker hun og gjemmer seg? bærer henne inn på badet og lukker døra bak meg. Da vet hun at hun ikke har noe valg og går inni selv når jeg peker på dusjen. Det verste er igrunnen etterpå når hun får superraptus og biter seg fast i buksebeinet mitt:sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør heller ikke noen greie av det. Om jeg kommer på det (eller det tilfeldigvis blir behov for å.spyle bena bare) så kan jeg godt ta noen ganger med bare spyle ben først, men dusjing er egentlig ikke noe vi tenker på så veldig ofte her uthuset så for de fleste har det nok blitt rett i dusjen med sjampo og alt med en gang. Tar det litt med ro bare, starter på bena og lar hunden få venne seg litt til det før vi har kroppen. Har som regel med noe pølse eller noe og stikker i dem en gang i blant, men inn i dusjen blir de bare plassert og dusje skal de. Aldri hatt noe problem med dusjing. Noen har syntes det er helt ok, andre hadde vell helst sett de fikk slippe, men de står nå der å finner seg i det uten noe tøys eller kamp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...