Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg står i en situasjon nå med en unghund for salg, han har vært her en måneds tid pga. tilbakekjøp. Litt over året, fortsatt unghund i hode og kropp, HD-røntget med en C-hofte. På denne måneden har jeg hatt endel utgifter både for helsetesting, trening osv. i tillegg til fôring ol.

Hadde det vært en annen rase ville man kanskje ikke fått valpepris engang for han, men denne har en fremtid som arbeidsverktøy for noen, i tillegg til å være en gjennomgående trivelig hund. Han er startet trening som gjeterhund, og viser seg fint - jo mer eksponering de har hatt til sau, og lengre de er kommet, jo mer skyter de opp i pris. Ikke uvanlig at unghunder går for 18-40,000kr. Valpepris er oftest mellom 10-12,000kr.

Endret av maysofie
Skrevet
19 minutter siden, Meg skrev:

jeg er ikke enig med meg selv, men jeg tenker at omplassering : da kan man ikke beholde hunden, av ulike grunner.  Salg: da selger man hunden, av ulike grunner. For hunden er det jo det samme. så jeg vet ikke helt. Men jeg synes det er feil å si omplassering når man selger hunden for full pris. Da SELGER man den.  Jeg har selv kjøpt hunder som ble SOLGT, og jeg har overtatt hunder som ble omplassert.  jeg har solgt valper, og omplassert en hund (gratis, til en venn. Hunden trivdes ikke så godt i stor flokk. forøvrig en god hund, trekkhundchampion og utstilt med 2 x res cert) (jeg sier ikke at man skal omplassere hunder gratis nei, det må være opp til hver enkelt å bestemme)

Ja, jeg skjønner at du ikke er helt enig med deg selv, for jeg får fremdeles ikke tak på hva du egentlig mener :D

En pris på 10 000,- som her nevnt er sjelden fullpris, så det aspektet faller egentlig litt bort slik jeg ser det.

I de fleste tilfeller mener jeg det blir kunstig å skille mellom omplassering og salg. Kanskje man heller kan si at hunden selges grunnet behov for omplassering? Om man er lei hunden og vil kvitte seg med den, så er det jo bare semantikk om man kaller det salg eller omplassering.

Hovedinnvendingen min er uansett at jeg fremdeles ikke får tak på hvorfor det skal være forskjell i pris om man ikke kan eller ikke ønsker å beholde en hund så lenge hunden er den samme. Og kan man egentlig ha en hund om man ikke ønsker å ha den? Det er nok ekstremt mange som sier at de ikke kan ha en hund, mens faktum er at de bare ikke ønsker å ha den lenger. Det første høres mer sympatisk ut. Og hvor går grensene. Hvis det skal være slik at om man kaller det «salg» så får man høyere pris enn om man kaller det «omplassering» så vil man vel se få annonser for omplassering etterhvert.

Skrevet (endret)
44 minutes ago, tillien said:

Ja, jeg skjønner at du ikke er helt enig med deg selv, for jeg får fremdeles ikke tak på hva du egentlig mener :D

En pris på 10 000,- som her nevnt er sjelden fullpris, så det aspektet faller egentlig litt bort slik jeg ser det.

I de fleste tilfeller mener jeg det blir kunstig å skille mellom omplassering og salg. Kanskje man heller kan si at hunden selges grunnet behov for omplassering? Om man er lei hunden og vil kvitte seg med den, så er det jo bare semantikk om man kaller det salg eller omplassering.

Hovedinnvendingen min er uansett at jeg fremdeles ikke får tak på hvorfor det skal være forskjell i pris om man ikke kan eller ikke ønsker å beholde en hund så lenge hunden er den samme. Og kan man egentlig ha en hund om man ikke ønsker å ha den? Det er nok ekstremt mange som sier at de ikke kan ha en hund, mens faktum er at de bare ikke ønsker å ha den lenger. Det første høres mer sympatisk ut. Og hvor går grensene. Hvis det skal være slik at om man kaller det «salg» så får man høyere pris enn om man kaller det «omplassering» så vil man vel se få annonser for omplassering etterhvert.

For min rase er 10 000  ikke langt unna valpepris  

Når det gjelder pris, så er det jo litt avhengig av dem som kjøper også og hvilke krav kjøper stiller.  Men selger du en hund dyrt? så er det ingen omplassering. Mener jeg. Da er det et salg. 

 

Endret av Meg
Skrevet
På 17.11.2018 at 2:58 PM, tillien skrev:

10 000,- for en ettåring ser jeg ingen som helst problemer med. Spesielt hvis hverdagslydigheten sitter. I enda større grad dersom det er en brukshund hvor man er kommet godt i gang med grunntreningen. Legg til at hunden kanskje er røntget (det er raskt 3000,-) og/eller andre helsetester og at man ofte kan få med en del utstyr.

Så vil det selvsagt være et tidspunkt hvor en såpass stor del av hundens forventede levealder er passert at man kan begynne å snakke om at det bør kompenseres ytterligere for. Tror ikke jeg personlig ville tenkt slik før det minst var snakk om 2 år.

Ellers synes jeg kommentaren din om at «folk ikke klarer å ta vare på hundene sine» er skivebom. Det kan være ekstremt mange forståelige grunner til at slik skjer. Det er ikke nødvendigvis noe nederlag eller noe uetisk over det. En person med slike holdninger ville kommet ekstremt langt ned på min liste dersom jeg skulle komme i en slik situasjon en gang. Enda en grunn til å ikke sette prisen altfor lavt: Man slipper unna useriøse henvendelser fra folk som bare er ute etter «billig» hund, som ser omplassereren som noe stakkarslig som ikke fortjener noe, og folk som ikke ser verdien i det arbeidet som alt er lagt ned.

 

 

 

 

Les hva jeg skrev en gang til. Jeg skrev; tror du det noen gang kan være til hundens beste å bli omplassert? Med unntak av de som ikke klarer å ta vare på hundene sine. 

Jeg dømmer ingen som omplasserer, jeg har selv omplassert en hund, men jeg tok ikke en krone for henne. Det eneste jeg var opptatt av var at hun skulle få et bra hjem. 

Men jeg innser etter å ha startet denne tråden at mange ser på hundehold som en investering og biler begreper som verditap. For meg er en hund et familiemedlem.

Skrevet
På 17.11.2018 at 3:01 PM, Mardina skrev:

Jeg fikk hunden min gratis omplassert til meg. Det er IKKE dermed sagt at han hadde det vondt og forferdelig der han kom fra. Snarere tvert imot, de var veldig glad i han. Men det var en del andre faktorer, som gjorde at han ble omplassert. 

Jeg hadde gladelig betalt det det kostet, om det var en omplasseringshund jeg hadde veldig lyst på  :)

Og som flere andre har påpekt, ofte er det markedet som styrer prisene :)

Hvor har jeg skrevet at omplassering er synonymt med at hunden har hatt et vondt liv?

Skrevet
1 time siden, maysofie skrev:

Jeg står i en situasjon nå med en unghund for salg, han har vært her en måneds tid pga. tilbakekjøp. Litt over året, fortsatt unghund i hode og kropp, HD-røntget med en C-hofte. På denne måneden har jeg hatt endel utgifter både for helsetesting, trening osv. i tillegg til fôring ol.

Hadde det vært en annen rase ville man kanskje ikke fått valpepris engang for han, men denne har en fremtid som arbeidsverktøy for noen, i tillegg til å være en gjennomgående trivelig hund. Han er startet trening som gjeterhund, og viser seg fint - jo mer eksponering de har hatt til sau, og lengre de er kommet, jo mer skyter de opp i pris. Ikke uvanlig at unghunder går for 18-40,000kr. Valpepris er oftest mellom 10-12,000kr.

Nå er vel de færreste hundene som annonseres på Finn i denne kategorien. Jeg er intr i å få meg en hund hia omplassering siden jeg ikke orker å ha valp, men jeg nekter å betale i dyre dommer for en hun som er 1-4 år, gudene må vite hva en får egentlig. Man må jo bare stole på selger til syvende og sist.

Skrevet
2 minutter siden, Meg skrev:

For min rase er 10 000  ikke langt unna valpepris 

Og som jeg sa ... «i de fleste tilfeller» ... Og det er uansett før man har begynt å regne verdien av feks røntgen.

4 minutter siden, Meg skrev:

Men selger du en hund dyrt? så er det ingen omplassering. Mener jeg. Da er det et salg. 

Det har du selvsagt all rett til å mene. Men jeg får det ikke til å henge på greip den vegen heller. Først var det «prisen skal bestemmes ut fra om det er omplassering eller salg» (og om det er omplassering eller salg defineres ut fra grunnen til å kvitte seg med hunden). Nå er det motsatt? Og det uten at vi har definert «dyrt»... Så det der åpner bare enda en pandoras eske.

Det eneste jeg klarer å tolke ut fra det du sier, om det skal være en slags logikk i det, er at det bare er en annen måte å si at omplassering skal være mye billigere enn salg - og da er vi jo tilbake til start. Når alle innvendingene jeg hadde mot dette i tidligere svar står helt ubesvart blir det litt vanskelig å komme videre. Så jeg skal gi meg der, så unngår vi en sånn god gammeldags sonen-pingpongkamp :D 

Skrevet
Akkurat nå, Frøken Strøken skrev:

Nå er vel de færreste hundene som annonseres på Finn i denne kategorien. Jeg er intr i å få meg en hund hia omplassering siden jeg ikke orker å ha valp, men jeg nekter å betale i dyre dommer for en hun som er 1-4 år, gudene må vite hva en får egentlig. Man må jo bare stole på selger til syvende og sist.

Så du vil at andre skal gjøre jobben for deg, men du er ikke villig til å betale for det? 

Ser ikke noe rart i å ta opp mot ti tusen for en renraset hund som er 1-4 år, spesielle ikke dersom den er "ferdig oppdratt". 

Søker jeg med ordet "omplasseres" på finn får jeg 75 resultater. Én koster 10.000, to koster 8000, fire koster 7000 osv. De tolv "dyreste" er ti renraset og en ser blanding ut og en er blanding. Det er virkelig ikke hårreisende pris for f.eks den ene dogoen som ligger ute til 7000. 3,5 år så han er ferdig med drittperioden, han er renraset og tilsynelatende godt oppdratt. "Nypris" er ca 16.000, og jeg har hatt dogoer i unghundperioden, og det er verdt å betale 7000 for å slippe unna den hvis man ikke vil ha valp, for å si det sånn :lol:

Skrevet
11 minutter siden, Frøken Strøken skrev:

Les hva jeg skrev en gang til. Jeg skrev; tror du det noen gang kan være til hundens beste å bli omplassert? Med unntak av de som ikke klarer å ta vare på hundene sine. 

Jeg dømmer ingen som omplasserer, jeg har selv omplassert en hund, men jeg tok ikke en krone for henne. Det eneste jeg var opptatt av var at hun skulle få et bra hjem. 

Men jeg innser etter å ha startet denne tråden at mange ser på hundehold som en investering og biler begreper som verditap. For meg er en hund et familiemedlem.

Ja la oss se på hva du skrev:

Sitat

Er det bare meg eller er prisene på å få seg en omplassert hund ganske drøye?

Ikke nok med at folk ikke klarer å ta seg av hundene sine, men de skal ha igjen nesten alle pengene sine også? Opp mot 10.000kr for hunder på rundt 1 år.

Det eneste de burde ha fokus på er å skaffe dyra bra hjem!

Du har fremdeles fått mange innspill på hvorfor mange mener 10 000,- ikke nødvendigvis er en ille pris. Du har ikke imøtegått noen av dem, du bare repeterer standpunktet ditt. Du har også fått innspill for hvorfor det å ta penger for en hund ikke er ensbetydende med å se på det som en investering. Og at det å ta penger for en hund ikke på noen måte betyr at man ikke ser på hunden som et familiemedlem. Det overser du bare. Videre diskusjon blir da meningsløst.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...