Gå til innhold
Hundesonen.no

Islendingen Salka (collie-blanding)


Salka
 Share

Recommended Posts

Den lille gledessprederen Salka ble født 7. september, mamma er collie langhåret og pappa er border collie - begge to fantastisk snille og morsomme familiehunder på en stor hestegård på Island. Hun kom til meg da hun var 9 uker, og har på den lille tiden hun har vært her vist seg å være en særdeles morsom, fornuftig og avslappet liten dame. Klager ikke mye, skjønner ikke helt greia med at man ikke får tisse inne men tisser mest ute, vil helst sitte på fanget til alle hun møter og skjønner at det er lurt å holde avstand til både hester og store hunder, selv om de jo er såå spennende. 

Tar det meste på strak pote, kommer spurtende om man roper på henne, skjønte med en gang at det ikke var noe farlig å gå i bånd, bilkjøring er ikke noe problem og det er helt ok å være litt alene i buret mens "mamma" tar en kort ridetur. Mamma er forsåvidt også ganske morsom, for hun har aldri hatt valp før, så hun er ganske hysterisk og vet ikke alltid helt hva hun gjør, men hun mener alt godt :P 

Salka skal være gledesspreder og stallhund, og ser ut til å trives godt med å bo i leilighet over stallen, med en liten ridehall helt for seg selv som hun kan leke i når det er typisk islandsk drittvær, og så er det fullt av store, grønne gressflekker, turstier og morsomme ting å lukte på over alt utenfor stallen, ti minutter fra Reykjavík sentrum. 

salka.JPG.13e0c7b7fde69b862f90013e43334834.JPG

salka2.JPG.14eb758cdaaeda161352588251d945b9.JPG

salka3.JPG.5bd4434b5b6f0d9e6993502605f6e69f.JPG

Flere bilder får dere snart, når jeg har øvd meg litt mer på å ta bilder av hyperaktiv valp! 

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Salkaen begynner å bli såpass flink på kommandoen bli at det er mulig å ta bilder av henne ? Var så fint lys når jeg var ute med henne i lunsjen, så fikk tatt disse: 

4FBB5973-BA0E-47A2-BEF3-4ABE6CEA0ACA.thumb.jpeg.a2c5af809409bbc8178ee1e1d6b71401.jpeg

57F204D1-51D8-49A8-9F35-CEBE0D23A480.thumb.jpeg.21cd7ee05f6b189c402038616551ed65.jpeg

:wub:

Nå har hun krølla seg sammen og sovna på fanget mitt, hun har sjeldnere og sjeldnere tid til det og snart er hun vel alt for stor til det, så det nytes ❤️ UhellENE inne det siste døgnet (etter nesten en uke uten uhell) blir nesten glemt når hun er så søt!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er Salka 3 måneder ? Og hun har vært hos meg i fire uker, selv om det føles som hun alltid har vært her! Hun er fortsatt drømmevalpen, så snill og morsom. Vi har vært på to valpetreff, og møtt mange hunder i stallområdet, men må bli litt flinkere til å reise inn i byen og se på folk og dyr der. Hun elsker å løpe løs og utforske, men er flink til å komme og sjekke om jeg har noe godteri :P Å gå i bånd er heller ikke noe stort problem, men det er på ingen måte like morsomt! 

I anledning dagen ruslet vi ned til dyrlegen i dag for å veie oss, og lille valpen min er blitt hele 7,5 kg ? Begynner å bli stor og sterk og ser veldig bra ut i kroppen syns jeg, sunt å være stallhund!

ACFB87DD-FE57-4BA5-8746-3B698E68FA4B.thumb.png.12fa6c9f50056e03ea03793018d1cbe5.pngSalka og ‘’storebror’’ Tumi

46181B86-C7E9-448F-90AE-A6D3C75CB479.thumb.jpeg.10ed5c05724e66b6696511527b315371.jpegHar heldigvis fortsatt tid til å sove litt i sofaen i blant ❤️

3855BF86-30E0-414B-8A9F-F141D13F714B.thumb.jpeg.8325170917e649275358e5fe2a9e4ca5.jpeg

D8E13843-7F27-4C2E-92C0-2E666595D099.thumb.jpeg.0ccb1fd5ba9b8045d5b81ae5429e0b9c.jpeg

❤️❤️❤️

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Salkaen min er blitt et helt, halvt år ? 6 mnd her om dagen, vokser som ugress og er nå nesten 15 kg. Sjarmerer alle i sin vei, og jeg har allerede fått flere spørsmål om jeg ikke har tenkt til å få et kull etter henne for de vil også ha sånn fin og snill hund.

Vi har ikke fått utforska verden helt like mye som vi hadde tenkt til, jeg har enda ikke somlet meg til å melde oss på valpekurs eller noe sånt - det er nok å gjøre i stallhundarbeidet og så er vi flinke til å gå lange turer! Har et fantastisk turområde rett bak huset hvor det er endeløst av stier og gangveier, der hundene kan være løse hele året ? Så der er vi så ofte som mulig, møter masse lekekamerater og hundefolk. Hittil har vi heldigvis bare møtt snille og veloppdratte hunder, og Salka er supersosial og har lekt så fint med alle vi har møtt ☺️ 

Har uten tvil vært utrolig heldig med henne, og jeg gleder meg såå til fortsettelsen! 

4CD14CE4-8271-4F41-8FAD-4899637E8B4A.thumb.jpeg.e0539feb906ece28276e40eafbe35828.jpeg

B5980B4D-0364-4565-8152-774D2795E2A9.thumb.jpeg.32d0e37eab150b63ab506ccfaedfed7a.jpeg

E9EE7EC0-845C-44DB-9044-9BC17A7EDF30.thumb.jpeg.fdf0cf30537fca3bd240384e2cf20ae3.jpeg

DB1C5DFF-69E0-470A-A260-3E7F6E9127BF.thumb.jpeg.12bcd2c44d2a4f9a7c4f4545ab85324d.jpeg

8054367A-B28E-463E-A183-7E0D19A24431.thumb.jpeg.af480cafdb8dc196a59d9c7b8fe37041.jpeg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Wow, jeg visste det var lenge siden siste oppdatering her inne, men snart to år? Det er litt i meste laget! 

Såå mye har skjedd siden sist! Rundt tiden hvor jeg skrev siste innlegg bestemte jeg meg for å søke på en bachelor i Slovakia, hvor kjæresten min hadde igjen litt over tre år på veterinærstudiet. Etter det gikk tiden fort med innkjøp av og tilvenning til flybur, rabiesvaksinering og fiksing av eksportpapirer. Hadde også en våt, men fin vår og en helt fantastisk sommer med mange rideturer, Salka kom i kjempeform og koste seg skikkelig. I starten av september boardet hun sitt første (av mange) fly, og plutselig var vi i Norge! 

IMG_5198.jpg.dafac6bfe9612004635b8dcc09190198.jpg

IMG_5298.jpg.8ed9d0ee261e81d7db7d81c170264819.jpg

IMG_5487.jpg.750260d0f24f4e0215a27b8567fd1b70.jpg

Hadde noen fine uker i Norge hvor vi gikk på det meste av fjelltopper her i nærheten, sjarmerte alt av venner og familie i senk og fant ut at mamma, som er allergisk mot hund, ikke reagerte i det hele tatt på Salka ? Så gikk ferden videre mot Slovakia og livet som storbyhund! Dette var noe mange trodde kom til å bli et problem, hvordan skulle den aktive gårdshunden klare av livet i leilighet? Vel, jeg kjenner hunden min, og var helt trygg på at det kom til å gå supert. Og jeg fikk rett! Salka fant fort sin faste plass i sofaen, ble venn med de to maine coonene våre og ELSKET alle de nye hundevennene sine. Hvoren vi gikk møtte vi på minst én firbeint venn, om det var en rusletur i parken, en lang fjelltur eller en tur ut på café, helt perfekt mente Salka.

IMG_5939.jpg.535a765f693e79b70abcb4d3ca57fe0b.jpg

Vi fikk en hel måned juleferie, den ble selvfølgelig tilbrakt hjemme i Norge, så det var bare å hoppe på neste fly. Ingen problemer denne gangen heller, og vi hadde herlige dager med familien og Salka fikk prøve seg på ski for første gang! Litt ekkelt syntes hun, men det var helt tydelig at hun trivdes med å få lange ut i skiløypa. Ellers ble juleferien brukt til å smelte enda flere hjerter, og det var flere enn én som mente at Salka ville ha det mye bedre med å bli igjen hos dem i Norge, heller enn å fly tilbake til Slovakia..

Men hun ble selvfølgelig med meg tilbake, og etter bare et par måneder skulle jeg være veldig glad for det! Dere kjenner historien, corona skjedde og alt stengte ned. De fleste studentene bestemte seg for å reise hjem fra Slovakia, jeg kjente at det ikke fristet å stresse hjem siden både jeg og hunden trivdes så godt i leiligheten i Slovakia. Vi endte opp med å bli en gruppe på ca 15 som ble igjen, de fleste med hunder, og vi hadde det så koselig! Hytteturer, varme, lange fjellturer, avslapping og alltid noen som var klare for å henge. Deilige, deilige måneder som (faktisk) ble avsluttet med gode resultater på eksamen og etter bestilling av flybilletter 3 ganger, en 26 timer lang reise hjem til Norge.

IMG_9766.thumb.JPG.860efa8ebd556fcc8a3f0c12cfc1e8ba.JPG

Sommeren gikk med til lange turer, bading, mer avslapping i sola og mye tid hjemme, siden jeg ikke fikk noe jobb. Da høsten nærmet seg våget vi oss nedover til Slovakia igjen, og hadde fem uker der med online undervisning og strenge coronarestriksjoner, så da vi i midten av oktober fikk beskjed om at det gikk mot en ny nedstenging og at hele befolkningen skulle massetestes, bestemte vi oss for å reise hjem igjen. Kom oss på et fly like før Norwegian måtte kansellere det meste av flyvninger, og trygt hjem til Lillehammer, og her har vi vært siden. Men, det var ikke bare trist å måtte reise fra kattene og vennene i Slovakia!

Jeg var ganske langt nede etter å ha bestilt flybillettene hjem, og satt og surfet på nett da jeg plutselig kom over at hundeklubben hjemme skulle ha et grunnkurs i agility i slutten av november. Agility har vært min store drøm siden jeg fikk Salka, men siden vi har flyttet oss så mye rundt har vi aldri kommet oss inn i en hundeklubb og hatt muligheten til å trene - så dette var jo perfekt! Meldte meg inn i klubben og på kurset med en gang, og så var det bare å begynne å glede seg.

Kurset gikk over all forventning, vi hadde det så gøy og jeg hadde virkelig ikke trodd at jeg skulle få så mye adrenalin og glede ut av sporten. Etter kurset fortsatte vi å trene på egenhånd og med andre i klubben noen ganger i uka, og det har vært så moro å følge med på utviklingen! Har virkelig en hund som elsker å lære nye ting og det er så tydelig at hun syns det er gøy, hun spurter bort til døra på hallen hver gang vi går ut av bilen! Ikke populært å måtte gå en tisserunde før vi går inn, hun vil bare inn med en gang!

Nå er hallen vår dessverre stengt i første omgang fram til 18. januar, men vi håper virkelig at den åpner igjen da så vi kan få inn noen treninger før vi prøver oss nedover igjen til Slovakia. Har funnet flere lovende klubber der nede også, så vi gir oss nok ikke med agilityen helt enda ?

IMG_9825.jpg.db2ca28343c14c7ff500fa97493b01d7.jpg

IMG_9826.jpg.c47f6db1cd01a23a75b8b868dbcb587c.jpg

Nå får vi se om jeg klarer å komme med en oppdatering her igjen før november 2022 ? Skal prøve mitt beste, det er kanskje bedre å spamme denne tråden med Salkabilder enn å gjøre det på instagram, jeg tror enkelte mener det begynner å bli litt mye.. :whistle:

Endret av Salka
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...