Gå til innhold
Hundesonen.no

Tydeligvis allergisk mot hund, hva gjør jeg nå?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har den siste uken fått en kraftig reaksjon som jeg ikke har visst hva kommer av. Kraftige hevelser i ansiktet og sterk kløe i huden. Jeg har vært sengeliggende i en uke i forkant av dette, og det har vært en høst full av stress, så jeg har tenkt at immunforsvaret er litt skakkjørt og kroppen mottakelig for det meste. I dag kom svaret på allergiprøvene, og det var deprimerende lesing.. viser allergi mot en hel masse pollen, og en rekke dyr, bl.a katt og hund. Vi har begge deler.. Har vokst opp med hund, har hatt hund før etter jeg flyttet hjemmefra, og har nå hatt hund siden februar. Ingen antydning til allergisk reaksjon før nå. Er det noe som helst håp om at dette er noe som kan funke hvis denne akutte reaksjonen jeg har fått bare roer seg? Hvor starter vi? Hvilke grep er lurt å gjøre? Sitter bare og gråter nå, er så redd for at dette betyr at vi ikke kan ha dyr..

Skrevet

Den er litt kjip, men kan som du sier være at immunforsvaret er litt skakkjørt.

Jeg har bare erfaringer med dyr som er allergiske, men jeg ville startet med en skikkelig storvask. Mopp, klut og såpevann, vaske det som vaskes kan i vaskemaskinen. Ingen dyr på soverommet og minst mulig opp i ansiktet fram til immunforsvaret ditt kommer seg ovanpå igjen. Vask hender etter kontakt med de firbeinte.

Skrevet
Akkurat nå, MaritaS skrev:

Den er litt kjip, men kan som du sier være at immunforsvaret er litt skakkjørt.

Jeg har bare erfaringer med dyr som er allergiske, men jeg ville startet med en skikkelig storvask. Mopp, klut og såpevann, vaske det som vaskes kan i vaskemaskinen. Ingen dyr på soverommet og minst mulig opp i ansiktet fram til immunforsvaret ditt kommer seg ovanpå igjen. Vask hender etter kontakt med de firbeinte.

Ja, jeg er «heldigvis» bortreist i helgen, så forhåpentligvis får kroppen noen dager til å hente seg inn slik at reaksjonen blir dempet litt.. har kun hudreaksjon, ingen symptomer i luftveier og øyne, så har et håp om at ekstra godt renhold slik at det er begrenset hvor mye hår og partikler jeg kommer i kontakt med kan gjøre litt nytte. 

Skrevet

Som allergiker og hundeelsker som fikk beskjed om at jeg var allergisk mot hund, jeg skjønner deg utrolig godt. Jeg er veldig allergisk mot husstøvmidd, og fikk beskjed om at jeg også var allergisk mot hund. Vi vasket og ryddet alt, byttet ut gamle madrasser, dyner og puter, gikk fra gardiner til persienner og generelt endret på mye, og har i ettertid blitt testet flere ganger for både hunde- og middallergi, og hatt mindre utslag på midd, og ikke utslag på hund. På den tiden jeg var verst hadde vi nettopp flyttet til et nytt sted, og det var en del stress med i bildet. Legen forklarte allergi litt som en demning, som blir fylt mer med hver ting du reagerer på. Når vi fjernet ting som utløste min allergi og hindret nye midd fra å «bosette» seg i huset, ble også hundeallergien borte. Jeg har ikke reagert på hund før eller siden. Det er en utrolig kjedelig situasjon å være i, men ved å fjerne så mye annet du reagerer på som mulig, så tror jeg du kan leve godt med hund i framtiden også :) Spesielt siden du ikke har reagert på hund før. Jeg kjenner flere andre hundeallergikere som også kan leve godt med hund, så lenge de rengjør ofte og vasker hundene regelmessig. 

Håper du finner ut av det og at reaksjonen gir seg! 

Skrevet
Akkurat nå, Quack skrev:

Som allergiker og hundeelsker som fikk beskjed om at jeg var allergisk mot hund, jeg skjønner deg utrolig godt. Jeg er veldig allergisk mot husstøvmidd, og fikk beskjed om at jeg også var allergisk mot hund. Vi vasket og ryddet alt, byttet ut gamle madrasser, dyner og puter, gikk fra gardiner til persienner og generelt endret på mye, og har i ettertid blitt testet flere ganger for både hunde- og middallergi, og hatt mindre utslag på midd, og ikke utslag på hund. På den tiden jeg var verst hadde vi nettopp flyttet til et nytt sted, og det var en del stress med i bildet. Legen forklarte allergi litt som en demning, som blir fylt mer med hver ting du reagerer på. Når vi fjernet ting som utløste min allergi og hindret nye midd fra å «bosette» seg i huset, ble også hundeallergien borte. Jeg har ikke reagert på hund før eller siden. Det er en utrolig kjedelig situasjon å være i, men ved å fjerne så mye annet du reagerer på som mulig, så tror jeg du kan leve godt med hund i framtiden også :) Spesielt siden du ikke har reagert på hund før. Jeg kjenner flere andre hundeallergikere som også kan leve godt med hund, så lenge de rengjør ofte og vasker hundene regelmessig. 

Håper du finner ut av det og at reaksjonen gir seg! 

Takk for svar, dette var utrolig godt å lese!

 Tenkte å høre med hundepasseren om hun kan passe hunden litt lengre enn vi egentlig hadde booket henne, slik at vi får tatt en skikkelig rundvask hjemme når vi kommer hjem. 

Merker bare hvor kraftig det har blusset opp nå etter jeg leste beskjeden fra lege om allergi, så tror helt klart at stress og det psykiske har en stor innvirkning. 

  • Like 1
Skrevet

Kan bare føye til at jeg også fikk påvist allergi mot husstøvmidd, som tenåring. I samme slengen fikk jeg også noe utslag på hund og katt. Det var nok midden som var hovedproblemet - og at dyr, naturlig nok, ofte drar meg seg ekstra støv og skitt inn i hjemmet. Kan begynne å klø og få rennende nese i møte med hunder som jeg mistenker rett og slett er nokså skitne (at hunder som røyter ikke trenger å vaskes er en sannhet med modifikasjoner), eller når vi passer noen som legger fra seg mye småhår rundt omkring. Har røytefri hund selv, og det har gått knirkefritt - selv om hun blir veldig sporadisk vasket. En liten pause og et rent hjem for å nullstille systemet høres lurt ut! Vask hunden godt også. Lykke til :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg fikk påvist pelsdyrallergi da Mira var 4-5 år, og gjorde noen tiltak og klarte å beholde henne. Prøvde en hel haug allergimedisiner til jeg fant den som passet best. Hunden ut av soverommet, støvsuge ofte, vaske hunden ofte. Petal clense og sånne ting prøvde jeg, 0 effekt. Gikk sånn akkurat, men ble tydelig verre med årene. Så sovnet Mira inn nå 12 år gammel i sommer og jeg kjøpte en allergivennlig hund - wow for en forskjell! Kan virkelig puste igjen, er ikke kronisk tett i nesa osv. Så du får nesten kjenne litt på hvor mye du blir plaga, og om du klarer å holde på helsa samtidig som du har pelsdyr i hus.

  • Like 1
Skrevet

Flere gode råd over, men vil bare dra fram et viktig punkt når det gjelder selve hunden. Forskning viser at en av de viktigste faktorene som påvirker hvor mye allergener en hund avgir er evt eksem og hudproblemer hos hunden. Overdreven og/eller feil vask og dårlig tørking av hunden kan gi slike problemer hos hunden og dermed øke allergiproblemene dine også. Så ikke vask hundens naturlige pels/hudfunksjon ihjel.

  • Like 3
Skrevet

Jeg er allergisk mot hund. Merker det ikke så mye i hverdagen egentlig, bortsett fra at jeg kan bli litt tett i nesen innimellom og nyse litt. Har en spray som jeg tar innimellom :)

For meg er det ikke aktuelt å kvitte seg med hunden uansett. Han betyr veldig mye for meg og jeg er så inderlig glad i han... Dessuten har jeg tatt på meg ansvaret det er å ha hund og det er et ansvar jeg tar seriøst :D

Skrevet
På 26.10.2018 at 11:34 PM, Mardina skrev:

Jeg er allergisk mot hund. Merker det ikke så mye i hverdagen egentlig, bortsett fra at jeg kan bli litt tett i nesen innimellom og nyse litt. Har en spray som jeg tar innimellom :)

For meg er det ikke aktuelt å kvitte seg med hunden uansett. Han betyr veldig mye for meg og jeg er så inderlig glad i han... Dessuten har jeg tatt på meg ansvaret det er å ha hund og det er et ansvar jeg tar seriøst :D

Takk for svar. Jeg har merkelig nok ingen reaksjon i luftveier og øyne. Heldigvis, må jeg kanskje si, for hvis den hevelsen jeg har gått med i ansiktet hadde satt seg i munn og/eller svelg hadde det vært livstruende. 

 

Å omplassere hunden er absolutt ikke et ønske, jeg tar også ansvaret som katte- og hundeeier seriøst, og det å ha dyr betyr enormt mye for min livskvalitet. Jeg har imidlertid også et ansvar som mor, kone, ansatt og bedriftseier. Håper at, slik som det blir nevnt lengre opp her, det er slik at begeret mitt har blitt fylt opp pga flere ulike faktorer, og at det går an å leve med dyr i hus når jeg har fått hentet meg inn igjen og vi gjør noen grep i hjemmet. Har bedt om å bli henvist til spesialist slik at jeg forhåpentligvis kan få vite litt mer om hvilke faktorer som kan spille inn og hva jeg kan gjøre for å forebygge. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...