Gå til innhold
Hundesonen.no

Tydeligvis allergisk mot hund, hva gjør jeg nå?


Dufus
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har den siste uken fått en kraftig reaksjon som jeg ikke har visst hva kommer av. Kraftige hevelser i ansiktet og sterk kløe i huden. Jeg har vært sengeliggende i en uke i forkant av dette, og det har vært en høst full av stress, så jeg har tenkt at immunforsvaret er litt skakkjørt og kroppen mottakelig for det meste. I dag kom svaret på allergiprøvene, og det var deprimerende lesing.. viser allergi mot en hel masse pollen, og en rekke dyr, bl.a katt og hund. Vi har begge deler.. Har vokst opp med hund, har hatt hund før etter jeg flyttet hjemmefra, og har nå hatt hund siden februar. Ingen antydning til allergisk reaksjon før nå. Er det noe som helst håp om at dette er noe som kan funke hvis denne akutte reaksjonen jeg har fått bare roer seg? Hvor starter vi? Hvilke grep er lurt å gjøre? Sitter bare og gråter nå, er så redd for at dette betyr at vi ikke kan ha dyr..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er litt kjip, men kan som du sier være at immunforsvaret er litt skakkjørt.

Jeg har bare erfaringer med dyr som er allergiske, men jeg ville startet med en skikkelig storvask. Mopp, klut og såpevann, vaske det som vaskes kan i vaskemaskinen. Ingen dyr på soverommet og minst mulig opp i ansiktet fram til immunforsvaret ditt kommer seg ovanpå igjen. Vask hender etter kontakt med de firbeinte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Den er litt kjip, men kan som du sier være at immunforsvaret er litt skakkjørt.

Jeg har bare erfaringer med dyr som er allergiske, men jeg ville startet med en skikkelig storvask. Mopp, klut og såpevann, vaske det som vaskes kan i vaskemaskinen. Ingen dyr på soverommet og minst mulig opp i ansiktet fram til immunforsvaret ditt kommer seg ovanpå igjen. Vask hender etter kontakt med de firbeinte.

Ja, jeg er «heldigvis» bortreist i helgen, så forhåpentligvis får kroppen noen dager til å hente seg inn slik at reaksjonen blir dempet litt.. har kun hudreaksjon, ingen symptomer i luftveier og øyne, så har et håp om at ekstra godt renhold slik at det er begrenset hvor mye hår og partikler jeg kommer i kontakt med kan gjøre litt nytte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som allergiker og hundeelsker som fikk beskjed om at jeg var allergisk mot hund, jeg skjønner deg utrolig godt. Jeg er veldig allergisk mot husstøvmidd, og fikk beskjed om at jeg også var allergisk mot hund. Vi vasket og ryddet alt, byttet ut gamle madrasser, dyner og puter, gikk fra gardiner til persienner og generelt endret på mye, og har i ettertid blitt testet flere ganger for både hunde- og middallergi, og hatt mindre utslag på midd, og ikke utslag på hund. På den tiden jeg var verst hadde vi nettopp flyttet til et nytt sted, og det var en del stress med i bildet. Legen forklarte allergi litt som en demning, som blir fylt mer med hver ting du reagerer på. Når vi fjernet ting som utløste min allergi og hindret nye midd fra å «bosette» seg i huset, ble også hundeallergien borte. Jeg har ikke reagert på hund før eller siden. Det er en utrolig kjedelig situasjon å være i, men ved å fjerne så mye annet du reagerer på som mulig, så tror jeg du kan leve godt med hund i framtiden også :) Spesielt siden du ikke har reagert på hund før. Jeg kjenner flere andre hundeallergikere som også kan leve godt med hund, så lenge de rengjør ofte og vasker hundene regelmessig. 

Håper du finner ut av det og at reaksjonen gir seg! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Quack skrev:

Som allergiker og hundeelsker som fikk beskjed om at jeg var allergisk mot hund, jeg skjønner deg utrolig godt. Jeg er veldig allergisk mot husstøvmidd, og fikk beskjed om at jeg også var allergisk mot hund. Vi vasket og ryddet alt, byttet ut gamle madrasser, dyner og puter, gikk fra gardiner til persienner og generelt endret på mye, og har i ettertid blitt testet flere ganger for både hunde- og middallergi, og hatt mindre utslag på midd, og ikke utslag på hund. På den tiden jeg var verst hadde vi nettopp flyttet til et nytt sted, og det var en del stress med i bildet. Legen forklarte allergi litt som en demning, som blir fylt mer med hver ting du reagerer på. Når vi fjernet ting som utløste min allergi og hindret nye midd fra å «bosette» seg i huset, ble også hundeallergien borte. Jeg har ikke reagert på hund før eller siden. Det er en utrolig kjedelig situasjon å være i, men ved å fjerne så mye annet du reagerer på som mulig, så tror jeg du kan leve godt med hund i framtiden også :) Spesielt siden du ikke har reagert på hund før. Jeg kjenner flere andre hundeallergikere som også kan leve godt med hund, så lenge de rengjør ofte og vasker hundene regelmessig. 

Håper du finner ut av det og at reaksjonen gir seg! 

Takk for svar, dette var utrolig godt å lese!

 Tenkte å høre med hundepasseren om hun kan passe hunden litt lengre enn vi egentlig hadde booket henne, slik at vi får tatt en skikkelig rundvask hjemme når vi kommer hjem. 

Merker bare hvor kraftig det har blusset opp nå etter jeg leste beskjeden fra lege om allergi, så tror helt klart at stress og det psykiske har en stor innvirkning. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare føye til at jeg også fikk påvist allergi mot husstøvmidd, som tenåring. I samme slengen fikk jeg også noe utslag på hund og katt. Det var nok midden som var hovedproblemet - og at dyr, naturlig nok, ofte drar meg seg ekstra støv og skitt inn i hjemmet. Kan begynne å klø og få rennende nese i møte med hunder som jeg mistenker rett og slett er nokså skitne (at hunder som røyter ikke trenger å vaskes er en sannhet med modifikasjoner), eller når vi passer noen som legger fra seg mye småhår rundt omkring. Har røytefri hund selv, og det har gått knirkefritt - selv om hun blir veldig sporadisk vasket. En liten pause og et rent hjem for å nullstille systemet høres lurt ut! Vask hunden godt også. Lykke til :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk påvist pelsdyrallergi da Mira var 4-5 år, og gjorde noen tiltak og klarte å beholde henne. Prøvde en hel haug allergimedisiner til jeg fant den som passet best. Hunden ut av soverommet, støvsuge ofte, vaske hunden ofte. Petal clense og sånne ting prøvde jeg, 0 effekt. Gikk sånn akkurat, men ble tydelig verre med årene. Så sovnet Mira inn nå 12 år gammel i sommer og jeg kjøpte en allergivennlig hund - wow for en forskjell! Kan virkelig puste igjen, er ikke kronisk tett i nesa osv. Så du får nesten kjenne litt på hvor mye du blir plaga, og om du klarer å holde på helsa samtidig som du har pelsdyr i hus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere gode råd over, men vil bare dra fram et viktig punkt når det gjelder selve hunden. Forskning viser at en av de viktigste faktorene som påvirker hvor mye allergener en hund avgir er evt eksem og hudproblemer hos hunden. Overdreven og/eller feil vask og dårlig tørking av hunden kan gi slike problemer hos hunden og dermed øke allergiproblemene dine også. Så ikke vask hundens naturlige pels/hudfunksjon ihjel.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot hund. Merker det ikke så mye i hverdagen egentlig, bortsett fra at jeg kan bli litt tett i nesen innimellom og nyse litt. Har en spray som jeg tar innimellom :)

For meg er det ikke aktuelt å kvitte seg med hunden uansett. Han betyr veldig mye for meg og jeg er så inderlig glad i han... Dessuten har jeg tatt på meg ansvaret det er å ha hund og det er et ansvar jeg tar seriøst :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.10.2018 at 11:34 PM, Mardina skrev:

Jeg er allergisk mot hund. Merker det ikke så mye i hverdagen egentlig, bortsett fra at jeg kan bli litt tett i nesen innimellom og nyse litt. Har en spray som jeg tar innimellom :)

For meg er det ikke aktuelt å kvitte seg med hunden uansett. Han betyr veldig mye for meg og jeg er så inderlig glad i han... Dessuten har jeg tatt på meg ansvaret det er å ha hund og det er et ansvar jeg tar seriøst :D

Takk for svar. Jeg har merkelig nok ingen reaksjon i luftveier og øyne. Heldigvis, må jeg kanskje si, for hvis den hevelsen jeg har gått med i ansiktet hadde satt seg i munn og/eller svelg hadde det vært livstruende. 

 

Å omplassere hunden er absolutt ikke et ønske, jeg tar også ansvaret som katte- og hundeeier seriøst, og det å ha dyr betyr enormt mye for min livskvalitet. Jeg har imidlertid også et ansvar som mor, kone, ansatt og bedriftseier. Håper at, slik som det blir nevnt lengre opp her, det er slik at begeret mitt har blitt fylt opp pga flere ulike faktorer, og at det går an å leve med dyr i hus når jeg har fått hentet meg inn igjen og vi gjør noen grep i hjemmet. Har bedt om å bli henvist til spesialist slik at jeg forhåpentligvis kan få vite litt mer om hvilke faktorer som kan spille inn og hva jeg kan gjøre for å forebygge. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...