Gå til innhold
Hundesonen.no

Ungdommer og kjøp av hund/valp


tm100021

Recommended Posts

SÅnn egnetlig kan man vel oppsummere det slik:

* Selg ikke valp til noen under 20 år - de skal nemlig feste fra seg, løpe med gutter og få barn !

* Selg ikke valp til par i 20-årene - de skal nemlig HA barn og da får man ikke tid til hunden, som må omplasseres !

* Selg ikke valp til par i 30-årene - de har som oftest små barn som det går dårlig å kombinere med valp.

* Selg ikke valp til par i 40-årene - de kommer nemlig til å skille seg snart, og da kan de selvfølgelig ikke beholde hunden !

* Selg ikke valp til par i 50-årene - de får nemlig barnebarn på besøk og det kan jo bli problemer mht valpen !

* Selg ikke valp til par i 60-årene - de begynner jo å dra på årene og kan etterhvert ikke gi hunden den treningen den trenger !

*kremt* Så da står man igjen med sånne som meg da - barnløse kvinner i midtlivskrisen som skriker etter et vesen å ha omsorgen for... hahahahahah !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 291
  • Created
  • Siste svar

SÅnn egnetlig kan man vel oppsummere det slik:

* Selg ikke valp til noen under 20 år - de skal nemlig feste fra seg, løpe med gutter og få barn !

* Selg ikke valp til par i 20-årene - de skal nemlig HA barn og da får man ikke tid til hunden, som må omplasseres !

* Selg ikke valp til par i 30-årene - de har som oftest små barn som det går dårlig å kombinere med valp.

* Selg ikke valp til par i 40-årene - de kommer nemlig til å skille seg snart, og da kan de selvfølgelig ikke beholde hunden !

* Selg ikke valp til par i 50-årene - de får nemlig barnebarn på besøk og det kan jo bli problemer mht valpen !

* Selg ikke valp til par i 60-årene - de begynner jo å dra på årene og kan etterhvert ikke gi hunden den treningen den trenger !

*kremt* Så da står man igjen med sånne som meg da - barnløse kvinner i midtlivskrisen som skriker etter et vesen å ha omsorgen for... hahahahahah !

Ikke så langt fra de erfaringene jeg gjorde meg med mitt første kull, nei... Da var jeg innstilt på at om jeg noensinne satte på valper igjen, ville jeg bare selge til sterile par i 40-åra, og erklærte homofile... (uten ambisjoner om egne barn ved hjelp av klinikker i Danmark)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så langt fra de erfaringene jeg gjorde meg med mitt første kull, nei... Da var jeg innstilt på at om jeg noensinne satte på valper igjen, ville jeg bare selge til sterile par i 40-åra, og erklærte homofile... (uten ambisjoner om egne barn ved hjelp av klinikker i Danmark)

Jeg glemte selvsagt de homofile - DE får gjerne kjøpe valp av meg ja :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så langt fra de erfaringene jeg gjorde meg med mitt første kull, nei... Da var jeg innstilt på at om jeg noensinne satte på valper igjen, ville jeg bare selge til sterile par i 40-åra, og erklærte homofile... (uten ambisjoner om egne barn ved hjelp av klinikker i Danmark)

Hehe, og selv ikke det er garanti for at hunden vil få det bra.. Så hva sitter man igjen med? Nei, her kommer magefølelsen inn. Hvis man tar seg tid til å bli litt kjent med de man i utgangspunktet kunne solgt valp til, så finner man fort ut om personen juger eller om personen er ekte. Om de virkelig har noen ambisjoner, om de virkelig kan noe om rasen eller om hund generelt. Jeg husker en del samtaler jeg har hatt med forskjellige mennesker som har spurt om råd ang hundekjøp, det er veldig lett å gjennomskue det dersom personen ikke kan noe. Når det første de spør om er "kan den bite" eller "er golden valper lydige?" så tenker man jo sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, og selv ikke det er garanti for at hunden vil få det bra.. Så hva sitter man igjen med? Nei, her kommer magefølelsen inn. Hvis man tar seg tid til å bli litt kjent med de man i utgangspunktet kunne solgt valp til, så finner man fort ut om personen juger eller om personen er ekte. Om de virkelig har noen ambisjoner, om de virkelig kan noe om rasen eller om hund generelt. Jeg husker en del samtaler jeg har hatt med forskjellige mennesker som har spurt om råd ang hundekjøp, det er veldig lett å gjennomskue det dersom personen ikke kan noe. Når det første de spør om er "kan den bite" eller "er golden valper lydige?" så tenker man jo sitt.

Oioioi... Spør folk virkelig om det? Skremmende! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv som oppdretter ville vært litt skepisk å selge hund til personer under 20 år. Jeg hadde brukt mye tid på å finne ut om disse, selvfølgelig med alle, men mest på de yngste. Med den rasen jeg har så vet jeg at mange unge gutter syns denne hunden er kul og stili, og det vil jeg unngå. Sivilstatus, jobb, hus og hjem er viktig. Jeg fikk min hund da jeg var 20, og da var jeg allerede godt etablert. Ting skjer videre fremover, og det må folk være bevisst på. Mange lever i nuet og vil ha voffs nå med en gang. Jeg ville ha annonsert planlagt parring, for å få tid til å bli kjent med de som var interessert, slik at jeg unngår spontane valpekjøpere, men at de vil vente en stund på valp. Dette gjelder selvfølgelig eldre kjøpere også (vil de ha hund med EN gang så finnes det alltid et kull i nærheten) Ble kjent med oppdretteren min en god stund før valpene var født, og vi fikk dermed god kontakt. Det vel sånn at man ikke kan vite 100% hvordan mennesker er. men det er ihvertfall sånn omtrent jeg ville ha tenkt og gått frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Hva når man har midtlivskrise i en alder av 18 år da Siri? :D

Jeg mener oppdretter må følge magefølelsen samt innhente informasjon om sine valpekjøpere.

Man kan si at jenter i 14-20 års alder vil ha søøøte hunder som kanskje iser seg ikke og være så¨søte likevel. Man kan også si at gutter i samme aldersgruppe vil ha store,sterke tøffe hunder,som kanskje viser seg og enten være for søte(det har skjedd ja) eller rett og slett for krevende.

Mens noen av disse jentene og guttene i denne aldersgruppa tar et seriøst og godt gjennomtenkt valg før de kjøper hund.

Noe kan gå galt uansett alder,erfaring osv. Uforutsette hendelser kan skje,men jeg mener det skal mye til for og rettferdiggjøre omplassering/avliving av hund. Dette kan bunne i at jeg har sett og opplevd så mye av dette før og ser nå hvor unødvendig et egentlig var.

Hvis jeg skal ta meg som eksempel: jeg har lyst på en stor rase som ikke krever mye fysisk og er selvstendig. MEN,jeg kan ikke gå og kjøpe meg en slik rase enda da jeg ikke har økonomi eller nok kunnskap. Så nå har jeg ei mellomstor mix som er selvstendig men ikke mer enn at jeg takler henne.

Uansvarlige hundeeiere/oppdrettere vil det nok alltid være,og å sette noen bås pga alder,kjønn,legning,erfaring,hudfarge osv er for meg unødvendig uansett situasjon. Det finnes faktisk noen av ALLE typer folk som er i stand til og ta vare på f.eks en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv snart 17 år, og har ikke EGEN hund. Joy bor hos mamma, mens jeg bor hos pappa, men siden ho er en familiehund, sier jeg likesågodt at ho er min.. *ego* :P For ca ett år siden, var jeg helt bombesikker på at jeg skulle ha egen hund, og den skulle jeg ta vare på! Men ettersom tiden gikk, og jeg fant ut hvor lang tid jeg egentlig bruker på skolen, i forhold til hvor mye tid jeg måtte ha brukt på en valp, slo jeg tanken fra meg. Jeg har ofte tenkt på å skaffe meg en omplasseringshund som kan være aleine hjemme mens jeg er på skolen, men jeg syns det bare blir FOR ego. Jeg blir nok pent nødt til å holde meg i skinnet til jeg er ferdig med skole, og har fått meg jobb. DA er jeg sikker på at jeg skal få meg hund! :D I mellomtida har jeg jo Joy, som ikke bare er min, men som jeg ikke kunne vært mer fornøyd med! ;)

Konklusjonen min er da som så mange andres; at man må se an personen uansett om man er over eller under 20 år. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke, om ikke foreldrene var enig i det, nei. Men om foreldrene sa det var OK og var villige til å stille opp økonomisk så. Men da er det jo ikke kun til fjortenåringen, men til hele familien.

Sorry, dumt formulert. Jeg mente ikke at hun skulle bære økonomien selv :D

Mine foreldre støtter meg med økonomien, men det er bare min hund. Altså, de vil ikke ha noe ansvar for henne selv om de er glad i henne og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte Lunah for et år siden, da jeg nettopp var fylt 15 år. Jeg skrev under kontrakten selv (med pappa i parantes). Jeg betalte for hunden og utstyret selv. Økonomiske ting som mat og veterinær får jeg hjelp av fra mamma og pappa (jeg har jo ikke jobb!). Hundekurs og div ting har jeg fått i julegave osv. Jeg bruker nesten alle pengene jeg får på hunden og Lunah er første prioritet.

Jeg har valgt bort mange skoler pga at jeg ikke får ha med hunden på rommet på skolen. Jeg velger skoler etter hvor jeg kan få ha med Lunah på internatet og at det passer for å ha hunder der.

Jeg er nå 16 og har alt ansvaret for stell av Lunah selv. Jeg lufter, fôrer, børster, trener osv. Men jeg er veldig glad for at jeg får økonomisk støtte.

Så å si at alle under 18 er uansvarlige er noe tull! Da er jeg (og for å ikke snakke om min oppdretter og foreldre) veldig uansvarlige og useriøse.

Så.... Hvorfor i all verden er 18 det magiske tallet? Hvorfor blir mennesker automatisk mer ansvarlig med en gang de fyller 18?

Jeg er hvertfall veldig glad for at min oppdretter ikke dømte meg pga alderen, for da ville jeg ikke hatt Lunah i dag. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Elwira når jeg var 13 år. Da hadde jeg det fulle og ehle ansvaret selv, jeg tjente inn peger så jeg fikk rå til mat (eukanuba), kurs, og alt annet. Det eneste mamma og pappa betaler er vetrinærbesøk. Jeg driver med hund på fritiden, og setter Elwira foran alt annet. Ser ikke akuratt på megselv som uansvalig.. Men har jo sett mange ungdommer som blir lei av hundene sine og kvitter seg med hundene. Quick *kremt* :lol: Så jeg skjønner at noen oppdrettere er litt skepiske til å selge til undommer under 20 år. men det kommer veldig ann på personen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så.... Hvorfor i all verden er 18 det magiske tallet? Hvorfor blir mennesker automatisk mer ansvarlig med en gang de fyller 18?

Man er myndig når man er 18 år, og det vil si at da er man juridisk ansvarlig for sine handlinger og må stå til rette for dem hvis man gjør noe galt, og man kan også juridisk sett signere en kontrakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN man blir ikke automatisk mer ansvarlig som person av å fylle atten - selv om man på papiret "er" det

Nei, det blir man ikke, og jeg vil gjerne at mine valpekjøpere skal være langt over 20 år, helst i 30-40 årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er bra at mange oppdrettere ser med kritisk øye på ungdom, men jeg synes det blir urttferdig å utelukke dem helt! Jeg er selv 14 år. Og får forhåpentligvis en valp rett før sommerferien. Hadde valpen kommet i fabruar eller september eller no' lignende, hadde jeg ventet med valpen. Dette fordi en valp trenger som kjent masse tid i begynnelsen med å bli stuerene og sånt, og da har jeg mye bedre tid når jeg har ferie enn når jeg har skole hver morra :D Da rekker jeg å få valpen stueren og vant med å værer hjemme alene før skolen begynner igjen :lol:

Jeg setter pris på at oppdrettere vurderer meg som valpekjøper. Jeg har tenkt til å beholde valpen. Koste hva det koste vil så lenge det ikke går utover hundens helse.

Jeg synes det er ansvarlig å selge hund til ungdom under 18, så lenge de har en plan om hva de skal gjøre hvis det blir en forandring i livet. Hvis en for eksempel er 14-16 år og snart skal begynne på videregående, så synes jeg det er helt greit å selge valpen til dem hvis de har en plan over hva hunden skal gjøre og hvor den skal være mens de går på skole.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt skepsisen til mange oppdrettere ved å selge valp til ungdom. I ungdomsårene skjer det så mye, man må kanskje reise bort for å gå på skole, skifte intresser, venner, kjæreste ol. Jeg vet av mange som har fått hund i 15-16års alderen, og det har endt opp med at moren eller faren måtte ta seg av den. Men man må ikke skjære alle under en kam, man må se på personen.

Jeg er 17 år, går på skole og jobber i tillegg. Jeg hadde ALDRI kunnet ha hund uten om at mamma og pappa ville hjelpe meg, det har jeg rett og slett ikke hatt tid og kapasitet til. Men jeg har hovedansvaret for Ero, trening, turer, pelsstell, innkjøp av for og diverse andre ting. Vetrinærbesøk betaler mamma og pappa + pluss for når det trenges(Ero spiser da ikke så mye).

Hund tar enormt mye tid, og mange ungdom klarer ikke å se det før de sitter der med en ulydig hund de ikke har hatt tid eller overskudd til å trene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente var at da vil du, om du kun vil ha kjøpere i 30-40 årene, luke vekk gode valpekjøpere som er fra, tja, si 20 og opp.

Nå er det ikke så himla mange gode valpekjøpere rundt 20 år som kjøper mine raser, da spesielt K.O. Og jeg tar heller sjansen på å miste en god valpekjøper eller to, enn å selge til inkompetente knehøner som heler burde dratt til Ikeakennelen og kjøpt noe der i plastikk eller nylonpels.

Jeg har faktisk evnen til å lyttet til magefølelsen, og den bommer sjelden. Men det kan ta tid å lære seg å lytte til magefølelsen. Min erfaring er forøvrig at det er mest unge valpekjøpere som ender opp med å ompplassere hunden sin av diverse mer eller mindre kreative unnskyldninger. De evner ofte ikke å tenke minst 10 år fram i tiden, selv om jeg oppfordrer dem til det, og tenke på hva som vil kunne bli forandret i deres liv i løpet av 10 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har så vondt for å tro at det virkelig er sånn at noen kan gi fra seg hunden sin for å f.eks. gå på skole.. Altså skole er viktig, men om det for meg hadde stått mellom skole og hunden min, nei da hadde ikke valget vært vanskelig! Da hadde jeg for eksempel heller gått på en skole her i nærheten (selv om dette ikke var førstevalget mitt) for jeg har faktisk tatt på meg ansvaret for et liv... Man gir da ikke vekk bebisen sin for at man ikke har "tid" til den.. Vil man, da får man det til uansett! Når det gjelder økonomi så handler det om prioriteringer, og jeg har prioritert bort mange andre "goder", men det har ikke kostet meg en kalori!

Nei ingenting skulle fått meg til å gidd bort hunden min! Hun er MITT ansvar, og det skal hun være til hun havner i hundehimlen:)

Vel, dette ble litt O.T. men jeg skjønner ikke at folk klarer å gi bort hunden sin for sånne "filleproblem"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke så himla mange gode valpekjøpere rundt 20 år som kjøper mine raser, da spesielt K.O. Og jeg tar heller sjansen på å miste en god valpekjøper eller to. *klipp*

*klipp*

Min erfaring er forøvrig at det er mest unge valpekjøpere som ender opp med å ompplassere hunden sin av diverse mer eller mindre kreative unnskyldninger. De evner ofte ikke å tenke minst 10 år fram i tiden, selv om jeg oppfordrer dem til det, og tenke på hva som vil kunne bli forandret i deres liv i løpet av 10 år.

Det med KO forstår jeg veldig godt Aud:)

Og som oppdretter mener jeg du da gjør det veldig bra.

Det sier seg vel nesten selv at gruppen mennesker som er egnet til og ha krevende hunder ikke er de under 20. Spes en type som KO,schæfer,rottweiler,mastiffraser osv.

De krever mer av det meste.

På GENERELT grunnlag vil jeg si at ønskelig aldersgruppe da er 28-38 sånn omtrendt. Men det er også UNNTAK. Og så lenge oppdrettere har dette i hodet og ikke automatisk nekter unge mennesker og kjøpe hund bare pga alder,s synes jeg det er helt greit at de er skeptisk til og selge til unge mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...