Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei!

Er i planleggingsfasen av ny hund og har begynt å gjøre research på aktuelle raser. Vi har sett på toller, men er åpne for andre forslag. Vi lurer også på om tolleren kan passe oss. Virker som en allsidig og herlig hund hvis man er heldig med individet.

Ønsker oss:

- Størrelse medium til stor

- Ingen spesielle preferanser på pels, men ønsker ikke massevis av pelsstell

- Bør kunne gå løs

- Førerorientert, men må greit med andre mennesker og barn

- Hunden vil få 1-2 timer tur i skog og mark hver dag + psykisk stimuli

- Ønsker en hund som kan være med på alt. Dvs. trekking på ski, sykkel, jogging, teltturer. En hund med futt og fart, men som også har en god avknapp og kan slappe av når det trengs.

Samboer driver med jakt på gås og and og synes det hadde vært moro å ha med hunden på dette, men det er ikke et krav. Ellers vil vi trene lydighet og spor/nosework på hobbynivå. 

Sammen har vi hatt en hvit gjeterhund og jeg har vokst opp med flat. En ny hvit gjeter er heller ikke helt utelukket, men pga rasens utfordringer ift til psyken vet vi ikke om vi tør å prøve igjen. Embla ble avlivet 2 år gammel grunnet dårlig mentalitet.

Håper det er noen som har noen gode tips til oss :D

 

 

Endret av Helene91
Skrevet

Alle raser nevnt over her støtter jeg, men en retriever med bruksegenskapene intakt passer jo i tillegg perfekt til andejakt. Høres ut som en meget god match.

Skrevet (endret)

Tusen takk for tilbakemeldinger!

Toller står høyt på lista, men jeg har lest om folks erfaringer og det virker som det er mye «rart» der ute. Er det noen her som vet hvilke oppdrettere man bør undersøke nærmere?  Mentalitet er veldig viktig for oss. 

Belger (langhår) vurderte vi forrige gang og er absolutt noe jeg kunne tenkt meg en gang i fremtiden. 

Jaktlabrador har vi faktisk tittet på. Må lese mer om de :)

 

Edit: Er det noen som har kjennskap til tolleren som kan fortelle litt om de? Er det mye lyd? Mye stress? Hvordan er de med andre hunder og er de generelt skeptiske til fremmede mennesker? Vi vil ha tispe, dersom det har noe å si.

Endret av Helene91
Skrevet
3 timer siden, Helene91 skrev:

Toller står høyt på lista, men jeg har lest om folks erfaringer og det virker som det er mye «rart» der ute. 

Nesten uansett hvilken rase eller variant av rase du velger så vil du få servert det argumentet at det er mye «rart» der ute. Leser du nok så vil du til slutt ikke stå igjen med en eneste valgbar rase :D Moralen er, som alltid, at man må være veldig nøye med valg av oppdretter.

Når det er sagt så gikk nok toller-avlen på en liten smell for noen år siden da den plutselig ble dratt fram som den perfekte familihunden både her og der med påfølgende økning i popularitet og flere useriøse oppdrettere som hev seg på bølgen. Hunder med mye nerver/usikkerhet som tidvis kunne slå over i aggresjon ble resultatet. Noe av det kan kanskje skyldes at det havnet veldig aktive hunder i hjem som ikke hadde tid til en aktiv hund ... Men uansett, det skal da være fullt mulig å finne gode tollere fremdeles.

Samtidig så mener jeg det er lurt å ikke låse seg til en rase om man ikke «må». Spesielt når man velger blant retrievere til hobby-bruk. Det er nok likheter mellom alle retriever-rasene (selv om tolleren vel er den som skiller seg mest ut) til at om man tror man kan ha det like bra med hvilken som helst av dem, så er det jo mange flere gode oppdrettere å velge i om man ikke låser seg til en eller to av dem. Og ut fra det du skriver så tror jeg alle kan passe like bra.

Skrevet

En stor overvekt av de tollerne jeg har møtt/kjent til har enten hatt dårlig helse (mye immunrelaterte problemer) fra de er små eller som plutselig oppstår i voksen alder, og/eller mentale problemer. Hører fra flere tidligere eiere at de ikke tør kjøpe seg toller igjen.

Er kanskje noen her på forumet som kan peke deg i riktig retning, men jeg har inntrykk av at det er en rase man må være forberedt på å lete med både lykt og lupe i.

Skrevet

Tolleren er fantastisk om man finner riktig individ, i alle fall :) Vår er enda bare 10 måneder, men føler jeg kan si en del om hvordan han er selv om han ikke er helt voksen enda. Han er miljøsterk og stødig, kan være med på jobb i sentrum og ligge rolig en arbeidsdag og være med på møter. Han er glad i å jobbe og er med på alt fra lydighet til jakttrening og lærer fort, er glad i mye forskjellig slags lek og er veldig lett å belønne. Han går inn i nye situasjoner med en "HER ER JEG! :D " type holdning, trygg på seg selv og tenker at det han ikke har opplevd før, må jo være noe gøy. Han har god kroppskontroll og ikke redd for rare underlag, vil klatre på alt og ingenting er en hindring for ham, så jeg må noen ganger be ham huske på tyngdekraften :P Han hilser gjerne på både voksne og barn, er vennlig og liker oppmerksomhet, men er ikke alltid han har så god tid til massevis av kos hvis vi møter folk som vil hilse på ham på tur, for da er han så opptatt med andre ting. Men f.eks. nye folk på jobb eller som kommer på besøk er han nysgjerrig på og vil bort til. Han er veldig glad i alle slags hunder, men nå er han jo veldig ung enda, så hvordan han vil være med andre hunder når han blir 2-3 år vet jeg jo ikke.

Du nevner lyd, og det har han! Det er nok ganske typisk for rasen. Er litt vokt og han tyr lett til lyd i andre situasjoner også, f.eks. om han er ute i hagen og leker for seg selv kan han plutselig lekebjeffe på ei kongle, eller han kan frustrasjonsbjeffe om han vil ha noe han ikke får tak i. Men når han er "på jobb" og vi trener sammen, er han veldig stille. Jeg har vært bevisst på det hele veien og belønnet ro og stillhet mye.

Stress er også lett å få i en toller. Man bør bruke tid på rotrening, selvkontroll og ikke gjøre ting som stresser opp veldig, som f.eks. å hive pinner på vann hele tida. En del tollere blir veldig stressa av å se vann, men man kan gjøre en del for å forebygge. Og så bør man verken overstimulere eller understimulere, men sånn er det jo for alle hunder :)

Vi ønska oss en skikkelig arbeidshund som er stødig og glad og kan være med i alle slags miljøer, og det har vi fått :)

Det er stor forskjell på tollerne, av grunner som er nevnt her - de ble kjempepopulære, man får solgt valper uansett hvordan kombinasjonen måtte være, noen valpekjøpere vil bare ha en søt hund i hendig størrelse og er ikke interessert i å være aktiv med hunden... Da blir det mye rart. Og det er jo litt sykdom og dårlig mentalitet med uaikkerhet og slikt, så det gjelder å velge en seriøs oppdretter som har mye kunnskap om linjene.

  • Like 2
Skrevet
3 timer siden, tillien skrev:

Nesten uansett hvilken rase eller variant av rase du velger så vil du få servert det argumentet at det er mye «rart» der ute. Leser du nok så vil du til slutt ikke stå igjen med en eneste valgbar rase :D Moralen er, som alltid, at man må være veldig nøye med valg av oppdretter.

Når det er sagt så gikk nok toller-avlen på en liten smell for noen år siden da den plutselig ble dratt fram som den perfekte familihunden både her og der med påfølgende økning i popularitet og flere useriøse oppdrettere som hev seg på bølgen. Hunder med mye nerver/usikkerhet som tidvis kunne slå over i aggresjon ble resultatet. Noe av det kan kanskje skyldes at det havnet veldig aktive hunder i hjem som ikke hadde tid til en aktiv hund ... Men uansett, det skal da være fullt mulig å finne gode tollere fremdeles.

Samtidig så mener jeg det er lurt å ikke låse seg til en rase om man ikke «må». Spesielt når man velger blant retrievere til hobby-bruk. Det er nok likheter mellom alle retriever-rasene (selv om tolleren vel er den som skiller seg mest ut) til at om man tror man kan ha det like bra med hvilken som helst av dem, så er det jo mange flere gode oppdrettere å velge i om man ikke låser seg til en eller to av dem. Og ut fra det du skriver så tror jeg alle kan passe like bra.

Det er sant, men har inntrykket av at tolleren har sine utfordringer når det kommer til avl nettopp på grunn av det du skriver om voldsom populæritet og mye useriøst.

Jeg er litt redd for at golden og labrador av utstillingslinjer kan bli litt for daffe og tunge, mens jaktlinjer kan bli for mye. Må undersøke mer her. Flat vil jeg ikke ha igjen av andre grunner. Toller av moderate linjer er derfor det jeg ser på som mest aktuelt av retrieverrasene.

1 time siden, Tyttebæra skrev:

En stor overvekt av de tollerne jeg har møtt/kjent til har enten hatt dårlig helse (mye immunrelaterte problemer) fra de er små eller som plutselig oppstår i voksen alder, og/eller mentale problemer. Hører fra flere tidligere eiere at de ikke tør kjøpe seg toller igjen.

Er kanskje noen her på forumet som kan peke deg i riktig retning, men jeg har inntrykk av at det er en rase man må være forberedt på å lete med både lykt og lupe i.

Huff, det er dette som holder oss igjen... Er redd for å få et nytt «nervevrak».

1 time siden, simira skrev:

Chrilika-hundene liker jeg ihvertfall godt, og Kate hjelper sikkert å navigere litt i miljøet også. Ellers er det vel et par aktive tollerfolk her inne, @Betty og @Thea ihvertfall, muligens @litchi (hadde eller har?)?

Takk for tips :)

4 minutter siden, Thea skrev:

Tolleren er fantastisk om man finner riktig individ, i alle fall :) Vår er enda bare 10 måneder, men føler jeg kan si en del om hvordan han er selv om han ikke er helt voksen enda. Han er miljøsterk og stødig, kan være med på jobb i sentrum og ligge rolig en arbeidsdag og være med på møter. Han er glad i å jobbe og er med på alt fra lydighet til jakttrening og lærer fort, er glad i mye forskjellig slags lek og er veldig lett å belønne. Han går inn i nye situasjoner med en "HER ER JEG! :D " type holdning, trygg på seg selv og tenker at det han ikke har opplevd før, må jo være noe gøy. Han har god kroppskontroll og ikke redd for rare underlag, vil klatre på alt og ingenting er en hindring for ham, så jeg må noen ganger be ham huske på tyngdekraften :P Han hilser gjerne på både voksne og barn, er vennlig og liker oppmerksomhet, men er ikke alltid han har så god tid til massevis av kos hvis vi møter folk som vil hilse på ham på tur, for da er han så opptatt med andre ting. Men f.eks. nye folk på jobb eller som kommer på besøk er han nysgjerrig på og vil bort til. Han er veldig glad i alle slags hunder, men nå er han jo veldig ung enda, så hvordan han vil være med andre hunder når han blir 2-3 år vet jeg jo ikke.

Du nevner lyd, og det har han! Det er nok ganske typisk for rasen. Er litt vokt og han tyr lett til lyd i andre situasjoner også, f.eks. om han er ute i hagen og leker for seg selv kan han plutselig lekebjeffe på ei kongle, eller han kan frustrasjonsbjeffe om han vil ha noe han ikke får tak i. Men når han er "på jobb" og vi trener sammen, er han veldig stille. Jeg har vært bevisst på det hele veien og belønnet ro og stillhet mye.

Stress er også lett å få i en toller. Man bør bruke tid på rotrening, selvkontroll og ikke gjøre ting som stresser opp veldig, som f.eks. å hive pinner på vann hele tida. En del tollere blir veldig stressa av å se vann, men man kan gjøre en del for å forebygge. Og så bør man verken overstimulere eller understimulere, men sånn er det jo for alle hunder :)

Vi ønska oss en skikkelig arbeidshund som er stødig og glad og kan være med i alle slags miljøer, og det har vi fått :)

Det er stor forskjell på tollerne, av grunner som er nevnt her - de ble kjempepopulære, man får solgt valper uansett hvordan kombinasjonen måtte være, noen valpekjøpere vil bare ha en søt hund i hendig størrelse og er ikke interessert i å være aktiv med hunden... Da blir det mye rart. Og det er jo litt sykdom og dårlig mentalitet med uaikkerhet og slikt, så det gjelder å velge en seriøs oppdretter som har mye kunnskap om linjene.

Din hund høres jo helt super ut! Dette med lyd og stress er noe vi kommer til å være obs på og trene på fra starten.

Kan jeg få spørre om hvilken oppdretter han er fra? :)

 

Skrevet
20 minutter siden, Helene91 skrev:

Det er sant, men har inntrykket av at tolleren har sine utfordringer når det kommer til avl nettopp på grunn av det du skriver om voldsom populæritet og mye useriøst.

Jeg er litt redd for at golden og labrador av utstillingslinjer kan bli litt for daffe og tunge, mens jaktlinjer kan bli for mye. Må undersøke mer her. Flat vil jeg ikke ha igjen av andre grunner. Toller av moderate linjer er derfor det jeg ser på som mest aktuelt av retrieverrasene.

Akkurat som det sikkert gjøres blant tolleroppdrettere så avles det hunder i hele spektrumet både når det gjelder labrador og golden. Foruten de oppdrettere som eksplisitt avler det de kaller «dual purpose» (en slags mellomting) så er det goldener og labber med futt i i det som kan kalles utstillingslinjer. Og så er ikke godt avlede jaktvarianter tønner med nitroglyserin heller ... Men det er langt fra en hvit gjeter (de jeg har møtt i alle fall) og en jaktgolden, feks - HGen kan fort virke lettere anemisk til sammenligning :)

Uansett, toller er er bra valg så lenge du gjør hjemmeleksa. Bare pass på å ikke gå i den fella at du begynner å inngå kompromisser når du velger oppdretter. Noe som kan være lettere å gjøre jo færre man har å velge mellom. 

Skrevet (endret)

Hei! Jeg har to tollere, så jeg kan jo dele mine erfaringer. Jeg har en på over 7 år og en som er 4 mnd. Hun eldste, Litchi, er fra utstillingslinjer og fra en oppdretter som ikke lengre er godkjent av retrieverklubben om jeg har forstått det rett:icon_redface: 

Likevel har jeg vært veldig heldig med Litchi. Hun er et arbeidsjern og for det meste stabil rundt andre hunder. Problemene jeg har med hun er at hun er tøff i trynet mot noen hunder på avstand, noe jeg tror grunner i usikkerhet hos henne. Hun har alltid virket som om hun ikke har noe glede av å være med andre hunder, og vil helst henge med oss mennesker i stede. Mennesker er det beste i hele verden.  Hun er en fin og allsidig hund, hun er glad for alt av aktivitet men kan også slappe av der hun er kjent. Hun stresser litt om vi plutselig skal slappe av nye steder, men det er en treningssak. Føler at det generelt kan bli litt stress hos tolleren som @Thea skriver. Vi har trent mye rally-lydighet og lydighet, men har lagt konkurreringen på hylla på grunn av at hun har kreft. 

Link, som er valpen, er fra mer brukslinjer enn Litchi. Nå er det jo bare spennende å se hvordan han utvikler seg, men han er veldig trygg på alt og alle, førerorientert og fornøyd med livet enn så lenge :ahappy:  

Det høres ut som en toller hadde passet for dere,  men som folk skriver er det mye rar avl, så det er viktig å sette seg godt inn i det. Vi satt jo oss ikke så godt inn i det med Litchi. Vi var førstegangseiere og visste ikke helt hva hvordan man skulle finne ut av sånt :P 

Endret av litchi
  • Like 1
Skrevet
10 hours ago, Helene91 said:

Jeg er litt redd for at golden og labrador av utstillingslinjer kan bli litt for daffe og tunge, mens jaktlinjer kan bli for mye.

 

Det trenger de ikke å bli. Jeg har ikke lyst på golden eller labrador selv, men jeg har usannsynlig lyst til å ha en av utstillingslinjer bare for å bevise at de faktisk både kan holdes slanke og aktive (jeg kjenner heldigvis andre som greier å bevise det, blant annet en i NRH). Du  må såklart se litt på kroppsbygningen i linjene, men det finnes utstillingslinjer som ikke har bygget opp hundene til bulldosere.

10 hours ago, Snickers said:

Lapsk vallhund? Oppfyller alle kravene dine. :) Mentalt sterke, rolige, avbalanserte hunder med futt i når det trengs. 

Lyd. Jeg bare sier det. Nå er det ikke sikkert det er viktig for TS, men det er årsaken til den faller ganske langt ned på lista mi, der den ellers passer mine kriterier veldig bra.

  • Like 2
Skrevet
20 hours ago, Helene91 said:

Din hund høres jo helt super ut! Dette med lyd og stress er noe vi kommer til å være obs på og trene på fra starten.

Kan jeg få spørre om hvilken oppdretter han er fra? :)

 

Han er fra Heliomar i Nord-Trøndelag :) Ellers har jeg inntrykk av at bl.a. Inlicio og Blazing sun også er seriøse folk.

Skrevet

Jeg er på min 3 og 4 toller nå, og jeg er veldig glad i rasen. Sier meg enig i de som sier at en må være nøye på hvor en kjøper fra, det er flere oppdrettere som avler helt hodeløst siden tollere er utrolig lettsolgte. Da jeg planla kull så hadde jeg så mange som tok kontakt og ville kjøpe toller, at jeg kunne hatt tre-fire normalstore kull og fått solgt alle om jeg ikke hadde vært så nøye på eierne. 

Toller er en rase med stor variasjon, både eksteriørt og i måten å være på. De er ikke delt på samme måte som labrador og golden, men det er unektelig større sjans for å få en som fungerer til jakt eller hundesport ved å gå etter oppdrettere som fokuserer på det. Noen tenker bare på utstilling, og glemmer å se på egenskapene også. Det er ofte noe ventetid på en bra toller, men dersom en er aktiv og ønsker å bruke hunden til jakt så hopper man gjerne frem i køen hos de fleste oppdretterne (i alle fall hos de jeg kjenner). 

Jeg har to tollertisper nå, ei på 6,5 år og ei på 10 måneder (yngste er søsteren til Thea sin Kuling, og eldste er fra Blazing sun i Tønsberg). Begge to er arbeidsjern, samtidig som de er veldig behagelige å ha med seg rundt på alt mulig. De tåler rolige perioder, samtidig som de setter stor pris på når vi er aktive med både tur og trening. Ikke noe negativt stress, annet enn at eldste blir LITT i overkant gira av skudd - men det går på trening og ikke på iboende egenskaper hos henne. 

Jeg har hatt to andre tollere, ei tispe som vi mista som toåring pga uoppdaget hjertefeil (noe som ikke er vanlig på rasen, men det kan dukke opp) og en hannhund som vi fikk avlivet for ikke så lenge siden. Han ble 11,5 år, og var frisk hele livet frem til han skadet seg. Det var til slutt skaden som gjorde at vi valgte å la han gå, han sleit litt med ryggsmerter og når han ikke lengre kunne være med på tur og aktiviteter i hverdagen tilpasset alderen uten å få vondt så satte vi strek. Han var trygg og stødig, men ikke den tøffeste gutten i gata. Gikk overens med andre hannhunder og var sosial og fin med folk. Det negative med han var at han lett stressa seg opp til uante høyder, og sleit med å roe seg ned igjen. Dette var gjengs for flere av helsøsknene, men de var veldig forskjellig i kullet egentlig. Han var forøvrig fra Heliomar han også, det samme var tispa vi mistet som toåring). Han var litt slitsom å ha med seg der det var mye aktivitet, men med rette teknikker så håndterte vi det. Han skremte meg i alle fall ikke bort fra å ha toller igjen, selv om han var litt slitsom i perioder. Hjemme var han en sofagris av dimensjoner, og elsket å ligge i fanget vårt og kose. Han sjarmerte også ganske mange på sin vei, på tross av at han var en litt spesiell type som gira seg opp over ingenting. :P Han var veldig lett å belønne da, og han kunne jobbe i dagesvis for å få sin kjære tennisball. Mange gode egenskaper, men dårlig stresshåndtering der altså. 

Å finne en toller som er skrudd sammen riktig og er arbeidsvillig syns jeg ikke er så vanskelig, men så har jeg vært aktiv i jaktmiljøet lenge da. Det jeg derimot syns er både trist og skummelt med rasen, og som flere nevner, er helseproblematikken. Der syns jeg det går i feil retning dessverre ... Mye av det jeg syns er skummelt er at det er så lite åpenhet om sykdom hos mange oppdrettere, også hos de som blir oppfattet som seriøs (flere har skuffet meg siste årene med å vise enten dårlig innsikt i egne linjer eller at de prøver å skjule/holde tett om problemer som har dukket opp - trist og gjør det vanskelig å finne frem i jungelen igjen). Noe av problemet ligger i at rasen har liten genetisk variasjon, samtidig som mange er for lite flinke til å ha bredde i avlsdyrene. Det har forøvrig vært gjennomført en helseundersøkelse på rasen her i Norge, kan lese mer om den på retrieverklubben sin siden.  Og her er RAS-dokumentet for tolleren, der også resultatet av helseundersøkelsen blir nevnt. Det jobbes også for å følge opp RAS, blant annet er det innført at en hund ikke får registrert flere enn 45 avkom etter seg blant annet. 

Jeg var lenge usikker på om jeg tok sjansen på en ny toller, men så skulle Heliomar ha kull igjen etter mange års pause, og det på ei tispe jeg virkelig har sansen for, og jeg var med på å finne hannhund. Så da kom lille Zoe i hus, og jeg angrer ikke! Hun er helt fantastisk, enn så lenge i alle fall. :P God lekelyst, fin avknapp, veksler godt mellom aktivitet og passivitet, nysgjerrig, sosial, godt språk etc. 

Ja, og når det gjelder lyd så er tollere varslere i større eller mindre grad. Jeg har hatt alle ytterpunkter der, fra han som varsla allerede 8 uker gammel, til Zoe som nesten ikke varsler i det hele tatt enda. Vet dog at det fort kan komme når de bikker året (og der ser man at kullsøsken også kan være forskjellig, for Kuling til Thea varsler jo mer enn Z gjør). Hun har derimot en tendens til å bjeffe for å få andre med på lek, men det har blitt mindre av det siste månedene. Mye fordi hun blir ignorert av Bris (og hun ble i alle fall ignorert av Decoy hehe). Bris varsler noe, men er lett å få til å stoppe. Hun kan derimot pipe endel på jakttrening/jaktprøver, og delvis på lydighetskonkurranser også. Og det er også noe som er relativt vanlig på rasen, piping om de får for høye forventninger/feil forventning eller blir frustrerte. Jeg har hatt litt forskjellig der. Decoy kunne hyle dersom andre hunder begynte å løpe og jeg ikke hadde han i en veldig tydelig oppgave (som unghund ramla han ut av det da, måtte trene MYE på det), og hylte også dersom det ble kastet noe på vann. Ellers var det lite pip på han egentlig. Det var enten helt stille eller hyling der (tollerhyl, det er heldigvis ikke så ofte de fleste tollere drar fram det!). Vixen peip aldri og varslet også ganske lite. Bris piper ved frustrasjon, og varsler moderat. Zoe piper enn så lenge uhyre sjeldent, varsler også veldig lite selv om Bris begynner. Det er en rase som ofte har lav terskel for å lage lyd, selv om jeg ikke har inntrykk av at det er vanlig at de bjeffer for å bjeffe f.eks. Men forventningslyd/frustrasjonslyd er ikke uvanlig, og man må være forberedt på at en kan måtte jobbe litt med lyd, spesielt piping og varsling når det kommer noen. 

 

  • Like 1
Skrevet

 

På 7.9.2018 at 10:21 PM, Snickers skrev:

Lapsk vallhund? Oppfyller alle kravene dine. :) Mentalt sterke, rolige, avbalanserte hunder med futt i når det trengs. 

Absolutt en flott rase som kunne passet vårt bruk :) Pene å se på er de også!

5 timer siden, Betty skrev:

Jeg er på min 3 og 4 toller nå, og jeg er veldig glad i rasen. Sier meg enig i de som sier at en må være nøye på hvor en kjøper fra, det er flere oppdrettere som avler helt hodeløst siden tollere er utrolig lettsolgte. Da jeg planla kull så hadde jeg så mange som tok kontakt og ville kjøpe toller, at jeg kunne hatt tre-fire normalstore kull og fått solgt alle om jeg ikke hadde vært så nøye på eierne. 

Toller er en rase med stor variasjon, både eksteriørt og i måten å være på. De er ikke delt på samme måte som labrador og golden, men det er unektelig større sjans for å få en som fungerer til jakt eller hundesport ved å gå etter oppdrettere som fokuserer på det. Noen tenker bare på utstilling, og glemmer å se på egenskapene også. Det er ofte noe ventetid på en bra toller, men dersom en er aktiv og ønsker å bruke hunden til jakt så hopper man gjerne frem i køen hos de fleste oppdretterne (i alle fall hos de jeg kjenner). 

Jeg har to tollertisper nå, ei på 6,5 år og ei på 10 måneder (yngste er søsteren til Thea sin Kuling, og eldste er fra Blazing sun i Tønsberg). Begge to er arbeidsjern, samtidig som de er veldig behagelige å ha med seg rundt på alt mulig. De tåler rolige perioder, samtidig som de setter stor pris på når vi er aktive med både tur og trening. Ikke noe negativt stress, annet enn at eldste blir LITT i overkant gira av skudd - men det går på trening og ikke på iboende egenskaper hos henne. 

Jeg har hatt to andre tollere, ei tispe som vi mista som toåring pga uoppdaget hjertefeil (noe som ikke er vanlig på rasen, men det kan dukke opp) og en hannhund som vi fikk avlivet for ikke så lenge siden. Han ble 11,5 år, og var frisk hele livet frem til han skadet seg. Det var til slutt skaden som gjorde at vi valgte å la han gå, han sleit litt med ryggsmerter og når han ikke lengre kunne være med på tur og aktiviteter i hverdagen tilpasset alderen uten å få vondt så satte vi strek. Han var trygg og stødig, men ikke den tøffeste gutten i gata. Gikk overens med andre hannhunder og var sosial og fin med folk. Det negative med han var at han lett stressa seg opp til uante høyder, og sleit med å roe seg ned igjen. Dette var gjengs for flere av helsøsknene, men de var veldig forskjellig i kullet egentlig. Han var forøvrig fra Heliomar han også, det samme var tispa vi mistet som toåring). Han var litt slitsom å ha med seg der det var mye aktivitet, men med rette teknikker så håndterte vi det. Han skremte meg i alle fall ikke bort fra å ha toller igjen, selv om han var litt slitsom i perioder. Hjemme var han en sofagris av dimensjoner, og elsket å ligge i fanget vårt og kose. Han sjarmerte også ganske mange på sin vei, på tross av at han var en litt spesiell type som gira seg opp over ingenting. :P Han var veldig lett å belønne da, og han kunne jobbe i dagesvis for å få sin kjære tennisball. Mange gode egenskaper, men dårlig stresshåndtering der altså. 

Å finne en toller som er skrudd sammen riktig og er arbeidsvillig syns jeg ikke er så vanskelig, men så har jeg vært aktiv i jaktmiljøet lenge da. Det jeg derimot syns er både trist og skummelt med rasen, og som flere nevner, er helseproblematikken. Der syns jeg det går i feil retning dessverre ... Mye av det jeg syns er skummelt er at det er så lite åpenhet om sykdom hos mange oppdrettere, også hos de som blir oppfattet som seriøs (flere har skuffet meg siste årene med å vise enten dårlig innsikt i egne linjer eller at de prøver å skjule/holde tett om problemer som har dukket opp - trist og gjør det vanskelig å finne frem i jungelen igjen). Noe av problemet ligger i at rasen har liten genetisk variasjon, samtidig som mange er for lite flinke til å ha bredde i avlsdyrene. Det har forøvrig vært gjennomført en helseundersøkelse på rasen her i Norge, kan lese mer om den på retrieverklubben sin siden.  Og her er RAS-dokumentet for tolleren, der også resultatet av helseundersøkelsen blir nevnt. Det jobbes også for å følge opp RAS, blant annet er det innført at en hund ikke får registrert flere enn 45 avkom etter seg blant annet. 

Jeg var lenge usikker på om jeg tok sjansen på en ny toller, men så skulle Heliomar ha kull igjen etter mange års pause, og det på ei tispe jeg virkelig har sansen for, og jeg var med på å finne hannhund. Så da kom lille Zoe i hus, og jeg angrer ikke! Hun er helt fantastisk, enn så lenge i alle fall. :P God lekelyst, fin avknapp, veksler godt mellom aktivitet og passivitet, nysgjerrig, sosial, godt språk etc. 

Ja, og når det gjelder lyd så er tollere varslere i større eller mindre grad. Jeg har hatt alle ytterpunkter der, fra han som varsla allerede 8 uker gammel, til Zoe som nesten ikke varsler i det hele tatt enda. Vet dog at det fort kan komme når de bikker året (og der ser man at kullsøsken også kan være forskjellig, for Kuling til Thea varsler jo mer enn Z gjør). Hun har derimot en tendens til å bjeffe for å få andre med på lek, men det har blitt mindre av det siste månedene. Mye fordi hun blir ignorert av Bris (og hun ble i alle fall ignorert av Decoy hehe). Bris varsler noe, men er lett å få til å stoppe. Hun kan derimot pipe endel på jakttrening/jaktprøver, og delvis på lydighetskonkurranser også. Og det er også noe som er relativt vanlig på rasen, piping om de får for høye forventninger/feil forventning eller blir frustrerte. Jeg har hatt litt forskjellig der. Decoy kunne hyle dersom andre hunder begynte å løpe og jeg ikke hadde han i en veldig tydelig oppgave (som unghund ramla han ut av det da, måtte trene MYE på det), og hylte også dersom det ble kastet noe på vann. Ellers var det lite pip på han egentlig. Det var enten helt stille eller hyling der (tollerhyl, det er heldigvis ikke så ofte de fleste tollere drar fram det!). Vixen peip aldri og varslet også ganske lite. Bris piper ved frustrasjon, og varsler moderat. Zoe piper enn så lenge uhyre sjeldent, varsler også veldig lite selv om Bris begynner. Det er en rase som ofte har lav terskel for å lage lyd, selv om jeg ikke har inntrykk av at det er vanlig at de bjeffer for å bjeffe f.eks. Men forventningslyd/frustrasjonslyd er ikke uvanlig, og man må være forberedt på at en kan måtte jobbe litt med lyd, spesielt piping og varsling når det kommer noen. 

 

Takk for svar, føler jeg blir litt klokere nå :D 

Tar gjerne i mot tips til seriøse oppdrettere og evt. hva man bør holde seg unna. 

Skrevet (endret)
57 minutter siden, Helene91 skrev:

 

Absolutt en flott rase som kunne passet vårt bruk :) Pene å se på er de også!

Takk for svar, føler jeg blir litt klokere nå :D 

Tar gjerne i mot tips til seriøse oppdrettere og evt. hva man bør holde seg unna. 

Har sendt deg pm :) 

Endret av litchi

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...