Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk terrier i leilighet?


Simbalille
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi er en familie med tenåringsbarn og to vennlige og sedate katter. Vi bor i en stor leilighet i Oslo med mange store grøntområder i nærheten. Jeg er hjemme på dagtid, så hunden vil stort sett aldri være alene. Vi løper ikke i fjellet, men jeg går allerede tur hver dag, så medium aktivitetsnivå er helt ok. Vi ønsker oss hund til kos, lek, vennskap og muligens agility. Fordi vi bor med katter og tett på andre mennesker kan vi ikke ha hund med for sterkt jaktinnstinkt, aggresjon mot fremmede dyr/ mennesker eller som bråker for mye. Bjeffing bør derfor være på et minimum:-). Jeg vil heller ikke ha en kortsnutet rase, eller raser med store helseproblemer. Til slutt ønsker jeg at hunden er mellomstor.

Vi har lett og lest om raser, og plutselig fant jeg tibetansk terrier. Den virker helt perfekt på papiret, men jeg har ingen erfaring med rasen. Er det noen som har noen innspill å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlige hunder, men ikke det første jeg tenker på hvis du vil ha en hund som ikke bjeffer noe særlig. Jeg kjenner ikke mange, men de jeg kjenner bjeffer ihvertfall MYE, særlig når de er giret, og dette er en ganske aktiv rase. Dessverre er det en del av de små og mellomstore rasene som passer til familiehunder som har en del lyd.

Hvordan er det med pelsstell? Kan en engelsk springer spaniel være noe for dere? De må klippes med jevne mellomrom, men oppfyller ellers alt det du beskriver. Collie kan kanskje også være et godt alternativ å ta en titt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Hvordan er det med pelsstell? Kan en engelsk springer spaniel være noe for dere? De må klippes med jevne mellomrom, men oppfyller ellers alt det du beskriver. Collie kan kanskje også være et godt alternativ å ta en titt på.

Takk for svar! Pelsstell er i utgangspunktet helt ok.

Det skal ikke være lett å finne en rase som passer:-). Og når jeg leser om Springer spaniel (høyt energinivå som trenger å få utløp) og Collie (som også beskrives som bjeffende flere steder), så virker ikke det som en perfekt match. Jeg går turer, men jeg løper ikke, og går ikke lange turer i fjellet.

Mange steder står det at tibetanske terriere er veldig rolige og bjeffer lite, mens andre steder står det det motsatte. Det betyr vel at det finnes individer som er mindre bjeffete en andre. Er dette et trekk man kan se på små valper? Eventuelt noe som kan trenes bort? Eller er det rent sjansespill? I så fall må jeg fortsette å lete etter rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En springer spaniel bør få brukt seg litt, men jeg vil på ingen måte si at det er en høyenergi rase, og den er ikke noe mer krevende enn en tibetansk terrier. Tur, kos og lek, og litt organisert trening med agility eller noe annet, vil holde de fleste springere fornøyde.

Det er nok mer lyd i collien, men ikke på langt nær så mye som tibbe. Det kan nok være at det finnes linjer med mer eller mindre lyd, men jeg ville som sagt ikke valgt tibbe om det var noe jeg ville unngå. Da heller de to andre jeg har foreslått, selv om collien kan bjeffe noe.

Jeg kan jo anbefale dere å ta en tur på en av de store NKK-utstillingene og se på ulike hunderaser. Da vil dere også få noe inntrykk av lyd, når hunden er i et ganske krevende miljø (det vil ikke nødvendigvis si at de vanligvis er bråkete, men du vil nok merke forskjell på de ulike ringene).

Når du ser etter beskrivelse av rasen så kan raseklubben og oppdretteres nettsider være et godt utgangspunkt. Unngå sider som rasehund.com/.no og lignende, det er noen slike sider som har en del merkelig raseinfo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg er nok ikke helt objektiv siden tibetansk terrier er min hjerterase, men for meg høres det ut som en tibbe vil passe veldig godt inn i livet deres. Ja, de er varslere. De sier fra når de mener det er noe du trenger å vite om. Dette kan absolutt trenes på selv om det aldri vil bli helt borte! Jeg opplevde ikke min som bråkete, det var faktisk ganske lett å få ham til å gi seg bare han fikk bekreftelse på at vi hadde oppfattet "faren" og tatt over ansvaret. Kan fyre opp hverandre litt om det er flere i flokk. Snakk med oppdretter, det er flere som tenker både helse og gemytt når de avler og er obs på å ikke produsere bråkebøtter. 

En tibetansk terrier tilpasser seg det aktivitetsnivået den får. Blir den vant til at dere løper i skogen hver dag er den med på det, blir den vant til at regnværsdager er innedager er den med på det. Den er stort sett fornøyd bare den får være med flokken sin, og vil ikke ha noe imot å bare være med på hverdagen med skolekjøring, handling, tur og kos. De kan ha tendenser til separasjonsangst så det er greit å trene på å være alene selv om det ikke er ofte.

Jeg vil anbefale at du går inn på nttk.no og ser etter oppdrettere/valpekull der. Finn gjerne en oppdretter i nærheten og spør om å få komme på besøk eller blir med på treff med en av lokalgruppene til klubben, da kan du få treffe flere.

Vær obs på at det er MYE pelsstell. De røyter ikke, men må børstes jevnlig (i tiden med bytte fra valpepels til voksenpels betyr det hver dag) for å fjerne underull og hindre floker. Det er derfor viktig at både oppdretter og dere jobber med valpen for å tilvenne den stell og gjøre dette til noe som er kos og fint for både dere og hund. Pelsen tar med seg sand, jord, blader og småkvister, så det må støvsuges selv om de ikke røyter. Mange velger å holde dem kortklippet, det er mer praktisk. Pelsen beskytter bra mot kulde om vinteren men de får lett snøballer i pelsen på bena.

De er trenbare selv om de har egne meninger, men du kommer mye lenger med godbiter og lek enn strenghet. De er flinke til å skjønne om det lønner seg for dem å gjøre som du sier, og lærer fort på både godt og vondt. De er vennlige, milde og lojale, med et herlig, sjarmerende vesen, men vil aldri slutte å være oppfinnsome, småfrekke om anledningen byr seg, eller sta. Ber du en tibbe sitte kan du like gjerne få en perfekt sitt som du kan få et blikk som sier "Virkelig, i dette våte gresset??" eller en hund som later som den ikke hører deg før du åpner godbitposen. Det er noe av sjarmen det også:) Og det er like greit å bli vant til at hunden kommer til å komme seg opp på bord og benker, her gjelder det å ha utkikksplass:P Det blir sagt at å ha tibetansk terrier i hus er som å ha et fremmelig barn:)

Jeg har selv prøvd å finne alternativer til rasen siden det hadde passet bedre med en hund som er mer uavhengig, men har vel endt opp med at jeg heller vil vente til det ligger til rette for at jeg kan ha tibetansk terrier igjen. Det er bare ingen annen rase som gir meg den samme følelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

De bjeffer mye... så om lite lyd er viktig hadde jeg utelukket den (samt andre varslere). Det spørs selvsagt hvor sterkt du vektlegger det kriteriet, og hvor godt rasen passer ellers.

For å få et inntrykk av bjeffing ville jeg tatt en tur på utstilling der det er flere raser. Du vil kjapt merke at det er omtrent stille rundt noen ringer, mens det er mye spetakkel rundt andre ringer. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
På 9/4/2018 at 1:18 PM, Simbalille skrev:

Takk for svar! Pelsstell er i utgangspunktet helt ok.

Det skal ikke være lett å finne en rase som passer:-). Og når jeg leser om Springer spaniel (høyt energinivå som trenger å få utløp) og Collie (som også beskrives som bjeffende flere steder), så virker ikke det som en perfekt match. Jeg går turer, men jeg løper ikke, og går ikke lange turer i fjellet.

Mange steder står det at tibetanske terriere er veldig rolige og bjeffer lite, mens andre steder står det det motsatte. Det betyr vel at det finnes individer som er mindre bjeffete en andre. Er dette et trekk man kan se på små valper? Eventuelt noe som kan trenes bort? Eller er det rent sjansespill? I så fall må jeg fortsette å lete etter rase.

Hei Vi opplever også det samme som deg at denne hunderasen kan passe for oss. Lurer på hvordan gikk det med dere. Ble det Tibbetansk Terrier på dere? Har du tips til seriøs oppdretter som selger de? Takker på forhånd for svar. Hilsen Hilda

Endret av Hilda
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...