Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min biter og er aggressiv!


Hund121
 Share

Recommended Posts

Jeg tror det er best om du utdyper litt mer om når denne aggresjonen kommer fram, hva som utløser den?

Når dere skriver Ingenting hjelper hva har dere prøvd? 

Har dere vært hos veterinær feks? Kanskje hunden er syk og har vondt. 

 

Endret av Smooth
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang han må gjøre noe han ikke har lyst til, som for eksempel å sitte for å komme inn begynne rhan å bjeffe å bite. Han biter ikke fordi han klør i tenna, men for å ta igjen. Hvis vi prøver å holde han igjen vrir han seg rundt å tar hardt tak i armene eller beina. Hvis vi ignorerer løper han etter å biter oss bak. Han begynner å knurre og flekke tenner etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Hund121 skrev:

Hver gang han må gjøre noe han ikke har lyst til, som for eksempel å sitte for å komme inn begynne rhan å bjeffe å bite. Han biter ikke fordi han klør i tenna, men for å ta igjen. Hvis vi prøver å holde han igjen vrir han seg rundt å tar hardt tak i armene eller beina. Hvis vi ignorerer løper han etter å biter oss bak. Han begynner å knurre og flekke tenner etter hvert.

Forstår han hva dere ber han om? Altså hat han lært f.eks sitt ordentlig? Tenker om han kan bite i frustrasjon? 

Litt vanskelig å vite uten å vite mer om situasjonene og hvordan det skjer. 

Har dere prøvd å avlede med godbiter, istede for å holde igjen som virker å gjøre situasjonen verre? Ellers ville jeg lært inn en veldig sikker dekk f.eks, så kan dere kommandere hunden i dekk i vanskelige situasjoner. Prøve å være i forkant. Altså ved den minste antydning til knurr/bit/bjeff så kan du kommandere i dekk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken rase er det, og har dere hatt hunden siden den var valp?

Har problemet nettopp oppstått? Hva gjør dere når han biter?

Hvis hunden har lært at det lønner seg, dvs. at han slipper unna, når han biter, så er det noe hunder lærer raskt. I prinsippet er det som funker best klare regler, unngå å sette ham i en situasjon der han biter, men ikke la ham slippe unna når han gjør det. Med å ikke slippe unna mener jeg at dere setter ham tilbake og venter til han sitter, for eksempel.

Generelt gjelder det å være konsekvent på regler i huset - men ikke ha så mye regler at dere bare blir gående etter hunden og kjefte. Prøv å fokusere på ønsket adferd, altså det dere ønsker at hunden skal gjøre, ikke det den ikke skal gjøre.

Det kan være greit med en sjekk hos veterinær for å utelukke at det ikke er smerter som gjør at han biter. Om noe er ubehagelig så vil han kanskje unngå det, eller reagerer på enkelte typer bevegelser eller berøring.

Har dere gått valpekurs/grunnkurs? Det kan også være et fint sted å få hjelp til slike problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi var veldig til å skulle protestere og "ta igjen" når hun var valp, særlig ved type korreksjon og tvang. Vi lot oss ikke pille på nesa av det og var bestemt og viste at det var vi som var sjefen og slik oppførsel ikke kom noen vei. Etter 1 års alderen ble det mye bedre. 

Men nå vet jeg ikke helt grunnen for din gjør det, om det er protest eller noe annet. Lurt å utelukke ting hvis du er usikker først. Er det bare trass så må man bare være bestemt og ikke gi seg. Biting ville jeg slått hardt ned på hvis dette var testing.  Men da må man vite at det er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det var meg, ville jeg unngått situasjoner som gjør at valpen reagerer på den måte i størst mulig grad. Og om det skjer, stå i det og ikke gi meg, for å vise at det ikke funker med slik oppførsel. 

Jeg vet ingenting om deres treningsmetoder osv, men jeg ville prøvd å ha fokus på litt «kjekk» trening, lære triks og diverse kjekke ting. Ikke oppdra oppdra oppdra, nei nei nei, du skal gjøre sånn og sånn osv.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper biter sjeldent fordi det klær i tenna, det er fluer i hodet, lek, frustrasjon, kommunikasjon m.m. dette høres dessverre ikke veldig unormalt eller alvorlig ut og er neppe aggresjon, men at det kan føler overveldende og ute av kontroll kan jeg forstå. Mitt tips, kom dere på kurs. Ellers, begrens deres konflikter med hunden. Bevar roen. Vær tålmodig. Gjennomfør det dere starter på, men ikke bruk fysisk makt eller tvang(med tvang tenker jeg på å typ trykke hunden ned, dytte inn etc, ikke bare holde i båndet for å hindre hunden i å gå inn døra feks, det må man kunne bruke). Ikke prøv å skremme eller press hunden (mentalt eller fysisk på negativt vis) om den synes noe er vanskelig eller kjipt, prøv heller å finn en positiv måte å jobbe sammen med hunden på. Finn metoder/verktøy for  å unngå de vanskelige og uønskede situasjonene på, feks er hunden roligere å mer fokusert på dere om dere har godbiter så bruk det. Hunden skal fortsatt jobbe for belønningen, men bruk den hjelpen dere kan.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...