Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ser en treningsdag ut hos dere?


Rebecca&Kira
 Share

Recommended Posts

Syntes det hadde vært kjekt å se hvordan andre planlegger dagen iforhold til trening. En treningsdagbok for litt inspirasjon til hvordan jeg skal legge opp dagene med trening. Har ikke mulighet til å gå på kurs da jeg bor i Slovakia (skal prøve å finne et på engelsk her men litt vanskelig). Så da prøver jeg å gjøre mest mulig egentrening. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke så voldsomt strukturert, men prøver å ha noen faste kjøreregler.

Tenke ut hva jeg skal trene på før jeg tar ut hunden viss ikke blir det ofte mye tøys bare.

Ikke overdrive mengde. Er utførelsen bra så pirker jeg ikke mer på det øvelsen/momentet den økta. 1-2 rep er nok om det er bra. Føler jeg vi trenger mengdetrening så tar jeg heller mer på en senere økt.

Og ikke ha for lange økter. Jeg gir meg på topp, før intensitet osv er på vei ned fordi hunden begynner å bli sliten.

Uansett hva jeg trenger å trene på så pleier jeg å bryte opp med litt frigjørende og gøyale øvelser imellom evt litt kjedeligere øvelser.

Og mye gøy og legge opp til at hunden lykkes

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste for meg er å ikke trene for lenge, ikke trene for mye på en øvelse så bikkja blir lei, avslutte mens hunden er på topp og å gjøre det mest mulig morro. Ellers er jeg sykt dårlig på strukturert og planlagt trening :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Jeg merker at hunden min blir veldig fort sliten når vi trener inne og er ikke interessert, men at hun tar godt imot instruksjoner mens vi er på tur. Er det dumt å trene en hel gåtur? Sånn som å gi masse positive tilbakemeldinger og gi godbiter når hun ikke drar og prøve å få henne til å sitte hver gang noen går / jogger forbi osv for å ikke få henne til å springe etter? eller blir dette bare slitsomt? 

Har dere noen tips for å få det til å bli motiverende? Og hvordan klare å få henne til å gjøre øvelser uten godbiter lengre? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok med godbiter på tur med den ene hunden da den var unghund. Mens vi gikk tur så trente vi på kontakt, og litt enkel lydighet når folk passerte for å få henne til å fokusere på meg og ikke bry seg om passerende folk og bikkjer. Det funka kjempebra. Vi trente ikke hele turen men litt sånn innimellom. Finn en godbit som hunden liker kjempegodt eller en leke den liker, og bruk deg selv så hunden synes det er gøy, så får du god motivasjon. :) Hvis du sliter med at hunden drar eller lignende ved passeringer så kan du jo gjøre det litt enkelte i starten ved å ha litt god avstand til folk. Sørg for at dere lykkes så det blir positivt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei så flott, for ute er hun super på å høre etter og har mye motivasjon :) Jeg sliter litt med at hun ikke helt forstår hva jeg vil lengre inne når jeg lærer nye triks, feks om jeg vil hun skal plukke opp en leke. Først leker jeg litt med leken og får henne interessert, men så syntes hun det er helt uinteressant og tigger heller etter godbitene. Nekter å ta opp leken. Har prøvd å klikke når hun ser på leken eller når hun tar den litt inn i munnen, men så forstår hun absolutt ikke hva jeg vil frem til! Noen tips til dette? :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes sånt er vanskelig selv, men lærte av noen å sette seg på en krakk foran hunden. Dette var for opplæringen av apport da, men blir jo mye det samme. Og så har man en godbit i den ene handa og en leke eller apportbukk eller lignende i andre handa. Så skal hunden sitte rett foran deg og du skal ha hendene ned gjenstanden og godbiten like langt unna hunden, på hver sin side av hunden. Når hunden prøver å ta godbiten så bare lukker du handa uten å gjøre noe annet. Om hunden ser på handa med gjenstanden eller lukter på gjenstanden kan du rose og gi godbiten. Få gjerne noen til å hjelpe deg og bruke klikker så belønninga blir nøyaktig. Dette er en skikkelig tålmodighetsprøve, men om man gjør det riktig og er super tålmodig så skjønner bikkja det ganske raskt. Etter hvert øker du vanskelighetsgraden og hunden må være borti gjenstanden med snuta og til slutt gripe den. Men ikke øk vanskelighetsgraden for fort. Sikkert lurt å sørge for at det ikke skjer noe annet interessant i nærheten. Etter hvert kan du klikke og gi godbit når hun faktisk bærer gjenstanden. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en fantastisk unghund, Harry, på 11 måneder. Helt siden vi fikk ham, har vi lagt stor vekt på miljøtrening og sosialisering, og han har alltid virket som en trygg og tøff valp.   De siste månedene har det imidlertid skjedd en endring - han har begynt å varselbjeffe mer på mennesker, spesielt når de dukker opp brått og skremmer ham, selv om de er på grei avstand.   Når dette skjer, stivner kroppsspråket hans, og han virker redd. Jeg får ikke kontakt med ham i øyeblikket, og må bare vente til personen er langt nok unna til at han slapper av igjen. Ellers er han en sosial hund som trives med folk, så lenge han ser dem komme og ikke blir skremt.   Jeg lurer på hvorfor han plutselig har endret atferd på denne måten. Er det en vanlig fase i unghundperioden? Og viktigst av alt - hva kan jeg trene på for å hjelpe ham gjennom dette? Alle råd tas imot med stor takk!
    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...