Gå til innhold
Hundesonen.no

Kva gjer en når en møter lite hyggelige løse hunder :-/


Gro og Sienna
 Share

Recommended Posts

Dere som sier dere slipper egne hunder, er dere ikke redde for at egen hund(er) skal bli skremte og stikke til skog/på trafikkert vei?  Man kan aldri vite hvordan egen hund reagerer, blir den skremt nok, uansett hvor 'lydig' den er til vanlig. 

Sterk redsel /panikk, overstyrer det meste og selv den mest 'klengete' hund kan løpe avgårde, hals over hode. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Dere som sier dere slipper egne hunder, er dere ikke redde for at egen hund(er) skal bli skremte og stikke til skog/på trafikkert vei?  Man kan aldri vite hvordan egen hund reagerer, blir den skremt nok, uansett hvor 'lydig' den er til vanlig. 

Sterk redsel /panikk, overstyrer det meste og selv den mest 'klengete' hund kan løpe avgårde, hals over hode. 

Jeg ser selvfølgelig an hunden, men har enda ikke hatt et møte i nyere tid (siste 5 år?) der jeg ikke har turt å slippe. Jeg har ganske mange kurs etterhvert på adferd og hundespråk, også kurs der vi har studert hundemøter og språk - mellom hunder jeg garantert trodde det ville smelle mellom.

Ingen av mine hunder har noen sinne stukket av, og er utrolig flokk-orienterte (selv om de ikke nødvendigvis alltid har like god innkalling). Hvis en sint hund hadde jaget dem hadde de kanskje stukket et stykke, men det tror jeg skal mye til. Hadde noen av hundene hatt en tendens til å "ta seg en tur" ville jeg nok vært mindre tilbøyelig til å slippe dem. Når det er sagt slipper jeg selvfølgelig aldri i nærheten trafikkert av bilvei, selv om det ikke blir noen konflikt kan de jo ta seg en løperunde.

Nå er begge mine hunder godt voksne, og jeg vet at de håndterer en konflikt (hver for seg). For fire-fem år siden hadde jeg nok ikke nødvendigvis sluppet Odin, da satt fryktaggresjonen enda så godt i at han ikke tålte negative opplevelser av noe slag, og terskelen for å utagere/si fra var ekstremt lav. Jeg har også stått der med en liten hund i armene og sparket og ropt, og fått kjeft av hundeeieren som ikke hadde kontroll på hunden sin...

Kovu er utrolig språksterk, han kunne jeg sluppet med nesten hvem som helst. Men selv om det er noe jeg frykter, og vi har møtt en god del ganske "stive" hunder, så har vi til dags dato aldri møtt noen som har kommet med tenna på tørk for å angripe uten noe forbehold. Og hvis jeg i noe tilfelle hadde trodd det ville skje, så hadde jeg selvfølgelig ikke sluppet.

Nå er det mulig jeg er uforholdsvis forberedt på møter med løs hund etter ymse fryktaggresjon- og utageringsproblemer (og dertil egnede kurs og seminarer), så jeg har full forståelse for at ikke alle vil slippe hundene sine.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg ser selvfølgelig an hunden, men har enda ikke hatt et møte der jeg ikke har turt å slippe. Jeg har ganske mange kurs etterhvert på adferd og hundespråk, også kurs der vi har studert hundemøter og språk - mellom hunder jeg garantert trodde det ville smelle mellom.

Ingen av mine hunder har noen sinne stukket av, og er utrolig flokk-orienterte (selv om de ikke nødvendigvis alltid har like god innkalling). Hvis en sint hund hadde jaget dem hadde de kanskje stukket et stykke, men det tror jeg skal mye til. Hadde noen av hundene hatt en tendens til å "ta seg en tur" ville jeg nok vært mindre tilbøyelig til å slippe dem. Når det er sagt slipper jeg selvfølgelig aldri i nærheten trafikkert av bilvei, selv om det ikke blir noen konflikt kan de jo ta seg en løperunde.

Nå er begge mine hunder godt voksne, og jeg vet at de håndterer en konflikt (hver for seg). For fire-fem år siden hadde jeg nok ikke sluppet Odin, da satt fryktaggresjonen enda så godt i at han ikke tålte negative opplevelser av noe slag, og terskelen for å utagere/si fra var ekstremt lav. Jeg har også stått der med en liten hund i armene og sparket og ropt, og fått kjeft av hundeeieren som ikke hadde kontroll på hunden sin...

Kovu er utrolig språksterk, han kunne jeg sluppet med nesten hvem som helst. Men selv om det er noe jeg frykter, og vi har møtt en god del ganske "stive" hunder, så har vi til dags dato aldri møtt noen som har kommet med tenna på tørk for å angripe uten noe forbehold. Og hvis jeg i noe tilfelle hadde trodd det ville skje, så hadde jeg selvfølgelig ikke sluppet.

Nå er det mulig jeg er uforholdsvis forberedt på møter med løs hund etter ymse fryktaggresjon- og utageringsproblemer (og dertil egnede kurs og seminarer), så jeg har full forståelse for at ikke alle vil slippe hundene sine.

Mine hunder er også flokkorienterte og holder seg til meg i normale situasjoner men jeg har ingen som helst tvil om at ved 'riktig' trigger, ( aggressiv, angripende hund) så ville alle slike tendenser fordufte og hunden(e) løper i panikk, da hjelper det fint lite at hundene normalt ikke ville gjøre  det..  Jeg tror jeg kan endel om språk jeg også men jeg har også sett og lært oppigjennom årene at det finnes litt for mange bikkjer som ikke er skrudd sammen på den riktige måten( pent sagt..)  og da hjelper allverdens kurs og språkforståelse fint lite.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der hadde jeg ihvertfall anmeldt. Det er sikkert lite de kan gjøre om du ikke veit hvem det er, men det kan likevel være greit at det ligger en notis der om det skjer flere ganger, med deg eller andre. Noe kan de jo få ut av beskrivelse osv. Og jeg hadde ikke vært hyggelig om jeg måtte damen en gang til.

Jeg slipper sjeldent hunden min om det kommer noen som ser utrivelige ut. Jeg prøver å holde de bak meg også prøver jeg å jage vekk den andre. Evt så prøver jeg å koble den andre. Ligger det an til å bli bråk så gjør jeg det jeg føler nødvendig for å avverge det, om så sparke etter den løse hunden. Noen ganger går jeg bare å trekker med meg min hund om jeg oppfatter det som at det ikke blir noen konfrontasjon om de ikke får møte ansikt til ansikt. Eller om hunden stopper på litt avstand og ikke ser ut til å komme nærmere så tar jeg min hund bak meg og bare Venter til eier kommer å får kontroll på den.

Dette er iallefall ikke en hund som har noe å gjøre løs ?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud for en forferdelig opplevelse, jeg hadde definitivt anmeldt! 

Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde sluppet hundene mine eller ikke om jeg kom opp i samme situasjon. Gamlemor her hadde nok bare løpt inn i meg/mellom beina mine for å skjerme seg som hun alltid gjør hvis noen hunder blir for mye, men greyhounden hadde nok løpt vekk for å redde seg selv. I løpet av mine åtte år som hundeeier har jeg aldri opplevd at mine hunder blir angrepet av løse hunder, bank i bordet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slapp en av mine en gang, på grunn av hund som kom løpende mot. 
Det skjer aldri igjen, for opplevelsen av at min hund ble jaget, og ikke var mulig å få tak i på over en time (ble redd, og blokkerte alt rundt seg), frister ikke til gjentakelse...

Huskyene slipper jeg uansett ikke, så da får jeg bare håpe at majoriteten av de som slipper bikkjene sine har et snev av kontroll (noe hvertfall en grei andel ikke har), og hanker dem inn.  Mine vil aldri få naturlige møter, all den tid de alltid er koblet, så det er både tankeløst og tåpelig å slippe hundene sine bort (uhell skjer, og er noe annet enn det jeg snakker om).  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, simira skrev:

Ingen av mine hunder har noen sinne stukket av, og er utrolig flokk-orienterte (selv om de ikke nødvendigvis alltid har like god innkalling). Hvis en sint hund hadde jaget dem hadde de kanskje stukket et stykke, men det tror jeg skal mye til. Hadde noen av hundene hatt en tendens til å "ta seg en tur" ville jeg nok vært mindre tilbøyelig til å slippe dem. Når det er sagt slipper jeg selvfølgelig aldri i nærheten trafikkert av bilvei, selv om det ikke blir noen konflikt kan de jo ta seg en løperunde.

Nå har jeg også en som er ekstremt flokkorientert, går aldri lenger enn at hun ser meg, går aldri langt, passer på hvor vi er hele tiden, velger flokken/meg fremfor å løpe etter noe, feks vilt og en generell god innkalling. Likevell har det skjedd to ganger at hun har vært løs, uhyggelig hund har kommet bort og ikke hørt på henne som forteller at han skal ha seg bort. 1.gang ble hun så redd at hun stakk som en hodeløs høne, 5 timer leteaksjon høyt og lavt etter redd hund. 2.gang ble hun jaget og hun bare løp og løp for å komme seg unna (heldigvis var det i "hjemmeskogen" så hun hadde løpt hjem og gjemt seg under trappa). 

Så jeg slipper henne aldri, om det kommer løs hund. Om hun er løs og jeg ser en løs hund jeg har mistanke om at ikke er under full kontroll kobler jeg henne. 

Så å slippe er absolutt ikke den beste løsningen for alle hunder.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om man slipper sin egen , det blir slåsskamp , den andre hunden blir skadet og eier er koko - anmelder. Så var det to uten kontroll og din har skadet en annen... Kjipt om koko anmelder.  Det er sikkert noe feil på meg men jeg tar regning med at folk flest er idioter og hadde aldri turt å slippe min. 

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Kristiin said:

Så å slippe er absolutt ikke den beste løsningen for alle hunder.. 

Absolutt ikke. Man må både se an situasjonen og stole en del på hunden sin (i de fleste hundemøter holder det faktisk at den ene hunden er fornuftig :P ). Det er som sagt først de siste årene jeg har sluppet Odin. Før det ville han fort laget bråk der det ikke var noe heller.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, yurij said:

Men om man slipper sin egen , det blir slåsskamp , den andre hunden blir skadet og eier er koko - anmelder. Så var det to uten kontroll og din har skadet en annen... Kjipt om koko anmelder.  Det er sikkert noe feil på meg men jeg tar regning med at folk flest er idioter og hadde aldri turt å slippe min. 

Den der kan vell fungere motsatt og, hva om ens egen hund blir skadet, koko nekter å ta noe ansvar. Om saken skal anmeldes eller prøves i retten eller hva det nå går til så er det bare to løse hunder som sloss. Det kan vell fort påvirke ens rettigheter til erstatning e.l. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møter eg damen igjen med løs hund og den kommer veit eg at eg kommer til å anmelde henne. Blir så satt ut av slikt, så å be om navn var ikke i tankene en gang. Såret vart betent på hånden, men går fint. Eg overlever heldigvis dette,  men neste gang er det kanskje ikke eg som møter henne, men nokken andre som det ikke går like bra med... 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24. august 2018 at 10:28 PM, simira skrev:

Absolutt ikke. Man må både se an situasjonen og stole en del på hunden sin (i de fleste hundemøter holder det faktisk at den ene hunden er fornuftig :P ). Det er som sagt først de siste årene jeg har sluppet Odin. Før det ville han fort laget bråk der det ikke var noe heller.

Se an situasjonen? Enten er du et overmenneske som kan kalkulere en risiko/vurdere en situasjon i løpet av et par sekunder eller så møter du usedvanlige saktegående løse bikkjer.. I de tilfeller jeg ( med hunder) har blitt utsatt for utrivelige bikkjer, så er det ikke slik at jeg har sett dyret  på lang avstand eller at drittbikkja beveger seg i krabbegir.. Seneste møte var rundt en sving, der hunden kom rusende mot mine med tenna på tørk i samme øyeblikk som vi ser hverandre..En avstand på ca 3 meter. Hvis du i slike situasjoner er i stand til å kalkulere risiko og 'lese' språk, så gratulerer, du er unik..  Heldigvis var bikkja ikke så veldig mye større enn mine og den lot seg avskrekke av en lite hyggelig eier..( meg). 

Det er forøvrig himla stor forskjell på slippe enten egen ( stor/større hund) løs og å slippe en liten hund løs i møte med aggressiv , større hund. Det kan ikke sammenlignes overhodet å slippe en chi og å slippe en RR, i møte med kørka bikkjer. Forøvrig hjelper det himla lite om den ene ( min chi f.eks) er aldri så fornuftig, om den andre hunden er stor og av hundedrepertypen..

Normal adferd fungerer helst når begge bikkjene 'funker' som de skal. I motsatt tilfelle kan resultatet bli fatalt for den minste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Se an situasjonen? Enten er du et overmenneske som kan kalkulere en risiko/vurdere en situasjon i løpet av et par sekunder eller så møter du usedvanlige saktegående løse bikkjer.. I de tilfeller jeg ( med hunder) har blitt utsatt for utrivelige bikkjer, så er det ikke slik at jeg har sett dyret  på lang avstand eller at drittbikkja beveger seg i krabbegir.. Seneste møte var rundt en sving, der hunden kom rusende mot mine med tenna på tørk i samme øyeblikk som vi ser hverandre..En avstand på ca 3 meter. Hvis du i slike situasjoner er i stand til å kalkulere risiko og 'lese' språk, så gratulerer, du er unik..

Skriver under på den. Jeg har vært i samme situasjon, og det er ikke snakk om å se an eller vurdere noe som helst. I mitt tilfelle slo hjernen seg av faktisk, og instinktene tok over. Min lille hund ble angrepet av ikke en, men to relativt store hunder - da har man ikke tid til å tenke så mye, kan du si...

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møtte på en sånn (antar duddel, garantert ikke puddel) liten sak med tenna på tørk i dag. 
Løs... Ettersom lufteren så ut til å være maks 13 år, så var min eneste kommentar "anbefaler deg å koble den der".
Den virka styggsint, men var sikkert redd og kokt i kålen, siden den ikke kom helt bort.
Naya snudde ryggen til fysaken, Shiri reiste bust. 
Etter å ha hatt en sånn tulling som løp bort og skreik og hyla på hunder på avstand (hun gikk sjeldent løs grunnet dette, altså), så forundrer det meg at folk slipper ut unger med sånne, og i tillegg tydeligvis forteller dem at båndtvangen er over... 
Rett ved et boligområde, akkurat i markagrensa. Den lille fjotten kommer til å bli spist en vakker dag. Neppe av mine, men av en annen løs hund som er like hyggelig, bare større...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...