Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dere som sier dere slipper egne hunder, er dere ikke redde for at egen hund(er) skal bli skremte og stikke til skog/på trafikkert vei?  Man kan aldri vite hvordan egen hund reagerer, blir den skremt nok, uansett hvor 'lydig' den er til vanlig. 

Sterk redsel /panikk, overstyrer det meste og selv den mest 'klengete' hund kan løpe avgårde, hals over hode. 

Skrevet (endret)
Just now, QUEST said:

Dere som sier dere slipper egne hunder, er dere ikke redde for at egen hund(er) skal bli skremte og stikke til skog/på trafikkert vei?  Man kan aldri vite hvordan egen hund reagerer, blir den skremt nok, uansett hvor 'lydig' den er til vanlig. 

Sterk redsel /panikk, overstyrer det meste og selv den mest 'klengete' hund kan løpe avgårde, hals over hode. 

Jeg ser selvfølgelig an hunden, men har enda ikke hatt et møte i nyere tid (siste 5 år?) der jeg ikke har turt å slippe. Jeg har ganske mange kurs etterhvert på adferd og hundespråk, også kurs der vi har studert hundemøter og språk - mellom hunder jeg garantert trodde det ville smelle mellom.

Ingen av mine hunder har noen sinne stukket av, og er utrolig flokk-orienterte (selv om de ikke nødvendigvis alltid har like god innkalling). Hvis en sint hund hadde jaget dem hadde de kanskje stukket et stykke, men det tror jeg skal mye til. Hadde noen av hundene hatt en tendens til å "ta seg en tur" ville jeg nok vært mindre tilbøyelig til å slippe dem. Når det er sagt slipper jeg selvfølgelig aldri i nærheten trafikkert av bilvei, selv om det ikke blir noen konflikt kan de jo ta seg en løperunde.

Nå er begge mine hunder godt voksne, og jeg vet at de håndterer en konflikt (hver for seg). For fire-fem år siden hadde jeg nok ikke nødvendigvis sluppet Odin, da satt fryktaggresjonen enda så godt i at han ikke tålte negative opplevelser av noe slag, og terskelen for å utagere/si fra var ekstremt lav. Jeg har også stått der med en liten hund i armene og sparket og ropt, og fått kjeft av hundeeieren som ikke hadde kontroll på hunden sin...

Kovu er utrolig språksterk, han kunne jeg sluppet med nesten hvem som helst. Men selv om det er noe jeg frykter, og vi har møtt en god del ganske "stive" hunder, så har vi til dags dato aldri møtt noen som har kommet med tenna på tørk for å angripe uten noe forbehold. Og hvis jeg i noe tilfelle hadde trodd det ville skje, så hadde jeg selvfølgelig ikke sluppet.

Nå er det mulig jeg er uforholdsvis forberedt på møter med løs hund etter ymse fryktaggresjon- og utageringsproblemer (og dertil egnede kurs og seminarer), så jeg har full forståelse for at ikke alle vil slippe hundene sine.

Endret av simira
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg ser selvfølgelig an hunden, men har enda ikke hatt et møte der jeg ikke har turt å slippe. Jeg har ganske mange kurs etterhvert på adferd og hundespråk, også kurs der vi har studert hundemøter og språk - mellom hunder jeg garantert trodde det ville smelle mellom.

Ingen av mine hunder har noen sinne stukket av, og er utrolig flokk-orienterte (selv om de ikke nødvendigvis alltid har like god innkalling). Hvis en sint hund hadde jaget dem hadde de kanskje stukket et stykke, men det tror jeg skal mye til. Hadde noen av hundene hatt en tendens til å "ta seg en tur" ville jeg nok vært mindre tilbøyelig til å slippe dem. Når det er sagt slipper jeg selvfølgelig aldri i nærheten trafikkert av bilvei, selv om det ikke blir noen konflikt kan de jo ta seg en løperunde.

Nå er begge mine hunder godt voksne, og jeg vet at de håndterer en konflikt (hver for seg). For fire-fem år siden hadde jeg nok ikke sluppet Odin, da satt fryktaggresjonen enda så godt i at han ikke tålte negative opplevelser av noe slag, og terskelen for å utagere/si fra var ekstremt lav. Jeg har også stått der med en liten hund i armene og sparket og ropt, og fått kjeft av hundeeieren som ikke hadde kontroll på hunden sin...

Kovu er utrolig språksterk, han kunne jeg sluppet med nesten hvem som helst. Men selv om det er noe jeg frykter, og vi har møtt en god del ganske "stive" hunder, så har vi til dags dato aldri møtt noen som har kommet med tenna på tørk for å angripe uten noe forbehold. Og hvis jeg i noe tilfelle hadde trodd det ville skje, så hadde jeg selvfølgelig ikke sluppet.

Nå er det mulig jeg er uforholdsvis forberedt på møter med løs hund etter ymse fryktaggresjon- og utageringsproblemer (og dertil egnede kurs og seminarer), så jeg har full forståelse for at ikke alle vil slippe hundene sine.

Mine hunder er også flokkorienterte og holder seg til meg i normale situasjoner men jeg har ingen som helst tvil om at ved 'riktig' trigger, ( aggressiv, angripende hund) så ville alle slike tendenser fordufte og hunden(e) løper i panikk, da hjelper det fint lite at hundene normalt ikke ville gjøre  det..  Jeg tror jeg kan endel om språk jeg også men jeg har også sett og lært oppigjennom årene at det finnes litt for mange bikkjer som ikke er skrudd sammen på den riktige måten( pent sagt..)  og da hjelper allverdens kurs og språkforståelse fint lite.. 

 

Skrevet

Det der hadde jeg ihvertfall anmeldt. Det er sikkert lite de kan gjøre om du ikke veit hvem det er, men det kan likevel være greit at det ligger en notis der om det skjer flere ganger, med deg eller andre. Noe kan de jo få ut av beskrivelse osv. Og jeg hadde ikke vært hyggelig om jeg måtte damen en gang til.

Jeg slipper sjeldent hunden min om det kommer noen som ser utrivelige ut. Jeg prøver å holde de bak meg også prøver jeg å jage vekk den andre. Evt så prøver jeg å koble den andre. Ligger det an til å bli bråk så gjør jeg det jeg føler nødvendig for å avverge det, om så sparke etter den løse hunden. Noen ganger går jeg bare å trekker med meg min hund om jeg oppfatter det som at det ikke blir noen konfrontasjon om de ikke får møte ansikt til ansikt. Eller om hunden stopper på litt avstand og ikke ser ut til å komme nærmere så tar jeg min hund bak meg og bare Venter til eier kommer å får kontroll på den.

Dette er iallefall ikke en hund som har noe å gjøre løs ?

  • Like 3
Skrevet

Herregud for en forferdelig opplevelse, jeg hadde definitivt anmeldt! 

Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde sluppet hundene mine eller ikke om jeg kom opp i samme situasjon. Gamlemor her hadde nok bare løpt inn i meg/mellom beina mine for å skjerme seg som hun alltid gjør hvis noen hunder blir for mye, men greyhounden hadde nok løpt vekk for å redde seg selv. I løpet av mine åtte år som hundeeier har jeg aldri opplevd at mine hunder blir angrepet av løse hunder, bank i bordet. 

Skrevet

Jeg slapp en av mine en gang, på grunn av hund som kom løpende mot. 
Det skjer aldri igjen, for opplevelsen av at min hund ble jaget, og ikke var mulig å få tak i på over en time (ble redd, og blokkerte alt rundt seg), frister ikke til gjentakelse...

Huskyene slipper jeg uansett ikke, så da får jeg bare håpe at majoriteten av de som slipper bikkjene sine har et snev av kontroll (noe hvertfall en grei andel ikke har), og hanker dem inn.  Mine vil aldri få naturlige møter, all den tid de alltid er koblet, så det er både tankeløst og tåpelig å slippe hundene sine bort (uhell skjer, og er noe annet enn det jeg snakker om).  

  • Like 2
Skrevet
7 timer siden, simira skrev:

Ingen av mine hunder har noen sinne stukket av, og er utrolig flokk-orienterte (selv om de ikke nødvendigvis alltid har like god innkalling). Hvis en sint hund hadde jaget dem hadde de kanskje stukket et stykke, men det tror jeg skal mye til. Hadde noen av hundene hatt en tendens til å "ta seg en tur" ville jeg nok vært mindre tilbøyelig til å slippe dem. Når det er sagt slipper jeg selvfølgelig aldri i nærheten trafikkert av bilvei, selv om det ikke blir noen konflikt kan de jo ta seg en løperunde.

Nå har jeg også en som er ekstremt flokkorientert, går aldri lenger enn at hun ser meg, går aldri langt, passer på hvor vi er hele tiden, velger flokken/meg fremfor å løpe etter noe, feks vilt og en generell god innkalling. Likevell har det skjedd to ganger at hun har vært løs, uhyggelig hund har kommet bort og ikke hørt på henne som forteller at han skal ha seg bort. 1.gang ble hun så redd at hun stakk som en hodeløs høne, 5 timer leteaksjon høyt og lavt etter redd hund. 2.gang ble hun jaget og hun bare løp og løp for å komme seg unna (heldigvis var det i "hjemmeskogen" så hun hadde løpt hjem og gjemt seg under trappa). 

Så jeg slipper henne aldri, om det kommer løs hund. Om hun er løs og jeg ser en løs hund jeg har mistanke om at ikke er under full kontroll kobler jeg henne. 

Så å slippe er absolutt ikke den beste løsningen for alle hunder.. 

  • Like 2
Skrevet

Men om man slipper sin egen , det blir slåsskamp , den andre hunden blir skadet og eier er koko - anmelder. Så var det to uten kontroll og din har skadet en annen... Kjipt om koko anmelder.  Det er sikkert noe feil på meg men jeg tar regning med at folk flest er idioter og hadde aldri turt å slippe min. 

  • Like 3
  • Thanks 1
Skrevet (endret)
1 hour ago, Kristiin said:

Så å slippe er absolutt ikke den beste løsningen for alle hunder.. 

Absolutt ikke. Man må både se an situasjonen og stole en del på hunden sin (i de fleste hundemøter holder det faktisk at den ene hunden er fornuftig :P ). Det er som sagt først de siste årene jeg har sluppet Odin. Før det ville han fort laget bråk der det ikke var noe heller.

Endret av simira
Skrevet
1 minute ago, yurij said:

Men om man slipper sin egen , det blir slåsskamp , den andre hunden blir skadet og eier er koko - anmelder. Så var det to uten kontroll og din har skadet en annen... Kjipt om koko anmelder.  Det er sikkert noe feil på meg men jeg tar regning med at folk flest er idioter og hadde aldri turt å slippe min. 

Den der kan vell fungere motsatt og, hva om ens egen hund blir skadet, koko nekter å ta noe ansvar. Om saken skal anmeldes eller prøves i retten eller hva det nå går til så er det bare to løse hunder som sloss. Det kan vell fort påvirke ens rettigheter til erstatning e.l. 

Skrevet

Møter eg damen igjen med løs hund og den kommer veit eg at eg kommer til å anmelde henne. Blir så satt ut av slikt, så å be om navn var ikke i tankene en gang. Såret vart betent på hånden, men går fint. Eg overlever heldigvis dette,  men neste gang er det kanskje ikke eg som møter henne, men nokken andre som det ikke går like bra med... 

  • Like 2
Skrevet
På 24. august 2018 at 10:28 PM, simira skrev:

Absolutt ikke. Man må både se an situasjonen og stole en del på hunden sin (i de fleste hundemøter holder det faktisk at den ene hunden er fornuftig :P ). Det er som sagt først de siste årene jeg har sluppet Odin. Før det ville han fort laget bråk der det ikke var noe heller.

Se an situasjonen? Enten er du et overmenneske som kan kalkulere en risiko/vurdere en situasjon i løpet av et par sekunder eller så møter du usedvanlige saktegående løse bikkjer.. I de tilfeller jeg ( med hunder) har blitt utsatt for utrivelige bikkjer, så er det ikke slik at jeg har sett dyret  på lang avstand eller at drittbikkja beveger seg i krabbegir.. Seneste møte var rundt en sving, der hunden kom rusende mot mine med tenna på tørk i samme øyeblikk som vi ser hverandre..En avstand på ca 3 meter. Hvis du i slike situasjoner er i stand til å kalkulere risiko og 'lese' språk, så gratulerer, du er unik..  Heldigvis var bikkja ikke så veldig mye større enn mine og den lot seg avskrekke av en lite hyggelig eier..( meg). 

Det er forøvrig himla stor forskjell på slippe enten egen ( stor/større hund) løs og å slippe en liten hund løs i møte med aggressiv , større hund. Det kan ikke sammenlignes overhodet å slippe en chi og å slippe en RR, i møte med kørka bikkjer. Forøvrig hjelper det himla lite om den ene ( min chi f.eks) er aldri så fornuftig, om den andre hunden er stor og av hundedrepertypen..

Normal adferd fungerer helst når begge bikkjene 'funker' som de skal. I motsatt tilfelle kan resultatet bli fatalt for den minste. 

Skrevet (endret)
1 hour ago, QUEST said:

Se an situasjonen? Enten er du et overmenneske som kan kalkulere en risiko/vurdere en situasjon i løpet av et par sekunder eller så møter du usedvanlige saktegående løse bikkjer.. I de tilfeller jeg ( med hunder) har blitt utsatt for utrivelige bikkjer, så er det ikke slik at jeg har sett dyret  på lang avstand eller at drittbikkja beveger seg i krabbegir.. Seneste møte var rundt en sving, der hunden kom rusende mot mine med tenna på tørk i samme øyeblikk som vi ser hverandre..En avstand på ca 3 meter. Hvis du i slike situasjoner er i stand til å kalkulere risiko og 'lese' språk, så gratulerer, du er unik..

Skriver under på den. Jeg har vært i samme situasjon, og det er ikke snakk om å se an eller vurdere noe som helst. I mitt tilfelle slo hjernen seg av faktisk, og instinktene tok over. Min lille hund ble angrepet av ikke en, men to relativt store hunder - da har man ikke tid til å tenke så mye, kan du si...

Endret av Wilhelmina
Skrevet

Vi møtte på en sånn (antar duddel, garantert ikke puddel) liten sak med tenna på tørk i dag. 
Løs... Ettersom lufteren så ut til å være maks 13 år, så var min eneste kommentar "anbefaler deg å koble den der".
Den virka styggsint, men var sikkert redd og kokt i kålen, siden den ikke kom helt bort.
Naya snudde ryggen til fysaken, Shiri reiste bust. 
Etter å ha hatt en sånn tulling som løp bort og skreik og hyla på hunder på avstand (hun gikk sjeldent løs grunnet dette, altså), så forundrer det meg at folk slipper ut unger med sånne, og i tillegg tydeligvis forteller dem at båndtvangen er over... 
Rett ved et boligområde, akkurat i markagrensa. Den lille fjotten kommer til å bli spist en vakker dag. Neppe av mine, men av en annen løs hund som er like hyggelig, bare større...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...