Gå til innhold
Hundesonen.no

Er målet at alle raser skal bli familievennlige og passe for alle?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Vi har jo etterhvert fått ganske mange raser å velge mellom, både slike som er FCIgodkjente og andre som ikke har kommet dit ( enda) . Tidligere var det jo mer eller mindre common knowledge og inneforstått at en hel del raser ikke var familiehunder eller for Hvermansen/ukyndige folk. 

Nå syns jeg å se at det later til at  alle raser skal avles 'mildere' og mer 'tilgjengelige' for folk flest.. Er dette en heldig eller ønsket utvikling? Er målet at vi skal ende opp med 400 ulike innpakninger der innholdet passer for 'alle'? 

En ting at vi med en slik utvikling vil miste mange rasers egenskaper, altså det bruk de var avlet for i utgangspunktet en annen ting er at 'veikere' hunder slett ikke behøver å være noe bedre eller lettere å forholde seg til, hverken for hund, eier eller omgivelser. 

Så har vi jo alle disse som skal 'redde' raser ( gjerne fra fjerntliggende land..) som er mer eller mindre utrydningstruede i hjemland/distrikt. Flere av disse rasene har et bruksområde som ikke passer inn i det alminnelige samfunn her hjemme. Så hva gjør man? Jo, løsningen ser ut til å endre innholdet i bikkjene men beholde mesteparten( nåja..) av innpakningen. Resultatet er at rasekjennere fra hjemlandet neppe hadde kjent igjen hundene oh høyst sannsynlig hadde ansett dem for ubrukelige til sitt formål..

Istededfor å strebe etter å 'gjøre alle  barna like' bør man ikke heller bestrebe seg på å bevare rasenes egenskaper først og fremst? For hva skal man egentlig med flere hundre ulike raser, når innholdet tilslutt er mye av samme suppa? Da kan man jo like godt bedrive blandingsavl..

Hvis en rase har egenskaper som stort sett overhodet ikke er kompatibel med et greit hundehold her på bjerget, for hverken hund eller omgivelser, så bør man kanskje holde fingrene av fatet og ikke bidra til å ødelegge rasen og dens egenskaper i mer eller mindre misforståtte 'redningsaksjoner'. 

Vi er jo allerede på god vei med å ødelegge flere raser..Se bare på alle bruks, gjeter og jakthundraser som har fjernet seg rimelig langt fra opphavets egenskaper.. Ofret på alteret 'alle skal få' og/eller utstillingsringen.

 

Endret av QUEST
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, QUEST said:

Vi har jo etterhvert fått ganske mange raser å velge mellom, både slike som er FCIgodkjente og andre som ikke har kommet dit ( enda) . Tidligere var det jo mer eller mindre common knowledge og inneforstått at en hel del raser ikke var familiehunder eller for Hvermansen/ukyndige folk. 

Nå syns jeg å se at det later til at  alle raser skal avles 'mildere' og mer 'tilgjengelige' for folk flest.. Er dette en heldig eller ønsket utvikling? Er målet at vi skal ende opp med 400 ulike innpakninger der innholdet passer for 'alle'? 

En ting at vi med en slik utvikling vil miste mange rasers egenskaper, altså det bruk de var avlet for i utgangspunktet en annen ting er at 'veikere' hunder slett ikke behøver å være noe bedre eller lettere å forholde seg til, hverken for hund, eier eller omgivelser. 

Så har vi jo alle disse som skal 'redde' raser ( gjerne fra fjerntliggende land..) som er mer eller mindre utrydningstruede i hjemland/distrikt. Flere av disse rasene har et bruksområde som ikke passer inn i det alminnelige samfunn her hjemme. Så hva gjør man? Jo, løsningen ser ut til å endre innholdet i bikkjene men beholde mesteparten( nåja..) av innpakningen. Resultatet er at rasekjennere fra hjemlandet neppe hadde kjent igjen hundene oh høyst sannsynlig hadde ansett dem for ubrukelige til sitt formål..

Istededfor å strebe etter å 'gjøre alle  barna like' bør man ikke heller bestrebe seg på å bevare rasenes egenskaper først og fremst? For hva skal man egentlig med flere hundre ulike raser, når innholdet tilslutt er mye av samme suppa? Da kan man jo like godt bedrive blandingsavl..

Hvis en rase har egenskaper som stort sett overhodet ikke er kompatibel med et greit hundehold her på bjerget, for hverken hund eller omgivelser, så bør man kanskje holde fingrene av fatet og ikke bidra til å ødelegge rasen og dens egenskaper i mer eller mindre misforståtte 'redningsaksjoner'. 

Vi er jo allerede på god vei med å ødelegge flere raser..Se bare på alle bruks, gjeter og jakthundraser som har fjernet seg rimelig langt fra opphavets egenskaper.. Ofret på alteret 'alle skal få' og/eller utstillingsringen.

 

ja, de skal bli selskapshunder alle sammen, som ikke krever så mye, og som kan stilles ut...

holdt jo på å gå i fella selv da. Ønsket meg en parson, og tenkte først "men jeg kan jo kjøpe av noen som ikke bruker den til jakt...". Det blir ikke parson. (snufs). 

 

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, QUEST said:

Vi har jo etterhvert fått ganske mange raser å velge mellom, både slike som er FCIgodkjente og andre som ikke har kommet dit ( enda) . Tidligere var det jo mer eller mindre common knowledge og inneforstått at en hel del raser ikke var familiehunder eller for Hvermansen/ukyndige folk. 

Nå syns jeg å se at det later til at  alle raser skal avles 'mildere' og mer 'tilgjengelige' for folk flest.. Er dette en heldig eller ønsket utvikling? Er målet at vi skal ende opp med 400 ulike innpakninger der innholdet passer for 'alle'? 

En ting at vi med en slik utvikling vil miste mange rasers egenskaper, altså det bruk de var avlet for i utgangspunktet en annen ting er at 'veikere' hunder slett ikke behøver å være noe bedre eller lettere å forholde seg til, hverken for hund, eier eller omgivelser. 

Så har vi jo alle disse som skal 'redde' raser ( gjerne fra fjerntliggende land..) som er mer eller mindre utrydningstruede i hjemland/distrikt. Flere av disse rasene har et bruksområde som ikke passer inn i det alminnelige samfunn her hjemme. Så hva gjør man? Jo, løsningen ser ut til å endre innholdet i bikkjene men beholde mesteparten( nåja..) av innpakningen. Resultatet er at rasekjennere fra hjemlandet neppe hadde kjent igjen hundene oh høyst sannsynlig hadde ansett dem for ubrukelige til sitt formål..

Istededfor å strebe etter å 'gjøre alle  barna like' bør man ikke heller bestrebe seg på å bevare rasenes egenskaper først og fremst? For hva skal man egentlig med flere hundre ulike raser, når innholdet tilslutt er mye av samme suppa? Da kan man jo like godt bedrive blandingsavl..

Hvis en rase har egenskaper som stort sett overhodet ikke er kompatibel med et greit hundehold her på bjerget, for hverken hund eller omgivelser, så bør man kanskje holde fingrene av fatet og ikke bidra til å ødelegge rasen og dens egenskaper i mer eller mindre misforståtte 'redningsaksjoner'. 

Vi er jo allerede på god vei med å ødelegge flere raser..Se bare på alle bruks, gjeter og jakthundraser som har fjernet seg rimelig langt fra opphavets egenskaper.. Ofret på alteret 'alle skal få' og/eller utstillingsringen.

 

Godt spørsmål- og ja det virker som om ALLE skal dyttes ned i den "familievennlig" formen og det uten tanke for hvile andre egenskaper/drifter som forsvinner i prosessen. Jeg tenker det er plass til raser som også er litt mer spesielle, men når det blir mange som skal avle, og alt for lite market til de som krever litt mer, så er det vel slik det blir- ut med drifter/arbeidsegenskaper og inn med omgjengelige "lettstelte" hunder

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedproblemet er vel at folk velger rase etter helt andre kriterier enn hva de skal bruke den til. Det er veldig mye fokus på utseende i valg av hund. Mange synes for eksempel aussie og toller er vakre hunder av hendig størrelse, men de ønsker seg ikke en hund til annet enn selskap og tur. ”Vi vil ha en jaktlabb fordi vi synes de vanlige ser så tjukke og daffe ut, men nei, vi skal ikke trene noe med den”. ”Jeg vokste opp med verdens mest fantastiske husky, derfor skal jeg ha meg en ny til sofakos og selskap rundt kvartalet”.
Det er et stort marked for selskapshunder som ser ulike ut, men er omtrent like innvendig.

Mange oppdrettere lever i sin egen illusjon der de tror de tar hensyn til bruksegenskaper, når de i realiteten ikke har den fjerneste anelse om hvilke egenskaper en god brukshund eller jakthund trenger. Det er utrolig mange som skriver at hundene egner seg til alt mulig, når foreldrene/linjene ikke har en tøddel å vise til. At en enkeltperson synes bikkja er grei på jakt eller at den er blitt viltsporchampion, gjør den ikke til en god jakthund. At foreldrene er dyktigetrening sier nada om hundens evne til å holde gjennom et helt konkurranseprogram.
Men klart, det er jo så mye styr å stille på prøver og så arrangeres de så langt unna, sånt får man liksom ikke tid til. Men 8 utsillinger rundt om i inn- og utland det er ikke noe problem. :rolleyes:

  • Like 12
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, Tyttebæra said:

Hovedproblemet er vel at folk velger rase etter helt andre kriterier enn hva de skal bruke den til. Det er veldig mye fokus på utseende i valg av hund. Mange synes for eksempel aussie og toller er vakre hunder av hendig størrelse, men de ønsker seg ikke en hund til annet enn selskap og tur. ”Vi vil ha en jaktlabb fordi vi synes de vanlige ser så tjukke og daffe ut, men nei, vi skal ikke trene noe med den”. ”Jeg vokste opp med verdens mest fantastiske husky, derfor skal jeg ha meg en ny til sofakos og selskap rundt kvartalet”.
Det er et stort marked for selskapshunder som ser ulike ut, men er omtrent like innvendig.

Mange oppdrettere lever i sin egen illusjon der de tror de tar hensyn til bruksegenskaper, når de i realiteten ikke har den fjerneste anelse om hvilke egenskaper en god brukshund eller jakthund trenger. Det er utrolig mange som skriver at hundene egner seg til alt mulig, når foreldrene/linjene ikke har en tøddel å vise til. At en enkeltperson synes bikkja er grei på jakt eller at den er blitt viltsporchampion, gjør den ikke til en god jakthund. At foreldrene er dyktigetrening sier nada om hundens evne til å holde gjennom et helt konkurranseprogram.
Men klart, det er jo så mye styr å stille på prøver og så arrangeres de så langt unna, sånt får man liksom ikke tid til. Men 8 utsillinger rundt om i inn- og utland det er ikke noe problem. :rolleyes:

eller i min rase: noen profilerer hundene som trekkhunder og legger ut bilder.. av en hund foran sparkesykkel, eller fra den ene sledeturen de var på i fjor....eller: "av trekklinjer" (men ingen av foreldra brukes i trekk...). ikke akkurat bedre.  alt er relativt. 

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Meg said:

eller i min rase: noen profilerer hundene som trekkhunder og legger ut bilder.. av en hund foran sparkesykkel, eller fra den ene sledeturen de var på i fjor...eller: av trekklinjer (men ingen av foreldra brukes i trekk...). ikke akkurat bedre. 

Det er bare tragisk. Jeg lurer på om disse som gjør dette oppriktig tror bikkjene er brukbare, eller om de bare lyver for å få solgt flere hunder. :huh:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Tyttebæra said:

Det er bare tragisk. Jeg lurer på om disse som gjør dette oppriktig tror bikkjene er brukbare, eller om de bare lyver for å få solgt flere hunder. :huh:

Det er nok fordi det er godt nok for dem. og det ER jo fint det- men om man skal bevare alle viktige bruksegenskaper må de testes mer enn det. Selv jeg som trener flere 1000 km med våre i året ser at jeg har litt igjen når det gjelder testing. Jeg er glad det finnes folk som kjører Langdistanseløp med siberians fortsatt (jeg kjører mellomdistanse). 

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Meg said:

Det er nok fordi det er godt nok for dem. og det ER jo fint det- men om man skal bevare alle viktige bruksegenskaper må de testes mer enn det. Selv jeg som trener flere 1000 km med våre i året ser at jeg har litt igjen når det gjelder testing. 

Du har nok helt rett i det. Dessverre videreformidler de neppe særlig godt at det er gode hunder etter deres egen standard, og ikke en mer objektiv en...

Til mine formål, bruks og jakt, har jeg stor tiltro til prøver. Ikke at alle prøver er helt objektive bedømmelser av hundens egenskaper, det er de ikke. På f.eks bruksprøver er fører en faktor. En god fører kan nå langt med en middelmådig hund og en dårlig fører kan slite i laveste klasse med en god hund.
Likevel sier resultatene en del om hundens grunnleggende egenskaper og evne til å jobbe. Det er kanskje det jeg synes er mest trist med alle wannabe-brukshundoppdrettere, - de har gjerne hunder som liker å trene og er lette å belønne, men hundene jobber ikke. For meg er det hovedforskjellen mellom en brukshund og en selskaps/hobbyhund.

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut til å være målet for noen ja, og er utelukkende en uting etter min mening. FØrer ikke noe godt med seg hverken mentalt eller eksteriørt.

For det første finnes det ikke en type hund som passer alle, derfor er det så fint med variasjon og mangfold. Og det er vell mye godt derfor vi har endt opp med så mange forskjellige raser. Totalt sett så dekker de et ganske bredt spekter av både bruksområde og utseende og de to områdene overlapper hverandre flere plasser.

For det andre så fører det sjeldent noe godt med seg. Ikke fordi hunder avles ned i seg selv, men fordi folk gjerne ikke avler ned, de avler bare bort i blinde. Tar vekk mot fordi det tror man er farlig, men så sitter man igjen med ei skarp bikkje som blir redd og biter istedet for en som ikke bryr seg før det er nødvendig. Eller man får masse utagering fordi hundene stadig finner seg i situasjoner som er for mye for dem (fordi de er så pinglette), men fortsatt har litt temperament og/eller skarphet. Eller hunder som stikker i panikk om noe kommer bust på dem. Eller hunder som stresser veldig fordi de er berørt av omgivelsene eller noe i dem. Evt bikkjer som bare klapper helt sammen og nekter å forholde seg til det og ser fryktelig stusselige ut. Dette er vell neppe ønskelig for noen eller enkelt. Det er vell heller tvert om på mange måter, men så lenge hunden er litt mer sedat på hjemmebane (om de nå i det hele tatt er det) så er det vell bra?  Eller enda bedre, avler ned lek, nysgjerrighet, samarbeid osv, men gjør kanskje ikke så mye med hundens faktiske aktivitetsbehov eller andre utfordrende egenskaper, så i praksis blir de bare vanskeligere å jobbe med, få kontakt med, få kontroll på. Det er bra...

Alle hunder passer ikke for alle, det skjer aldri uansett, men med litt innsats så er det fakstisk ikke såå langt unna at nesten alle kan ha alle typer hund, om de virkelig vil. Men selvsagt, da kan man ikke bare velge på utseende og se for seg at hunden skal stå til pynt i stua. Men nå er det vell strengt tatt ingen hunder som vil eller bør være til pynt i stua. Enten må man velge hund som passer seg, eller så må man tilpasse seg hunden. 

Det kan og bør gjerne være variasjoner i type innad i en rase, etter min mening. Både i eksteriør og bruksegenskaper, men innenfor det som er rasestandard. En brukshund bør feks etter min mening ha gode forutsetninger for å komme seg til høyeste klasse/oppnå championat i den sporten man vil bruke den til, eller være egnet for relevant praktisk jobb. Det bør ikke være hunden det står på liksom. Å pusle rundt i de lavere klassene trenger man ikke være brukshund for. Men om det er lp, nbf, ag, ipo, redning, patrulje eller hva, det er mindre viktig. At det er variasjoner i intensitet, hardhet, skarphet, lekelyst m.m. er helt ok så lenge de har et godt grunnlag igjen for å være trenbare og brukbare uten at man må selge sjela si for å få til noe med hunden. Hver til sitt bruk, men en brukshund skal være brukbar.

Skal man jobbe med noe i avlen, generelt, så er det mentalitet. Det trengs og jobbes med, og det gjelder de aller fleste raser i dag vil jeg påstå. Men, folk må slutte å avle bort, ned, gjøre ting de ikke har peiling på og heller begynne å avle fornuftige, trivelige, stødige osv hunder innenfor standard. Og hunder kan være både skarpe, tøffe, harde, dominante hva som helst, sorterer de godt, er uredde og har litt interesse for samarbeid og forsterkere så er det ikke noe problem. Tvert i mot er det vell noe av det enkleste man kan ha. Usikkerhet, nerver, null mot osv, det er aldri bra, selv om det nok varierer litt hvordan det kommer til syne og dermed oppleves av eiere rundt om. Men selv de som bare forsvinner inn i seg selv og neppe er noe vanskelig å håndtere ifht det er vell ikke sånn man egentlig vil ha det vell? Det tror jeg ikke noen egentlig vil. Og skal man tenke langsiktig/avl så kan det jo komme mange overaskelser når man parer slike. Plutselig kommer den usikkerheten der til uttrykk på annet vis også vipps så har man et problem likevel. Og det gjelder alle raser i alle kategorier. 

At det kanskje skjer en endring i noen raser av nødvendighet derimot, feks kanskje de er så finspisset at de risikerer å dø ut fordi de ikke treffer folk. Plutselig endring i bruksområde hvor man er nødt til å endre fokus raskt, kanskje rasen allerede har endret seg så mye at den har mistet interesse hos de bruksinteresserte feks osv osv og kanskje har den ikke så voldsomt mye å by på som aktiv familiehund ifht hva andre og bedre egnede raser har å tilby så den må tilpasse seg osv. Det synes jeg er greit nok til en viss grad, men jeg synes ikke endring nødvendigvis er synonymt med å avle ned, gjøre likt, passe for alle etc. Da burde man være mer fornuftig rett og slett. 

 

  • Like 4
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Tyttebæra said:

Hovedproblemet er vel at folk velger rase etter helt andre kriterier enn hva de skal bruke den til. Det er veldig mye fokus på utseende i valg av hund. Mange synes for eksempel aussie og toller er vakre hunder av hendig størrelse, men de ønsker seg ikke en hund til annet enn selskap og tur. ”Vi vil ha en jaktlabb fordi vi synes de vanlige ser så tjukke og daffe ut, men nei, vi skal ikke trene noe med den”. ”Jeg vokste opp med verdens mest fantastiske husky, derfor skal jeg ha meg en ny til sofakos og selskap rundt kvartalet”.
Det er et stort marked for selskapshunder som ser ulike ut, men er omtrent like innvendig.

Mange oppdrettere lever i sin egen illusjon der de tror de tar hensyn til bruksegenskaper, når de i realiteten ikke har den fjerneste anelse om hvilke egenskaper en god brukshund eller jakthund trenger. Det er utrolig mange som skriver at hundene egner seg til alt mulig, når foreldrene/linjene ikke har en tøddel å vise til. At en enkeltperson synes bikkja er grei på jakt eller at den er blitt viltsporchampion, gjør den ikke til en god jakthund. At foreldrene er dyktigetrening sier nada om hundens evne til å holde gjennom et helt konkurranseprogram.
Men klart, det er jo så mye styr å stille på prøver og så arrangeres de så langt unna, sånt får man liksom ikke tid til. Men 8 utsillinger rundt om i inn- og utland det er ikke noe problem. :rolleyes:

Som jeg skulle skrevet det selv. Utrolig mange raser "kan brukes til alt" men oppdretter selv har ikke gjort noe annet enn venstresvinger, fordi det er for mye jobb- de liker ikke den og den sporten og det er for langt å kjøre.. At de var på verdensvinner i Australia i fjor teller ikke ;) (bittelitt overdrevet )

17 hours ago, Malamuten said:

Det ser ut til å være målet for noen ja, og er utelukkende en uting etter min mening. FØrer ikke noe godt med seg hverken mentalt eller eksteriørt.

For det første finnes det ikke en type hund som passer alle, derfor er det så fint med variasjon og mangfold. Og det er vell mye godt derfor vi har endt opp med så mange forskjellige raser. Totalt sett så dekker de et ganske bredt spekter av både bruksområde og utseende og de to områdene overlapper hverandre flere plasser.

For det andre så fører det sjeldent noe godt med seg. Ikke fordi hunder avles ned i seg selv, men fordi folk gjerne ikke avler ned, de avler bare bort i blinde. Tar vekk mot fordi det tror man er farlig, men så sitter man igjen med ei skarp bikkje som blir redd og biter istedet for en som ikke bryr seg før det er nødvendig. Eller man får masse utagering fordi hundene stadig finner seg i situasjoner som er for mye for dem (fordi de er så pinglette), men fortsatt har litt temperament og/eller skarphet. Eller hunder som stikker i panikk om noe kommer bust på dem. Eller hunder som stresser veldig fordi de er berørt av omgivelsene eller noe i dem. Evt bikkjer som bare klapper helt sammen og nekter å forholde seg til det og ser fryktelig stusselige ut. Dette er vell neppe ønskelig for noen eller enkelt. Det er vell heller tvert om på mange måter, men så lenge hunden er litt mer sedat på hjemmebane (om de nå i det hele tatt er det) så er det vell bra?  Eller enda bedre, avler ned lek, nysgjerrighet, samarbeid osv, men gjør kanskje ikke så mye med hundens faktiske aktivitetsbehov eller andre utfordrende egenskaper, så i praksis blir de bare vanskeligere å jobbe med, få kontakt med, få kontroll på. Det er bra...

Alle hunder passer ikke for alle, det skjer aldri uansett, men med litt innsats så er det fakstisk ikke såå langt unna at nesten alle kan ha alle typer hund, om de virkelig vil. Men selvsagt, da kan man ikke bare velge på utseende og se for seg at hunden skal stå til pynt i stua. Men nå er det vell strengt tatt ingen hunder som vil eller bør være til pynt i stua. Enten må man velge hund som passer seg, eller så må man tilpasse seg hunden. 

Det kan og bør gjerne være variasjoner i type innad i en rase, etter min mening. Både i eksteriør og bruksegenskaper, men innenfor det som er rasestandard. En brukshund bør feks etter min mening ha gode forutsetninger for å komme seg til høyeste klasse/oppnå championat i den sporten man vil bruke den til, eller være egnet for relevant praktisk jobb. Det bør ikke være hunden det står på liksom. Å pusle rundt i de lavere klassene trenger man ikke være brukshund for. Men om det er lp, nbf, ag, ipo, redning, patrulje eller hva, det er mindre viktig. At det er variasjoner i intensitet, hardhet, skarphet, lekelyst m.m. er helt ok så lenge de har et godt grunnlag igjen for å være trenbare og brukbare uten at man må selge sjela si for å få til noe med hunden. Hver til sitt bruk, men en brukshund skal være brukbar.

Skal man jobbe med noe i avlen, generelt, så er det mentalitet. Det trengs og jobbes med, og det gjelder de aller fleste raser i dag vil jeg påstå. Men, folk må slutte å avle bort, ned, gjøre ting de ikke har peiling på og heller begynne å avle fornuftige, trivelige, stødige osv hunder innenfor standard. Og hunder kan være både skarpe, tøffe, harde, dominante hva som helst, sorterer de godt, er uredde og har litt interesse for samarbeid og forsterkere så er det ikke noe problem. Tvert i mot er det vell noe av det enkleste man kan ha. Usikkerhet, nerver, null mot osv, det er aldri bra, selv om det nok varierer litt hvordan det kommer til syne og dermed oppleves av eiere rundt om. Men selv de som bare forsvinner inn i seg selv og neppe er noe vanskelig å håndtere ifht det er vell ikke sånn man egentlig vil ha det vell? Det tror jeg ikke noen egentlig vil. Og skal man tenke langsiktig/avl så kan det jo komme mange overaskelser når man parer slike. Plutselig kommer den usikkerheten der til uttrykk på annet vis også vipps så har man et problem likevel. Og det gjelder alle raser i alle kategorier. 

At det kanskje skjer en endring i noen raser av nødvendighet derimot, feks kanskje de er så finspisset at de risikerer å dø ut fordi de ikke treffer folk. Plutselig endring i bruksområde hvor man er nødt til å endre fokus raskt, kanskje rasen allerede har endret seg så mye at den har mistet interesse hos de bruksinteresserte feks osv osv og kanskje har den ikke så voldsomt mye å by på som aktiv familiehund ifht hva andre og bedre egnede raser har å tilby så den må tilpasse seg osv. Det synes jeg er greit nok til en viss grad, men jeg synes ikke endring nødvendigvis er synonymt med å avle ned, gjøre likt, passe for alle etc. Da burde man være mer fornuftig rett og slett. 

 

Veldig enig i mye av det du skriver. Det jeg har uthevet mener jeg passer VELDIG på Aussien. De er fortsatt veldig aktive- FOR aktive kanskje-,  "lyset er på, men ingen er hjemme" for å sette det på spissen. De eier ikke konsentrasjon, de klarer ikke gjøre to ting på en gang. og trenbarheten og ikke minst samarbeidsevnen har minket betraktelig. Men de er fotsatt nydelige i sin blue merle pels- og ALLE vil ha de..

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lite som frustrerer meg mer, når jeg er ute med bruksschäfervalpen min og treffer random folk som sier at de har SÅÅÅ lyst på en sånn schäfer, fordi de er så mye penere, bedre, friskere, bedre mentalitet etc. en utstillingsschäferen som er "så stygg bak". Når jeg da sier at disse hundene trenger å brukes for å være fornøyde og at de faktisk krever en del, samt har en del mer drifter enn en "vanlig" schäfer, blir det bare feid bort. Håper virkelig at oppdrettere flest på slike raser har innsikt nok til å ikke selge den typen hunder til folk som helst vil ha en slik hund fordi den er penere. Ja, de er pene, men det hjelper lite med en hund du synes er pen om du ikke greier å gi den det den fortjener og har behov for. Jeg har sett hvordan den typen hunder ender opp når de kommer til hjem der eier egentlig vil ha en pen og omgjengelig hund uten å jobbe så mye med det. Det kan bli helt krise faktisk. 

  • Like 4
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I slike sammenhenger lurer jeg alltid litt på disse store, langhåra schäfrene man ser labber rundt. Omtrent samtlige er hunder som "bare er med" og virker veldig fornøyde med å bare labbe rundt i huset, i hagen eller på pikniken. Jeg har alltid tenkt at schäfer er for mye hund for oss (dog mest basert på min tantes hunder med fri oppdragelse), men hva skjedde med disse, liksom? Per i dag kjenner jeg tre slike langhåra - store, kraftige og ikke minst pene hunder - og samtlige bor hos eiere som heller ikke gjør stort annet enn å labbe rundt. Likevel er det hunder som er mer overalt og "bare er med".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, ChristinB said:

I slike sammenhenger lurer jeg alltid litt på disse store, langhåra schäfrene man ser labber rundt. Omtrent samtlige er hunder som "bare er med" og virker veldig fornøyde med å bare labbe rundt i huset, i hagen eller på pikniken. Jeg har alltid tenkt at schäfer er for mye hund for oss (dog mest basert på min tantes hunder med fri oppdragelse), men hva skjedde med disse, liksom? Per i dag kjenner jeg tre slike langhåra - store, kraftige og ikke minst pene hunder - og samtlige bor hos eiere som heller ikke gjør stort annet enn å labbe rundt. Likevel er det hunder som er mer overalt og "bare er med".

det er neppe flertallet for å si det sånn. Ikke at aktivitetsbiten er det mest utfordrende som regel, men de fleste labber ikke bare med og rundt sånn uten videre.  Jeg tror ikke jeg vet av en rase hvor det er så mye utagering samme om de bor hos nybegynnere eller erfarne. 

utover det så vil jeg si at å ha "slike" hunder (som jeg antar du tenker på)  ikke handler om aktivitetsnivå, men mest om å ha kontroll. Og de fleste er jo ikke så gale som mange kanskje vil ha det til heller så da er det ikke så himla mye mer jobb enn ellers heller. 

edit; jeg har nå feks en hollender som kom i hus når poden var knapt 6 mnd.  Jeg er alene med begge to.  Hun må ofte finne seg i å være med på det som skjer.  Rusle til barnehagen å bare vente der til vi er ferdig med å leke osv. Hovedaktivisering er tur og trening kommer når det passer sånn. 

Når jeg gikk gravid med bekkenløsning gjennom det meste av svangerskapet hadde jeg jo en malle og en unghund hollender. De måtte for det meste nøye seg med 2 x 40 min tur i bånd,  hjemmefra i lavt tempo.  I 9 mnd.  null problem. merker ingen forskjell. får de være med på det som skjer en dag,  på stranda,  i parken etc så er de stort sett like fornøyde de som andre hunder.

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 17.8.2018 at 2:00 PM, Meg skrev:

Det er nok fordi det er godt nok for dem. og det ER jo fint det- men om man skal bevare alle viktige bruksegenskaper må de testes mer enn det. Selv jeg som trener flere 1000 km med våre i året ser at jeg har litt igjen når det gjelder testing. Jeg er glad det finnes folk som kjører Langdistanseløp med siberians fortsatt (jeg kjører mellomdistanse). 

Det er nok mange som avler ned aktive raser med viten og vilje, men dette her tror jeg også spiller en stor rolle. Folk har veldig forskjellig syn på hva som er godt nok. Jeg vet av flere som avler/kjøper hunder de mener er arbeidsjern, men som for andre er en hund de aldri ville tatt i som brukshund. En hund som har karret seg opp til kl.3 i rally og gått et par spor på fritida kan fremstilles som en kjempebra hund med en heftig motor og ofte virker det jo som eierne faktisk mener det. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et tilleggspørsmål.. Hvor mye kan man endre på en rase  og nå tenker jeg ikke først og fremst på innpakningen men på innholdet og fremdeles kunne forsvare å kalle det samme rase? ( som i rasens opprinnelige egenskaper/bruk). 

Hvis jeg f.eks skulle importere en rase som i sitt hjemland er en skarp vokter av hjem/familie og 'modifiserer' rasens opprinnelige egenskaper i vesentlig grad, kan jeg da med rette påstå at dette er rase NN? 

Jeg mener nei. Har jeg en BMW og bytter ut motoren i den med en motor fra en folkevogn, så kan jeg ikke selge bilen som en BMW..uansett om ingen ser forskjell på eksteriøret.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.8.2018 at 5:49 PM, Sprettballen skrev:

Det er lite som frustrerer meg mer, når jeg er ute med bruksschäfervalpen min og treffer random folk som sier at de har SÅÅÅ lyst på en sånn schäfer, fordi de er så mye penere, bedre, friskere, bedre mentalitet etc. en utstillingsschäferen som er "så stygg bak". Når jeg da sier at disse hundene trenger å brukes for å være fornøyde og at de faktisk krever en del, samt har en del mer drifter enn en "vanlig" schäfer, blir det bare feid bort. Håper virkelig at oppdrettere flest på slike raser har innsikt nok til å ikke selge den typen hunder til folk som helst vil ha en slik hund fordi den er penere. Ja, de er pene, men det hjelper lite med en hund du synes er pen om du ikke greier å gi den det den fortjener og har behov for. Jeg har sett hvordan den typen hunder ender opp når de kommer til hjem der eier egentlig vil ha en pen og omgjengelig hund uten å jobbe så mye med det. Det kan bli helt krise faktisk. 

Jeg synes dog det er synd at det omtrent bare er bruksvarianten som kan se slik ut. Hvorfor kan det ikke avles på slike hos den "vanlige" schäferen? For de som feks vil ha en mer rettrygget familieschäfer.

Men til tråden, jeg synes alle raser bør være tilgjengelige til en viss grad. Det er ikke naturlig sammenfallende med at rasen mister sitt særpreg. Hva skal vi med hunder som viser hele tanngarden av at man ser feil på de? Eller kommer borti de? 

Man trenger ikke endre hele innholdet på de sære rasene man har hentet inn fra en landsby langt inni dalene. Men da trenger da ikke ta de aller skarpeste. De trenger ikke miste særpreget bare ved å avle de mer tilgjengelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et spørsmål litt på sidelinjen: Dere som har raser som delvis eller helt har mistet sitt bruksområde og er på vei til eller har blitt rene selskaps/utstillingshunder : Hvor enkelt er det å finne hunder av disse rasene med arbeidsvilje, fremdrift/ motor? Er det helt bingo om det dukker opp noe brukandes innimellom? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner vel ikke helt spørsmålet egentlig. Eller jo, jeg gjør det, men i praksis sitter vi vanlige (ikkejaktende, ikkegjetende osv) hundeeiere igjen med kun gruppe 9 hunder?

Eller er det greit om man avler bort fra det opprinnelige bruksområdet hvis man likevel bruker hunden til nettopp bruks (spesielt aktuelt for gr.1 hunder) ?

Jeg heller mot at det hadde vært bedre å innføre obligatorisk kursing av raser som har et bruksområde som ikke er forenlig med livet på byggefeltet (spesielt tenker jeg da på store voktere) Da er det fortsatt lovlig og mulig å ha disse rasene, men med restriksjoner som gjør at de neppe er like aktuelle for den vanlige mannen i gata som ønsker en selskapshund som ser ekstra tøff ut. I visse miljøer vil ikke det hjelpe, men jeg er sikker på at det hadde fungert veldig bra i det store og hele.

Endret av Woola
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Kristiin skrev:

Men til tråden, jeg synes alle raser bør være tilgjengelige til en viss grad. Det er ikke naturlig sammenfallende med at rasen mister sitt særpreg. Hva skal vi med hunder som viser hele tanngarden av at man ser feil på de? Eller kommer borti de? 

Man trenger ikke endre hele innholdet på de sære rasene man har hentet inn fra en landsby langt inni dalene. Men da trenger da ikke ta de aller skarpeste. De trenger ikke miste særpreget bare ved å avle de mer tilgjengelig. 

Bør de det, være tilgjengelig til en viss grad? ( hva man nå måtte legge i det) Hvis nå f.eks rasens bruksområde og grunnlag for eksistens er at den skal vokte hus/tomt/familie med alvor, så er det da vitterlig ikke samme rase eller har noe eksistensberettigelse hvis man endrer rasens opprinnelige egenskaper.. ??

Hvis rasen i utgangspunktet er av en slik beskaffenhet at den ikke passer inn i dagens samfunn her på bjerget, hvorfor i alle  dager tar man inn og avler på slike raser? For å skryte av å ha noe tøfft og sjeldent? Skal man basere seg på diverse finnannonser f.eks så er det just det som er poenget, for ikke å forglemme penger i kassa..

Hvis jeg nå bestemmer meg for at jeg SKAL ha SH, fordi de er så fiiiine , kjøper inn individer med lite jaktlyst og bevisst avler på disse, kan jeg da hevde at 'mine' SH'er er ekte vare? De ser ut som SH'er men de mangler fullstendig de egenskaper som gjør at rasen kan brukes til sitt opprinnelige formål. 

Eller jeg vil ha BC ..samma sak her, all denne gjetinga er bare slitsom og plagsomt, så vekk med det..Fortjener ros gjør jeg, for nå kan alle som har lyst på BC få seg en ekte BC men uten den slitsomne gjetinga..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, QUEST skrev:

Bør de det, være tilgjengelig til en viss grad? ( hva man nå måtte legge i det) Hvis nå f.eks rasens bruksområde og grunnlag for eksistens er at den skal vokte hus/tomt/familie med alvor, så er det da vitterlig ikke samme rase eller har noe eksistensberettigelse hvis man endrer rasens opprinnelige egenskaper.. ??

Hvis rasen i utgangspunktet er av en slik beskaffenhet at den ikke passer inn i dagens samfunn her på bjerget, hvorfor i alle  dager tar man inn og avler på slike raser? For å skryte av å ha noe tøfft og sjeldent? Skal man basere seg på diverse finnannonser f.eks så er det just det som er poenget, for ikke å forglemme penger i kassa..

Hvis jeg nå bestemmer meg for at jeg SKAL ha SH, fordi de er så fiiiine , kjøper inn individer med lite jaktlyst og bevisst avler på disse, kan jeg da hevde at 'mine' SH'er er ekte vare? De ser ut som SH'er men de mangler fullstendig de egenskaper som gjør at rasen kan brukes til sitt opprinnelige formål. 

Eller jeg vil ha BC ..samma sak her, all denne gjetinga er bare slitsom og plagsomt, så vekk med det..Fortjener ros gjør jeg, for nå kan alle som har lyst på BC få seg en ekte BC men uten den slitsomne gjetinga..

Trenger man endre noe for å gjøre rasen omgjengelig til en viss grad? Det ser jeg jeg helt problemet med. Om de er skapt til å fly på alle som ser på de, nei da ser jeg faktisk ikke noe grunn til at rasen skal eksistere.

Hva om hunden må til dyrlegen? Eller den må passes av noen andre? Eller hunden må være med der det er flere mennesker? Det går utover dyrevelferd å ha hunder som er så lite omgjengelig at dette ikke lar seg gjøre. 

.. Og det er ganske så stor forskjell på omgjengelig (som å la seg håndtere av dyrlege) til en viss grad og "familievennlig, passer for alle". 

Skjønner heller ikke hvorfor SH og BC blir nevnt i quoten til mitt innlegg. Verken en trekkgærn SH eller gjetende BC er noe veldig lite omgjengelige hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kristiin skrev:

Trenger man endre noe for å gjøre rasen omgjengelig til en viss grad? Det ser jeg jeg helt problemet med. Om de er skapt til å fly på alle som ser på de, nei da ser jeg faktisk ikke noe grunn til at rasen skal eksistere.

Hva om hunden må til dyrlegen? Eller den må passes av noen andre? Eller hunden må være med der det er flere mennesker? Det går utover dyrevelferd å ha hunder som er så lite omgjengelig at dette ikke lar seg gjøre. 

.. Og det er ganske så stor forskjell på omgjengelig (som å la seg håndtere av dyrlege) til en viss grad og "familievennlig, passer for alle". 

Skjønner heller ikke hvorfor SH og BC blir nevnt i quoten til mitt innlegg. Verken en trekkgærn SH eller gjetende BC er noe veldig lite omgjengelige hunder. 

Hvis en rase er skapt for å være en skarp vokter mao noe som ikke passer inn i de fleste husholdninger ( elker omgivelser) her i Norge, så sier det vel seg selv at man 'må' endre rasens egenskaper rimelig mye.. Jeg er ikke enig i at slike raser ikke har eksistensberettigelse, jeg ser absolutt at det kan være behov i flere deler av verden og i enkelte tilfeller her på bjerget også.

Problemet er forsåvidt ikke rasene eller deres egenskaper , isolert sett. Problemet ligger omtrent utelukkende i uegnede eiere. Men akkurat det later det til å være vanskelig å komme til livs, av flere årsaker. 

SH og BC ble brukt som eksempler da tråden ikke ble opprettet med kun 'skarpe' hunder i tankene, det gjelder alle raser, som har et ( opprinnelig) bruksområde som ikke automatisk gjør de til hunder for Hvermansen. Det er flust og plenty eksempler på både 'skarpe', gjeter og jakthunder som nå er mer eller mindre ubrukelige til sitt opprinnelige formål, fordi folk kjøper bikkje med øynene, ikke med vettet..( der sistnevnte forefinnes..) Man SKAL ha den rasen man syns er fiiin/tøff helt uavhengig av om man har 'behov' eller mulighet for å gi en slik hund hva den krever/ er avlet for. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har da allerede haugevis med BC’er som fungerer utelukkende som familiehunder ispedd en dæsj agility og annen hundesport? Gjeterinstinktet er så å si borte i disse, i likhet med mange andre gruppe 1 hunder.

Er det egentlig et problem? Burde disse eierne heller ha valgt en hund fra gruppe 9 slik at gruppe 1 var forbeholdt bønder og gjetere?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...