Jump to content
Hundesonen.no

Erfaringer med Rottweiler som familiehund


Recommended Posts

Hei.

Vi er en familie på 4 som vurderer vår neste hund. Har hatt hund i 20 år, forskjellige raser. Vi har snust litt på forskjellige raser, men øverst på lista ligger Rottweileren. Mor i huset ønsker både turkompis og gjerne drive med både lydighet og sportrening, men det viktigste uansett er at hunden passer i en familie med barn og har en «av knapp». Er det noen av dere som har erfaring med rasen og ville tatt dere litt tid til å dele den med meg? ?

Link to post
Share on other sites

Det er vell familiehunder/turkompis osv de fleste rottiser i dag er, og det vil jeg si de egner seg god til. Stødige, kjekke allroundere som kan være med på det meste. Er man klar over det som evt kan oppleves som negativt/uttfordrende e.l. på rasen og synes at det er greit så er det nok definitivt en hund man kan får masse glede av :) 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Går stort sett helt fint! Bare å lese seg opp på rasen og ta forbehold, men sånn er det nå med alle hunder.

Og er barna flinke med hunden blir hunden stort sett flink med barna :ahappy:

Edited by Ia
Link to post
Share on other sites

Rasen er relativt stor og sterk. Det bør vel nevnes at rottweiler har vært involvert i flere 'uheldige' episoder med andre hunder i de senere år.. Der utgangen har vært alt fra dødelig til store skader på den andre hunden. Så vidt jeg har fått med meg så er det linjer/oppdrett som har en diskutabel mentalitet..

Det medfører stort ansvar å ha en potensiellt hundeaggressiv og stor rase, noe som taes alltfor lett på i mange tilfeller ser det ut til. At et slikt hundehold kan legge mange begrensninger og ekstra hensyntagende som eiere til  mer omgjengelige raser ikke behøver å tenke på, bør man kanskje ta i betraktning.

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

Hei?

takk for at dere tar dere tid til å svare?

jeg har tidligere hatt en hundeaggresiv hund hvor turen til slutt besto av å finne ruter hvor det var minimale sjanser for å møte andre. Dit vil jeg absolutt ikke igjen, men i vårt tilfelle lå nok mye av feilen hos meg da jeg ikke gjorde god nok jobb ned sosialisering og miljøtrening fra starten av. Vi bodde den gang forholdsvis øde til, nå bor vi derimot i byggefelt omringet av hunder. Har også nærhet til hundeskoler/kurs, samt ett bra hundemiljø. Har snakket med mange folk nå om rasen og tror nok vi går for den?

Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Mar skrev:

Hei?

takk for at dere tar dere tid til å svare?

jeg har tidligere hatt en hundeaggresiv hund hvor turen til slutt besto av å finne ruter hvor det var minimale sjanser for å møte andre. Dit vil jeg absolutt ikke igjen, men i vårt tilfelle lå nok mye av feilen hos meg da jeg ikke gjorde god nok jobb ned sosialisering og miljøtrening fra starten av. Vi bodde den gang forholdsvis øde til, nå bor vi derimot i byggefelt omringet av hunder. Har også nærhet til hundeskoler/kurs, samt ett bra hundemiljø. Har snakket med mange folk nå om rasen og tror nok vi går for den?

Ikke for å være negativ men.. å tro at man kan sosialisere bort medfødt hundeaggresjon er nok ønsketenking.. Men så lenge dere er klar over problemet og ikke minst tar forholdsregler ut fra det , først og fremst av hensyn til andre mennesker/hunder, og dere vil ha en slik hund, så er jo saken grei :)

  • Like 8
Link to post
Share on other sites

Jeg har ingen erfaring selv med rasen, men jeg kjenner til tre, fire hannhunder i nærheten her, og de er alle utagerende og aggressive mot andre hunder. De blåser seg opp og er veldig "busete" og truende, og eierne sliter med å holde de igjen. Kjenner til et par tisper, der den ene er ganske fornuftig, men hun er også ganske kvass. Slik jeg ser det (ut fra de få jeg har opplevd) er dette en rase man må være forberedt på at er stor og sterk å holde igjen, og at den ikke går overens med alle hunder og at man vet hva man holder på, dvs kan en del om hundetrening og atferd. Sjekk ut linjer og oppdrettere veldig nøye.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
5 minutter siden, Frida og fuglehundene skrev:

Jeg har ingen erfaring selv med rasen, men jeg kjenner til tre, fire hannhunder i nærheten her, og de er alle utagerende og aggressive mot andre hunder. De blåser seg opp og er veldig "busete" og truende, og eierne sliter med å holde de igjen. Kjenner til et par tisper, der den ene er ganske fornuftig, men hun er også ganske kvass. Slik jeg ser det (ut fra de få jeg har opplevd) er dette en rase man må være forberedt på at er stor og sterk å holde igjen, og at den ikke går overens med alle hunder og at man vet hva man holder på, dvs kan en del om hundetrening og atferd. Sjekk ut linjer og oppdrettere veldig nøye.

Just det.. snakker man med eierne av slike hunder, så beskriver de gjerne hunden som *dominant*.. Denslags oppførsel har fint lite med dominans å gjøre.. En reellt dominant hund er stort sett uproblematisk å ha sammen med andre hunder, med mindre den blir kraftig provosert.

Det kan jo være greit å tenke over hvilke hindringer en stor , hundeaggressiv hund legger på egen livsførsel. En ting er at man man gå tur med radar og øyne i nakken men besøk/sammenkomster med familie eller venner , som også har hund, kan jo bli noe problematisk..

Hvor gøy er det med en hund som andre hunde-eiere skygger unna? Dette er en av de rasene som jeg aldri ville hatt i nærheten av egne hunder, med mindre den var godt sikret.

Edited by QUEST
  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, QUEST skrev:

Just det.. snakker man med eierne av slike hunder, så beskriver de gjerne hunden som *dominant*.. Denslags oppførsel har fint lite med dominans å gjøre.. En reellt dominant hund er stort sett uproblematisk å ha sammen med andre hunder, med mindre den blir kraftig provosert.

Det kan jo være greit å tenke over hvilke hindringer en stor , hundeaggressiv hund legger på egen livsførsel. En ting er at man man gå tur med radar og øyne i nakken men besøk/sammenkomster med familie eller venner , som også har hund, kan jo bli noe problematisk..

Hvor gøy er det med en hund som andre hunde-eiere skygger unna? Dette er en av de rasene som jeg aldri ville hatt i nærheten av egne hunder, med mindre den var godt sikret.

Ikke sant, de jeg har opplevd har virket høye på seg selv, men allikevel veldig usikre. Jeg er veldig for å ikke dømme en rase på noen få enkeltindivider, men er det en rase jeg virkelig har fått et dårlig inntrykk av, er det nettopp denne, og jeg sliter med å ikke tenke negativt om den. Og som det ble nevnt tidligere her, skadeomfanget kan bli så stort med en så stor hund. Den ene her tok livet av en liten pomme eller kleinspitz. Litt usikker på hva som skjedde, men rottweileren hadde vel bitt den, og da ble skadene for store for den lille og den døde kort tid etterpå.

 

Når det er sagt finnes det nok hunder som ikke er så ille som de jeg har opplevd, men jeg ville vært utrolig nøye med oppdretter (det ville jeg uansett, men det er ekstra viktig når det gjelder hundeaggressivitet på så store hunder). Det er liksom sånn at jeg blir overrasket om jeg møter en hannhund som ikke virker høy på seg selv og busete. Jeg har møtt noen hyggelige tisper, og de er jo gjerne mindre av størrelse og litt mer håndterbare rent fysisk. Det er ikke meningen å svartmale bildet av rasen, men tenkte bare jeg ville gi mitt inntrykk, slik at man ikke blir overrasket om man eventuelt er så uheldig å møte individer med samme atferd. Det finnes gode og dårlige individer innen alle raser, men dette er den rasen hvor jeg selv har opplevd nesten bare negativt i forhold til atferd.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
4 timer siden, Mar skrev:

Hei?

takk for at dere tar dere tid til å svare?

jeg har tidligere hatt en hundeaggresiv hund hvor turen til slutt besto av å finne ruter hvor det var minimale sjanser for å møte andre. Dit vil jeg absolutt ikke igjen, men i vårt tilfelle lå nok mye av feilen hos meg da jeg ikke gjorde god nok jobb ned sosialisering og miljøtrening fra starten av. Vi bodde den gang forholdsvis øde til, nå bor vi derimot i byggefelt omringet av hunder. Har også nærhet til hundeskoler/kurs, samt ett bra hundemiljø. Har snakket med mange folk nå om rasen og tror nok vi går for den?

Jeg ville nok heller vurdert Rottweiler hvis jeg bodde litt øde, enn midt i et byggefelt omringet av hunder. Det står vel heller ikke noe i tråden om hvor gamle barna i husholdet er, men det er neppe en rase å sende med barna ut på gåtur med heller.

 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Jeg har ingen negative erfaringer med rasen, men det kommer nok av at jeg har truffet stødige individer med eiere som har hatt god greie på rasen. De som var mindre forberedt på hva de fikk i hendene, omplasserte sine som unghunder.

Om dere vil trives med rasen avhenger av hva slags hundehold dere ser for dere. Det er mange raser som er mye enklere familiehunder, uten at det betyr at rasen ikke fungerer som familiehund. Så lenge dere setter dere godt inn i utfordringene med rasen og dere er forberedt på å legge ned mye arbeid i hundeholdet går det sikker helt fint.

Hundeaggresjon er ikke noe man bare kan sosialisere bort, det er genetisk og ligger det i hunden blusser det opp. Du kan selvsagt være heldig å få en hund uten dette, og forebygging gir gjerne en enklere hverdag, men om dere ønsker en hund som går overens med de fleste hunder, er ikke dette rasen å sjanse på.
Det har også vært en del ulykker der rottweilere har tatt livet av andre hunder, om det er hundeaggresjon eller at de har gått over i jakt, hvem vet. Det er også svært mange mennesker og hundeeiere som er redde for hunder med denne type utseende.
Dette er og blir en rase dere må ta mange hensyn med og som dere blir mindre frie med, både rundt hunder, andre dyr og folk.

Det er store, seige hunder som kan være litt stae og med egne meninger. Man må være konsekvent, legge ned mye trening fra de er små og selvfølgelig være i stand til å holde den igjen når noe skjer. Det er tungt å gå tur med en hund på så mange kg som drar. Får dere utfordringer med utagering eller annen problemadferd, blir dette et mye større problem med en så stor hund.

Rasen har en del vokt, sikkert linjeavhengig, men man burde vite hvordan man skal håndtere slik adferd. Den jeg var mest rundt i hjemmemiljø, var en sånn rottis som ikke slapp folk inn døra eller opp trappa om den selv fikk bestemme. Den passet også på matskåler, bord og andre ting. Eier måtte dermed være til stede hele tiden når de hadde besøk for å kontrollere hunden.
Dette ser jeg for meg kan bli et større problem når man har barn. En ting er husets egne barn, en annen ting å tenke på er besøkende barn som kommer og går.

  • Like 4
  • Thanks 2
Link to post
Share on other sites
1 time siden, Misky skrev:

Jeg ville nok heller vurdert Rottweiler hvis jeg bodde litt øde, enn midt i et byggefelt omringet av hunder. Det står vel heller ikke noe i tråden om hvor gamle barna i husholdet er, men det er neppe en rase å sende med barna ut på gåtur med heller.

 

Tanken med det at vi nå bor i ett byggefelt med andre hunder var at valpen venner seg tidlig på å møte andre hunder både rundt huset og på tur. Jeg tror heller ikke at medfødt adferd kan sosialiseres bort, men med mye jobb skal det i utgangspunktet gå an å passere andre hunder uten utaggering. Jeg har ikke behov for å slippe løs hunden sammen med andre hunder, men ønsker å kunne passere de på gaten? 

Barna er 5 og 15 og for oss har det aldri vært ett tema å slippe barn alene på tur med hund. Fordi om vår hund er eksemplarisk har du aldri noen garanti for at den du kanskje møter på tur er like grei. En slik situasjon ønsker jeg ikke at mine barn, eller hunder skal havne i.

  • Like 6
Link to post
Share on other sites

Så lenge du er innstilt på at det er en rase som trenger litt mer grensesetting og hverdagslydighet enn mange andre raser, og at rasen kan ha samkjønnsaggresjon, så hadde jeg skaffa meg rottis hvis det er det du ønsker. Man kan da ikke velge rase etter hva andre mennesker synes ser skummelt ut, eller hva andre synes.. Man skal jo selv være fornøyd med rasevalget sitt! (og det er uansett ganske praktisk at folk flytter seg når du kommer gående med bikkja... :P ) 

Jeg har jo selv en rase som er lignende rottis i gemytt, og det er langt ifra umulig å lære dem å tollerere andre hunder ved passering eller lignende. Det er stor forskjell på å lære en hund å oppføre seg i nærheten av fremmede hunder, og å forvente at de skal fungere i en hundepark.. Min presahanne som jeg hadde før, han likte absolutt ikke andre store hanner. Men han klarte å oppføre seg da vi passerte utagerende store hanner forde. Man kommer langt med god mentalitet og god lydighet.. 

Det aller viktiste, tror jeg, er å finne en god oppdretter som setter helse og gemytt øvert på lista, og at man har klare grenser for hunden fra tidlig alder. Jeg tror også det er viktig å begynne tidlig med lydighetstrening og kontakttrening, og at man er konsekvent med hunden (lettere sagt enn gjort, men utrolig viktig.)  Med et godt grunnlag er det lettere å løse potensielle problemer senere. Og du har jo allerede en hundeklubb hvor du kan få trent på dette. Og på hundeklubben får du i tillegg trent på dette å være i nærheten av andre hunder. 

Gjør grundig research på oppdrettere. Når du finner en du har god magefølelse på, besøk dem. Sjekk at de gjør de helsetestene som er normalt for rasen. Møt hundene dems. Om det er noe ved hundene dere ikke liker, gå videre til neste oppdretter. Styr langt unna usikre, eller nervøse hunder. Med denne type hund er det jo ekstra viktig å finne en valp med gode gener, som er trygg og stabil. Jeg tror at mange av disse utfallshundene som alle prater om enten kommer av dårlig avel eller dårlig oppdragelse, og kanskje i kombinasjon med at dem er understimulerte. Og jada, jeg har møtt på disse hundene selv, men jeg kjenner også til mange veldig trivelige individer av rasen. 

Finner du en bra valp som du gjør en god jobb med, og hunden blir gjevnlig trent både fysisk og mentalt, så tror jeg du kommer til å få en super familiehund. 

Og husk at det er en vokal rase som lager mye brummelyder i ulike situasjoner. For uvitende kan det virke skummelt, men som regel er det mere show enn alvor. 

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

Jeg har møtt mange trivelige rottweilere i kyndige hender, men en gjennomgående utfordring ser ut til å være at når en rottis tar fram alvoret legger den det ikke vekk igjen. Og det skal ikke så mye til, har jeg inntrykk av. Vi trente mye sammen med en supertrivelig, mild tispe, og jeg hadde ingen betenkeligheter med å slippe cavalieren min med henne. Men så hadde rottistispa den ene opplevelsen som skulle til for å vekke alvoret, og etter det skulle hun ta alle hunder hun så :no:

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
1 time siden, jma skrev:

Så lenge du er innstilt på at det er en rase som trenger litt mer grensesetting og hverdagslydighet enn mange andre raser, og at rasen kan ha samkjønnsaggresjon, så hadde jeg skaffa meg rottis hvis det er det du ønsker. Man kan da ikke velge rase etter hva andre mennesker synes ser skummelt ut, eller hva andre synes.. Man skal jo selv være fornøyd med rasevalget sitt! (og det er uansett ganske praktisk at folk flytter seg når du kommer gående med bikkja... :P ) 

Jeg har jo selv en rase som er lignende rottis i gemytt, og det er langt ifra umulig å lære dem å tollerere andre hunder ved passering eller lignende. Det er stor forskjell på å lære en hund å oppføre seg i nærheten av fremmede hunder, og å forvente at de skal fungere i en hundepark.. Min presahanne som jeg hadde før, han likte absolutt ikke andre store hanner. Men han klarte å oppføre seg da vi passerte utagerende store hanner forde. Man kommer langt med god mentalitet og god lydighet.. 

 

Rasen ( med flere..) kan ikke *bare * ha samkjønnsaggresjon, de kan like godt prøve å ta alt som er hund..uansett kjønn.  Selvfølgelig skal man ikke basere sitt rasevalg på hva andre syns er skummelt, i mange tilfeller ville det utelukke hund overhodet. Dog skal man ikke bagatellisere andre hunde-eieres helt reelle bekymring for å treffe på en slik hund, i alle fall når man snakker om en stor og sterk rase. Det er nemlig ikke bare i hundeparker man treffer på slike hunder, ( har forøvrig aldri besøkt en slik selv) men på gata og på tur i skauen. Du kan syns det er så praktisk du bare vil at andre skygger banen ( når de har mulighet, vel og merke) men man kan komme på en slik hund høyst uforvarende også og er den løs eller sammen med en eier som helt klart har problemer med å kontrollere hunden, så er det faktisk ikke det minste morsomt!  Den slags innstilling syns jeg ikke hjelper det aller minste  på min tvil om hvor seriøse og vettuge mange eiere av slike raser er.. 

Man ser gang på gang at folk tror at det er bare å sosialisere, så går det så greit atte.. Vel, vi har vel fått ganske mange prov etterhvert, på at riktig så enkelt er det ikke..

Link to post
Share on other sites

Det var da voldsomt....jeg har selv hatt flere rottweilere i min ungdom, og opplevde faktisk lite av all denne samkjønnsaggressiviteten det snakkes så mye om her.  Trådstarter her virker som et fornuftig og oppegående menneske, som er forberedt på å jobbe med hunden og ta de hensyn som er nødvendige. Og det er ikke nødvendig å bo langt ute i ødemarken for å eie en rottweiler, selv har jeg bodd både i boligfelt og blokk med mine. MEN... det er en selvsikker, sta hund, den er en brukshund og bør absolutt få bruke nese og hode, i tillegg til god mosjon, og med konsekvent, mild oppdragelse kan den bli en framifrå familiehund. Kontakt raseklubben og forhør deg, velgoppdrettere som samarbeider med klubben, og som mentaltester og tar alle nødvendige helsetester, gå på klubbtreff eller utstillinger og snakk med folk. Det er en fantastisk rase hvis du får tak i rette individet, bare husk at den er ingen sofahund .

  • Like 3
Link to post
Share on other sites
8 timer siden, QUEST skrev:

Rasen ( med flere..) kan ikke *bare * ha samkjønnsaggresjon, de kan like godt prøve å ta alt som er hund..uansett kjønn.  Selvfølgelig skal man ikke basere sitt rasevalg på hva andre syns er skummelt, i mange tilfeller ville det utelukke hund overhodet. Dog skal man ikke bagatellisere andre hunde-eieres helt reelle bekymring for å treffe på en slik hund, i alle fall når man snakker om en stor og sterk rase. Det er nemlig ikke bare i hundeparker man treffer på slike hunder, ( har forøvrig aldri besøkt en slik selv) men på gata og på tur i skauen. Du kan syns det er så praktisk du bare vil at andre skygger banen ( når de har mulighet, vel og merke) men man kan komme på en slik hund høyst uforvarende også og er den løs eller sammen med en eier som helt klart har problemer med å kontrollere hunden, så er det faktisk ikke det minste morsomt!  Den slags innstilling syns jeg ikke hjelper det aller minste  på min tvil om hvor seriøse og vettuge mange eiere av slike raser er.. 

Man ser gang på gang at folk tror at det er bare å sosialisere, så går det så greit atte.. Vel, vi har vel fått ganske mange prov etterhvert, på at riktig så enkelt er det ikke..

Asså det var ment som en spøk, og trådstarter virker som en fornuftig person, som er innstilt på å gjøre litt jobb med hunden. Og for min egen del kan jeg si at jeg har alltid hundene mine i bånd der det er andre mennesker. 

Jeg sa ikke at det bare er å sosialisere og så er alle problemer løst for alltid, da må du lese innlegget en gang til hvis du tror at det var budskapet. ?  Jeg oppfordret til å gjøre grundig research etter seriøs oppdretter og å starte tidlig med trening bland annet. 

Link to post
Share on other sites
7 timer siden, patricia skrev:

 

Det var da voldsomt...jeg har selv hatt flere rottweilere i min ungdom, og opplevde faktisk lite av all denne samkjønnsaggressiviteten det snakkes så mye om her

 

Det er mulig jeg tar helt feil nå og da beklager jeg men jeg har inntrykk at du selv,msom meg er en godt voksen person? :) I så fall, hvor mange år siden er det du hadde rottweilere? Det er ikke til å komme vekk fra at rasen har figurert relativt hyppig i media de senere år og da absolutt ikke på noen hyggelig måte.. I tillegg har vi de incidenter som ikke havner i media.. Det er flere tilfeller der rottweilere har angrepet og drept andre hunder helt ut av det blå, jeg kunne jo kommet med flere eksempler her men det er bare å søke, så finner man nok av eksempler..

Selvfølgelig betyr ikke det at absolutt alle rottiser er forstokkede drapsmaskiner mtp andre hunder men det er ikke noe ukjent 'rasetrekk' , i mangel på et bedre ord. 

1 time siden, jma skrev:

Asså det var ment som en spøk, og trådstarter virker som en fornuftig person, som er innstilt på å gjøre litt jobb med hunden. Og for min egen del kan jeg si at jeg har alltid hundene mine i bånd der det er andre mennesker. 

Jeg sa ikke at det bare er å sosialisere og så er alle problemer løst for alltid, da må du lese innlegget en gang til hvis du tror at det var budskapet. ?  Jeg oppfordret til å gjøre grundig research etter seriøs oppdretter og å starte tidlig med trening bland annet. 

Det er godt mulig det var ment som en spøk men siden jeg selv har truffet på eiere med store hunder av mastifftype, som de ikke hadde sjans å kontrollere i BÅND , så syns jeg vel ikke at det var så veldig morsomt. Det hjelper nemlig fint lite om du har aldri så mye bånd på bikkja, hvis du ikke klarer å holde igjen hunden.. Akkurat på det punkt skorter det tydeligvis på innsikten eller hva det nå er hos en del eiere.. For å si det veldig enkelt; klarer du ikke å holde hunden igjen uten å forankre den i trær eller lyktestolper, så har du for stor hund, ferdig snakka.

Jeg burde ha formulert meg klarere der, ser den. Jeg mente ikke at du sa at det var bare å sosialisere men det kommer veldig ofte opp hos diverse hvalpespekulanter og eiere , også i denne  tråden. 

Det er en farlig tankegang , da de fleste med litt kunnskap er fullt klar over at så enkelt er det ikke. Man sosialiserer ikke bort iboende egenskaper, like lite som man trener bort jaktlyst hos jakthunder. 

De som får svi for slik misoppfatning, er ikke bare hundeier selv men ennå viktigere, omgivelsene.

Jeg er egentlig litt forundret over hvor lett mange raseentusiaster på diverse omdiskuterte raser tilsynelatende tar på ting.. For min del er det knekkende likegyldig om man får et forbud mot endel raser med tvilsomme iboende egenskaper. Hadde jeg derimot hatt en eller flere slike raser selv og vært en seriøs entusiast, så hadde jeg gjort alt jeg kunne for åforhindre at rasen(e) havnet i gale hender og ikke minst gjort det jeg kunne for å ha et hundehold som ikke skadet andre og som satte rasen i negativt lys. 

Edited by QUEST
Link to post
Share on other sites
Guest Maries

Det høres jo ut som Rottweiler er en grusom rase. Hunden min ble angrepet av en Rottweiler og jeg ble selv bitt, men det var en idioteier som ikke burde være i nærheten av noe på hverken to eller fire bein. 

Av de rottweilerne jeg kjenner så er de fine og stødige hunder, men det er viktig å være nøye med oppdretter og valg av hund. Om du får en fin Rottweiler og med riktig trening så er de supre hunder og de kan fint bo på byggefelt så sant man er obs på vaktinnstinktet og ikke forventer at de skal leke med alle hundene i nabolaget. 

Link to post
Share on other sites
7 timer siden, QUEST skrev:

Det er mulig jeg tar helt feil nå og da beklager jeg men jeg har inntrykk at du selv,msom meg er en godt voksen person? :) I så fall, hvor mange år siden er det du hadde rottweilere? Det er ikke til å komme vekk fra at rasen har figurert relativt hyppig i media de senere år og da absolutt ikke på noen hyggelig måte.. I tillegg har vi de incidenter som ikke havner i media.. Det er flere tilfeller der rottweilere har angrepet og drept andre hunder helt ut av det blå, jeg kunne jo kommet med flere eksempler her men det er bare å søke, så finner man nok av eksempler..

Selvfølgelig betyr ikke det at absolutt alle rottiser er forstokkede drapsmaskiner mtp andre hunder men det er ikke noe ukjent 'rasetrekk' , i mangel på et bedre ord. 

Det er godt mulig det var ment som en spøk men siden jeg selv har truffet på eiere med store hunder av mastifftype, som de ikke hadde sjans å kontrollere i BÅND , så syns jeg vel ikke at det var så veldig morsomt. Det hjelper nemlig fint lite om du har aldri så mye bånd på bikkja, hvis du ikke klarer å holde igjen hunden.. Akkurat på det punkt skorter det tydeligvis på innsikten eller hva det nå er hos en del eiere.. For å si det veldig enkelt; klarer du ikke å holde hunden igjen uten å forankre den i trær eller lyktestolper, så har du for stor hund, ferdig snakka.

Jeg burde ha formulert meg klarere der, ser den. Jeg mente ikke at du sa at det var bare å sosialisere men det kommer veldig ofte opp hos diverse hvalpespekulanter og eiere , også i denne  tråden. 

Det er en farlig tankegang , da de fleste med litt kunnskap er fullt klar over at så enkelt er det ikke. Man sosialiserer ikke bort iboende egenskaper, like lite som man trener bort jaktlyst hos jakthunder. 

De som får svi for slik misoppfatning, er ikke bare hundeier selv men ennå viktigere, omgivelsene.

Jeg er egentlig litt forundret over hvor lett mange raseentusiaster på diverse omdiskuterte raser tilsynelatende tar på ting.. For min del er det knekkende likegyldig om man får et forbud mot endel raser med tvilsomme iboende egenskaper. Hadde jeg derimot hatt en eller flere slike raser selv og vært en seriøs entusiast, så hadde jeg gjort alt jeg kunne for åforhindre at rasen(e) havnet i gale hender og ikke minst gjort det jeg kunne for å ha et hundehold som ikke skadet andre og som satte rasen i negativt lys. 

 

Det er jo nettopp derfor at jeg i mitt innlegg la så mye vekt på hvor viktig det er med en seriøs oppdretter, gode gener, trygge hunder, trening og grensesetting. For tro meg, jeg har drevet med denne type hund aktivt i 12 år, sett masse hunder, og sett begge sider. Jeg har sett resultat av dårlig oppdrett og dårlig oppdragelse. Men jeg har også sett flere ganger hvor mye bedre hunder blir om dem går fra feil hender til riktige hender. Det trenger ikke være feil hender heller, det kan bare være uvitenhet. 

Etter det TS har skrevet så ser det ikke ut til at den havner i gale hender her. 

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Det er som du skriver jma, viktig å finne seriøse oppdrettere. I tillegg til å finne oppdrettere som, mener i alle fall jeg med tanke på at Rottweiler i hovedsak er en brukshund, en oppdretter som ikke har avlsdyr med for store drifter all den tid man ønsker å ha en familiehund. Selv om man kommer til å være aktiv med tur, spor og lydighet, så trenger man ikke de største driftene hos rasen for dette. 

Jeg er også av den mening at man ikke kun burde låse seg på oppdrettere i nærområdet pga lang reisevei osv, men heller finne en oppdretter som har hunder tilpasset det formål man ønsker og reise litt lengre enn i "nabolaget". Og kanskje ikke se seg blind på "fine flotte annonser". 

Ønsker man i tillegg en hund man vil stille ut, burde man lese seg opp på den ny oppdaterte rasestandarden (som dessverre var nødvendig pga utviklingen hos rasen, da med tanke på hode/snute), og så titte på foreldredyrene.

 

  • Like 4
Link to post
Share on other sites

Quest: Det stemmer at jeg er et godt voksent menneske, m,en det er ikke så fryktelig mange år siden jeg hadde rottweiler. Grunnen til at jeg gikk fra rasen, var helseissues og ikke mentalitet. Er fullstendig og smertefullt klar over alle avisoppslagene , spesielt de senere årene, om rottweiler som skader og til og med dreper andre hunder. Synes det er trist å lese slikt om gamlerasen min, som jeg hadde så utrolig mye glede av. Rasen har blitt veldig populær, det popper opp useriøse oppdrettere som driter i klubbens avskrav, og stadig flere bruker denne staute brukshunden som ren kose.og sofahund. Derfor må nye kjøpere gjøre god reseach før de kjøper, og de må være klar over de negative sidene ved rasen, som kan gi seg utrivelige utslag i feile hender. Men likevel synes jeg rasen er overdrevet negativt fremstilt i denne tråden. For en oppgående, målbevisst kjøper er det fremdeles fullt mulig å få seg en fantastisk, stødig og lojal følgesvenn !

  • Like 3
Link to post
Share on other sites
20 timer siden, patricia skrev:

Quest: Det stemmer at jeg er et godt voksent menneske, m,en det er ikke så fryktelig mange år siden jeg hadde rottweiler. Grunnen til at jeg gikk fra rasen, var helseissues og ikke mentalitet. Er fullstendig og smertefullt klar over alle avisoppslagene , spesielt de senere årene, om rottweiler som skader og til og med dreper andre hunder. Synes det er trist å lese slikt om gamlerasen min, som jeg hadde så utrolig mye glede av. Rasen har blitt veldig populær, det popper opp useriøse oppdrettere som driter i klubbens avskrav, og stadig flere bruker denne staute brukshunden som ren kose.og sofahund. Derfor må nye kjøpere gjøre god reseach før de kjøper, og de må være klar over de negative sidene ved rasen, som kan gi seg utrivelige utslag i feile hender. Men likevel synes jeg rasen er overdrevet negativt fremstilt i denne tråden. For en oppgående, målbevisst kjøper er det fremdeles fullt mulig å få seg en fantastisk, stødig og lojal følgesvenn !

Nettopp.. Her tror jeg endel av problemene med både rottweiler og andre store krevende raser ligger. Krevende som i hunder med et opprinnelig bruksområde som ikke er for Hvermansen,hverken på den ene eller andre måten. 

Rottweiler for å holde oss til den rasen her, var ( er?) jo opprinnelig en brukshund som slett ikke passet for 'alle og enhver' og ingen naturlig 'familiehund' i den betydning at det var dens primære oppgave. Eierne var vel muligens noe mer interesserte/kompetente til å ha en stor brukshund mao, det var ikke rasen den 'alminnelige' familie kjøpte for å ha som tur/litt treningshund. 

Vi ser jo i dag at flere og flere raser skal gjøres mer 'familievennlige' og 'tilgjengelige' for Hvermansen også raser som opprinnelig slett ikke var avlet for det bruk. Jeg tror ikke dette er en heldig utvikling i det hele tatt. Veikere hunder behøver slett ikke bety tryggere hunder, ( som i trygg for omgivelsene) tvert om i endel tilfeller særdeles hvis det dreier seg om store raser. 

Hvis man leser litt ru dt på ulike fora , ikke minst her inne, så ser man ofte at hvalpespekulanter ser ut til å overvurdere egen kapasitet/behov og undervurdere ulike rasers kapasitet og behov.. Hvor ofte ser man ikke tråder med formuleringer som; ' Ønsker hund til turer på 1-2 timer, kanskje litt lengre i helger' og der selvsamme spekulant tror at man må ha en 'sportsrase' for å klare dette? Hvilken som helst frisk og nogenlunde normalt konstruert rase/individ  klarer turer på to timer.. Det gjør også mine chi's uten problemer..

Mao, hvalpespekulanter ser i mange tilfeller ut til å undervurdere diverse rasers kapasitet/behov og sist men ikke minst, sterkt overvurdere EGEN kapasitet..

Det omplasseres endel rottiser , gjerne rundt 1-2 år, det er vel da omtrent mange av disse som absolutt måtte ha seg rottis, oppdager at de ikke har de nødvendige egenskaper for å ha en slik rase..

La meg avslutte med å si at jeg har absolutt ikke noe problem med at folk har rottweiler , så lenge de har den nødvendige KOMPETANSE for å ha en slik rase. Til syvende og sist er det der det skorter aller mest.

Edited by QUEST
  • Like 7
Link to post
Share on other sites

Jeg tviler ikke et sekund på kompetansen til TS, men jeg ville fortsatt revurdert rasevalget tatt i betraktning de kriteriene som stilles. Den eneste Rottweileren i nærområdet mitt er en "familiehund" som ironisk nok må luftes på natten, og som må tilbringe mye tid på verandaen i andre etasje når det er besøk. Jeg synes det ser slitsomt ut, både for hund OG familien som eier den.

 

Link to post
Share on other sites
På 16.8.2018 at 3:35 PM, Misky skrev:

Jeg tviler ikke et sekund på kompetansen til TS, men jeg ville fortsatt revurdert rasevalget tatt i betraktning de kriteriene som stilles. Den eneste Rottweileren i nærområdet mitt er en "familiehund" som ironisk nok må luftes på natten, og som må tilbringe mye tid på verandaen i andre etasje når det er besøk. Jeg synes det ser slitsomt ut, både for hund OG familien som eier den.

 

Naboen min har to rottweilere, hanner, som familiehunder. De går en til to turer hver dag. De bikkjene er stort sett løse på tomta hans når de blir lufta ellers, og dem er begge sosiale og snille med folk. Går aldri på utsiden av tomta. Oppdragelse har utrolig mye å si. Og at man finner linjer med hunder som passer sitt bruk selvfølgelig.. 

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg kjenner til problemet med hunder som gjør ugang for oppmerksomhet. Min erfaring er at det beste er å bryte uvanen ved å fjerne tilgang en periode, f.eks. med kompostgrinder, eller fjerne møblene i noen uker. Dersom det er umulig så ville jeg sett om jeg fikk til å kjøpe rør på biltema og lage midlertidige beskyttere til bord- og stolben. Har aldri prøvd det selv, men tenker det er verdt et forsøk hvis ingenting annet fungerer. En meget midlertidig løsning (som jeg bruker på graving i sofaen) er å spraye eddik så snart hunden begynner med tullet sitt. Da henter jeg sprayflasken med eddik og sprayer området uten å gi hunden oppmerksomhet. Men eddik forsvinner raskt, så det er en løsning som kun fungerer i øyeblikket.
    • Kule videoer! Takk! Hvis man tenker seg at det sitter en Julius K9 sele på tredemøllehunden, så vil den ligge utenpå bevegelig musklatur/ledd uten å hindre bevegelse. Jeg vet at brystseler er populært på korte, kraftige bullehunder som har trøbbel med å få seler som passer. Når man må velge selen som passer minst dårlig i stedet for en god sele, så blir vanligvis ikke resultatet så bra. Når det er sagt; turseler SKAL hindre fri bevegelse ved uønsket trekking. Når mine hunder trekker så er det jeg som hindrer fri bevegelse (med vilje), og da er det viktig at den holder igjen uten å skade. Da er problemstillingen om selen holder seg såpass på plass at den ikke legger press på halsen, og det er avhengig av hund/sele kombinasjon. Jeg ser ikke problemet med brystseler som passer, men for meg personlig er de best som gå-løs sele. Da vil jeg ha en sele hundene kan komme seg ut av dersom uhellet er ute og de kommer bort fra meg. Vil ikke at de skal bli sittende fast i noe, og brystseler er de enkleste å rygge ut av.   
    • Burde vel være mulig å finne noe på Etsy etc, service dog vester, seler og tilbehør er jo et relativt stort marked i statene. Ellers hadde jeg nok bare sydd på en borrelås bit på en webmaster eller hurtta weekend warrior/active selene eller lignende, både feel active og nonstop har vel slike. Om rent plass til borrelåsmerker er det du er ute etter. 
    • Pingeling: De har vært skikkelig fy fy i mange år nå. Men, så går de der da, eierene som synes de er fy fy med y seler og hunder som holder på stryke med av pustenesvær pga de drar sånn. Er ikke det spor bedre da. Hunder som drar i bånd er det jo kun trekksele som duger🙂
    • Når man ser hvordan hunder beveger seg, ser man at reimene på brystseler ligger tvers over skulderen og skulderleddet. Det skjer ganske mye bevegelse der som vil bli hindret straks selen blir stram, og det er også min erfaring at den gjør på muskuløse hunder. På hunder med smalt bryst og lite utstikkende muskulatur (hiterrier) var det ingen synlig forskjell på bevegelse, men jeg kommer aldri til å bruke det igjen fordi jeg tviler på at det er noe bra å ha en reim der. Har man en hund som går med slakt bånd for det meste og selen er tilpasset slik at den er romslig nok til at skulderen kan bevege seg fritt, har det jo mindre betydning selvfølgelig.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...